Svar på høring - forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Saksordfører: Lasse Haugen

Øvre Eiker kommune sender følgende svar på høring av forslag om integreringsstønad for nyankomne flyktninger:

Øvre Eiker kommune er positiv til forslagets intensjon om å styrke insentivene til å komme i arbeid

• Det er bra at integreringsstønaden skal erstatte sosialhjelp og bostøtte. Øvre Eiker kommune mener at opplegget i stort vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt å arbeide

• Det er positivt at forslaget innebærer gradvis avkortning av integreringsstønaden mot inntekt, slik at det skal bli mer attraktivt å jobbe. Avkortningen bør skje time for time. Avkortning krone for krone gir mindre økonomisk gevinst ved å jobbe.

• Det er positivt at retten til integreringsstønad er individuell. Det fremmer likestilling, og gjør det lønnsomt at begge voksne i en familie kommer i jobb, i motsetning til om man mottar sosialhjelp og bostøtte.

• Øvre Eiker er positive til krav om aktivitet som vilkår for å få ytelsen, og varigheten av denne plikten.

Øvre Eiker kommune ser muligheter for administrative forenklinger under visse forutsetninger:

• I Øvre Eiker kommune er introduksjonsprogrammet for flyktninger lagt til Nav-kontoret. Denne organiseringen mener vi gjør at overgangen fra sosialhjelp til en integreringsstønad forventes å være relativt enkel hos oss.

• Gitt gode administrative støttesystemer og standardiserte løsninger, kan det innebære en administrativ forenkling i forhold til saksbehandling av økonomisk sosialhjelp som krever mye individuelle vurderinger.

Øvre Eiker kommune har tro på at barnehage er bra for barna:

• Av hensyn både til integrering av barna og foreldrenes muligheter for å komme i arbeid, bør det i hovedsak være obligatorisk for barn til nyankomne flyktninger å gå i barnehage, forutsatt at reelle kostnader ved dette innarbeides i rammetilskuddet til kommunene.

Øvre Eiker kommune er særlig bekymret for og kritisk til forslagets vurderinger knyttet til bolig:

• I Øvre Eiker kommune er husleieprisene høye og de fleste flyktninger må ha supplerende sosialhjelp for å greie boutgiftene. Det er overveiende sannsynlig at det nye opplegget vil innebære behov for ekstrastønader for å dekke husleie. Dersom tildeling av ekstrastønader i realiteten blir hovedregelen, innebærer ikke forslaget noen administrativ forenkling og arbeidsinsentivene svekkes eller bortfaller.

• Vi mener det skisserte stønadsnivået for ulike familiekonstellasjoner bør vurderes på nytt i lys av dette.

• Om forslaget får som konsekvens at flere flyktninger enn i dag, bosettes på steder der det er færre muligheter for utdanning og jobb kan sekundærflytting øke.

Øvre Eiker kommune er positive til aktivitetsplikt, men det må kompenseres fullt ut med økte ressurser:

• Det er neppe mulig innenfor de skisserte rammene å tilby individuelt tilpassede aktiviteter til de som har aktivitetsplikt etter avsluttet integreringsprogram. De som ikke er i jobb etter endt program trenger ofte tett individuell oppfølging og tilpasset opplæring når målet er jobb og selvforsørgelse. Øvre Eiker har erfaring med aktivitetsplikt og det gjør seg ikke selv, det er derfor nødvendig med økonomiske ressurser til kommunene for gjennomføring av denne plikten.

Øvre Eiker kommune mener det er uheldig hvis forslaget innebærer økt botid i mottak:

• Forslaget beskriver forventet økt botid i mottak før bosetting. Det er uheldig for integrering. Det er viktig at de det gjelder kommer i gang med opplæring i norsk og samfunnskunnskap raskt, og at de som har hatt dramatiske opplevelser/inntrykk får hjelp til å håndtere disse.

• Denne effekten vil kunne reduseres dersom staten kompenserer kommunene for de reelle utgiftene ved bosetting.

Øvre Eiker kommune er meget bekymret for kostnadene ved bosetting av flyktninger:

• Øvre Eiker er en kommune som har hatt stor vilje til å ta vår del av ansvaret for flyktninger. Kommunens erfaring er imidlertid at kostnadene ved bosetting og integrering av flyktninger ikke dekkes tilstrekkelig av statens tilskudd. Forslaget fra departementet har mange uklarheter som kan medføre økte utgifter blant annet som følge av; bortfall av bostøtte, innføring av aktivitetsplikt, behov for nye fagsystemer, husleiekostnader langt over skisserte rammer, at det oppstår større behov for å støtte barnefamiliene økonomisk for å redusere barnefattigdom, med mer.

Øvre Eiker er en lavinntektskommune med svært presset økonomi. Det er helt avgjørende at staten i sitt endelige opplegg er tydelig på at kommunen får dekket alle sine kostnader. Inndekningen må være korrekt, forutsigbar og gis samme år som kostnadene påløper ikke lenge etterpå. Skal Øvre Eiker fortsatt bosette flyktninger, er det nødvendig at staten dekker kostnadene dette medfører.

Begrunnelse

Arbeid er den viktigste arena for integrering av voksne arbeidsføre flyktninger. Det må derfor lønne seg å arbeide. Dagens ordninger for integrering av flyktninger har ikke tilstrekkelige insentiver i alle situasjoner for overgang til arbeid etter introduksjonsprogrammet. Forslagene fra departementet er imidlertid uklare på flere punkter og det er helt grunnleggende at en omlegging må sikre at kommunene får kompensert sine kostnader bedre enn i dagens opplegg.

Innstilling:

Formannskap 18.03.2026

Øvre Eiker kommune sender følgende svar på høring av forslag om integreringsstønad for nyankomne flyktninger:

Øvre Eiker kommune er positiv til forslagets intensjon om å styrke insentivene til å komme i arbeid

• Det er bra at integreringsstønaden skal erstatte sosialhjelp og bostøtte. Øvre Eiker kommune mener at opplegget i stort vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt å arbeide

• Det er positivt at forslaget innebærer gradvis avkortning av integreringsstønaden mot inntekt, slik at det skal bli mer attraktivt å jobbe. Avkortningen bør skje time for time. Avkortning krone for krone gir mindre økonomisk gevinst ved å jobbe.

• Det er positivt at retten til integreringsstønad er individuell. Det fremmer likestilling, og gjør det lønnsomt at begge voksne i en familie kommer i jobb, i motsetning til om man mottar sosialhjelp og bostøtte.

• Øvre Eiker er positive til krav om aktivitet som vilkår for å få ytelsen, og varigheten av denne plikten.

Øvre Eiker kommune ser muligheter for administrative forenklinger under visse forutsetninger:

• I Øvre Eiker kommune er introduksjonsprogrammet for flyktninger lagt til Nav-kontoret. Denne organiseringen mener vi gjør at overgangen fra sosialhjelp til en integreringsstønad forventes å være relativt enkel hos oss.

• Gitt gode administrative støttesystemer og standardiserte løsninger, kan det innebære en administrativ forenkling i forhold til saksbehandling av økonomisk sosialhjelp som krever mye individuelle vurderinger.

Øvre Eiker kommune har tro på at barnehage er bra for barna:

• Av hensyn både til integrering av barna og foreldrenes muligheter for å komme i arbeid, bør det i hovedsak være obligatorisk for barn til nyankomne flyktninger å gå i barnehage, forutsatt at reelle kostnader ved dette innarbeides i rammetilskuddet til kommunene.

Øvre Eiker kommune er særlig bekymret for og kritisk til forslagets vurderinger knyttet til bolig:

• I Øvre Eiker kommune er husleieprisene høye og de fleste flyktninger må ha supplerende sosialhjelp for å greie boutgiftene. Det er overveiende sannsynlig at det nye opplegget vil innebære behov for ekstrastønader for å dekke husleie. Dersom tildeling av ekstrastønader i realiteten blir hovedregelen, innebærer ikke forslaget noen administrativ forenkling og arbeidsinsentivene svekkes eller bortfaller.

• Vi mener det skisserte stønadsnivået for ulike familiekonstellasjoner bør vurderes på nytt i lys av dette.

• Om forslaget får som konsekvens at flere flyktninger enn i dag, bosettes på steder der det er færre muligheter for utdanning og jobb kan sekundærflytting øke.

Øvre Eiker kommune er positive til aktivitetsplikt, men det må kompenseres fullt ut med økte ressurser:

• Det er neppe mulig innenfor de skisserte rammene å tilby individuelt tilpassede aktiviteter til de som har aktivitetsplikt etter avsluttet integreringsprogram. De som ikke er i jobb etter endt program trenger ofte tett individuell oppfølging og tilpasset opplæring når målet er jobb og selvforsørgelse. Øvre Eiker har erfaring med aktivitetsplikt og det gjør seg ikke selv, det er derfor nødvendig med økonomiske ressurser til kommunene for gjennomføring av denne plikten.

Øvre Eiker kommune mener det er uheldig hvis forslaget innebærer økt botid i mottak:

• Forslaget beskriver forventet økt botid i mottak før bosetting. Det er uheldig for integrering. Det er viktig at de det gjelder kommer i gang med opplæring i norsk og samfunnskunnskap raskt, og at de som har hatt dramatiske opplevelser/inntrykk får hjelp til å håndtere disse.

• Denne effekten vil kunne reduseres dersom staten kompenserer kommunene for de reelle utgiftene ved bosetting.

Øvre Eiker kommune er meget bekymret for kostnadene ved bosetting av flyktninger:

• Øvre Eiker er en kommune som har hatt stor vilje til å ta vår del av ansvaret for flyktninger. Kommunens erfaring er imidlertid at kostnadene ved bosetting og integrering av flyktninger ikke dekkes tilstrekkelig av statens tilskudd. Forslaget fra departementet har mange uklarheter som kan medføre økte utgifter blant annet som følge av; bortfall av bostøtte, innføring av aktivitetsplikt, behov for nye fagsystemer, husleiekostnader langt over skisserte rammer, at det oppstår større behov for å støtte barnefamiliene økonomisk for å redusere barnefattigdom, med mer.

Øvre Eiker er en lavinntektskommune med svært presset økonomi. Det er helt avgjørende at staten i sitt endelige opplegg er tydelig på at kommunen får dekket alle sine kostnader. Inndekningen må være korrekt, forutsigbar og gis samme år som kostnadene påløper ikke lenge etterpå. Skal Øvre Eiker fortsatt bosette flyktninger, er det nødvendig at staten dekker kostnadene dette medfører.

Begrunnelse

Arbeid er den viktigste arena for integrering av voksne arbeidsføre flyktninger. Det må derfor lønne seg å arbeide. Dagens ordninger for integrering av flyktninger har ikke tilstrekkelige insentiver i alle situasjoner for overgang til arbeid etter introduksjonsprogrammet. Forslagene fra departementet er imidlertid uklare på flere punkter og det er helt grunnleggende at en omlegging må sikre at kommunene får kompensert sine kostnader bedre enn i dagens opplegg.