Kommentarer til høring - NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen. Saksordfører: Jan Åge Størseth/Eivind Molven

Utvalget legger stor vekt på at kommunesektoren må styrke det forebyggende arbeidet for å redusere og utsette behov for tjenester. Øvre Eiker er helt enig i at godt folkehelsearbeid, forebygging og tiltak som bidrar til mestring er svært viktig. Vi er også enig i at det kan gjøres mer både i arbeidsmarkeds- og boligpolitikken. Og ikke minst at forskning på kommunerelevante problemstillinger må styrkes. Det er et spennende forslag å utrede nærmere en nasjonal innkjøpstjeneste for kommunene etter mal fra Danmark. Kanskje kan også utvidede permisjonsrettigheter for pårørende være et forslag verdt å se nærmere på.

Våre innvendinger til utvalgets forslag dreier seg om de 3 hovedgrepene for å utvikle bærekraftige løsninger.

Hovedgrep 1: Samfunnsoppdrag Øvre Eiker kommune er ikke i tvil om vårt samfunnsoppdrag. Det er et mangfoldig oppdrag vanskelig å formulere med få ord, men kommunenes ulike roller gir en god inngang; samfunnsutvikler, tjenesteprodusent, myndighetsutøver og demokratisk arena. Innenfor alle rollene handler samfunnsoppdraget om å forvalte fellesskapet ressurser best mulig, ivareta innbyggerne, forvalte og følge lover og regler, samarbeide og utvikle lokalsamfunnet etter demokratiske spilleregler.

Øvre Eiker savner en mer tydelig og omfattende drøfting i NOU’en av betydningen det lokale selvstyret og de lokale folkevalgte har i utvikling av den nye velferdskommunen. Vår erfaring er at godt samarbeid mellom folkevalgte og administrasjon er særdeles viktig for omstillingsprosessene og forbedringene vi arbeider med.

Øvre Eiker kommune er enig i at utfordringene landet og kommunene står i krever også nye løsninger. Utvalgets beskrivelser av endringsbehov og tiltak er gjenkjennbare og viktige. Men vi har problemer med å se hva et «nytt samfunnsoppdrag» skal tilføre vår kommune. Hver dag arbeider vi for å styrke innbyggernes evne og mulighet til å mestre hverdagen. Hver dag jobber vi for å finne bedre løsninger med teknologi, organisering, kompetanse og samarbeid på kryss og tvers. Vi samarbeider med pårørende og med frivillige, vi utvikler medarbeiderne og gjør alt vi kan for å omstille kommuneorganisasjonen og benytte våre ressurser best mulig. Samtidig er det på ingen måte alt vi får til, ting tar lengre tid enn vi ønsker, ressurser og ideer strekker ikke til og rammebetingelsene begrenser handlingsrommet vårt. Men noe nytt samfunnsoppdrag vil neppe hjelpe oss.

Hovedgrep 2: Nasjonalt praksisnært program

Kommunesektoren har utviklet seg enormt siden formannskapslovene kom i 1837. Fra nærmest å være en velforening som organiserte vannforsyning og brannvesen til dagens komplekse organisasjoner med ansvar for det meste fra høyteknologiske renseanlegg og omfattende helsetjenester til barnehager og skoler. Det har vært innovasjon og endringer hele veien. Men med store oppgaver, følger selvsagt også et stort ansvar for å følge med i tiden og levere riktig kvalitet med de ressursene man har.

Det er uten tvil strekk i kommunelaget. Øvre Eiker kommune scorer relativt bra på flere målinger, vi er i den beste tredjedelen (Kommuneindeksen nr. 111, Kommunebarometeret nr. 62). Med andre ord har kommunen et potensial for å lære av andre og bli bedre. Men hvordan skjer endring og forbedringer? Hva skal til for at også den svakeste tredjedelen av kommunesektoren løfter seg? Det er viktige spørsmål som stilles i Den nye velferdskommunen. Men vi tror ikke svaret er et «Nasjonalt praksisnært program».

De siste årene har endringstakten i kommunesektoren økt, og dårlig kommuneøkonomi er antagelig den viktigste driveren for omstilling. Krisestemningen har spredt seg i mange kommuner og forståelse av at noe må gjøres er økt. Øvre Eiker kommune er inne i en slik hestekur og finner nå nye veier for å bremse veksten i utgifter. Det er samtidig ingen tvil om at staten har en rolle og kanskje har utvalget rett når de peker på at staten kan ta en mer aktiv rolle. Men vi tror ikke statsforvalterne skal veilede kommunene, de står alt for langt unna praksisfeltet og bør heller konsentrere seg om sitt oppdrag med kontroll og tilsyn. Statens rolle bør nå være å bremse nye oppgaver og detaljstyringen av kommunene. Kommunene kan likevel av og til trenge et spark eller to på leggen. Utvikling av Kostra er eksempel på statlige tiltak som har bidratt til forbedringer i kommunesektoren. Staten kan blant annet gjerne gjøre mer for å utvikle og styrke statistikken som inngår i Kostra og bruken av denne.

Utvalget foreslår å samle tilskudd i en større pott til det nasjonale programmet. Kommunene bruker alt for mye tid på å søke og rapportere på tilskudd. Tilskudd er ikke veien å gå for å utvikle en bærekraftig velferdskommune. Nei, legg heller tilskudd i kommunerammen, gjør forenklinger av regelverk, gi større handlingsrom til å gjennomføre faktiske endringer og etabler et opplegg for kontroll av kommuner med svake resultater innen kvalitet.

Hovedgrep 3: Skaleringsfond Det er vanskelig å si nei til mer penger til kommunesektoren. Men som nevnt over, mener Øvre Eiker at tilskuddsmidler som hovedregel bør inkluderes i kommunerammen. Gjennom forenklinger, kommuneøkonomi til å leve med, forbedret Kostra og krav om forbedringer til de med svake resultater, kan mye skje. Samtidig er det ingen tvil om at kommunene kan lære mer av hverandre, og prosjekter som TØRN i helse og omsorg eller Rektorskolen i oppvekst er eksempler på gode modeller for læring.

Begrunnelse Kommunens utgifter til helse-, omsorg og velferdstjenestene har økt svært mye de siste 10-15 år. Det er vanskelig for kommunen å ha tilstrekkelig økonomi og bemanning til alle oppgavene kommunen forventes å løse. Utfordringene vil øke i tiden fremover og behovet for å finne bærekraftige løsninger er store. Samskaping med alle gode krefter i samfunnet og nytenking/innovasjon er nødvendig. I Øvre Eiker kommune ligger forholdene til rette for at vi skal klare det, med kompetanse, godt samarbeid og vilje til endring. Staten kan bidra med forenklinger, større handlingsrom og en kommuneøkonomi til å leve med.

Innstilling:

Utvalg 4 Helse og velferd 01.09.2026

Utvalget legger stor vekt på at kommunesektoren må styrke det forebyggende arbeidet for å redusere og utsette behov for tjenester. Øvre Eiker er helt enig i at godt folkehelsearbeid, forebygging og tiltak som bidrar til mestring er svært viktig. Vi er også enig i at det kan gjøres mer både i arbeidsmarkeds- og boligpolitikken. Og ikke minst at forskning på kommunerelevante problemstillinger må styrkes. Det er et spennende forslag å utrede nærmere en nasjonal innkjøpstjeneste for kommunene etter mal fra Danmark. Kanskje kan også utvidede permisjonsrettigheter for pårørende være et forslag verdt å se nærmere på.

Våre innvendinger til utvalgets forslag dreier seg om de 3 hovedgrepene for å utvikle bærekraftige løsninger.

Hovedgrep 1: Samfunnsoppdrag Øvre Eiker kommune er ikke i tvil om vårt samfunnsoppdrag. Det er et mangfoldig oppdrag vanskelig å formulere med få ord, men kommunenes ulike roller gir en god inngang; samfunnsutvikler, tjenesteprodusent, myndighetsutøver og demokratisk arena. Innenfor alle rollene handler samfunnsoppdraget om å forvalte fellesskapet ressurser best mulig, ivareta innbyggerne, forvalte og følge lover og regler, samarbeide og utvikle lokalsamfunnet etter demokratiske spilleregler.

Øvre Eiker savner en mer tydelig og omfattende drøfting i NOU’en av betydningen det lokale selvstyret og de lokale folkevalgte har i utvikling av den nye velferdskommunen. Vår erfaring er at godt samarbeid mellom folkevalgte og administrasjon er særdeles viktig for omstillingsprosessene og forbedringene vi arbeider med.

Øvre Eiker kommune er enig i at utfordringene landet og kommunene står i krever også nye løsninger. Utvalgets beskrivelser av endringsbehov og tiltak er gjenkjennbare og viktige. Men vi har problemer med å se hva et «nytt samfunnsoppdrag» skal tilføre vår kommune. Hver dag arbeider vi for å styrke innbyggernes evne og mulighet til å mestre hverdagen. Hver dag jobber vi for å finne bedre løsninger med teknologi, organisering, kompetanse og samarbeid på kryss og tvers. Vi samarbeider med pårørende og med frivillige, vi utvikler medarbeiderne og gjør alt vi kan for å omstille kommuneorganisasjonen og benytte våre ressurser best mulig. Samtidig er det på ingen måte alt vi får til, ting tar lengre tid enn vi ønsker, ressurser og ideer strekker ikke til og rammebetingelsene begrenser handlingsrommet vårt. Men noe nytt samfunnsoppdrag vil neppe hjelpe oss.

Hovedgrep 2: Nasjonalt praksisnært program

Kommunesektoren har utviklet seg enormt siden formannskapslovene kom i 1837. Fra nærmest å være en velforening som organiserte vannforsyning og brannvesen til dagens komplekse organisasjoner med ansvar for det meste fra høyteknologiske renseanlegg og omfattende helsetjenester til barnehager og skoler. Det har vært innovasjon og endringer hele veien. Men med store oppgaver, følger selvsagt også et stort ansvar for å følge med i tiden og levere riktig kvalitet med de ressursene man har.

Det er uten tvil strekk i kommunelaget. Øvre Eiker kommune scorer relativt bra på flere målinger, vi er i den beste tredjedelen (Kommuneindeksen nr. 111, Kommunebarometeret nr. 62). Med andre ord har kommunen et potensial for å lære av andre og bli bedre. Men hvordan skjer endring og forbedringer? Hva skal til for at også den svakeste tredjedelen av kommunesektoren løfter seg? Det er viktige spørsmål som stilles i Den nye velferdskommunen. Men vi tror ikke svaret er et «Nasjonalt praksisnært program». De siste årene har endringstakten i kommunesektoren økt, og dårlig kommuneøkonomi er antagelig den viktigste driveren for omstilling. Krisestemningen har spredt seg i mange kommuner og forståelse av at noe må gjøres er økt. Øvre Eiker kommune er inne i en slik hestekur og finner nå nye veier for å bremse veksten i utgifter. Det er samtidig ingen tvil om at staten har en rolle og kanskje har utvalget rett når de peker på at staten kan ta en mer aktiv rolle. Men vi tror ikke statsforvalterne skal veilede kommunene, de står alt for langt unna praksisfeltet og bør heller konsentrere seg om sitt oppdrag med kontroll og tilsyn. Statens rolle bør nå være å bremse nye oppgaver og detaljstyringen av kommunene.

Kommunene kan likevel av og til trenge et spark eller to på leggen. Utvikling av Kostra er eksempel på statlige tiltak som har bidratt til forbedringer i kommunesektoren. Staten kan blant annet gjerne gjøre mer for å utvikle og styrke statistikken som inngår i Kostra og bruken av denne.

Utvalget foreslår å samle tilskudd i en større pott til det nasjonale programmet. Kommunene bruker alt for mye tid på å søke og rapportere på tilskudd. Tilskudd er ikke veien å gå for å utvikle en bærekraftig velferdskommune. Nei, legg heller tilskudd i kommunerammen, gjør forenklinger av regelverk, gi større handlingsrom til å gjennomføre faktiske endringer og etabler et opplegg for kontroll av kommuner med svake resultater innen kvalitet.

Hovedgrep 3: Skaleringsfond Det er vanskelig å si nei til mer penger til kommunesektoren. Men som nevnt over, mener Øvre Eiker at tilskuddsmidler som hovedregel bør inkluderes i kommunerammen. Gjennom forenklinger, kommuneøkonomi til å leve med, forbedret Kostra og krav om forbedringer til de med svake resultater, kan mye skje. Samtidig er det ingen tvil om at kommunene kan lære mer av hverandre, og prosjekter som TØRN i helse og omsorg eller Rektorskolen i oppvekst er eksempler på gode modeller for læring.

Begrunnelse Kommunens utgifter til helse-, omsorg og velferdstjenestene har økt svært mye de siste 10-15 år. Det er vanskelig for kommunen å ha tilstrekkelig økonomi og bemanning til alle oppgavene kommunen forventes å løse. Utfordringene vil øke i tiden fremover og behovet for å finne bærekraftige løsninger er store. Samskaping med alle gode krefter i samfunnet og nytenking/innovasjon er nødvendig. I Øvre Eiker kommune ligger forholdene til rette for at vi skal klare det, med kompetanse, godt samarbeid og vilje til endring. Staten kan bidra med forenklinger, større handlingsrom og en kommuneøkonomi til å leve med.