Grunngitt spørsmål fra Eva Marie Meling Mathisen (R) - lek i skolen

Grunngitt spørsmål frå Eva Marie Meling Mathisen (R)

Spørsmål til ordføraren om leik i skulen

Tidlegare i år kom ei evaluering av Reform 97 og seksåringane sitt inntog i skulen, utarbeidd av forskarar ved OsloMet. Evalueringa viste mellom anna at det har blitt mindre leik i skulen, spesielt for dei aller minste og går det ut over den frie leiken. Leiken har vorte mindre vektlagt enn det som var tanken med Reform 97, og det har blitt meir lærarstyrt aktivitet for fyrsteklassingane. Den frie leiken er viktig for barns utvikling:

– Leken er barnets naturlige måte å finne sin plass på sin verden på, finne ut «hvem er jeg» og «hvordan kan jeg forholde meg til verden slik at jeg får kontroll og opplever mening» i tilværelsen, seier hjerneforskar Per Brodal til Utdannningsforbundet.

Forskarar meiner også at det at ungar i større grad blir fråteikne moglegheita til å leike fritt og ut frå eiga motivasjon, kan vere noko av grunnen til at så mange ungar har aversjon mot å gå på skulen, og at stadig fleire ungar rapporterer om psykiske plager. Frå enkelte skular meldar ein om elevar som er lei skulen allereie i 2. klasse.

I 2009 vart det innført frivillige kartleggingsprøver i 1. trinn. I dag gjennomførast det obligatoriske kartleggingsprøver i 3. trinn i lesing og rekning. Kritikken mot dei frivillige kartleggingsprøvene er mellom anna at dei fører til eit meir instrumentelt preg på undervisninga, der det blir meir fokus på det målbare, og at det går ut over leik og sosialisering. Pedagogikkprofessor Maria Øksnes ved NTNU meiner mellom anna at kartleggingsprøvane er eit av dei største hindera for å få meir fri, sjølvbestemt leik inn i klasserommet til dei aller minste elevane.

– Barna får vondt av å sitte stille, for ikke å snakke om at det er utfordrende å undertrykke impulser til blant annet å leke, uttalar Øksnes (Utdanningsnytt, 25.02.24)

Spørsmål til ordføraren:

1. Ser ordføraren at frileik har ein verdi i Lillehammer-skulen?

2. Gjennomfører Lillehammer kartleggingsprøver i fyrsteklasse og kvifor?

3. Har Lillehammer kommune ein plan/strategi for meir leik i småskulen, spesielt fyrsteklasse?

4. Kva for rolle spelar overgangslærarane for meir leik i skulen?

Ordførerens svar:

1.Ser ordføraren at frileik har ein verdi i Lillehammer-skulen?

Frilek har absolutt en verdi i skolen. Forskning viser at frilek kan bidra til elevenes sosiale utvikling, trivsel og motivasjon for læring. Lek er barns egen måte å lære, bearbeide og skape noe nytt på. Leken legger grunnlaget for at vi utvikler kunnskap og ferdigheter. Det finnes mange ulike former for lek, og all lek skal være velkommen i Lillehammer-skolen. Barn har et stort læringspotensial tidlig i opplæringsløpet. De lærer best gjennom aktiviteter som stimulerer fantasi og oppleves som meningsfulle. Det er viktig for motivasjonen at barna får foreslå, eksperimentere og se resultatene av aktivitetene. Kommunens egen plan for sammenheng og helhet mellom barnehage og skole, som ble utarbeidet i 2019 og som siden da har vært et levende dokument, har et stort fokus på lekens plass og rolle i både barnehage og skole. Alle skolene i Lillehammer har et stort fokus på det lekbaserte og da særlig de første årene i begynneropplæringen. 2.Gjennomfører Lillehammer kartleggingsprøver i fyrsteklasse og kvifor?

Kartlegging i skolen er nødvendig for å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging. Det er avgjørende at de elevene som trenger ekstra oppfølging blir sett tidlig i opplæringsløpet slik at de kan få tilbud om den tilretteleggingen de har krav på. Tidlig identifisering og tidlig innsats er også viktig for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Fra og med oppstart av skoleåret 2024, bruker alle Lillehammer-skolene nå et dynamisk kartleggingsverktøy som heter “God leseutvikling”. Kartleggingsverktøyet tas i bruk fra første klasse og følger elevene opp gjennom de første årene av skoleløpet. Dynamisk kartlegging gir lærere muligheten til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov og nivå. Dynamisk kartlegging innebærer jevnlige vurderinger og tilbakemeldinger, noe som kan bidra til at elevenes utvikling følges opp kontinuerlig. Dette bidrar til å opprettholde motivasjon og læringsglede. Ved å implementere det dynamiske kartleggingsverktøyet “God leseutvikling”, sammen med andre gode tiltak i begynneropplæringen, legges det til rette for at alle elever får en god start på sin skolegang og gode forutsetninger for videre læring. Lillehammer-skolene gjennomfører de nasjonale kartleggingsprøvene fra Utdanningsdirektoratet først på tredje trinn. Disse prøvene er obligatoriske for alle tredjeklassinger i Norge.

3.Har Lillehammer kommune ein plan/strategi for meir leik i småskulen, spesielt fyrsteklasse?

Lillehammer kommune har utarbeidet en plan for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole, som tidligere nevnt i punkt 1. Denne planen er førende, og legger spesielt vekt på lek i både barnehage og skole. Her er et utdrag fra planen som omhandler lek i begynneropplæringen:

Læring gjennom lek – skolen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek, både inne og ute, særlig i de lavere trinnene. Barna skal gjennom lek oppleve læring gjennom å bruke sin nysgjerrighet og utforskertrang. Skolen må være bevisst på at lek og omsorg fremmer læring hos de yngste på skolen, og at de yngste lærer best når aktivitetene stimulerer deres fantasi og forestillingsevne og oppleves som meningsfulle. Hvis målet er å gi de yngste barna lærelyst og motivere for livslang læring, er det ikke å anbefale en praksis hvor de store deler av skoledagen sitter i ro og blir undervist. De voksne må delta i barns lek og stimulere til utvikling uten å ta over eller styre leken. Det skal være inspirerende og gøy å lære!

4.Kva for rolle spelar overgangslærarane for meir leik i skulen?

Overgangslærerne, som er utdannede barnehagelærere, spiller en viktig rolle i å fremme lek i første klasse. De bidrar til trygghet og kontinuitet for barna ved å tilrettelegge for lekbasert læring sammen med lærerne, blant annet ved bruk av overgangsobjekter som barna kjenner fra barnehagen. Overgangslærerne samarbeider tett med lærere og skoleledelse for å integrere lekbaserte aktiviteter i undervisningen og gir faglig støtte og veiledning for å styrke kompetansen på lekbasert læring. Kommunens egen overgangslærer, Ivar Sagheim, har vært deltaker i en podkast sammen med blant annet hjerneforsker Per Brodahl, nettopp for å synliggjøre hvordan Lillehammer jobber med den viktige leken i både barnehage og skole: Lærerrommet: Mer lek i skolen, hvordan? Ivar Sagheim har også, sammen med skolesjefen, blitt intervjuet i radioprogrammet Ekko på P2, i etterkant av at den første rapporten fra evalueringen av seksårsreformen kom: Ekko - Ekko i P2 - NRK Radio