Interpellasjon fra Hemsedal SV v/ Mette C Krag - Framtidig utbyggingskapasitet, PE-belastning og økonomisk risiko

Kommunestyret har behandla sak 1/2026 i møte den 17.06.2026:

Ein interpellasjon som er sendt ut i tråd med reglementet kan voterast over på lik linje med ordinære saker om det inneheld eit framlegg til vedtak eller at ordførar fremmer eit forslag. Forslag som vert lagt fram i samband med ein interpellasjon kan ikkje avgjerast av møtet dersom møteleiar eller 1/3 av forsamlinga set seg imot dette.

Mette Eggen Krag (SV) fremmet forslag til vedtak i 5 punkt:

1. Kommunedirektøren bes gjennomgå alle vedtatte, men ikke realiserte reguleringsplaner for fritidsbebyggelse.

2. Gjennomgangen skal synliggjøre den enkelte plan med tanke på:

• forventet sengekapasitet,

• beregnet PE-belastning,

• konsekvenser for landskap, natur og miljø,

• handlingsrom og kost / nytte ved nedskalering eller oppheving.

3. Kommunedirektøren bes vurdere økonomisk verdi og framtidige infrastrukturelle kostnader knyttet til ulike reguleringsformål, for å gi kommunestyret et bedre grunnlag for langsiktig og bærekraftig arealforvaltning.

4. Kommunedirektøren bes fremme forslag til bestemmelser eller styringsverktøy som sikrer at framtidige regulerings- og byggeprosjekter får tydelig definert maksimal sengekapasitet og PE-belastning, slik at kommunen får bedre kontroll over samlet volumutvikling og framtidige infrastrukturelle forpliktelser.

5. Saken legges fram for kommunestyret som egen sak før videre behandling av større nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel.

Ordfører sitt svar til interpellanten ble lest opp i møtet:

Interpellasjonen reiser gode og relevante spørsmål tilknyttet sammenhengen mellom kapasiteter på infrastruktur, konsekvens av godkjente planer som muliggjør videre vekst og utvikling, og nødvendige infrastrukturinvesteringer. Interpellasjonen ber samtidig om et kunnskapsgrunnlag og konkret dokumentasjon på ringvirkninger som følge av kommunens vekstmål, med miljøkonsekvens. Å beregne økonomiske verdier av regulerte og godkjent utbyggingsareal er vanskelig. Hvordan skal en vurdere økonomisk verdi av ulike utbyggingsareal i forhold til bo- og levemiljø, arbeid- og sysselsetting ? Kommunens samfunnsdel, med uttalte vekstmål ligger til grunn for kommunens arealpolitikk. Samtidig skal kommuneplanens arealdel sees i sammenheng med FN’s bærkraftsmål og kommuneøkonomi. I det etterfølgende har Kommunedirektør forsøkt å svare ut de ulike spørsmålene, pynkt for punkt

1. Kommunedirektøren bes gjennomgå alle vedtatte, men ikke realiserte reguleringsplaner for fritidsbebyggelse.

2. Gjennomgangen skal synliggjøre den enkelte plan med tanke på:

* forventet sengekapasitet, * beregnet PE-belastning, * konsekvenser for landskap, natur og miljø, * handlingsrom og kost / nytte ved nedskalering eller oppheving. Som en del av pågående arbeid med ny arealdel gjennomfører administrasjonen planvask som omhandler alle reguleringsplaner i kommunen. Det er spesielt planområder med konsekvens for kommunal VA- infrastruktur som har størst interesse å få analysert. Pågående arbeid med områdereguleringsplan Trøym sentrum vest vil sikre rekkefølgebestemmelser tilknyttet nødvendige infrastrukturinvesteringer. Det vises spesielt til sak 8/2026 i Hovedutvalg for plan og ressurs. Nye rekkefølgekrav vil gi grunnlag for en reforhandling av utbyggingsavtalen mellom HIAS og kommunen. Ny utbyggingsavtale skal basere seg på oppdatert kostnadsberegning av alle nødvendige infrastrukturinvesteringer. Fordeling av kostnader mellom næringsliv og kommune blir en sentral del av dette arbeidet. I dette arbeidet vil det bli det gjort en beregning av potensiell utbyggingskapasitet der nødvendige infrastrukturinvesteringer blir fordelt forholdsmessig på gjenværende utbyggingskapasitet. Arbeidet med underlag og avtaleforslag skal politisk forankres. Forventet og teoretisk sengekapasitet/ konsekvens for nødvendige infrastrukturinvesteringer vil være tuftet på denne kunnskapen. Samtidig gjennomfører administrasjonen en ny oppdatert PE- beregning som differensieres på utbyggingsareal i arealdelen, og teoretiske volum i godkjente detaljreguleringsplaner. Disse beregningene vil inngå og understøtte konsekvensanalysen til kommuneplanens arealdel. Det vil også være viktig underlag for ny hovedplan for vann- og avløp. Kommuneplanens arealdel, med nødvendig kunnskapsgrunnlag fremmes for politisk behandling senere i høst. Kommuneplanen vil legge føringer (planbeskrivelsen) og rekkefølgebestemmelser som skal sikre en forholdmessighet, men også forventning til næringslivet, hva gjelder finansiering av infrastrukturkostnader. Konsekvensanalysen skal på overordnet nivå ivareta landskap, natur og miljø.

3. Kommunedirektøren bes vurdere økonomisk verdi og framtidige infrastrukturelle kostnader knyttet til ulike reguleringsformål, for å gi kommunestyret et bedre grunnlag for langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Hemsedal kommune har to renseanlegg som begge må erstattes innen en ti-års periode, helt uavhengig av spørsmål om PE eller nitrogenrensning. Nytt renseanlegg må etableres nedstrøms hoveddrikkevannskilden Krikken, og ledningsanlegg må fornyes og renoveres. Som gjeldende økonomi- og handlingsplan viser, snakker vi uansett om en investering på rundt 250 mill. Om kommunen i tillegg skal møte krav om N-rensing snakker vi om en merinvestering på rundt 80-100 mill. Dette er grove og usikre tall, men det beste vi har å forholde oss til i dag. Kommunen grenser allerede i dag opp mot 10 000 PE i maksuke. Kommunen har i tillegg investert i annen infrastruktur som stimulerer til ønsket nærings- og folketallsvekst, til eks. ny skole, barnehage og stimulering av boligutvikling. Kommunedirektørs framlegg til ny arealdel skal være fundert på oppdatert kunnskap og gode konsekvensutgreiinger. Det skal være en sammenheng mellom forslag til arealbruk og kommunens samlede økonomi. I løpet av høsten vil kommunen ha svar på klagen til Miljødirektoratet om pålegg om innføring av N-rensning innen 2030. Statsforvalter har selv uttalt at klagens omfang og spørsmål vil ha nasjonal interesse. Miljødirektoratets svar ventes å være premissgivende ifht problemstillinger tilknyttet N-rensing. Basert på klagesvar, og resultat av pågående planprosesser, vil forslag til økonomi og Handlingsplan 2027-2030 synliggjøre investeringsbehov med sannsynlig konsekvens for gebyrnivået på selvkostområdet. Samfunnsøkonomiske gevinster av ulik volumvekst, enten det er fritid, bolig eller næring i forhold til nødvendig investering i vann- og avløp er ellers vanskelig å utlede.

4. Kommunedirektøren bes fremme forslag til bestemmelser eller styringsverktøy som sikrer at framtidige regulerings- og byggeprosjekter får tydelig definert maksimal sengekapasitet og PE-belastning, slik at kommunen får bedre kontroll over samlet volumutvikling og framtidige infrastrukturelle forpliktelser. Framlegg til ny arealdel vil legge føringer (planbeskrivelse og bestemmelser) som sikrer en bærekraftig utvikling. Samtidig vil bestemmelsene i framlegg til Områdeplan for Trøym sentrum vest framtvinge en ny gjennomgang av alle gjeldende reguleringsplaner i kjerneområdet for Hemsedal (HIAS-området). Utbyggingsenergien i disse planene skal dekke sin forholdsmessige del for å oppfylle nødvendige rekkefølgebestemmelser som ledd i å sikre finansiering av infrastrukturinvesteringer. PE- belastning og samlet volumutvikling blir også et underlag i Hovedplan for vann- og avløp. Arbeid med hovedplan pågår, og det gjennomføres analyser og kunnskapsinnhenting som del av dette planarbeidet. Det er ventet at planen kommer til behandling i løpet av 2027.

5. Saken legges fram for kommunestyret som egen sak før videre behandling av større nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. Kommunestyret vil få seg framlagt relevant underlag i samband med rullering av kommuneplanens arealdel, områdelplan for Trøym sentrum vest, og Økonomi- og handlingsplan 2027-2030.

Kommunestyret voterte over hvorvidt forslaget fra SV skulle tas opp til behandling:

13 representanter ( Sp x 4 – Rørby, Finset, Snildal, Rivedal, H x 4, Ap x 2, FrP x 2, KrF) stemte mot at forslaget til vedtak skulle behandles i møtet.

Det ble ikke votert over SV sitt forslag til vedtak i interpellasjonen.