Grunngitt spørsmål fra Eva Marie Mathisen (Rødt) - Trafikksikkerhet ved Vingar skole

Ordførerens svar på grunngitt spørsmål om trafikksikkerhet ved Vingar skole fra Eva M. Mathisen(R):

ORDFØRERS SVAR TIL REPRESENTANTEN MATHISEN (R) ANGÅENDE TRAFIKKSIKKERHET VED VINGAR SKOLE OG SAKSUMDALSVEGEN

Ordfører vil først takke representanten Mathisen for spørsmål, og er glad for at trafikksikkerhet settes på agendaen. I besvarelsen er det naturlig å ta det tredje spørsmålet først, da dette går på hvordan kommunen jobber med trafikksikkerhet generelt. Fra politisk side er det plan- og miljøutvalget som er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Administrativt er det nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe som jobber med trafikksikkerhet. Det er skolekontoret som sitter med ledelsen i denne gruppen og den har også medlemmer fra helse og velferd, veg- og trafikk, eiendom og planavdelingen. Det er arbeidsgruppa som fremmer søknader om trafikksikkerhetsmidler, og som spiller inn saker til trafikksikkerhetsutvalget. Nå jobber de med innspill til trafikksikkerhetsplanen som skal revideres i 2026.

I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er det også dialog med fylkeskommunen, og saksbehandlere derfra er invitert til dialogmøter om trafikksikkerhet på fylkesveger. Rett etter påske vil det være et slikt dialogmøte med både fylkeskommunen og kommunen.

Når det gjelder det mer spesifikke spørsmålet om hva kommunen selv kan gjøre for å bedre situasjonen langs Saksumdalsvegen så er mulighetsrommet mer begrenset. Dette er en fylkesveg, hvor fylkeskommunen er vegmyndighet. Kommunens påvirkning er i samarbeidet og dialogen med vegmyndighet. Lillehammer kommune omtalte denne strekningen i våre innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Innlandet 2026 – 2029. Det var under programområde tiltak for gående og syklister at kommunen meldte inn forslag til tiltak. Både formannskapet og kommunestyret opprettholdt prioriteringen av tiltak i behandlingen juni 2025. Når det gjelder Vingar skole ble det i 2025 etablert dropp-/ hjertesone på kommunal veg for en tryggere inngang til skolens område. Etableringen av hjertesone var i tråd med politisk bestilling og eksisterende trafikksikkerhetsplan. I revideringen av trafikksikkerhetsplanen vil kommunen ha dialog med alle FAU er i kommunen, og se på eventuelle konkrete tiltak som kommer i løpet av denne prosessen. Det er også avsatt penger til trafikksikkerhetssatsninger.

Et av forslagene som tidligere har vært spilt inn, og som representanten tar opp i sine spørsmål, er om fartsgrensen på fylkesvegen kan reduseres, og om muligheten for gangfelt over fylkesvegen. Dette temaet ble sist tatt opp med fylkeskommunen i forbindelse med reguleringsplan for Ravnum. Her foreslo utbygger gangfelt over fylkesvegen. Innlandet fylkeskommune fremmet innsigelse til denne løsningen, med følgende begrunnelse:

«Forslagsstiller foreslår at det etableres gangfelt med intensivbelysning ved krysningspunktet over Saksumdalsvegen. Vi påpeker at det ikke kan etableres gangfelt i en 60-sone. Det er fartsgrensekriterier (som er basert på bestemmelser i vegtrafikkloven) som legges til grunn for fastsetting av fartsgrenser, og nedsatt fartsgrense er derfor i utgangspunktet ikke et aktuelt tiltak her».

De generelle fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd områder og 80 km/t utenfor tettbygd område. For å tillate skiltet fotgjengerovergang må fartsgrensen være 50 km/t eller lavere. For denne vegen er fartsgrensen tidligere redusert fra 80 km/t til 60 km/t. Fartsgrensen skal reflektere vegstandarden og fylkeskommunen mener at vegen har en utforming og standard som ikke tilsier lavere fartsgrense. For en vurdering av reduksjon av tillatt fartsgrense må det derfor gjøres fartsreduserende tiltak, som for eksempel fartsdumper eller innsnevring av vegbanen.

For reguleringsplanen for Ravnum boligområde ble det regulert en innsnevring av vegbanen med midtrabatt, og et tilrettelagt krysningspunkt. Når dette er gjennomført, som del av den fremtidige utbyggingen, og det er tilstrekkelig bruk av krysningspunktet kan fartsreduksjon og fotgjenger overgang vurderes.

Når det gjelder det siste spørsmålet til representanten Mathisen, er ordfører enig i at det er utfordringer med antall forvaltningsnivåer i Norge. Det kommer til uttrykk i denne saken. Saken synliggjør at mange forvaltningsnivåer kan gi mindre helhetlige løsninger lokalt i folks hverdag. I de områdene som representanten tar opp, har Lillehammer kommune utbedret sin strekning med fortau fra bussholdeplassen langs kommunal veg til skolen. Men dersom fylkesvegen ikke kan krysses sikkert, blir ikke skolevegen som helhet trygg, og målet med tiltaket er dermed ikke oppnådd. For å følge opp kommunens tiltak, burde Innlandet fylkeskommune utformet bussholdeplass på vestsiden av fylkesvegen ved skolen, og utbedret på tilsvarende måte som ble krevd i forbindelse med utbyggingen ved Ravnum.

Det er også flere andre, tilsvarende utfordringer knyttet til antall forvaltningsnivåer. Samtidig må det pekes på at selv om Lillehammer kommune er relativt robust, gjelder ikke det alle kommuner i Norge. En eventuell løsning på problemet representanten tar opp, med for mange forvaltningsnivåer, må derfor trolig også omfatte endringer i kommunestruktur.