Spørsmål til spørretimen

Spørsmål fra representant Anniken Krekling-Sandum (H):

1. hvilke tiltak har skolene tilgang til for å forebygge mobbing?

2. hvilke tiltak har skolene tilgjengelig når man har kjennskap til at mobbing faktisk skjer? (Utover å fatte vedtak i hht opplæringslovens kap 12 - skolens aktivitetsplikt)

3. har skolene tiltak tilpasset den enkelte elevgruppe?

4. Var ledelsene ved de forskjellige skolene forberedt på hva tallene ville vise for sin skole?

5. hvilke vurderinger gjør skoleledelsen knyttet til at man har sett de siste årene at mobbetallene har en voldsom økning på 5. trinn?

Spørsmål fra representanten Kim Mogen Myhre (Sp):

1. Er det planer for hva som skal skje med lokalene etter bibliotekfilialen på Darbu og/eller prosess rundt fremtiden for lokalene?

2. Fiskum Grendeutvalg har krav på lokaler til sin virksomhet, vil de fortsatt kunne benytte lokalene etter biblioteket som i dag, og vil de bli varslet i god tid ved endringer?

3. Påtrykket var stort og gleden enda større når toalettet i lokalene til Darbu bibliotek ble åpent på ettermiddag og kveld for alle de barn og unge som benyttet seg av de ulike tilbudene ved Darbu skole. Hvorfor er toalettet stengt og hvor tenker man at de som benytter området skal kunne gå på wc?

Svar på spørsmål fra representant Anniken Krekling-Sandum (H):

For å svare på spørsmålet har skoleeier samlet inn informasjon fra alle skolene om hvordan de jobber. Tiltakene er i stor grad like, men det finnes også variasjoner. Oppsummeringen nedenfor gjenspeiler derfor både det som er felles for skolene og tiltak som bare gjelder enkelte. Hvilke tiltak har skolene tilgang til for å forebygge mobbing?

1. Trygge voksne og gode klassemiljøer Skolene jobber for å ha varme og tydelige voksne som bygger inkluderende klassemiljøer. Variert aktivitet og lek skal sikre at alle elever blir sett. Ansatte trenes i å fange opp utrygghet tidlig.

2. Felles praksis i profesjonsfellesskapet Skolene samarbeider om inkluderende praksis, særlig på 1. trinn. De bruker «hjernevennlig organisering», jobber med fellesskapskompetanse og benytter ulike forebyggende undervisningsopplegg.

3. Systematisk programarbeid – Mitt Valg Alle barneskoler bruker Mitt Valg for å styrke elevenes sosiale ferdigheter, gjennom faste og alderstilpassede økter.

4. Tidlig kartlegging av utfordringer Skolene bruker elevsamtaler, Klassetrivsel, pedagogisk analyse og fra 2025 også ROSanalyse for å fange opp sårbarhet tidlig.

5. Lovpålagte rutiner for mistanke om utrygghet Ansatte har meldeplikt. Skolen undersøker raskt, snakker med eleven og iverksetter tiltak etter felles rutiner.

6. Tiltak rettet mot fravær og psykososial helse Veileder for bekymringsfullt fravær brukes aktivt. Skolene legger vekt på lek, relasjonsbygging, robusthetstrening og arbeid med språkbruk.

7. Trygge friminutt og synlige voksne Det brukes lekvenner, tydelig soneinndeling, ekstra tilsyn og morgentilsyn. Skolegårdskart og observasjoner identifiserer utrygge områder.

8. Trygge rammer rundt elevene Fadderordninger, bussvakter, trygghetsvenner og alternative læringsarenaer bidrar til tilhørighet og mestring.

9. Fellesskapsbyggende aktiviteter Skolene arrangerer aktivitetsdager, temadager og FAU-støttede tiltak som styrker trivsel og samhold.

10. Tett foreldresamarbeid og støtteapparat Forebygging er et fast tema på foreldremøter. Skolene samarbeider tett med helsesykepleier, PPT og kommunens fraværsteam.

Hvilke tiltak har skolene tilgjengelig når man har kjennskap til at mobbing faktisk skjer? (Utover å fatte vedtak i hht opplæringslovens kap 12 - skolens aktivitetsplikt)

1) Loven krever rask handling Ansatte skal følge med, gripe inn og melde fra ved mistanke. Skolen undersøker saken umiddelbart, snakker med eleven, og lager en tiltaksplan som følges tett opp helt til eleven har et trygt skolemiljø.

2) Slik jobber skolene når mobbing avdekkes

• Rask kartlegging: elev- og foreldresamtaler, Klassetrivsel ved behov, observasjoner og pedagogisk analyse. Skolen kartlegger også hvem eleven opplever som trygge voksne og elever.

• Tiltak for trygghet: trygghets- og aktivitetsplaner, justeringer i grupper og læringsmiljø, klassemøter for å styrke fellesskapet og reaksjoner etter regelverket hvis nødvendig.

• Sosial støtte: trening i samspill og reparasjon, tettere voksenstøtte i friminutt og overganger, samt individuelle tilpasninger som pauser og skjerming.

3) Samarbeid rundt eleven Skolen har tett dialog med hjemmet, involverer PPT, helsesykepleier og FAU når det trengs, og sørger for at eleven selv medvirker i tiltakene.

4) Mobbeombudet Mobbeombudet kan gi uavhengig veiledning, styrker skolens arbeid med rutiner og lovverk, og bidrar til at riktige tiltak settes inn tidlig.

Har skolene tiltak tilpasset den enkelte elevgruppe?

Skolene tilpasser arbeidet til hver elevgruppe gjennom målrettet sosialt arbeid i klassen, der lærerne jobber med språkbruk, samarbeid og hvordan elever er mot hverandre. Organisering som timeplan, gruppedeling og voksenfordeling justeres for å sikre inkludering, og alle elever skal ha flere trygge voksne rundt seg. Programmet Mitt Valg brukes på alle trinn for å styrke sosial kompetanse, og elever får gradvis trening i samspill i trygge grupper. Tiltak rundt enkeltelever involverer ofte hele klassen, for eksempel gjennom klassemøter og temaarbeid. Ledelsen støtter ansatte i klasseledelse, og lærerne samarbeider på tvers av trinn og skoler, blant annet gjennom «Ormåsen-gruppen» som gir praktisk læring for elever som trenger ekstra støtte. Skolene samarbeider tett med foreldre, FAU, helsesykepleier og andre tjenester, og tilpasser samarbeidet etter behov – særlig i sårbare klasser.

Var ledelsene ved de forskjellige skolene forberedt på hva tallene ville vise for sin skole?

Skoleledelsene kjenner i stor grad utfordringene som Elevundersøkelsen viser, fordi de allerede følges opp gjennom kartlegginger, tett dialog med foresatte og støtteapparat, og systematisk arbeid gjennom året. Høye mobbetall på enkelte trinn kommer derfor sjelden overraskende. Skolene påpeker også at særlig yngre elever noen ganger blander mobbing med erting eller enkelthendelser, noe som kan gi kunstig høye utslag. Derfor vurderes resultatene alltid sammen med Klassetrivsel, elevsamtaler og observasjoner for å gi et mer presist bilde.

Hvilke vurderinger gjør skoleledelsen knyttet til at man har sett de siste årene at mobbetallene har en voldsom økning på 5. trinn?

Elevstemmen kommer tydeligere fram, men særlig på 5. trinn ser vi behov for å styrke elevenes forståelse av hva mobbing er. Overgangen til mellomtrinnet gjør trinnet sårbart, og samfunnsendringer gir barn mindre sosial trening. Skolene kjenner utfordringene godt, men enkelthendelser kan gi høye utslag i undersøkelsen. Fremover styrker vi arbeidet med mobbebegrepet, sosial kompetanse og samarbeid med foreldre.

Svar på spørsmål fra representanten Kim Mogen Myhre (Sp):

Kommunedirektøren har samtaler med lokale organisasjoner på Darbu om bruken av tidligere bibliotekfilial. De frivillige organisasjonene har gjennomført et eget møte hvor nettopp denne saken ble diskutert (representant fra kommunen var til stede). Lokale aktører på Darbu/Fiskum vil bli invitert til eget møte hvor muligheter for bruk av lokalet kan bli belyst. Det er ønskelig både fra kommunedirektør og fra lokalsamfunnet at lokalene kan benyttes som en møteplass også i fremtiden.

Avhengig av hvilke aktører som melder sin interesse for å benytte bibliotekfilialen som møteplass vil kommunedirektøren forsøke å finne et fornuftig samarbeid med disse. Grendeutvalget har brukt lokalet til møtevirksomhet etter at biblioteket ble stengt. Denne praksisen kan fint fortsette til eventuell annen bruk kommer i veien for dette.

Toalettet i tilknytning til bibliotekfilialen skal være operativ i perioden fra kl. 17 – 23:00 etter avtale med Darbu skole (man ønsker å unngå at elever gjemmer seg på toalettet i skoletiden). Det er sendt en melding til byggningsforvalter (ØEKE KF) om å sjekke at døren er åpen i den avtalte perioden. Toalettet skal fortsatt være åpent fremover selv om bibliotekfilalen er stengt.