Grunngitt spørsmål fra Øyvin Aamodt (R) - Skatepark på Norbana?

Ordførerens svar på det grunngitte spørsmålet fra Øyvin Aamodt (R):

Ordfører vil takke representanten Aamodt for spørsmålet.

Saken handler om hvordan våre innbyggere og vårt næringsliv opplever en dialog med Lillehammer kommune. Jeg opplever at det nå er tverrpolitisk interesse for dette, og det er jeg glad for. Jeg har tidligere påpekt at grensesnittet mot næringslivet ikke fungerer optimalt, og et samlet kommunestyre har støttet en fullstendig gjennomgang av dette. Jeg skal være helt tydelig på at dette arbeidet ikke er i mål. Denne saken handler om foreninger og privatpersoner, men er nær beslektet.

Hvordan kommunen oppleves, handler dels om hvorvidt kommunen faktisk er positiv og løsningsorientert, dels om hvorvidt vi klarer å kommunisere godt nok at vi er det, og dels om hvorvidt prosesser og organisasjon er slik at kommunen fremstår med et enhetlig, oversiktlig og forståelig svar.

Denne konkrete saken mener jeg er et godt eksempel på at kommunen i prinsippet har ment å være imøtekommende og positiv til initiativet. Samtidig har kommunikasjonen både rundt muligheter og begrensninger i saken og rundt kommunens holdning til den vært uheldig.

Spørsmålet om skatepark på Norbana har som representanten Aamodt skriver, vært oppe til dialog over litt tid. Henvendelsen om skriftlig bekreftelse eller prinsipiell godkjenning på om anlegget kunne plasseres på Norbana, kom til kommunen 21. juni 2026. Det ble da oversendt tegninger, situasjonsplan og et utkast til en vedlikeholdsplan. I august sendte initiativtaker en oppfølgende henvendelse til kommunen med utdyping av konseptet som mulig nærmiljøanlegg, med materialvalg etc. Initiativtaker ønsket tilbakemelding fra kommunen innen 1. september grunnet søknadsfrist hos Sparebankstiftelsen.

Kommunen stod da med tre utfordringer: For det første uavklart risiko knyttet til fremtidig drift og vedlikehold av en eventuell skatepark, for det andre eksisterende føringer med en forpliktelse på kommunens skuldre til å sikre areal til fremtidig kvartalslekeplass og for det tredje at det ikke var tidsmessig mulig å gjøre avklaringene endelig innen datoen initiativtaker selv hadde satt som frist. Allerede dagen etter august-henvendelsen fra initiativtakeren, responderte administrasjonen derfor tilbake til initiativtakeren at kommunen ikke kunne godkjenne etablering av skatepark på det aktuelle området. Dette innebar ikke en endelig avvisning av slike initiativ på Norbana, men bare at det ikke ville være mulig å gi en endelig aksept innen fristen som var gitt i forespørselen. Jeg har stor forståelse for at dette ble oppfattet annerledes enn det var ment, og jeg mener at dette var et eksempel på uheldig kommunikasjon.

La meg samtidig først si at dersom det ikke var mulig å gi et positivt svar før fristen, så var det riktig av administrasjonen å gi som formelt svar at dette ikke ville la seg gjøre.

Det er samtidig flere ting som burde vært gjort annerledes. Det handler ikke så mye om det som faktisk ble kommunisert, som om det som ikke ble kommunisert.

For det første er det viktig å si at vi alltid skal være bevisste på å arbeide for å forbedre dialogen og prosessen med innbyggere og næringsliv. Dette er et forbedringsarbeid vi aldri skal avslutte.

For det andre burde vi helt fra start fått tydelig frem hvilket handlingsrom og hvilke føringer som gjelder i det aktuelle området. For det tredje burde vi hatt interne kvalitetssikringsprosesser som i større grad sikret at alle momentene fremstilles samlet og oversiktlig. Målet er at kommunens helhetlige handlingsrom blir tydelig for både initiativtakere og kommuneadministrasjonen, og at alle parter kan innrette seg ut fra det.

Kommunestyret har som nevnt vedtatt det skal iverksettes en systematisk gjennomgang av alle prosesser som tilrettelegger for bedrifter og næringsliv for å sikre høy gjennomgående kvalitet, effektivitet og samordning. Dette er et arbeid som er igangsatt gjennom flere prosesser og analysearbeid. Kommunedirektøren opplyser at dette har tatt lengere tid enn forventet, men at det er satt på flere ressurser til dette arbeidet for å finne et godt faktagrunnlag, avklare forventninger og skape grunnlag for å gjøre endringer.

Jeg vil derfor avslutningsvis si at denne saken har bidratt med læringspunkter for kommunens dialog og prosess med private initiativtakere. Saken har åpenbart beklagelige sider, men den har også vært nyttig i dette forbedringsarbeidet, og det er nyttig at saken løftes opp. I gjennomgangen av kommunens prosesser mener jeg det er viktig med konkrete og reelle eksempler på situasjoner som prosessene må kunne håndtere. Kommunedirektøren har bekreftet at erfaringene fra denne saken blir med i det videre arbeidet med å bli en best mulig kommune i dialogen med innbyggere og næringsliv.