Grunngitt spørsmål fra Stein Helge Riise (AP) - Trygghetsalarm

Ordførerens svar på grunngitt spørsmål fra Riise (AP):

Ordfører takker representanten for spørsmålet.

Trygghetsalarm er en viktig tjeneste i kommunens tjenesteprofil og innsatstrapp, og målet er at den enkelte skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Pr i dag er det ca 750 aktive trygghetsalarmer i Lillehammer kommune. Dette er et betydelig antall, noe som i seg selv er bra.

1. Rutiner og mål for tid fra vedtak til installasjon Kommunen har rutiner og kriterier for vedtak om trygghetsalarm, og det er utarbeidet en prioritert liste for klargjøring, utlevering, vedlikehold og avslutning av utstyr. Det er to typer vedtak:

• Trygghetsalarm som helsehjelp (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr 6):

Behovsprøvd tjeneste uten egenbetaling. Tildeles som et ledd i nødvendig helsehjelp eller som erstatning for annen helsehjelp. Det kan også være behov for å koble til annen sensorikk.

• Trygghetsalarm som praktisk bistand/trygghetstiltak (forvaltningsloven § 2b): Utløser egenbetaling. Gis til søkere som ikke har behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester utover eventuelle faste tilsyn, men som ønsker økt trygghet.

Når vedtak er fattet, mottar driftsenheten for velferdsteknologi dette via journalsystemet Gerica. Ved prioriterte alarmer sendes det i tillegg e-post til enheten. Enheten arbeider etter følgende prioriteringsrekkefølge:

• Prioritet 1a: Klargjøring og utplassering av prioriterte trygghetsalarmer

• Prioritet 2a: Utbedring av defekt utstyr - prioriterte trygghetsalarmer

• Prioritet 1b: Klargjøring og utplassering av alarmer tildelt som helsehjelp

• Prioritet 2b: Utbedring av defekt utstyr - tildelt som helsehjelp

• Prioritet 1c: Klargjøring og utplassering av alarmer betalt av innbygger

• Prioritet 2c: Utbedring av defekt utstyr - alarmer betalt av innbygger

• Prioritet 3: Innhenting og avslutning av alarmer som ikke lenger er i bruk

Per i dag er det ikke definert noe krav til maksimal tid fra vedtak til installasjon. Leveringstiden vil variere med antall tildelte alarmer og gitt prioritet. Driftsenheten har én person i 82 % stilling til å utføre disse oppgavene, og økende antall tildelinger over tid fører til større arbeidsomfang.

2. Bufferlager Kommunen har et bufferlager av trygghetsalarmer. Dette sørger for at det til enhver tid er ledige alarmer på lager, slik at tildeling og utplassering ikke er avhengig av kortiktige leveranser.

3. Gjennomgang av rutiner ved uforholdsmessig lang ventetid Administrasjonen vurderer løpende om kapasiteten i driftsenheten er tilstrekkelig til å håndtere økningen i antall tildelinger. Dersom det avdekkes at innbyggere venter uforholdsmessig lenge, eller dersom kapasiteten over tid ikke er tilstrekkelig til å håndtere behovet, vil administrasjonen gjennomgå og forbedre rutinene på dette området.

Prioriterte alarmer og alarmer tildelt som helsehjelp håndteres i dag raskt, mens alarmer betalt av innbygger i enkelte perioder har tatt inntil to måneder.

Det er viktig å understreke at dersom det tar tid før en alarm som er tildelt som helsehjelp blir montert, vil det i mellomtiden gis økte besøk fra hjemmetjenesten. Dette for å sikre forsvarlig helsehjelp i venteperioden.

Skriftlige rutiner for administrasjon og utførelse av alle forhold rundt håndtering av trygghetsalarmer etter tildeling ajourholdes løpende i kommunens kvalitetssystem TQM.