Kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfold - endelig vedtak. Saksordfører: Jan Tore Baklid/Wenche Nordahl

Kommunestyret vedtar kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfoldet med følgende endringer:

• Omtale vassdragsvernområdet som ligger i Finnemarka/Drammen Nordmark.

• Tiltaket om å «vurdere gjenåpning av lukkede bekker der det er hensiktsmessig», utvides til også å omfatte restaurering av myr og forbedring av gyte- og oppvekstområder for fisk.

• Henvisninger til Regionale planer og strategier innlemmes i kap 1.

• Det verdifulle kulturlandskapet Aker-Smørgrav omtales i kap 3.

• Tiltaket om at «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier og konsekvensutredning for nye utbyggingsområder», endres til «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur».

• Samarbeidet med frivillige foreninger og ressurspersoner som bidrar med god oversikt over naturmangfoldet, omtales kap 1.

• Tydeliggjøre tidsrommet april, mai, juni og juli hvor kommunal skog ikke skal avvirke tømmer pga hekkende fugl.

2:

(side 8) Hovedmålet i planen endres fra» Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ikke forringes i verdi» til «Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ivaretas gjennom en helhetlig vurdering av arealformål. Planen er ikke til hinder for fremtidig boligutvikling og utvikling av nye næringsarealer. Planens målsettinger er veiledende prinsipper som ivaretar det skjønnsmessige politiske handlingsrom. Eventuelle målkonflikter avgjøres av kommunestyret.» Begrunnelse:

Dersom planen vedtas med absolutte mål, blir dette en bindende instruks som må følges med altomfattende konsekvens for kommunens arealpolitikk.

3:

(Side 11) Delmål 2, avsnitt Naturvennlig skogbruk Punkt 3, samt side 34. Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Punktene vedr frivillig vern av skog, tas ut og erstattes med følgende: «Stimulere til planting av skog på egnede utmarksarealer som er ute av drift, inkludert kommunens egen arealer». Begrunnelse:

Frivillig vern er en sak mellom skogeier og staten. Kommunen har her ingen naturlig rolle. Klimamessig er planting av ny skog og stimulans til ungskogpleie av stor betydning.

4:

(side 12) Delmål 4 – arealbruksendringer, tiltak nr 1 og punkt 1 side 27 under Dette skal vi gjøre: endres fra «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap» til «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap som i oppdatert utgave skal fungere som støttefunksjon for dialog og for politiske beslutninger om arealbruk». Begrunnelse:

Et oppdatert arealbudsjett og arealregnskap blir således tydeliggjort som et viktig og langsiktig premiss i arealpolitikken og som et sentralt støttepunkt i kommuneplanprosessen.

5:

(side 13) Saksbehandling og prosedyrer Punkt 1, samt side 37 Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Tillegg etter første setning. Kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur. Kravet knyttes i første rekke til pliktig søk i offentlige tilgjengelige databaser over observasjoner/artsfunn. Begrunnelse:

Kravet om omfattende konsekvensutredning må stå i forhold til eksisterende kunnskap. Med over 38 000 eksisterende artsfunn i offentlige registre bør kravet til kartlegging i første omgang knyttes til søk i disse, snarere enn generelle krav om nye, kostbare feltstudier i alle saker.

6:

(side 13) Saksbehandling og prosedyrer Nytt punkt 8: «Eiendomsretten skal anerkjennes og det skal stimuleres til frivillighet fremfor økt regulering og inngripen i privat forvaltning» Begrunnelse:

Dagens gode naturtilstand skyldes i stor grad langsiktig og god forvaltning fra private grunneiere. Dette bør det støttes opp under fremfor ytterligere regulering som uthuler eiendomsretten.

7:

Begrepet hverdagsnatur tas ut av planen. Begrunnelse:

Begrepet «hverdagsnatur» er en ny arealkategori basert på subjektive og skjønnsmessige kriterier uten juridisk standard. Dette skaper stor usikkerhet for eiendomsutvikling og grunneierrettigheter. Innføring av uklare kategorier, uten utredet erstatningsspørsmål ved båndlegging av privat eiendom, er juridisk tvilsomt og vil generere konflikter.

Nytt avsnitt i delkapittel om jordbrukets kulturlandskap:

Arter og genetiske variasjoner innenfor artene er et resultat av langsiktige tilpasningsprosesser til ulike livsmiljøer. For å sikre videre overlevelse av naturmangfoldet forutsetter dette at endringer i arealbruk og livsbetingelser skjer i et tempo som gir artene mulighet til å tilpasse seg. For enkelte arter og naturtyper innebærer dette behov for særlig ivaretakelse og restriksjoner på arealbruk i avgrensede områder. Samtidig er mange arter helt eller delvis avhengige av at tradisjonell bruk og aktiv skjøtsel av naturen opprettholdes. Dette gjelder særlig arter knyttet til jordbrukets kulturlandskap, der manglende slått og beite er identifisert som en vesentlig påvirkningsfaktor. En betydelig andel av de truede artene på den norske rødlisten er negativt påvirket av gjengroing som følge av redusert eller opphørt bruk. Aktiv, kunnskapsbasert forvaltning av kulturlandskapet, med beitebruk og bruk av beitedyr som sentrale virkemidler, er derfor avgjørende for å opprettholde biologisk mangfold i slike områder. I denne sammenhengen må forvaltningen legge til rette for at beitedyr faktisk kan benyttes og opprettholdes som økologisk ressurs. Dette innebærer at hensynet til beitebruk og aktive beitedyr må tillegges stor vekt i områder der biologisk mangfold er avhengig av tradisjonell bruk, og at forvaltningen også tar høyde for behovet for å redusere konflikter mellom rovvilt og beitedyr.

Magnus Weggesrud (Senterpartiet) fremmet følgende tilleggsforslag:

Forslag til nytt avsnitt i delkapittel om jordbrukets kulturlandskap:

Arter og genetiske variasjoner innenfor artene er et resultat av langsiktige tilpasningsprosesser til ulike livsmiljøer. For å sikre videre overlevelse av naturmangfoldet forutsetter dette at endringer i arealbruk og livsbetingelser skjer i et tempo som gir artene mulighet til å tilpasse seg. For enkelte arter og naturtyper innebærer dette behov for særlig ivaretakelse og restriksjoner på arealbruk i avgrensede områder. Samtidig er mange arter helt eller delvis avhengige av at tradisjonell bruk og aktiv skjøtsel av naturen opprettholdes. Dette gjelder særlig arter knyttet til jordbrukets kulturlandskap, der manglende slått og beite er identifisert som en vesentlig påvirkningsfaktor. En betydelig andel av de truede artene på den norske rødlisten er negativt påvirket av gjengroing som følge av redusert eller opphørt bruk. Aktiv, kunnskapsbasert forvaltning av kulturlandskapet, med beitebruk og bruk av beitedyr som sentrale virkemidler, er derfor avgjørende for å opprettholde biologisk mangfold i slike områder. I denne sammenhengen må forvaltningen legge til rette for at beitedyr faktisk kan benyttes og opprettholdes som økologisk ressurs. Dette innebærer at hensynet til beitebruk og aktive beitedyr må tillegges stor vekt i områder der biologisk mangfold er avhengig av tradisjonell bruk, og at forvaltningen også tar høyde for behovet for å redusere konflikter mellom rovvilt og beitedyr.

Innstilling:

Utvalg 3 Næring og kultur 17.03.2026 1:

«Kommunedelplan for ivaretagelse av naturmangfold» endres til «Strategiplan for ivaretagelse av naturmangfold». Planen sendes tilbake til administrasjonen for nødvendige endringer i teksten som følge av dette forslaget og eventuelle andre forslag som blir vedtatt av kommunestyret under behandlingen. Begrunnelse:

Planen fremstilles som en tematisk kommunedelplan uten juridisk bindende virkning, men med et ambisjonsnivå som kan få betydelige implikasjoner for arealbruk og utvikling. Planen fremstilles som en tematisk kommunedelplan uten juridisk bindende virkning, men med et ambisjonsnivå som kan få betydelige implikasjoner for arealbruk og utvikling. En kommunedelplan er juridisk bindende for vedtak i medhold av plan- og bygningsloven. Dette betyr at planens bestemmelser skal følges ved behandling av enkeltsaker. Statsforvalter er lovpålagt å påse at kommunen følger egne kommunedelplaner. Endring fra kommunedelplan til strategiplan sikrer den kommunale beslutningsmyndighet i forhold til statlige og overordnede myndigheter, samtidig som intensjonen om å ivareta naturverdier beholdes gjennom en balansert arealpolitikk forankret i lokaldemokratiet. Statsforvalter er lovpålagt å påse at kommunen følger egne kommunedelplaner. Endring fra kommunedelplan til strategiplan sikrer den kommunale beslutningsmyndighet i forhold til statlige og overordnede myndigheter, samtidig som intensjonen om å ivareta naturverdier beholdes gjennom en balansert arealpolitikk forankret i lokaldemokratiet.

2: (side 8) Hovedmålet i planen endres fra» Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ikke forringes i verdi» til «Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ivaretas gjennom en helhetlig vurdering av arealformål. Planen er ikke til hinder for fremtidig boligutvikling og utvikling av nye næringsarealer. Planens målsettinger er veiledende prinsipper som ivaretar det skjønnsmessige politiske handlingsrom. Eventuelle målkonflikter avgjøres av kommunestyret.» Begrunnelse:

Dersom planen vedtas med absolutte mål, blir dette en bindende instruks som må følges med altomfattende konsekvens for kommunens arealpolitikk.

3: (Side 11) Delmål 2, avsnitt Naturvennlig skogbruk Punkt 3, samt side 34. Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Punktene vedr frivillig vern av skog, tas ut og erstattes med følgende: «Stimulere til planting av skog på egnede utmarksarealer som er ute av drift, inkludert kommunens egen arealer». Begrunnelse: Frivillig vern er en sak mellom skogeier og staten. Kommunen har her ingen naturlig rolle. Klimamessig er planting av ny skog og stimulans til ungskogpleie av stor betydning.

4: (side 12) Delmål 4 – arealbruksendringer, tiltak nr 1 og punkt 1 side 27 under Dette skal vi gjøre: endres fra «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap» til «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap som i oppdatert utgave skal fungere som støttefunksjon for dialog og for politiske beslutninger om arealbruk». Begrunnelse:

Et oppdatert arealbudsjett og arealregnskap blir således tydeliggjort som et viktig og langsiktig premiss i arealpolitikken og som et sentralt støttepunkt i kommuneplanprosessen.

5: ( side 13) Saksbehandling og prosedyrer Punkt 1, samt side 37 Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Tillegg etter første setning. Kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur. Kravet knyttes i første rekke til pliktig søk i offentlige tilgjengelige databaser over observasjoner/artsfunn. Begrunnelse:

Kravet om omfattende konsekvensutredning må stå i forhold til eksisterende kunnskap. Med over 38 000 eksisterende artsfunn i offentlige registre bør kravet til kartlegging i første omgang knyttes til søk i disse, snarere enn generelle krav om nye, kostbare feltstudier i alle saker.

6: (side 13) Saksbehandling og prosedyrer Nytt punkt 8: «Eiendomsretten skal anerkjennes og det skal stimuleres til frivillighet fremfor økt regulering og inngripen i privat forvaltning» Begrunnelse:

Dagens gode naturtilstand skyldes i stor grad langsiktig og god forvaltning fra private grunneiere. Dette bør det støttes opp under fremfor ytterligere regulering som uthuler eiendomsretten.

7: Begrepet hverdagsnatur tas ut av planen. Begrunnelse:

Begrepet «hverdagsnatur» er en ny arealkategori basert på subjektive og skjønnsmessige kriterier uten juridisk standard. Dette skaper stor usikkerhet for eiendomsutvikling og grunneierrettigheter. Innføring av uklare kategorier, uten utredet erstatningsspørsmål ved båndlegging av privat eiendom, er juridisk tvilsomt og vil generere konflikter.

8: Følgende endringer foreslått av kommunedirektøren tas inn i planen.

- Omtale vassdragsvernområdet som ligger i Finnemarka/Drammen Nordmark.

- Tiltaket om å «vurdere gjenåpning av lukkede bekker der det er hensiktsmessig», utvides til også å omfatte restaurering av myr og forbedring av gyte- og oppvekstområder for fisk.

- Henvisninger til Regionale planer og strategier innlemmes i kap 1.

- Det verdifulle kulturlandskapet Aker-Smørgrav omtales i kap 3.

- Tiltaket om at «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier og konsekvensutredning for nye utbyggingsområder», endres til «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur».

- Samarbeidet med frivillige foreninger og ressurspersoner som bidrar med god oversikt over naturmangfoldet, omtales kap 1.

- Tydeliggjøre tidsrommet april, mai, juni og juli hvor kommunal skog ikke skal avvirke tømmer pga hekkende fugl.

1) Innstilling:

Kommunestyret vedtar kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfoldet med følgende endringer:

• Omtale vassdragsvernområdet som ligger i Finnemarka/Drammen Nordmark.

• Tiltaket om å «vurdere gjenåpning av lukkede bekker der det er hensiktsmessig», utvides til også å omfatte restaurering av myr og forbedring av gyte- og oppvekstområder for fisk.

• Henvisninger til Regionale planer og strategier innlemmes i kap 1.

• Det verdifulle kulturlandskapet Aker-Smørgrav omtales i kap 3.

• Tiltaket om at «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier og konsekvensutredning for nye utbyggingsområder», endres til «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur».

• Samarbeidet med frivillige foreninger og ressurspersoner som bidrar med god oversikt over naturmangfoldet, omtales kap 1.

• Tydeliggjøre tidsrommet april, mai, juni og juli hvor kommunal skog ikke skal avvirke tømmer pga hekkende fugl.

2:

(side 8) Hovedmålet i planen endres fra» Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ikke forringes i verdi» til «Kommunens naturmangfold og naturressurser skal ivaretas gjennom en helhetlig vurdering av arealformål. Planen er ikke til hinder for fremtidig boligutvikling og utvikling av nye næringsarealer. Planens målsettinger er veiledende prinsipper som ivaretar det skjønnsmessige politiske handlingsrom. Eventuelle målkonflikter avgjøres av kommunestyret.» Begrunnelse:

Dersom planen vedtas med absolutte mål, blir dette en bindende instruks som må følges med altomfattende konsekvens for kommunens arealpolitikk.

3:

(Side 11) Delmål 2, avsnitt Naturvennlig skogbruk Punkt 3, samt side 34. Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Punktene vedr frivillig vern av skog, tas ut og erstattes med følgende: «Stimulere til planting av skog på egnede utmarksarealer som er ute av drift, inkludert kommunens egen arealer». Begrunnelse:

Frivillig vern er en sak mellom skogeier og staten. Kommunen har her ingen naturlig rolle. Klimamessig er planting av ny skog og stimulans til ungskogpleie av stor betydning.

4:

(side 12) Delmål 4 – arealbruksendringer, tiltak nr 1 og punkt 1 side 27 under Dette skal vi gjøre: endres fra «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap» til «Kommunen skal utarbeide arealbudsjett og arealregnskap som i oppdatert utgave skal fungere som støttefunksjon for dialog og for politiske beslutninger om arealbruk». Begrunnelse:

Et oppdatert arealbudsjett og arealregnskap blir således tydeliggjort som et viktig og langsiktig premiss i arealpolitikken og som et sentralt støttepunkt i kommuneplanprosessen.

5:

(side 13) Saksbehandling og prosedyrer Punkt 1, samt side 37 Dette skal vi gjøre, kulepunkt 3 Tillegg etter første setning. Kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur. Kravet knyttes i første rekke til pliktig søk i offentlige tilgjengelige databaser over observasjoner/artsfunn. Begrunnelse:

Kravet om omfattende konsekvensutredning må stå i forhold til eksisterende kunnskap. Med over 38 000 eksisterende artsfunn i offentlige registre bør kravet til kartlegging i første omgang knyttes til søk i disse, snarere enn generelle krav om nye, kostbare feltstudier i alle saker.

6:

(side 13) Saksbehandling og prosedyrer Nytt punkt 8: «Eiendomsretten skal anerkjennes og det skal stimuleres til frivillighet fremfor økt regulering og inngripen i privat forvaltning» Begrunnelse:

Dagens gode naturtilstand skyldes i stor grad langsiktig og god forvaltning fra private grunneiere. Dette bør det støttes opp under fremfor ytterligere regulering som uthuler eiendomsretten.

7:

Begrepet hverdagsnatur tas ut av planen. Begrunnelse:

Begrepet «hverdagsnatur» er en ny arealkategori basert på subjektive og skjønnsmessige kriterier uten juridisk standard. Dette skaper stor usikkerhet for eiendomsutvikling og grunneierrettigheter. Innføring av uklare kategorier, uten utredet erstatningsspørsmål ved båndlegging av privat eiendom, er juridisk tvilsomt og vil generere konflikter. Dette ble satt opp mot:

2) Innstilling:

Kommunedirektørens anbefaling:

Kommunestyret vedtar kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfoldet med følgende endringer:

• Omtale vassdragsvernområdet som ligger i Finnemarka/Drammen Nordmark.

• Tiltaket om å «vurdere gjenåpning av lukkede bekker der det er hensiktsmessig», utvides til også å omfatte restaurering av myr og forbedring av gyte- og oppvekstområder for fisk.

• Henvisninger til Regionale planer og strategier innlemmes i kap 1.

• Det verdifulle kulturlandskapet Aker-Smørgrav omtales i kap 3.

• Tiltaket om at «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier og konsekvensutredning for nye utbyggingsområder», endres til «kommunen skal kreve kartlegginger av naturverdier for utbygging av områder som berører natur».

• Samarbeidet med frivillige foreninger og ressurspersoner som bidrar med god oversikt over naturmangfoldet, omtales kap 1.

• Tydeliggjøre tidsrommet april, mai, juni og juli hvor kommunal skog ikke skal avvirke tømmer pga hekkende fugl. Begrunnelse Kommunedelplanen gjenspeiler ambisjonsnivået og hva som er realistisk å få til i planperioden. Den utdyper vedtatte mål og strategier i kommunens klima-, miljø- og energiplan. Hovedfokus er å styrke kunnskapsgrunnlaget og forvalte og ivareta naturmangfoldet i kommunen. Planen er utarbeidet i henhold til prosessreglene i plan- og bygningsloven og gir føringer for administrative og politiske beslutninger.