Spørsmål til spørretimen

Spørsmål og svar 1 – innsendt av Jørgen Hovde. Talerne Per Drange Hansen og Geir Tøndel Fossum talte om samme sak

Spørsmål 1:

«Per i dag, hva er estimatet på hva dette prosjektet vil koste kommunen?»

Svar:

Prosjektet er kostnadsestimert til 22,5 mill. NOK eks mva.

Spørsmål 2:

Hva vil besparelsen være hvis man reduserer bredden på grøftene med 1,5 meter og reduserer fortauet til to meter i Lyngveien og fjerner det fortauet i Loesmoveien

Svar:

Det vil være begrensede kostnadsreduksjoner. Noe besparelse kan oppnås, men det er ikke snakk om store beløp. Store deler av arbeidene må uansett gjennomføres, selv om det kan være noe å hente på reduserte mengder. Kostnader knyttet til kabelgrøfter og grøfter generelt, samt opparbeidelse av vei og fortau, er nødvendige og kan i praksis ikke kuttes.

Det kan være noe besparelse på asfaltering og eventuelt noe på innløsning av grunn. Samlet sett anslås en besparelse i størrelsesorden 0,5–1 million kroner i beste fall.

Tiltaket

Spørsmål 3:

«Politikere som har møtt til vår befaring hare utrykt at størrelsen på tiltaket virker mye større enn presentert. I tillegg har politikerne ikke fått fullt innsyn i sakens dokumenter. Hvordan har det blitt jobbet for at politikerne skal fatte et vedtak basert på en opplyst sak?»

Svar:

Det vedtatte plankartet, datert 13. mai 2024, viser både fortau, gang- og sykkelvei samt annen veigrunn over berørte eiendommer langs Lyngveien. Omfanget av tiltaket, herunder arealer som skal benyttes til fortau, gang- og sykkelvei og øvrig veigrunn, er således uendret og er i samsvar med vedtatt reguleringskart. Reguleringsplanen med tilhørende plankart er enstemmig vedtatt av kommunestyret, og klagen til Statsforvalteren har ikke ført frem. Når det gjelder påstanden om at politikerne ikke har hatt fullt innsyn i sakens dokumenter, er denne påstanden ikke dokumentert. Dokumenter til reguleringssaken ligger på kommunens hjemmesider og alle har tilgang til disse dokumentene. Følg linken; https://prod01.elementscloud.no/publikum/954597482_PROD

954597482/DmbMeeting/269 Det legges til grunn at de folkevalgte som fatter vedtak i saken har tilgang til relevante dokumenter, og at de ved behov også kan be administrasjonen om ytterligere opplysninger før de treffer vedtak i saken.

Spørsmål 4:

«Hvorfor har man i Øvre Eiker kommunes første ekspropriasjonssak i boligområder ikke invitert til en befaring?»

Svar:

Dette er ikke den første ekspropriasjonssaken i Øvre Eiker kommune, og det må påregnes at det heller ikke blir den siste. Ekspropriasjon skjer når det er nødvendig for å gjennomføre samfunnsnyttige tiltak. Når det gjelder befaring, følger av planbeskrivelsen (s. 3 og 45) at reguleringsplanen innebærer fysiske inngrep i private tomtearealer langs Lyngveien.

Grunnerverv vil bli gjennomført overfor de berørte eiendommene etter at planen er vedtatt. Det er i planarbeidet lagt til grunn at inngrep i private eiendommer skal begrenses til det nødvendige, i tråd med alminnelige forholdsmessighetsprinsipper. De enkelte grunneiere som blir berørt, vil bli kontaktet av fagkyndig personell med relevant erfaring innen grunnerverv. Det vil i den forbindelse bli gjennomført befaringer på eiendommene, hvor tiltakets konkrete konsekvenser for den enkelte eiendom kartlegges. På dette grunnlaget ble det utarbeidet forslag til minnelige avtaler i samsvar med etablerte prinsipper for grunnerverv.

Spørsmål 5:

«Grunneiere tok initiativ til en befaring, det møtte kun to fra arbeiderpartiet. Og en representant fra et annet parti har tatt kontakt. Hva kommer det av at resten av partisammensetningene ikke har tatt kontakt?»

Svar:

Når beslutningsgrunnlaget – herunder plankart, situasjonsplaner og øvrig dokumentasjon – er vurdert som tilstrekkelig til å belyse tiltakets omfang og virkninger, anses befaring ikke som nødvendig for å forstå inngrepets omfang eller konsekvenser.

Spørsmål 6:

«Er det nødvendig å følge kommunens veinorm når det skal utvides vei i etablert strøk og når veinormen ikke følges andre steder i kommunen?»

Svar:

Den regulerte løsningen avviker fra Øvre Eiker kommunes vegnormal, og representerer en minimumsløsning med vesentlig redusert totalbredde. Kommunens vegnormal bygger på prinsippene i Statens vegvesens håndbok N100, som danner normgrunnlaget for utforming av offentlige veger. Trafikksikkerhet er et grunnleggende hensyn og et styrende premiss ved utforming av både gater og veger. Videre er etablering av sammenhengende løsninger for gående og syklende et sentralt element for å sikre en helhetlig trafikksikkerhet.

I detaljreguleringen for Lyngveien er vegbredden, inkludert fortau og grøfter, redusert til et minimumsnivå. Dette er gjort etter en konkret avveining, hvor hensynet til å begrense inngrep i private eiendommer er tillagt betydelig vekt. Løsningen må dermed forstås som et resultat av en forholdsmessighetsvurdering, hvor trafikksikkerhet og fremkommelighet er søkt ivaretatt innenfor rammen av et redusert arealinngrep.

Spørsmål 7:

«Kan det redegjøres hvordan det å bygge gang og sykkelvei langs hele Lyngveien gir en tryggere skolevei?»

Svar:

Hovedhensikten med å anlegge tilrettelagte løsninger for myke trafikanter er å separere myke trafikanter fra kjørende trafikk. Separate løsninger for myke trafikanter er noe som etterspørres langs hele det offentlige vegnettet. Ved å skille trafikantgrupper bygger dette opp under vedtatt nullvisjon for skadde og drepte i vegtrafikken. Regulert løsning for myke trafikanter i Lyngveien er et viktig og helt avgjørende bidrag for å sikre trygg skoleveg, og ikke minst trygg ferdsel langs med vegen for alle grupper av trafikanter.

Spørsmål 8:

«Hvilke beregninger har kommunen gjort i forhold til redusert trafikkaos på skolen som følge av tiltaket?»

Svar:

Trafikksituasjonen i området har endret seg som følge av etableringen av skolen, samt tilhørende tiltak utløst av denne. Det foreligger i tillegg pågående planer om etablering av et nytt boligområde lenger sør langs Loesmoveien. På bakgrunn av disse forholdene er det lagt til grunn en forventet trafikkøkning i Lyngveien på om lag 74 prosent. Dette representerer en vesentlig trafikkvekst for en veg av denne karakter, særlig dersom det ikke gjennomføres tilstrekkelige avbøtende eller kompenserende tiltak.

Trafikksikkerhet

Spørsmål 9:

«Hva er bakgrunnen for at det ikke er satt opp trafikkskilt 142, barn et år etter skolen har åpna? Og hvorfor er ikke et viktig sikringstiltak med å redusere fartsgrensa gjennomført? F eks er det 30 foran ungdomsskolen og i Loesmoveien.» Svar:

Prosessen med endring av fartsgrense fra 40 km/t til 30 km/t for Lyngveien og Loesmoveien er igangsatt. Forslag til ny fartsgrense er oversendt politiet til uttalelse, i tråd med gjeldende krav til saksbehandling før vedtak kan fattes. Det foreligger ikke noe generelt rettslig krav om oppsetting av skilt 142 (barn) ved alle skoler, barnehager eller lekeplasser.

Formålet med skiltet er primært å varsle om steder hvor barn i særlig grad kan ferdes uforutsigbart eller krysse vegen, typisk ved sentrale krysningspunkter langs hovedveg. Innenfor etablerte 30-soner vil bruk av skilt 142 som hovedregel ikke være nødvendig, ettersom fartsnivået i seg selv skal ivareta hensynet til trafikksikkerhet for myke trafikanter. Det følger videre av skiltmyndighetenes retningslinjer at skilt 142 ikke skal anvendes på en måte som kan bidra til å legitimere lek på eller i umiddelbar nærhet til vegbanen.

Spørsmål 10:

«Har det vært utreda hvordan den brede ruglete utsmykkingen (kantstein) av fortauet/sykkelstien kan utgjøre en fare for at el sparkesykler velter.»

Svar:

Arealet ut mot kantstein med annet type dekke gir mulighet for å skilte det som fremstår visuelt og som etableres som en fortausløsning som en gang og sykkelveg uten at dette beslaglegger mer areal i tverrprofilet en hva som er en minimumsløsning. Det er ikke kjent at et skille i dekke vil utgjøre fare for noen trafikantgrupper. Løsningen med fortau utformet som en gang og sykkelveg gir beste tilretteleggingen for myke trafikanter og for de som velger å benytte sykkel eller sparkesykkel.

Spørsmål 11:

«Grunneierne foreslo å ha en kiss og ride i Drammensveien og en rundkjøring lengre borte for å unngå den situasjonen man har i dag. Da kunne de 5 store skole bussene som kommunene i dag dirigerer gjennom et stort Boligområde på Loesmoen, unngått dette. Hvordan ble dette forslaget vurdert?»

Svar:

Grunneiernes innspill om etablering av «kiss and ride»-løsning i Drammensveien, samt eventuell etablering av rundkjøring lenger unna boligområdet, er vurdert som en del av den samlede planprosessen, jf. kommunestyrets vedtak av 19. juni 2024 (utvalgsnummer 74/24). Forslaget ble vurdert opp mot overordnede mål for trafikksikkerhet, fremkommelighet og helhetlig trafikkavvikling i området, herunder hensynet til skoletransport og eksisterende veinett. Det er i denne sammenheng foretatt en avveining mellom ulike trafikksikkerhetstiltak, arealhensyn og gjennomførbarhet innenfor gjeldende reguleringsplan. Forslaget ble ikke lagt til grunn i den endelige løsningen, da det ikke ble vurdert å gi en samlet sett bedre trafikal eller arealmessig løsning enn den valgte planløsningen.

Spørsmål og svar 2 – Christoph Centmeyer - Toleransereiser

Spørsmål fra FAU ved Hokksund ungdomsskole til innbyggernes halvtime i kommunestyremøte 22.04.2026:

Hvordan har kommunen fulgt opp budsjettvedtaket i sak PS 140/24 om å etablere en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å omstrukturere toleransearbeidet i skolen, og hva er kommunens prioriteringer når det gjelder skolens toleransearbeid? Vi spør også videre om en avklaring på hvilke rammer som gjelder for eventuelt dugnadsarbeid, finansiering og gjennomføring av alternative toleranseopplegg enn "toleransereisene" ved skolene.

Bakgrunn:

FAU har henvendt seg til politisk representant i SU med bekymring for manglende fremdrift i planleggingen av et nytt toleranse- og menneskerettighetsopplegg etter at tidligere ordning er avviklet. Vi understreker behovet for tidlig planlegging for å sikre at dagens elever får et godt og gjennomtenkt tilbud som ivaretar formålet med arbeidet. Videre etterlyser vi en tydelig avklaring av kommunens praksis knyttet til gratisprinsippet og bruk av dugnadsarbeid, særlig i lys av at andre FAU-er i kommunen synes å fortsette med innsamling og planlegging av alternative opplegg. I budsjettvedtaket PS 140/24 for 2024 ble kommunedirektøren bedt om å etablere en arbeidsgruppe med bred representasjon (blant annet FAU, elevråd, lærere og ØEVA) for å omstrukturere toleransearbeidet. Det er uklart hvordan dette vedtaket er fulgt opp, og hvilke konkrete resultater eller fremdriftsplaner som foreligger.

Svar:

Saken om toleransearbeidet i fremtiden vil komme opp som politisk sak høsten 2026.

Som følge av omstillingsarbeidet i Øvre Eiker har flere ansatte innen oppvekstområdet fått utvidede ansvarsområder og oppgaver. Dette har hatt betydning for kapasiteten, og har bidratt til at arbeidet med enkelte saker og planer har tatt noe lengre tid enn normalt.

Toleransearbeidet i Øvre Eiker har sine historiske røtter i hendelsene rundt nynazistfesten i 1995, og har i stor grad vært knyttet til formidling av 2. verdenskrig, ekstremisme og konsekvensene av hatideologier. Dette har vært viktig og nødvendig. Samtidig er det nå et tydelig signal fra skolene om at toleransebegrepet bør videreutvikles og utvides.

I dag handler toleranse ikke bare om historiske hendelser, men også om hvordan vi lever sammen i et mangfoldig samfunn. Toleranse må omfatte respekt for ulike meninger, livssyn, legning, væremåter og identiteter – en erkjennelse av at vi er forskjellige, og at denne ulikheten er en styrke. Skolenes ønske er å arbeide bredere med disse perspektivene, i tråd med både læreplanverket og elevenes hverdag. Søkelys på kriger og konflikter som foregår nå er også viktig for dagens ungdom, da det bidrar til økt forståelse for internasjonale forhold, demokrati, menneskerettigheter og betydningen av fred og toleranse.

Et bredere toleransebegrep vil kunne styrke elevenes demokratiske forståelse, empati og evne til å leve sammen i et mangfoldig samfunn – noe som er både et pedagogisk og samfunnsmessig mål.

Gratisprinsippet i norsk skole er grunnleggende: All opplæring i grunnskolen skal være gratis. Elever og foresatte skal ikke pålegges utgifter som en del av det ordinære skoletilbudet.

Det er derfor viktig å være tydelig på at det ikke er skolene i Øvre Eiker som er involvert i innsamling av penger til turer eller aktiviteter i regi av skolen. Eventuelle innsamlinger og turer er foreldrestyrte initiativ, skjer utenfor skoletid, og er ikke en del av skolens opplæring eller virksomhet.