Grunngitt spørsmål fra Jørgen Damskau (SV) - Retningslinjer for skilting og visuelt miljø

ORDFØRERS SVAR TIL REPRESENTANTEN DAMSKAU (SV) ANGÅENDE RETNINGSLINJER FOR SKILTING OG VISUELT MILJØ I LILLEHAMMER

Ordfører vil først takke representanten Damskau for mange og gode spørsmål, og for at han setter et viktig tema på dagsorden. De fleste som bor i Lillehammer, er opptatt av at byen utvikles visuelt på en gjennomtenkt måte, samtidig som det er handlingsrom for å få frem et godt budskap gjennom skiltingen.

Det første spørsmålet til representanten er om retningslinjene fra 1993 fortsatt gjelder. Svaret på dette er i hovedsak ja. Men de er nå lagt inn i kommunens arealplaner, og følges opp gjennom disse. Når kommunestyret vedtar en ny arealplan med konkrete retningslinjer, vil disse erstatte tidligere retningslinjer. Dette er formaliteten rundt de endringene som er gjort siden 1993.

I 2011/ 2012 ble det opprettet et samarbeid med kommunene i Mjøsregionen for å samordne skiltbestemmelser. Frem til dette hadde hver kommune egne – og forskjellige – skiltbestemmelser i sine arealplaner. For en del kjeder og virksomheter med felles skiltprogram, for eksempel bensinstasjoner, var det en utfordring at kommunene hadde forskjellige bestemmelser. Samarbeidet ble opprettet for å gi virksomhetene bedre forutsigbarhet i behandling av søknader. For Lillehammer medførte samarbeidet at bestemmelsene for skilt på fasade ble noe lempeligere, spesielt innenfor sentrum.

De nye skiltbestemmelsene ble inntatt i forrige Kommuneplanens arealdel (KPA)/ Byplan, og er videreført uendret inn i dagens planer. Helt konkret er dette bestemmelse 1.23 (1.25 i KPA). Bestemmelse henviser også til eget vedlegg, som konkretiserer i alt 34 skiltbestemmelser. Formålet med bestemmelsene er å ivareta prinsippet om universell utforming, trafikksikkerhet og en estetisk god utforming av skilt og reklame i felles omgivelser og offentlige rom.

Dette er også svar på representantens tredje spørsmål. Politivedtektene for Lillehammer er også relevante. I § 3 -1 forbys plassering og montering av noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdsel, eller som hindrer fri sikt til trafikksikkerhet og lignende. Etter § 5 – 1 er det forbudt å henge opp kunngjøringer, plakater eller lignende uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som disponerer eiendommen.

Når det gjelder håndhevelse, har kommunen myndighet til dette, blant annet gjennom pålegg etter § 9 – 3 i politivedtektene og bestemmelse 33 i skiltbestemmelsene.

For å sikre at alles rettssikkerhet ivaretas er samtidig en slik håndhevelse gjennom kommunalt pålegg en omfattende prosess. Den krever forhåndsvarsling med tilsvarsrett, før et vedtak om pålegg. Videre må det være en rimelig frist for retting før en eventuell tvangsfullbyrdelse.

Når det gjelder gågata ble det som representanten innledet med allerede i 1993 utarbeidet en plan for plassering av blant annet løsfotreklame, slik som gatebukker og salgsstativer. Det skal være maksimalt 1 gatebukk pr. forretning, og salgsstativer skal maksimalt dekke 60% av fasadens lengde. Forretninger som har salgsstativer, bør ikke bruke gatebukk. Formålet er å ikke tildekke fasader og vinduer i trehusbebyggelsen og å gi fremkommelighet i sentrum. Disse føringene er videreført i dagens situasjonsplan for gågata.

Representantens fjerde spørsmål søknadsplikt og behandling av eventuelle søknader?

Det er i utgangspunktet søknadsplikt for all skilting og reklame. Det er byggesaksavdelingen i kommunen som behandler søknadene. Innenfor gågata er det ikke praktisert søknadsplikt for løsfotreklame og salgsstativer, så lenge disse plasseres i tråd med gjeldende situasjonsplan.

Spørsmål 5 handler om hvordan universell utforming ivaretas i dagens praksis.

Dette gjøres gjennom bestemmelsene i overordnede arealplaner. Blant annet fastslår bestemmelsens punkt 13 at plassering av løsfotreklame og reklameseil skal ivareta kravene til universell utforming og fjernes i butikkens stengetid. Og de skal ikke være til hinder og fare for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre sier punkt 24 at skilt skal ha størrelse / piktogram som er tilpasset leseavstand og utformet slik at de kan leses og forstås av personer med funksjonsnedsettelser. Frittstående skilt skal plasseres slik at de ivaretar kravet til nødvendighet.

Representantens siste spørsmål er hvilke vurderinger kommunen gjør med hensyn til visuell forsøpling og byens estetiske kvalitet.

I Lillehammer kommune ble de første formelt bindende vedtekter vedtatt i 1988. I 1993 ble det utarbeidet og vedtatt nye vedtekter hvor kommunens restriktive holdning til skilt og reklame ble videreført. Dette er fortsatt gjeldende i dagens byplan/KPA. For et par år siden fikk Lillehammer Sentrum Drift tillatelse til å gjennomføre et prøveprosjekt med digitale skjermer i gågata, for på denne måten å begrense forretningenes eget behov for reklame. Denne prøveordningen er forlenget inntil den påbegynte revisjonen av byplanen er ferdigstilt. I denne revisjonen vil det også være naturlig å vurdere skiltbestemmelsene på nytt.

Lillehammer kommune har et eget estetisk råd. Dette har ikke vært involvert i behandlingen av skilt, men det er en mulighet å konsultere rådet ved revisjonen av byplanen/KPA.

Avslutningsvis vil ordfører bemerke at det pågår endringer knyttet til gågata. I tillegg til prøveordningen med digitale skjermer, setter kommunen og Lillehammer sentrum drift opp felles informasjonsskilt om virksomheter i eller i tilknytning til gågata. Målet er å redusere bruk av løsfotreklame og dermed rydde opp både mht visuelt uttrykk og fremkommelighet.