Grunngitt spørsmål fra Knut Arne Vassdokken (AP) - Status for reguleringsplan for Vingrom næringsområde

Ordførers svar på grunngitt spørsmål fra Knut Arne Vassdokken (AP) - Status for reguleringsplan for Vingrom næringsområde:

Ordfører vil først takke representanten Vassdokken for spørsmålene. Utvikling av nye næringsområder i Lillehammer er et felles politisk og administrativt mål som vi har satt stort fokus på i denne perioden. Det jobbes parallelt langs flere spor for at Lillehammer raskest mulig skal få god tilgjengelighet på næringsarealer på linje med flere av våre nabokommuner.

Det er naturlig å svare på spørsmål 1-3 samlet.

Detaljreguleringsplanen har, som representanten skriver, vært på høring og offentlig ettersyn. Videre politisk behandling av forslag til detaljreguleringsplanen for næringsområde på Vingrom er satt på vent som følge av innsigelse fra Statsforvalteren. Innsigelsen er knyttet til forekomst av skogsøtgras innenfor planområdet.

Statsforvalters opprinnelige innsigelse var at naturmangfold ikke var tilstrekkelig utredet og kartlagt. Begrunnelsen var at undersøkelsen ble gjort midt på sommeren, og at det da er utfordrende å lokalisere alle artstyper. Det ble derfor gjort en ny kartlegging på et egnet tidspunkt. I denne kartleggingen ble det fastslått større naturverdier enn det man opprinnelig var klar over. Det er nå registrert arten skogsøtgras og naturtypen gransumpskog og noen andre nært trua arter innenfor planområdet.

Etter ny kartlegging mottok kommunen i september 2025 en tilbakemelding fra Statsforvalter med følgende konklusjon:

«Ut ifra ny kartlegging sett sammen med naturtypene i området mener Statsforvalteren at det ikke er mulig å bygge ut hele planområdet. Dersom kommunen skal gå videre med planforslaget mener vi det kun er et mindre område helt vest i planområdet som kan bygges ut. Vi anser derfor at vår innsigelse ikke er løst. Vi råder kommunen til å se etter annet mindre konfliktfylt arealer for næringsutbygging».

Dette var en tilbakemelding hverken forslagsstiller eller kommunen uten videre aksepterte.

La meg først si at «å se etter annet, mindre konfliktfylt, areal», slik statsforvalter skriver, er nettopp det man formelt sett gjør i arbeidet med kommuneplanens arealdel, der forskjellige mulige områder vurderes mot helheten av forskjellige samfunnshensyn, og man står igjen med de som har minst konflikt.

Arbeidet videreføres derfor langs to parallelle spor: en dialog rundt kun dette området og arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Etter tilbakemeldingen utredet forslagsstiller muligheten for frivillig vern av skog i tilstøtende arealer til planområdet. Det ble brukt konsulenter for å gjøre en ny kartlegging av de tilstøtende arealene for å se om det også der var forekomst av Skogsøtgras. Det var spesielt kommunal skog i nærheten av planområdet som ble undersøkt. Ny kartlegging viste imidlertid at de tilstøtende arealene hadde en lavere forekomst av arten enn innenfor selve planområdet, noe som tilsier at dette tiltaket alene ikke vil være et tilstrekkelig kompenserende tiltak.

Det er kontinuerlig pågående dialog med Statsforvalter for å finne en løsning i saken, senest nå i oktober, og vi har godt håp om å komme i mål langs dette sporet. Det vurderes muligheter for flere kompenserende tiltak, og om disse hver for seg eller samlet vil kunne være tilstrekkelig til å løse innsigelsen.

Før alternative kompenserende tiltak fullt ut er vurdert, vil svarene på Vassdokken sine tre siste spørsmål være avhengig av andre parters beslutninger, men det er mulig å si en god del.

Dersom vi kommer til enighet med statsforvalter om kompenserende tiltak, og innsigelsene kan heves uten omfattende endring i selve reguleringsplanen, kan planen fremmes for politisk sluttbehandling kort tid etter dette. Etter at reguleringsplanen er ferdig, må utviklingsselskapet ta beslutning om videre utvikling, og etter beslutning kan det påregnes en anleggsperiode på ett til to år før ny næring kan etableres.

Det andre sporet – rullering av kommuneplanens arealdel med forsert prosess på næringsareal

– forventer vi at gir et grunnlag for regulering i løpet av 2027. Da vil vi vite bedre om dette er det best egnede arealet eller om det er identifisert andre og enda bedre egnede arealer. Vi forventer altså at dette sporet vil ta omtrent et år lenger tid.

Det vil ikke være naturlig å fremme denne saken til politisk sluttbehandling før innsigelsen er løst eller næringsarealanalysen i kommuneplanens arealdel er gjennomført. Planen ville i så fall blitt sendt til kommunaldepartementet for avgjørelse. En slik prosess ville tatt lenger tid og gi mindre mulighet for positivt utfall enn begge de sporene som nå følges.

Svaret på spørsmål 6 er at det vil være juridisk mulig for utviklingsselskapet og potensielle utbyggere å inngå privatrettslige opsjonsavtaler på et hvilket som helst tidspunkt. Det vil også være mulig å inngå mindre forpliktende intensjonsavtaler. Normalt vil en utbyggers målsetting med en opsjonsavtale være å redusere risiko i en planleggingsfase. Når det er såpass viktige uavklarte forhold knyttet til et område, vil det være begrenset hvor stor risikoreduksjon en opsjonsavtale kan gi. Det er derfor mer sannsynlig at konkrete opsjonsavtaler vil bli inngått etter at innsigelsene er avklart.