Grunngitt spørsmål - Jon Grunde Roland (SP) - Utskifting av private avløpsanlegg

ORDFØRERS SVAR TIL REPRESENTANTEN ROLAND (SP) VEDRØRENDE UTSKIFITING AV PRIVATE AVLØPSANLEGG

Jeg vil takke for gode og viktige spørsmål. Det er viktig for oss alle at kommunen ikke påfører innbyggere unødvendige, urimelige eller lovstridige kostnader. Vi må også sørge for at informasjonen som gis om den enkeltes plikter, muligheter og prosess er lett forståelig. Å forstå hva som faktisk kreves, hvorfor det kreves, og hvilke muligheter som foreligger, er viktig for å kunne velge beste løsning på eget anlegg. Jeg er klar over at flere eiere av avløpsanlegg sitter med det inntrykket som refereres her. Det betyr at vi ikke har lykkes godt nok i kommunikasjonen.

Kommunen følger opp private avløpsanlegg i tråd med forurensningslovgivningen og nasjonale føringer. Kommunestyret har i tillegg vedtatt som mål i kommunedelplan for vann og avløp at alle private avløpsanlegg skal oppfylle dagens krav og ha gyldig utslippstillatelse innen 2030. Dette forplikter kommunen til å arbeide systematisk for bedre vannkvalitet, særlig der tilstanden i vassdragene er vurdert som moderat eller dårlig.

Kommunestyret har samtidig vært tydelig på at vurderingen av private avløpsanlegg skal baseres på forurensningsfare – ikke på anleggets alder alene. Dette er i tråd med forurensningslovgivningen. Det har likevel oppstått et inntrykk i offentligheten av at kommunen opererer med en fast 30 - årsgrense for utskiftning av avløpsanlegg. Det er viktig å presisere at dette ikke stemmer.

Det som er styrende for kommunens praksis er kravene i regelverket, ikke anleggets alder. Jeg har fått bekreftet fra administrasjonen at hvert enkelt anlegg vurderes konkret, med utgangspunkt i hvordan det fungerer og om det tilfredsstiller dagens krav til rensing. Det er risiko for forurensning som avgjør, ikke hvor gammelt anlegget er. Samtidig ser vi at alder og behov for oppfølging kan være sammenfallende. Mange anlegg som er rundt 30 år eller eldre, har utdaterte utslippstillatelser eller mangelfull dokumentasjon og må dermed ofte vurderes på nytt. Dette er imidlertid en sammenheng – ikke en regel.

Kommunen har et tydelig, faglig grunnlag for arbeidet. Når en vannforekomst har moderat eller dårlig tilstand, foreligger det et dokumentert miljøproblem. Da er kommunen forpliktet til å redusere samlet belastning.

Forurensningsloven § 7 gir kommunen hjemmel til å reagere ved risiko for forurensning, ikke først når forurensning er påvist. Forurensningsloven § 18 gir også hjemmel til å oppheve eller endre vilkår i eksisterende utslippstillatelser.

På samme måte som kommunen har hjemmel og plikt til å reagere ved vurdert risiko, er det huseier eller eier av anlegget som har plikt til å dokumentere at anlegget fungerer tilfredsstillende og ikke medfører forurensning. Dersom dette kan dokumenteres på riktig måte, foreligger det ikke lenger risiko, og da er det ikke behov for å endre anlegget. Dersom dette ikke kan dokumenteres for det eksisterende anlegget, vil det normalt være behov for å endre eller fornye anlegget eller løsningen, slik at god funksjon kan dokumenteres.

Når kommunen ber om en ny vurdering er det altså huseier som må dokumentere at eget anlegg fungerer og ikke medfører forurensning. Dette skjer gjennom søknad om utslippstillatelse med nødvendig faglig dokumentasjon.

Det er statlige myndigheter som fastsetter kravene til rensing og miljøhensyn. Kommunens rolle er å forvalte og følge opp disse lokalt. Kommunen skal følge disse reglene lojalt, men også vise rimelighet i spørsmål hvor det er opp til kommunen å utvise skjønn.

Jeg har stor forståelse for at dette oppleves krevende for mange innbyggere. Tiltakene kan ha betydelige økonomiske konsekvenser. Nettopp derfor er det avgjørende at oppfølgingen skjer på en måte som er faglig solid, rettferdig og etterprøvbar. Dette handler om å ivareta miljøansvaret kommunen er pålagt, samtidig skal vi hensynta innbyggernes rettssikkerhet og tillit til forvaltningen. Derfor vil jeg legge vekt på følgende tre punkter:

Tydeligere informasjon om hva som kreves og hvorfor det kreves Reell mulighet for huseiere til å dokumentere eget anlegg før eventuelle krav om utskifting En praksis som er forutsigbar, lik og etterprøvbar

Dette er i tråd med lovgivningen og allerede fattede vedtak i kommunestyret.

Innbyggere som er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett finansierer drift, vedlikehold og nødvendige investeringer gjennom årlige gebyrer. På samme måte har eiere av private avløpsanlegg ansvar for at deres anlegg oppfyller gjeldende krav til rensing og funksjon.

Kommunens arbeid med spredt avløp handler derfor ikke om å påføre innbyggerne unødvendige kostnader, men om å sikre at alle avløpsløsninger – både kommunale og private – holder en standard som er i tråd med gjeldende miljøkrav.