Grunngitt spørsmål - Parshang Aminian (AP) - Kommunens forebyggende informasjonsansvar - vold i nære relasjoner

ORDFØRERS SVAR TIL REPRESENTANTEN AMINIAN (AP) ANGÅENDE KOMMUNENS FOREBYGGENDE INFORMASJONSANSVAR - VOLD I VÆRE RELASJONER

Vold i nære relasjoner er, som det påpekes, et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Kommunen har gjennom flere lovverk et tydelig ansvar for å forebygge, avdekke og følge opp vold og overgrep. Dette følger blant annet av helse- og omsorgstjenesteloven, krisesenterloven og folkehelseloven, samt av nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser.

Lillehammer kommune er ikke pålagt å ha en egen, selvstendig plan mot vold i nære relasjoner. Samtidig har kommunen over tid hatt egne planer på området – en for voksne (2014–2017) og en for barn og unge (2020–2024). Disse planene er per i dag ikke tilgjengelig via kommunens nettsider. I forbindelse med etablering av nye nettsider i 2025 ble ikke de utgåtte planene publisert på nytt.

I tråd med kommunestyrets vedtatte planstrategi har kommunen i stedet integrert arbeidet mot vold i nære relasjoner i overordnede og sektorvise planer, herunder kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplan for helse og omsorg, kommunedelplan for oppvekst samt plan for forebygging. Intensjonen er å forankre arbeidet bredt og sikre at temaet ivaretas som en naturlig del av tjenestenes løpende arbeid.

Når det gjelder informasjon og tilgjengelighet for innbyggerne, er det riktig at dette er et område med forbedringspotensial. Kommunen har i dag relevant informasjon tilgjengelig på nettsiden «Ung og trygg i Lillehammer», hvor det finnes informasjon om blant annet vold og seksuelle overgrep, samt hvor man kan få hjelp. Her er også kommunens plan for forebygging publisert.

Kontaktinformasjon til Gudbrandsdal krisesenter IKS er tilgjengelig på siden “Nød- og vakttelefoner”. Videre vil både ordinær søkefunksjon samt søkefunksjonen Kommune-Kari på kommunens nettsider vise lenke til krisesenteret. Samtidig er det riktig at informasjon om krisesentertilbudet og øvrige hjelpetjenester ikke i tilstrekkelig grad er synliggjort og samlet på en tydelig måte på kommunens egne nettsider. Spørsmålet som reises om hvor tilgjengelig informasjonen er i praksis, er derfor relevant. For personer i en sårbar situasjon kan lav terskel for å finne informasjon og tydelig synlighet på hjelpetilbud være avgjørende for å søke hjelp. Dette gjelder både digitale flater og fysisk informasjon på arenaer som helsestasjon, legekontor, NAV og andre tjenester.

Kommunen vurderer at dagens informasjonsarbeid oppfyller det lovpålagte ansvaret, men at det er behov for å styrke synlighet, tilgjengelighet og systematikk i hvordan informasjon om vold i nære relasjoner formidles til innbyggerne. Dette gjelder særlig tydeliggjøring av hjelpetilbud, inkludert krisesenter, politi og relevante kommunale tjenester.

Det vil derfor være naturlig å følge opp dette videre, både gjennom forbedring av digitale informasjonsflater og vurdering av mer systematisk fysisk synliggjøring av hjelpetilbud i kommunens tjenester.