Kommunene · Lillehammer · Saker
Grunngitt spørsmål fra Øyvin Aamodt (Rødt) - konkretiseringer av målsettinger i Boligpolitisk plan for 2021-2030
Vedtak
Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Ordførernes svar på grunngitt spørsmål fra Aamodt (R):
Jeg vil takke for spørsmålene fra representanten Aamodt og deler hans engasjement for oppfølging av helhetlig boligpolitisk plan. Planer skal følges opp, og de skal evalueres systematisk. Arbeidet med revisjon av planen er som kjent igangsatt, og i tråd med kommunestyrets vedtatte planstrategi, konverteres planen over til en Strategisk plan for helhetlig boligpolitikk. Ambisjonen er at planen skal bli tydeligere på strategiene og mer handlingsrettet for helheten i boligpolitikken.
Spørsmål: Hvor mange søkte om startlån i 2024-2025? Hvor mange ble innvilget startlån i samme periode, og hvor mange ble innvilget etableringstilskudd, med hvilke tilskuddssummer?
Det kom i perioden 2024-2025 inn 279 søknader hvorav det ble utbetalt 79 startlån på totalt kr 172.102.240,-. 8 fikk tilskudd til etablering på totalt kr 1.415.844,-. Rammen for etablerings- og tilpasningstilskudd er fra i 2026 satt til kr 1.000.000,-.
Spørsmål: Det kan se ut til at Lillehammer kommune har en mer restriktiv praksis for innvilgelse av Startlån enn retningslinjene krever, blant annet angående krav om egenkapital. Hva er eventuelt begrunnelsen for en slik praksis?
Lillehammer kommune har ingen egne retningslinjer på startlån ut over Husbanken sine retningslinjer og veileder for startlån.
På ordinært startlån er det i utgangspunktet ingen krav til egenkapital. Lillehammer kommune har praktisert at søkere som kun har midlertidig opphold i Norge, må ha egenkapital til å dekke kjøps- og salgsomkostninger jamfør Husbanken veileder for startlån: «Startlånet skal ha full pantesikkerhet i boligen. Startlånet skal derfor være godt nok sikret ved et eventuelt salg. Kommunen må her vurdere hvilken risiko som løper ved et eventuelt salg.» Dette kravet har som mål å redusere tapsrisikoen, og er samtidig avgrenset til denne gruppen. Spørsmål: Hvilke utbyggere har fått krav fra kommunen om boliger i ulike prisklasser i perioden etter planen ble vedtatt? Hvordan blir kravene fulgt opp av kommunen?
Jeg oppfatter at dette spørsmålet omhandler kommunale boligtomter som skal selges.
Følgende to kommunale tomter er vurdert for salg:
Boligtomt i Langes gate 26 gnr/bnr 200/634. Størrelse 1.7 mål.
Utgangspunktet for vurderingen er en henvendelse fra en gruppe personer som ønsker å bygge et bofellesskap for eldre/godt voksne mennesker. Det er snakk om 4-6 eneboliger, og tiltaket vil kreve en reguleringsendring. Kravet fra kommunen er at boligene bygges iht krav om livsløpsstandard. For kommunen er dette en anledning til å stimulere utbyggere til å etablere egnede bomiljøer for aldersgrupper som i snitt har høyt behov for kommunale tjenester, inkludert kommunale boliger. Tiltaket vil gi nyttig erfaring med slike avtaler. Det pågår nå en dialog om en opsjonsavtale på kjøp av eiendommen til markedspris. Del av eiendom regulert til boligformål i Moavegen. Gjelder gnr/bnr 53/150. Et firma kontaktet kommunen med ønske om å bygge småhus/minihus på mindre kommunale tomter. Flere tomter ble diskutert, og denne eiendommen fremsto som mest aktuell. Saken ville krevd en fradeling, og aktuelt tomteareal var da mindre enn 600 kvm. Den samlede vurderingen har derfor vært at tomten ikke er egnet til ønsket formål for firmaet. Spørsmål: Hvilke utbyggere har i planperioden samarbeidet med kommunen om utleieboliger med tilvisningsrett, og hvor mange slike boliger har blitt realisert? Dette er et viktig spørsmål, fordi vi ønsker svar på om denne typen tiltak faktisk er egnet til å nå målsettingene. Kommunen annonserte behov for tilvisningsboliger i 2021. Kommunen har hatt dialog med 5 ulike utbyggere eller grupperinger med tanke på mulig samarbeid om dette tiltaket. I hovedsak har det vært dialog om 2 tomter. Dette er Dampsagvegen 58, og Hagevegen 13B. I tillegg var tomten som nå er i sluttfasen til omsorgsboliger på Vingnes aktuell.
De aktuelle firma kommunen har hatt dialog med er:
• Zenturo AS - Dampsagvegen
• Innlandet Utleiebolig - Dampsagvegen
• Odin - gruppen - Hagevegen 13B
• Steigtind - ikke konkret tomt
• Norwegian Ground - Vingnes brygge Ingen bolig er hittil realisert. Andre kommuner over hele landet rapporterer om tilsvarende resultat. Utfordringen er at samlede kostnader ved etablering og drift av boligprosjekter egnet for tilvisningsavtaler, blir for høye til å kunne dekkes gjennom husleie.
Spørsmål: Hvilke reguleringsplaner har i planperioden inneholdt krav om variasjon i boligtype og boligstørrelse?
Totalt 3 reguleringsplaner har hatt krav om variasjon i boligtype og boligstørrelse:
• Detaljreguleringsplan for Kvartal 10B – gamle brannstasjon
o Leilighetsstørrelser, jf. 4.1.9.
• Detaljreguleringsplan for Gudbrandsdalsvegen 199
o Leilighetsstørrelser, jf. 4.2.3.
• Reguleringsplan for Hagevegen 1
o Leilighetsstørrelser, jf. 2.1.11
o Felles innearealer, jf. 2.1.13
I tillegg vil jeg trekke frem avtalen om gnr 87, bnr 314 og 315, ofte omtalt som Hagejordet i Søre Ål.
Under kategorien «Kjøpers plikter», peker avtalen eksplisitt til de forskjellige føringene i Helhetlig boligpolitisk plan. Dette dreier seg både om variasjon i type boliger inkludert innstegsboliger for førstegangskjøpere, boliger for utviklingshemmede samt boliger med tilvisningsrett. Hvilke av elementene som blir realisert, og når det skjer, henger sammen med ulike byggetrinn.
Oppsummering:
Ordfører vil igjen takke for spørsmålet, som gav en nyttig, og veldig konkret gjennomgang. Denne begrensede gjennomgangen synliggjør at det er stor variasjon i hvor stor praktisk betydning forskjellige tiltakstyper faktisk har. Den viser også at det ikke finnes noen enkeltløsning som passer for alle tilfeller. En litt bredere gjennomgang enn dette samt å hente inn erfaringer fra andre kommuner, vil være en selvfølgelig del av arbeidet med strategisk plan for helhetlig boligpolitikk. Målet er en strategisk plan som omfatter helheten av målsettinger for alle typer boliger, og som inneholder mest mulig egnede tiltak og verktøy for å nå disse målsettingene.
Dokumenter
Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.