Grunngitt spørsmål fra Øystein Lauen (SV) - Hva vil Lillehammer kommune med Postgården?

Ordførerens svar på grunngitt spørsmål fra Øystein Lauen (SV):

ANGÅENDE HVA KOMMUNEN VIL MED POSTGÅRDEN

Ordfører vil først takke representanten Lauen for spørsmål, og for at han setter en aktuell og viktig sak på dagsorden.

Kvartal 22 er et sentralt og viktig kvartal i Lillehammer sentrum. Ordfører er glad for at kvartalet har en eier som ønsker å utvikle og satse på arealer i sentrum av byen. I første runde vil saken dreie seg om en omregulering. Reguleringsprosessen vil omfatte politisk behandling og en høringsperiode.

I sak 45/23 om politisk organisering for perioden 2023 – 2027 har kommunestyret delegert arbeidet med reguleringsplaner til plan- og miljøutvalg, med unntak av sluttvedtak. Det gjelder også i denne konkrete saken. Dialog med plan- og miljøutvalget vil også være en viktig kanal for politiske signaler i tillegg til den formelle behandlingen. Kommunestyret får saken på ordinært vis dersom den kommer til sluttbehandling.

Når det gjelder Kvartal 22, vil utbygger eller forslagsstiller først ha et oppstartsmøte med planavdelingen, og deretter utarbeide et planforslag. Dette planforslaget vil så komme til første gangs politisk behandling i plan- og miljøutvalget, som på selvstendig grunnlag vurderer om dette skal legges ut på høring/ offentlig ettersyn. Denne prosessen følger plan og bygningsloven, og delegert myndighet i Lillehammer kommune.

Representanten Lauen sitt andre spørsmål dreier seg om reguleringsformålet i det aktuelle kvartalet. Arealet er i Kommunedelplan for Lillehammer by - Byplanen 2020-2030 avsatt til sentrumsformål. Dette formålet omfatter flere funksjoner; herunder boliger, offentlig og privat tjenesteyting og næringsvirksomhet i form av bytilpassede funksjoner som kan innpasses i en urban byutviklingsstruktur. Byplanen er av nyere dato enn reguleringsplanen for sentrum, og vil derfor gå foran denne som kommunedelplan, men de to planene samsvarer i stor grad.

I den eldre Sentrumsplanen er arealet regulert til de kombinerte formålene forretning, kontor, industri og bolig. Fordeling mellom formålene er ikke spesifisert. Postgården har formålet forretning/kontor/industri slik at boliger for akkurat denne delen vil kreve omregulering fra Sentrumsplanen.

En reguleringsprosess er en utviklingsprosess hvor vanligvis en utbygger eller tiltakshaver i samarbeid med planmyndighet søker etter gode løsninger og rammer som ivaretar de målsettingene både utbygger og samfunnet har for et område. Endelig vedtak fattes av kommunestyret. I en bykjerne er det ofte flere og sterkere målsettinger som skal forenes, og målkonflikter er vanligere. Det er naturlig nok uaktuelt for meg som ordfører å uttale meg om hva resultatet av en slik utviklingsprosess skal være før den har funnet sted. Det jeg imidlertid kan peke på, er noen av de hensynene som det er viktig at både administrasjonen og utbygger vurderer og tillegger vekt i arbeidet.

I oppbyggingen til OL ble det bygget mange karakteristiske bygg i Lillehammer. De hadde et særskilt tidsuttrykk fra 1990-tallet, og byggene på Lillehammer og resten av OL-oppbyggingen var sentrale i utviklingen av dette arkitektoniske uttrykket. Dette uttrykket er en viktig del av Lillehammer og det skal tas være på. Dagens bygningsmasse i Postgården var del av denne oppbyggingen, og har noen typiske elementer fra denne arkitekturen, og hensynet til dette må ivaretas i utviklingen.

På samme måte som arkitekturen fra 1990-tallet var typisk for sin tid, men samtidig kommuniserte godt med den eksisterende arkitekturen i området og i Lillehammer, mener jeg det er viktig at vi tilstreber å få til det samme i dagens nybygg – at vi etterlater oss bygg og bymiljøer som man i fremtiden kan være stolt av som et typisk uttrykk fra 2020-tallet. Dette vil være et moment både i regulering og i senere byggesak.

Så er fortetting rundt kollektivknutepunkt et viktig prinsipp i utviklingen av byen vår. Postgården er i kort gangavstand til stasjonsområdet. Vi ønsker flere arbeidsplasser og flere boliger i gangavstand fra hverandre og i gangavstand til sentrum og stasjonsområdet. En fortetting på den aktuelle tomten er derfor ønskelig, slik det også fremgår av byplanen.

Når det gjelder tomtens formål, mener jeg det er viktig for utvikling av et bysentrum at vi kombinerer arbeidsplasser, boliger, servicetilbud og aktiviteter innenfor samme område. Da sikrer vi at byen, fellesarealer, tjenestetilbud og infrastruktur kan brukes gjennom større deler av døgnet. Det trenger ikke skje på samme tomt, men isolert sett er det en god ting om en reguleringsplan kombinerer og integrerer flere formål.

I sitt siste spørsmål ønsker representanten Lauen en oversikt over antallet dispensasjonssaker til Byplanen og reguleringsplaner de siste 3-5 årene.

Byplanen er en overordnet kommunedelplan. Reguleringsplaner er en detaljering av denne og kan i disse detaljene avvike noe fra Byplanen uten en dispensasjon.

Behandling og vedtak av reguleringsplaner følger plan- og bygningslovens prosesskrav. Det er ikke generell praksis å gi dispensasjoner fra hovedlinjene i overordna kommunedelplaner eller reguleringsplaner. Dette skal være unntak, og forutsetter politisk vedtak etter plan-bygningsloven. Kommunedirektøren er delegert myndighet i mindre dispensasjonssaker som ikke er av prinsipiell betydning.

Dispensasjoner fra Byplanen og detaljreguleringer har svært ulik karakter og kompleksitet. Det samlede antall dispensasjoner som er behandlet fra 2022 og frem til i dag, både med politisk vedtak og administrativt vedtak, er 4 dispensasjoner fra Byplanen, og 15 dispensasjoner fra reguleringsplaner i kommunen som helhet.