Grunngitt spørsmål - Jon Grunde Roland (SP) Behov for å endre tilskuddssonene for melkeproduksjon i Lillehammer kommune

ORDFØRERS SVAR TIL REPRESENTANTEN ROLAND (SP) VEDRØRENDE BEHOV FOR Å ENDRE TILSKUDDSONENE FOR MELKEPRODUKSJON I LILLEHAMMER KOMMUNE.

Ordfører takker for spørsmålet. Jordbruk er en viktig næring for Lillehammer, og en enda større og viktigere næring for regionen som helhet. Det er lite realistisk å drive jordbruk i Norge uten noen form for tilskudd, og tilskuddsonene kan derfor være helt avgjørende for utviklingen av næringen og for livsgrunnlaget til den enkelte gårdbruker. Praksis i dag er at tilskuddsonegrensene som hovedregel følger kommunegrensene. Det er trolig historiske grunner til dette, siden det gav en enkel forvaltning også i en tid med mindre utviklet eller mindre tilgjengelig kartinformasjon. Som svaret videre illustrerer, er det i dag enkelt å analysere konkrete klima- og dyrkingsforutsetninger for hvert enkelt jorde, skifte eller bruk. Ordfører deler personlig spørsmålsstillers syn på at dette ville vært et bedre grunnlag for forvaltning av tilskuddsoner.

Lillehammer kommune har ikke direkte innvirkning på tilskuddsonegrensene. Utforming av og kriterier for plassering i tilskuddssoner er et tema mellom partene i jordbruksoppgjøret med ujevne mellomrom. Kommunen og landbrukskontoret kan bidra med informasjon som belyser problemstillingen. Kommunestyret kan også vedta en lokal politisk uttalelse som sendes partene. Problemstillingen er aktuell av flere grunner. For det første er den av betydning for den enkelte bruker. Den har betydning for hvorvidt tilskuddssystemet oppleves legitimt og rettferdig. For det andre er det mange regioner som vurderer endringer i kommunestruktur i årene som kommer. Mange av disse har i likhet med Lillehammer-regionen kommuner i forskjellig tilskuddsone. Med dagens praksis vil da gårdbrukere i en eller flere av kommunene med god grunn kunne frykte at endrede kommunegrenser kan få store negative konsekvenser for næringsgrunnlaget. Dagens praksis kan dermed være til hinder for ellers hensiktsmessige endringer i kommunestruktur.

Så til de konkrete spørsmålene:

1. Vil ordfører medvirke til klarlegging av hvor mange melkeprodusenter i Lillehammer kommune som burde vært i en annen tilskuddsone? Med annen tilskuddsone menes her alle som driver i områder der det ikke er naturlig å drive med korn, og som i dag er plassert i dårligere sone enn C pristilskudd melk, som skulle vært plassert i sone C. Svar:

Ved søknadsomgangen pr 01.03.2026 var det totalt registrert 20 melkeprodusenter i Lillehammer kommune. Basert på kartverktøyet til NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi – anses 17 av disse å være i klimasoner lite egnet til mathvetedyrking. Antallet som er i soner som heller ikke vurdert egnet for byggdyrking, er 12. Ved behov vil jeg tro at landbrukskontoret kan bidra med ytterligere utfyllende dokumentasjon.

2. Vil ordfører be Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen om faglige råd om hvordan melkeprodusentene i Lillehammer kommune blir plassert i riktig tilskuddsone for melk? Svar:

Landbrukskontoret kan bidra med faglig dokumentasjon på hvordan dagens grenser slår ut for melkebruk i Lillehammer. Dokumentasjonen vil også kunne illustrere at en forvaltning basert på klimasoner er enkelt og praktisk gjennomførbar. Slik dokumentasjon kan gjøres tilgjengelig for aktører som ønsker å videreformidle dette til partene i jordbruksoppgjøret sammen med argumentasjon for en endring i tilskuddsonegrensene. Kommunestyret kan også selv vedta en uttalelse om dette som sendes partene.