Spørsmål til spørretimen

Det var kommet inn 4 spørsmål til spørretimen.

Spørsmål fra representanten fra Kim M. Myhre (Sp):

1. I politisk sak 65/24 behandlet i formannskapet 27. november fremkom det at Øvre Eiker kommune leier eksterne lokaler for ca 5,5 millioner kroner pr år. Kommunedirektøren skriver ca 13,2 millioner i eksterne leiekostnad pr år på tilsvarende spørsmål i kommuneplanens handlingsdel, mens forrige kommunedirektør antydet ca 18-20 millioner pr år. Hva er eksakte leiekostnader for Øvre Eiker kommune, inkludert kommunens heleide selskaper?

2. Vil alle eksisterende eksterne leieforhold og fremtidig planlagte arealbehov innenfor Øvre Eiker kommune og heleiede selskaper i kommende femårsperiode kunne dekkes av dagens eiendomsmasse og hva skal eventuelt til?

3. Hvor stort er tomtearealet på dagens barneskole Lerberg?

4. Har man vurdert dialog med Hokksund IL/ Idrettsrådet vedrørende grensejusteringer ved et salg av skoletomten?

5. Hvor stort er tomtearealet til Lerberg barnehage og har man vurdert justering av tomtegrenser ved barnehagen ved et eventuelt salg av eksisterende skoletomt?

6. Hvor lang tid vil en omstillings- og salgsprosess av Ringeriksveien 13 angivelig ta?

7. Hva vil kommunens utgifter bli hvis Ringeriksveien stenges ned når nye Hokksund barneskole Loesmoen starter opp?

8. Har ØEKE og kommunedirektøren vurdert om Ringeriksveien 13 og rådhuset bør sees og fremlegges mer i sammenheng?

9. Ved ombygging av rådhuset, kan man estimere hvor lang tid en ombygging tilsvarende den som ble presentert i formannskapet 27. november vil ta, hvor mange ansatte som blir berørt og hvor de ansatte skal være i ombyggingsfasen?

Ordfører gav følgende svar:

1: De 5,5 millionene som ØEKE refererer til er knyttet til de leiene som er mulig å avvikle, gjennom å fortette i egne lokaler. De 13,1 millionene er all ekstern leie, som enten er uhensiktsmessig, ikke mulig å avvikle, eller som er sagt opp ifm. ny skole. Det er ingen i foretaket eller i kommunen som klarer å verifisere 18-20 millioner.

I vedlagte tabell ligger en oversikt over all leie, samt alle kostnader til strøm, kom.avg., renhold etc. Disse tallene er hentet ut av regnskapet og satt sammen av forholdsvis små beløp, så dette er så presist vi klarer å få det. Det er de grønne linjene i arket som er inkludert i foretakets anslag i saken, mens de gule linjene viser leien som ikke er relevant. Totalt får vi da frem all leie, samt andre kostnader. 2: Foretaket regner med at det er dagens eiendomsmasse ved rådhuset det er snakk om, og da er svaret ja. For å fortette rådhuset forutsetter det at flest mulig sitter i åpne kontorfellesskap, hvor det bygges tilstrekkelig møterom og stillerom. Det må i et eventuelt videre prosjekt utvikles og tas stilling til et arbeidsplasskonsept. Til informasjon beregner Drammen kommune ca. 60% tilstedeværelse. Hvor stor samtidig bruk det skal være må det også tas stilling til her.

Når det gjelder spørsmålet om fremtidige arealbehov så er det kjent at det er behov for omsorgsbolig med bemanning, som pr. nå ikke er beregnet inn i allerede eksisterende kommunal bygningsmasse. Som kjent arbeides det også med prosjekt knyttet til teknisk sentral (hovedsakelig utvidelse for DRBV). Det er også ønskelig å fjerne modulbyggene ved skolene på Ormåsen og på Røren og inkludere dette permanente løsninger.

3: Ringeriksveien 13, der skolen står, er det grønne området på bildet nedenfor. Det er på 11 740 m2. Totalt eier Øvre Eiker kommune ca. 34500 m2 i området, fordelt på parkeringsareal, barnehage, skole, fotballbane mm.

4: Hokksund IL har henvendt seg til kommunen og bedt om et møte. Samfunnsutvikling og ØEKE avventer et slikt møte til etter at kommunestyret er avholdt den 11 desember. Det er avtalt et dialogmøte den 18/12. 5: Arealet innenfor gjerdene i Lerberg barnehage er ca. 4680kvm. Bygningene på eiendommen har ifølge byggetillatelsen fra 2010 et areal på 1209kvm. Det vil jo da gi et nettoareal (utendørsareal) på ca. 3491kvm. Kravet sett opp mot antall plasser er så langt vi kan se i overkant av 2,6 mål. Så er det imidlertid slik at store deler av uteområdet på Lerberg har lav kvalitet fordi det består av smale arealer som går rundt barnehagen og som ikke kan benyttes deler av dagen når det er færre ansatte på jobb.

Når barnehagen ble godkjent etter lov om barnehager ble det satt et vilkår om at barnehagen skal kunne benytte utearealer tilknyttet skolen. Etter at det ble anlagt flere fotballbaner på området har muligheten for å bruke disse områdene blitt betydelig redusert. Selv om det ikke er avvik på uteområdet, er det et ønske i oppvekstseksjonen at utearealet bør utvides noe når skolen flytter. Dette tilleggsarealet må ligge i umiddelbar tilknytning til eksisterende uteområde. Skogen har også blitt langt unna - etter utbyggingen i Harakollen – til at barnehagen kan benytte den i særlig grad.

6: Det er usikkerhet knyttet til en reguleringsprosess, men foretaket regner med at det tar ca. 1,5 til 2 år, dersom det ikke kommer opp uforutsette saker.

7: Husleiemodellen er bygget opp slik at tjenesten/kommunen betaler husleie til foretaket basert på bokført verdi av bygget. Bygget er nedskrevet og kommunen betaler 2,4 millioner i ren husleie. I tillegg vil det være behov for kontroller, driftsmessig tiltak, energi mm. anslått til ca. 600 000. Bygget må ha en viss drift for å bevare bygningsverdier. Energiforsyningen til barnehagen går også via Lerberg. Foretaket anslår at det vil koste kommunen i underkant av 3 millioner i årlige utgifter å holde bygget oppe.

8: Det har vært et valg i ØEKE å legge frem saken om eiendomsøkonomi Lerberg uavhengig av de andre sakene på eiendom, selv om det kan gjøre sakene litt uoversiktlig. Eiendomsøkonomi har vært etterspurt muntlig i politiske organer, som en tilleggsutredning knyttet til privatskoleforslaget som var i juni. Det å vente på rådhus utretningen betyr i realiteten en utsettelse av beslutningen om Lerberg. Det er opp til kommunestyret om de vil utsette saken til rådhuset blir lagt frem. Den er planlagt første møterunde 2025.

9: Prosjektet bør kunne gjennomføres innenfor en tidsramme på 15-18 måneder, etter byggestart. Under byggingen må hver etasje tømmes når det pågår arbeider der. Da må vi være kreative for å finne løsninger mens arbeidene pågår, ved bruk av hjemmekontor, etablere kontorfellesskap i arealer i festsalen og andre ledige og egnede arealer helst i rådhuset, men også i andre lokasjoner i kommunens eie. Dette må planlegges dersom kommunestyret vedtar å gå videre med et slikt prosjekt.

Spørsmål fra representanten fra Julie Vaage (V):

I Øvre Eiker har kommunen driftsavtaler med 17 fysioterapeuter. Disse fysioterapeutene mottar driftstilskudd, som gjør det mulig for dem å tilby tjenester til innbyggerne med refusjon fra Helfo. Dette sikrer at pasientene kun betaler en egenandel for behandlingene, opp til frikortgrensen. Mange private fysioterapeuter i Øvre Eiker har tidligere jobbet med ufrivillig lave driftstilskudd, noe som har gjort det utfordrende å opprettholde en forsvarlig drift. I november 2022 ble det i kommuneplanens handlingsdel vedtatt å øke alle driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter til 60%, for å imøtekomme regelverk og nærme seg nivå på tilskudd som andre kommuner. Økte tilskudd vil sikre at fysioterapeutene kan fortsette å tilby nødvendige tjenester uten økonomiske bekymringer. Samlet sett vil økte driftstilskudd til private fysioterapeuter i Øvre Eiker bidra til et mer robust og tilgjengelig helsetilbud, noe som er til fordel for både innbyggerne og kommunen som helhet. «STRATEGI OG TILTAKSPLAN FOR STYRKING AV HELSE- OG VELFERDSTJENESTEN 2030 Del 1 Fastleger og fysioterapeuter» lå som vedlegg til PS 119/22 til kommunestyret i november 2022, og denne rapporten forklarer behovet for å øke tilskuddene og styrke satsingen på de privatpraktiserende fysioterapeutene i kommunen. I kommuneplanens handlingsdel for 2025-2028 legger kommunen til grunn et økt og målrettet arbeid innen tre satsingsområder, deriblant kommunens satsing for å «Mestre hele livet», der mer fysioterapi er en viktig del. Fysioterapi med offentlige tilskudd spiller en viktig rolle i Øvre Eiker, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet. Her er noen grunner til hvorfor dette er så betydningsfullt:

1. Tilgjengelighet og økonomisk støtte: Offentlige tilskudd gjør fysioterapi mer tilgjengelig for innbyggerne. I Øvre Eiker har kommunen driftsavtaler med private fysioterapeuter, noe som betyr at pasienter kun betaler en egenandel for behandlingene, opp til frikortgrensen. Dette reduserer økonomiske barrierer og sikrer at flere kan få nødvendig behandling.

2. Forebygging og rehabilitering: Fysioterapi bidrar til både forebygging og rehabilitering. Dette inkluderer hjelp til å opprettholde mobilitet, styrke og funksjon, noe som er spesielt viktig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Ved å tilby fysioterapi som en del av de kommunale tjenestene, kan man redusere behovet for sykemeldinger og mer kostbare helsetjenester på sikt.

3. Økt livskvalitet: Gjennom fysioterapi kan innbyggere oppleve økt livskvalitet. Fysioterapeuter i Øvre Eiker jobber målrettet for at pasientene skal oppleve mestring i eget liv, enten det er gjennom individuell oppfølging, gruppetrening eller tilrettelegging med hjelpemidler.

Spørsmål til spørretimen

1. Er det mulig å få en redegjørelse for hva som er status for kommunens fysioterapeuter med tilskuddsordning i dag? Hvor mange årsverk i gjennomsnitt har kommunen per 10000 innbyggere i 2024?

2. Hva tenker kommunen om nivå på tilskuddsordning? Er det meningen at en fysioterapeut med for eksempel 60% tilskudd skal jobbe 60%? Hvordan er tilskuddene fordelt på fysioterapeutene i kommunen? Er det planer for, eller ønsker om, å øke tilskuddene ytterligere? Hvordan er nivå på tilskuddene i Øvre Eiker sammenlignet med omkringliggende kommuner?

3. Hvordan følges fysioterapeuter med kommunalt tilskudd opp av kommunen?

4. Er det planer for å involvere fysioterapeutene i arbeidet med ny frisklivssentral?

Ordfører gav følgende svar:

1. Øvre Eiker kommune har totalt 16 fysioterapeuter i privat næringsdrift med avtale om tilskudd fra kommunen. I 2023 hadde kommunen 5,7 årsverk fysioterapeut per 10.000 innbyggere. Det foreligger ikke tall fra SSB for 2024 foreløpig. Men ingen endring i avtaler er gjennomført i år.

2. Tilskuddene til fysioterapeuter med avtale er fordel slik:

4 hjemler på 100% 2 hjemler på 90% 1 hjemmel på 75% 2 hjemler på 62,5% 7 hjemler på 60%

Det er mange årsaker til at Øvre Eiker kommune fortsatt har deltidshjemler. Det har aldri vært til hensikt å opprette deltidshjemler eller splitte eksisterende fulltidshjemler. For flere år tilbake har kommunen imøtekommet ønsker fra flere institutter om en oppdeling av fulle tilskudd. Hensikten med dette var å få flere fysioterapeuter inn på sitt institutt. Dette praktiserer ikke kommunen lengre fordi vi ønsker flest mulig 100 % hjemler.

Størrelsen på hjemlene gir ulikt tilskudd til den enkelte fysioterapeut pr. måned. Helfo utbetaler likevel refusjon til fysioterapeuten ut fra antall behandlinger og pasienter de har. Det er ingen begrensninger på dette selv om fysioterapeuten har deltidstilskudd. Fysioterapeuten kan derfor arbeide det antall timer hun eller han ønsker, men minimum det antall timer kommunens tilskudd utgjør av timeantall pr. uke. 100% tilskudd stiller krav om 36 timers arbeidsuke. Nivået på tilskuddene i Øvre Eiker sammenlignet med Kongsberg og Drammen kommune i 2023:

Øvre Eiker har 12 deltidshjemler og 4 fulltidshjemler. Og det er 5,7 årsverk per 10.000 innbyggere fysioterapeuter med kommunalt tilskudd Kongsberg har 9 deltidshjemler og 13 fulltidshjemler. Og 6,4 årsverk per 10.000 innbyggere Drammen har 32 deltidshjemler og 40 fulltidshjemler. Og 5,9 årsverk per 10.000 innbyggere Kommunestyret vedtok 14.12.22 i Sak 119/2022 blant annet følgende:

«…. Fysioterapitilbudet i kommunen skal utvikles slik at innbyggernes tilgang til fysioterapi bedres, og blir minst på nivå med nasjonalt gjennomsnitt målt opp mot KOSTRA nøkkeltall»

I vurderingen av kommunens fysioterapitilbud er det nødvendig å se både på private næringsdrivende med avtale og på kommunalt tilsatte. I 2023 hadde Øvre Eiker kommune samlet 8,6 årsverk per 10.000 innbyggere dette var en økning fra året før, mens sammenlignbare kommuner i Kostragruppe 7 hadde 9,4 årsverk per 10.000 innbyggere.

3. Oppfølgingen av fysioterapeutene med driftsavtale praktiseres etter lovreguleringene i ASA 4313. I tråd med dette har vi samarbeidsutvalg med medlemmer fra fysioterapeuter med avtale og kommunale representanter. Der diskuteres utvikling og utfordringer som søkes løst. Det avholdes også fellesmøter med alle avtalefysioterapeutene og de kommunalt ansatte fysioterapeutene ca. 1 gang pr. år. Fysioterapeutene leverer årlig rapporter til kommunen om sin drift.

Det samarbeides og avtales med enkelte fysioterapeuter om utførelse av kommunale oppgaver og gruppeaktiviteter ut fra kompetanse den enkelte fysioterapeut innehar. Administrasjonen er i dialog med fastleger og fysioterapeuter om en mulig styrkning av samarbeid rettet mot muskel og skjelettlidelser. Denne type helseutfordringer utgjør en stor andel av fastlegenes konsultasjoner. Styrket samarbeid kan bidra til å redusere antall sykemeldte, avlaste fastlegene og forbedre helsetilstanden for innbyggere.

4. Kommunen har allerede avtale med noen fysioterapeuter om drift av forebyggende grupper for noen brukergrupper. Konkret hvordan utvikling av frisklivstiltak tilpasset ulike aldersgrupper og helseutfordringer skal gjennomføres, må administrasjonen komme tilbake til.

Spørsmål fra representanten fra Emil A. B. Nordahl (H):

Hva er status for fremdriften i arbeidet med å utnevne det nye mangfolds- og integreringsutvalget ? Oppnevnes det i kommunestyret eller av administrasjon på bakgrunn av innspill fra partiene? Og eventuelt når blir dette realisert?

Bakgrunn:

I kommunestyrets tidligere behandling av PS 62/24 ble det vedtatt å omorganisere innvandrerutvalget, inkludert å endre navn til enten "mangfolds- og integreringsutvalget" eller "flerkulturelt utvalg." Formålet med vedtaket var å styrke medvirkningen fra målgruppen, skape en mer bærekraftig organisering, og sikre bedre representasjon og kontinuitet. Det er lagt vekt på at dette utvalget skal gi råd og innspill i saker som påvirker den flerkulturelle befolkningen i Øvre Eiker, og at rekrutteringen av medlemmer skulle forankres i de politiske partiene. Det er også uttrykt at endringene skal bidra til å bygge demokratisk kompetanse og tillit hos målgruppen.

Ordfører gav følgende svar:

Arbeidet med å sette sammen mangfolds- og integreringsutvalget er i gang, men ikke helt i mål. Etter fristens utgang (først 1.10., utsatt til 1.12.) har kommunedirektør mottatt tre nominasjoner, og mangler derfor syv forslag til representanter (5 fast, 5 vara). De tre representantene som allerede er nominert vil bli kontaktet. (Hvis ønsket ved opplesning): I kommunestyret 19. juni 2024, fattet kommunestyret dette vedtaket:

Kommunedirektøren ønsker å styrke dagens innvandrerutvalg, gjennom å likestille dette med øvrige utvalg oppnevnt av kommunestyret etter kommuneloven §5-7 (utvalg 1, 2, 3 og 4). Utvalget gis også nytt navn.

1. De politiske partiene får i oppgave å nominere representanter med flerkulturell bakgrunn til Innvandrerutvalget, innen frist som settes av administrasjonen. Ansvaret for møteinnkalling for utvalget overføres til politisk sekretariat. Utvalget består av 5 medlemmer, i tillegg til varaer. 2.Utvalgets mandat er å gi råd, innspill og drøfte saker i lys av den flerkulturelle befolkningens behov og perspektiv. Målgruppen i utvalget er innbyggere med annen kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. 3.Utvalget endrer navn til «flerkulturelt utvalg» eller «mangfolds- og integreringsutvalget», og målgruppen endres til innbyggere i Øvre Eiker kommune som representerer den flerkulturelle befolkningen.

Begrunnelse Innvandrerutvalget er opprettet i kommunelovens §5-7 og følger ikke bestemmelsene som gjelder andre kommunale medvirkningsråd. Kommunen står dermed fritt til å organisere utvalget, på den måten som er hensiktsmessig. Dette er samme paragraf i kommuneloven som Utvalg 1, 2, 3, og 4, men har samme plassering i møterekken som kommunale råd, og omfattes av det samme lokale innbyggerreglementet. Det er ikke et lovpålagt utvalg, men lokalt vedtatt. Representantene i den nye organiseringen oppnevnes av kommunestyret, og er oppnevnt fra politiske partier. Dette innebærer at lokale politikere med flerkulturell bakgrunn kan medvirke til å styrke sitt perspektiv på lokalsamfunnet. Det sikrer rekruttering av et mangfoldig og engasjert utvalg, samt kontinuitet gjennom valgperioden. Utvalgets mandat blir å styrke medvirkningen til målgruppen inn i politisk saksbehandling, samt styrke kommunens arbeid med kommuneplanens målsetninger. Det søkes å skape en bærekraftig lokaldemokratisk løsning, som styrker opplevd medvirkning, demokrati og tillit til systemet. Kommunedirektøren ser at vedtaket kunne vært enda tydeligere når det gjelder prosedyre for oppnevning av medlemmer til utvalget. Dette er et utvalg iht. kommuneloven § 5-7, og medlemmer, leder og nestleder skal derfor velges av kommunestyret, på samme måte som medlemmer til øvrige utvalg. Organisering av arbeidet til utvalget må ikke være identisk med organisering av øvrige utvalg jf. kommuneloven § 5-7 andre avsnitt: «Kommunestyret og fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv hva slags saker utvalget skal behandle. Utvalget kan få tildelt vedtaksmyndighet hvis ikke noe annet følger av lov».Kommunedirektøren vil komme tilbake med en sak der dette innarbeides i delegeringsreglementet. Forutsatt at det foreligger tilstrekkelig antall nominasjoner til medlemmer, leder og nestleder, vil kommunedirektøren legge frem anbefaling om medlemmer til rådet i samme møte. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig nominasjoner, må kommunestyret selv legge frem forslag til medlemmer, leder og nestleder. Det tas sikte på å legge frem saken i første møterunde i 2025. Kommunedirektøren vil vise til at det krever mer forberedelser og innsats fra både kommunestyret og administrasjon å finne egnede kandidater til det nye rådet, fordi intensjonen er at disse også skal/kan rekrutteres blant innbyggere som ikke sitter i kommunestyret.

For ordens skyld opplyses det om at det er lovhjemlet, men ikke obligatorisk, for kommunestyret å ha utvalg. Det er lovpålagt å ha ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, råd for personer med funksjonsnedsettelser og eldreråd (jf. kommuneloven § 5-12).

Spørsmål fra representanten fra Terje Kolbjørnsen (Ap):

Det foregår et arbeid med utvikling av Ormåsen. Jeg har forstått det slik at det på et tidspunkt vil komme en rapport til kommunestyret om dette i løpet av 2025. Jeg har imidlertid noen spørsmål knyttet til dette med gang- og sykkelvei til og fra Ormåsen. Bakgrunnen for det er at veien er veldig trafikkert i perioder hvor biler og myke trafikkanter deler veien «skulder ved speil». Det er sykler, sparkesykler, rulleskøyter som kjører nedover bakkene i stor fart på svingete og uoversiktlige deler av veien. Dette oppleves til dels farlig.

1. Hva er det som konkret blir gjort rundt dette pr dato? Foreligger det fremdriftsplaner, eller skal dette ses i sammenheng med utvalget for helhetlig Ormåsen sitt arbeid?

2. Når var denne saken opp første gang for politikerne? Var det planer for gang- og sykkelvei den gangen veien opp til Ormåsen ble bygget? Ordfører gav følgende svar:

1..Utvalget for helhetlig plan for Ormåsen har i sin bestilling at det skal vurderes GS-vei til Ormåsen. Trasévalg vil være en del av vurderingene. Det har vært gjort et arbeid av Vei og park med å se på en trasé langs Jungerveien. Det foreligger ikke konkrete planer verken for regulering eller gjennomføring av et slikt byggearbeid.

2. I planutvalgets sak 9/22 – reguleringsplan for Ormåsen B4 og B5 ble temaet det spørres om redegjort for. Det ble da skrevet at spørsmålet har vært berørt helt fra starten av utbyggingen på 1980-tallet. Det ble da vurdert å bygge GS-veien langs Jungerveien. Det har ikke vært noen regulering eller forslag til regulering av denne GS-veien.