KS Debatthefte 2025 "Fra forventning til virkelighet" om forventningsgapet

Hemsedal kommune sine innspill til KS debatthefte er:

1. Hvordan kan de folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene og samspillet med administrasjonen?

Forventningsgapet oppstår ofte når det er ulik forståelse eller kommunikasjon mellom innbyggere, politikere og administrasjon. Dette kan handle om alt fra ressurser, prioriteringer og konkrete målsetninger til praktisk utførelse av politiske beslutninger. For å håndtere dette gapet på en god måte, kan de folkevalgte gjøre følgende:

a) Tydelig kommunikasjon og åpenhet

• Involvering og dialog: Et viktig steg for å redusere forventningsgapet er å sørge for en kontinuerlig og åpen dialog med innbyggerne. Dette kan gjøres gjennom folkemøter, høringer, eller digitale plattformer hvor innbyggerne kan stille spørsmål og komme med innspill.

• Forventningsstyring: Det er viktig å kommunisere hva som er realistisk innenfor de tilgjengelige ressursene. Hvis for eksempel omsorgstjenestene er begrenset på grunn av budsjett eller mangel på ansatte, må de folkevalgte være åpne om dette i sin kommunikasjon med innbyggerne.

b) Tydeliggjøre roller og ansvar

• Politisk ledelse vs. administrasjon: De folkevalgte må tydelig kommunisere sitt ansvar for beslutningene som tas (for eksempel om budsjett, prioriteringer i omsorgstjenester, etc.), samtidig som de respekterer og stoler på administrasjonens faglige vurderinger og gjennomføring.

• Klar rollefordeling: Det er viktig å ha en god forståelse av hvordan administrasjonen og de folkevalgte jobber sammen for å oppnå mål. Dersom forvaltningen får et klart mandat fra de folkevalgte om hvilke mål som skal prioriteres, kan de bedre tilpasse sine ressurser og arbeidsmåter.

c) Langsiktighet i beslutninger

• Helhetlig planlegging: Spesielt i forhold til omsorgstjenester kan de folkevalgte fokusere på langsiktig planlegging, som i omsorgstrappen vi har implementert i helse og omsorgssektoren i Hemsedal. Dette kan bidra til å sikre at det finnes en klar plan for hvordan tjenester skal utvikles i tråd med befolkningens behov.

• Evaluering og justering: Forventninger endrer seg ofte over tid. De folkevalgte bør sørge for regelmessig evaluering av vedtatte planer og justere disse dersom behovene eller ressursene endrer seg.

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune?

Kommunesektorens organisasjon (KS) har en viktig rolle i å støtte kommuner og fylkeskommuner i å håndtere forventningsgapet, både internt og eksternt. KS kan bidra på flere måter:

a) Kompetanseheving og veiledning

• Opplæring og kurs: KS kan tilby opplæring til de folkevalgte og administrasjonen i hvordan man best håndterer dialogen med innbyggerne, spesielt i krevende situasjoner som omhandler fordeling av ressurser og tjenester.

• Veiledning i politikk-administrasjonsrelasjoner: KS kan gi råd om hvordan man kan tilrettelegge for bedre samarbeid mellom politikere og administrasjon, samt hvordan man kan håndtere utfordringer knyttet til forventningsstyring.

b) Utvikling av verktøy og modeller

• Standardiserte verktøy: KS kan utvikle modeller eller verktøy som kommuner kan bruke for å kartlegge behov, sette mål og planlegge tjenestetilbudet på en mer helhetlig og effektiv måte. Eksempler kan være modeller for tjenesteutvikling eller budsjettverktøy som tar hensyn til både politiske mål og administrative realiteter. KS kan hjelpe til med å tilpasse eller implementere modeller som omsorgstrappen, slik at de folkevalgte har en strukturert måte å planlegge og følge opp utviklingen av omsorgstjenester på.

c) Samordning og erfaringsutveksling

• Erfaringsdeling: KS kan bidra til å skape møteplasser hvor kommuner kan dele erfaringer og lære av hverandre. Mange kommuner står overfor lignende utfordringer, og ved å dele løsninger kan de finne gode praksiser som kan tas i bruk lokalt.

• Samordning på tvers av kommuner: Ved å samordne politiske prioriteringer på regionalt eller nasjonalt nivå kan KS bidra til å gjøre utfordringene mer oversiktlige og lettere å håndtere, spesielt når det gjelder felles utfordringer som demografisk utvikling og ressursfordeling.

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

Hemsedal kommune mener de folkevalgte kan bidra til å øke forståelsen for innbyggerne ved å være tydelige om prioriteringer.

Først og fremst må de folkevalgte ha en lik virkelighetsoppfatning og kunnskap om økonomien man har og fremtidsutsiktene med tanke på økte kostnader og usikre inntekter.

Har de folkevalgte samme utgangspunkt vil man i mindre grad kunne hevde handlingsrom man ikke har.

Det er også viktig at politisk ledelse korrigerer eventuelle utspill som ikke speiler virkeligheten, være seg i media, direkte-overføring fra kommunestyret eller i sosiale medier.

KS kan bidra til å øke forståelsen for det store bildet for politisk ledelse i sine treffpunkt med lokale folkevalgte. Det er deretter viktig at politisk ledelse videreformidler informasjonen til sine lokale folkevalgte. Her må man få et kortfattet og oppsummerende materiale man kan bruke videre i egen kommune.

Kommune 3.0 bør også markedsføres som en egnet samarbeidsform mellom næringsliv, frivillighet, innbyggere og kommune.

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet?

Tilsyn/ systemrevisjon av kommunale tjenester kan være både lærerikt, utviklende og bra, dersom det blir gjennomført på en god måte. Dagens praksis med Statsforvalters systemrevisjon av Velferdstjenestene oppleves som krevende; tidsbruken er for stor, revisjonen er svært detaljorientert, og det krever et veldig tidsbruk, sett opp mot utbyttet kommunene sitter igjen med. Det er en stor fare for at det blir større fokus på å tilfredsstille Statsforvalter og ikke på å utvikle tjenestene. Det forventes at staten må ha stor nok tillit til kommunal oppgaveløsning til at dette kan løses på andre måter. Det har blitt gjort forsøk på at kommunene egen-vurderer seg selv, med rapportering til Statsforvalter, noe som oppleves som langt mere lærerikt og utviklende, og som er et mindre inngripende når det gjelder ressursuttak.

Tillegg:

Hemsedal kommune er bekymret for framtidens mangel på arbeidskraft i kommunenorge. Samtidig har Norske kommuner et stort potensial når det gjelder å benytte arbeidskraftreserven vår. Det er tydelig at det er behov for et kompetanseløft både når det gjelder langtidsplanlegging av arbeidskraft, samt hvilke ubenyttede muligheter som finnes i alle kommuner. Kommunene må i mye større grad få bistand til å kobles på denne nye måten å jobbe på. Vi snakker ikke lenger bare om en inkluderingsdugnad, med like viktig er det at kommunene forstår betydningen av at dette handler om å dekke egne framtidige behov.

Kommunestyret har behandla sak 9/2025 i møte den 05.02.2025:

Formannskapets forslag til svar på spørsmål 1-4 i KS debatthefte, samt tilleggspunkt, vedtatt.

Enstemmig