Grunngitt spørsmål fra Ane Tosterud Holte (AP) - Helseinfluenser

Ordførerens svar på det grunngitte spørsmålet fra Ane Tosterud Holte (AP):

Ordføreren takker for spørsmål fra representanten Tosterud Holte. Slik jeg ser det, må vi framover løse helseutfordringer i fellesskap mellom kommune, stat, øvrige aktører og ikke minst hver enkelt av oss. Egen innsats er sentralt, både fordi det fører til effektiv ressursbruk, og fordi den enkelte kjenner egen helse best. Kunnskap som bidrar til god helse og livskvalitet for den enkelte er viktig helsekompetanse.

Akkurat som spørsmålsstiller, er jeg opptatt av at innbyggere får helsekompetanse basert på nok kunnskap og riktig kunnskap. I tillegg til at kunnskapen er korrekt og dekkende, må den faktisk nå frem til innbyggerne. Og mens den korrekte kunnskapen er den samme for alle, vil det variere mellom mennesker hvilken kommunikasjon som fungerer.

Målet med dette prosjektet er å øke innbyggernes helsekompetanse, så folk kan ta gode valg for å forebygge sykdom og skade. Lav helsekompetanse bidrar til sosiale forskjeller i befolkningen, og det å øke folks helsekompetanse er derfor et satsningsområde i flere nasjonale styringsdokumenter. Og så vil jeg presisere at dette er et forsøk, ikke en endelig løsning.

Det er Ringebu som er vertskommune for nettverk for forebygging og rehabilitering, og har med det vertskommuneansvar for helseinfluenseren. Lillehammer kjøper dette som en tjeneste av Ringebu. Det påvirker hvor detaljert vi skal vurdere akkurat hvordan de løser oppgavene.

Helseinfluenseren er ikke en helsefaglig medarbeider, men en kommunikasjonsmedarbeider, som produserer og formidler innhold i sosiale medier basert på kvalitetssikret kunnskap, og der alt som formidles ut, kvalitetssikres av helsepersonell. Prosjektet har gjort grundige vurderinger for å sikre hensynet til kvalitet og sikkerhet, og kommentarfeltet er også under kontinuerlig observasjon.

Kompetansen til fagmiljøene er dermed den faglige bakgrunnen hun kommuniserer ut fra. Helseinfluenseren har ikke selv helsefaglig bakgrunn og det var heller ikke et krav for stillingen. Utdanning og/eller erfaring innen media og kommunikasjon/markedsføring, var derimot et krav.

Jeg er kjent med at Helseinfluenserens bakgrunn og kompetanse har vært tema i sosiale medier. Helseinfluenseren har selv omtalt dette, både ved oppstart i stillingen og senest i juni i år. Det er også skrevet artikler i lokale medier der Helseinfluenserens bakgrunn har vært omtalt. Det er dermed tydelig avklart hvilken helsefaglig bakgrunn vedkommende har og ikke har.

Hovedoppgaven til helseinfluenseren er å formidle helsekompetanse på en folkelig og forståelig måte i sosiale medier som Facebook og Instagram. Helseinfluenseren kan formidle råd, erfaringer eller forebyggende tiltak som finnes i kommunene, og fagfolk i kommunene deltar i mange av innslagene.

Det mest krevende er å finne en plass for en offentlig aktør i sosiale medier og få følgere, samtidig som at formidlingen skal stimulere til nysgjerrighet og engasjement. Dette prosjektet skal undersøke hvordan kommunene kan finne sin plass i sosiale medier og gi råd på en god og kvalitetssikret måte.

Ordføreren legger til at det ikke har kommet noen negative tilbakemeldinger på innleggene til Helseinfluenseren. Tvert imot så har både innleggene i sosiale medier og selve prosjektet fått mye positiv oppmerksomhet.

Prosjektet er et eksempel på at det offentlige prøver ut nye kanaler for å formidle informasjon til innbyggerne. Målet er å nå nye grupper. Forsøksprosjektet er fullfinansiert fra statsforvalteren, så det er så langt ikke brukt kommunale skattekroner. Ordfører mener det er viktig at det brukes penger på innovasjon i offentlig sektor, spesielt når budsjettene er trange. Jeg mener også det er riktig at staten tar en vesentlig del av kostnaden ved slike forsøk som gir viktig kunnskap til alle kommuner. Målene i forprosjektet er nådd og Helseregion Sør-Gudbrandsdal har søkt ytterligere prosjektmidler for å videreutvikle prosjektet. Etter hvert må det vurderes hvilke erfaringer som skal videreføres i en varig løsning.

På generelt grunnlag støtter ordfører at informasjonsmedarbeidere kan bidra i formidling av kvalitetssikret kunnskap på områder hvor de selv ikke er fagfolk. Det gjelder også informasjon til Lillehammers befolkning.

Prosjektet evalueres fortløpende. Prosjektet har en styringsgruppe og det skrives prosjektrapport til Statsforvalter. Første rapport ble levert i mars i år.