Grunngitt spørsmål fra Jørgen Damskau (SV) - Oppfølgingen av låneordninger gjennom Husbanken

Ordførerens svar på grunngitt spørsmål fra Jørgen Damskau (SV):

Oppfølgingen av låneordninger gjennom Husbanken.

Jeg vil starte med å takke representanten Damskau for grunngitte spørsmål. Boligpolitiske tema har stor interesse på tvers av det politiske landskapet i Lillehammer kommune og Damskau er blant dem som har bidratt til å løfte temaet gjennom blant annet tidligere grunngitte spørsmål til ordfører.

Jeg skal straks gå inn på de konkrete svarene på spørsmålene denne gangen, men vil samtidig få benytte anledningen til å knytte noen overordnede betraktninger til temaet:

Som kommunestyrets representanter kjenner til og som fagutvalgene hadde arbeidssesjoner om rett før sommeren, er vi i prosess med revisjon av Strategisk plan for helhetlig boligpolitikk. Noe av det mest virkningsfulle vi som kommune kan gjøre for å løfte folks velferdsnivå, er å legge til rette for at flest mulig av dem som ønsker, skal kunne eie sin egen bolig. En betydelig del av velferdsutviklingen i Norge er knyttet til boligpolitikken der en høy eierandel er et omforent politisk mål.

Startlån er et virkningsfullt virkemiddel for at flere innbyggere med noe krevende økonomiske kår, likevel skal kunne komme i posisjon til å eie egen bolig. Vi bør derfor fortløpende vurdere om måten vi bruker virkemidlet på, er optimal, eller om vi kan bruke startlån mer aktivt og strategisk fremover. Det gjelder både det totale antallet som får tilgang til ordningen, målrettet arbeid med ulike innbyggergrupper – og det gjelder markedsføring av startlån som en del av den samlede pakken vi kan tilby innflyttere i arbeidet med å rekruttere medarbeidere innen sektorer med stort behov for arbeidskraft. Etableringen av et boligsosialt kontor er et viktig operativt videre steg. Samtidig er det viktig at operasjonaliseringen av den boligsosiale politikken er en integrert del av den helhetlige boligpolitikken. Jeg vil derfor be kommunedirektøren vurdere om og hvordan vi kan bruke ordningen med startlån mer aktivt eller strategisk og gi en orientering om dette. På samme måte vil jeg be om en vurdering av hvordan boligkontoret kan gis et gradvis større ansvar for den operative helhetlige boligpolitikken i tråd med arbeidet med Strategisk plan for helhetlig boligpolitikk.

1) Hva er årsaken til at Lillehammer har et betydelig lavere antall søkere til startlån enn Hamar? Hvilke tiltak er planlagt for å øke søkertallet i resten av 2026? Vi kjenner ikke i detalj hva som er årsaken til at det i Lillehammer er et lavere antall søkere av startlån enn i Hamar. Flere årsaker kan tenkes. Forskjeller i innbyggermiks kan gjøre at det faktiske behovet er noe lavere i Lillehammer. Samtidig er dette neppe nok til å forklare forskjellen. Det kan være at ordningen er bedre kjent i Hamar enn i Lillehammer. Hamar kommune synes å ha hatt en strategisk satsing over tid på bruk av startlån for å bidra til at flere vanskeligstilte kan eie sin egen bolig. Det kan være at Lillehammer kommune kunne fått til økt bruk av startlån ved å organisere tjenestene med ansvar for bolig bedre og dette vil jeg be kommunedirektøren se nærmere på det. Ut over det, må det jobbes kontinuerlig med å gjøre ordningen kjent. Det er viktig at tjenester med tilgrensende ansvar bidrar til å få ut informasjon til sine brukergrupper. Det arbeides også med å få mer redaksjonell omtale av ordningen i Lillehammer.

2) Siste rapportering viste at en stor andel søknader om startlån, 19 av 47, ble avslått. Er andelen fortsatt lik? Hva er typisk avslagsgrunn? Ordfører har fått opplyst at avslagsprosentene i første tertial 2026 var på 40 %. Andelen avslag så langt i andre tertial er på 34 %. Andelen innvilgede startlån er dermed økt. Dette skyldes tilfeldige variasjoner eller det kan være en konsekvens av økt fokus på markedsføring og informasjon om muligheten som ligger i ordningen. Ved alle søknader om startlån gjøres det individuelle vurderinger ut fra kriteriene som er fastsatt. En typisk avslagsgrunn er at søker ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å betjene omsøkt lån og til å kjøpe egnet bolig i Lillehammer. En annen avslagsgrunn er hvis søker vurderes å få dekket sitt lånebehov i det ordinære lånemarkedet. Når søknader vurderes, skal både søkers økonomi og evne til å betjene et boliglån vektlegges. Selv om Startlån isolert sett er et gunstig lån, skal det unngås at startlånet setter søker i økonomiske problemer på et senere tidspunkt.

3) Hva er årsaken til at kr. 23 580 569,- til forsøksordningen for førstegangsetablerer ikke ble brukt fjor, og at tilsagnet fra Husbanken er redusert til 15 millioner i 2026? I 2025 mottok Lillehammer kommune 20 søknader gjennom forsøksordningen for førstegangsetablerere. Av disse ble det gitt seks finansieringsbevis til kjøp av bolig, hvor tre resulterte i boligkjøp. Syv søknader fikk avslag, mens syv søknader ble trukket av søkerne selv, hovedsakelig fordi de hadde søkt på feil ordning og i stedet skulle ha søkt om ordinært startlån. Som følge av det relativt lave antallet søknader i 2025, og fordi kommunen hadde ubrukte midler som ble overført til 2026, ble det søkt om en lavere ramme fra Husbanken for 2026. Tilsagnet for 2026 ble derfor redusert til 15 millioner kroner.

4) Hva er status for etablering av boligsosialt kontor? Boligkontoret er som tidligere opplyst, under etablering og legges til sektor helse og velferd. Ambisjonen er å få boligkontoret på plass i inneværende år. Det skal nå lyses ut en stilling som leder for det boligsosiale kontoret. Dette er vurdert som et viktig tiltak for å styrke kommunens arbeid med boligvirkemidler og den boligsosiale innsatsen.

5) Har kommunen etablerte rutiner for å sikre at bestemmelsene i Boligsosialloven og Forvaltningsloven følges, og hvordan er de i så fall gjort kjent for ansatte? Forslag til rutiner er ferdig utarbeidet, men er foreløpig ikke formelt godkjent. Arbeidet ble gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra Boligsosialt team, Psykisk helse og rus, Lillehammer læringssenter og NAV. Rutinen er klar for implementering i organisasjonen.