Spørsmål til spørretimen

Spørsmål stilt og besvart i spørretimen 23.04.2025:

1. Utdanningsforbundet om lærernorm

2. Kim M. Myhre (Sp) om fremtidige planer for dagens svømmehall

3. Kim M. Myhre (Sp) om Hellefoss kraftverk

4. Julie Vaage (V) om ufrivillig skolefravær

5. Julie Vaage (V) og Geirr Karlsen (V) med spørsmål fra FAU Vestfossen, om tryggere skolevei og triveligere uteområde

6. Spørsmål fra Lasse Haugen (Ap) om hva kommunen kan bidra til for å øke frivillighetens muligheter til å bidra med folkehelse- og trivselstiltak

Spørsmål til spørretimen:

Spørsmål fra Inger-Tone Nikkerud, Utdanningsforbundet Øvre Eiker

Utdanningsforbundet har et spørsmål til spørretimen. Jeg er litt usikker på hvem det skal sendes til.

Utdanningsforbundet er svært bekymret for at kommunen ligger under på lærenorm i skolen. GSI-tallene fra i fjor høst, viser at vi ligger ca. 5, 5 stillinger under norm. Med det nye budsjettet er vi redd dette tallet vil stige. Vi mener dette er bekymringsfullt, både med hensyn til kvalitet for elvene, lærernes arbeidsmiljø og sykefraværet. Tall fra SSB viser at 19 % av lærerårsverkene i Øvre Eiker, blir utført av ansatte som ikke har lærerutdanning.

Hva tenker ordfører om at Øvre Eiker bryter loven om lærernorm i skole og hva tenker kommunen å gjøre med dette?

Svar på spørsmål fra Utdanningsforbundet angående lærenorm

Kommunedirektøren har nylig sendt et brev til Statsforvalteren, som i praksis er svar på det Utdanningsforbundet spør om.

Statsforvalterens har i tilsyn med lærernorm (perioden fra 1.2.2024 til 18.12.2024) påpekt brudd på lærernormen ved flere av kommunens skoler. Avvik er delvis lukket, men er fortsatt åpent ved Hokksund barneskole og Vestfossen ungdomsskole. Det betyr at kommunen ikke innfrir krav til lærernorm ved disse skolene.

Det vises til Statsforvalterens brev datert 2.2.2024 og følgende uttalelse:

«Lærenormen sier i seg selv ingenting om forholdene på skolen eller kvaliteten på opplæringen. Dette tilsynet vurderer heller ikke dette».

Øvre Eiker kommune anerkjenner at loven pålegger kommunen å følge lærernormen, selv om den ikke i seg selv sier noe om forholdene på skolen eller kvaliteten på opplæringen. Kommunen tilstreber hver dag å oppfylle lovkrav, og drive kommunens tjenester forsvarlig og med kvalitet.

Kommunedirektøren vil vise til kommunelovens kapittel 14 om økonomiforvaltning, samt kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Øvre Eiker kommune kommer til å levere et årsregnskap for 2024 med betydelig ubalanse, og kommunestyret har vedtatt budsjett- og økonomiplan for 2025

– 2028 som fastsetter meget stramme økonomiske rammer, og betydelige krav til omstilling.

Det foreligger åpenbart en rekke målkonflikter som kommunen må forholde seg til.

Selv om det er den helt klare intensjon fra kommunedirektøren å lukke de resterende avvikene så snart som mulig, er det vanskelig å se at det lar seg gjøre umiddelbart.

Kommunedirektøren jobber med strategier og tiltak for å kunne lukke avvik, samtidig som det jobbes for å nå målet om økonomisk balanse og omstilling.

Strategier og tiltak forankres og vedtas i kommunestyret.

Spørsmål fra representant Kim Mogen Myhre (Sp):

Det nærmer seg oppstart av ny skole og svømmehall på Loesmoen. Det har tidligere blitt informert at kommunen fortsatt skal betale husleie av området tilhørende dagens svømmehall. Hvilke planer er det for området tilhørende dagens svømmehall når ny svømmehall tas i bruk?

Svar på spørsmål til spørretimen - Kim Mogen Myhre om fremtidige planer for dagens svømmehall:

Det er riktig at dagens husleiemodell mellom Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker kommunale eiendom KF baserer seg på byggenes bokførte verdi. Dette fører til at investeringer i bygningsmassen øker husleien, mens nedskrivninger reduserer husleien.

I tillegg kommer lovpålagte renholdstjenester etter INSTA 800 og samt basistjenester byggdrift.

Dersom kommunen selger ut, eller fremleier lokalene reduseres husleien.

I forbindelse med saken om transformasjon av rådhuset pågår det et arbeid knyttet til rådhusets kontorfløy og det er lagt opp en trinnvis utvikling. Det vises til kommunestyresak PS 11/2025. Planen er at arbeidet legges frem til politisk behandling på slutten av året.

Det er lagt opp til at det tas stilling til hva som skal skje med etterbruk av svømmehallen i etterkant av dette. Svømmehallen har flere bruksmuligheter. Den kan seksjoneres, selges, leies ut, utvikles i høyden, eller brukes av kommunen selv.

I tillegg til dette har Kommunedirektøren under utarbeidelse en sak knyttet til drift av svømmehallene, som vil komme til politisk behandling ila. våren 2025.

Med vennlig hilsen Laila Gustavsen

daglig leder Øvre Eiker Kommunale Eiendom KF

Spørsmål fra representant Kim Mogen Myhre (Sp):

Spørsmål til spørretimen vedrørende Hellefoss kraftverk: Hellefoss kraftverk har en slukeevne på 240 m3/s. Vannføringen er registrert betydelig større, med perioder over 500 m3/s. Har det vært vurdert å øke kapasiteten i Hellefoss kraftverk og konsekvensene av dette?

Svar på spørsmål om Hellefoss kraftverk

Det har vært vurdert å øke slukeevnen ved Hellefoss Kraftverk flere ganger i historien, det ble til og med søkt om og gitt konsesjon om å utvide med 100 m3/s tidlig på 2000 tallet, tror det var i 2008. Imidlertid har det ikke vært lønnsomhet i utvide slukeevnen. Antall timer i året med vannmengder over 240 m3/s er for få sett i forhold til investeringskostnaden. Ved et så lite fall som 5 meter vil aggregatene bli relativt store (og dyre) sett i forhold til effekten/energien de "fanger".

Med vennlig hilsen

Linda Sand-Hanssen

Eiker Energi AS

Spørsmål til spørretimen – fra Geirr Karlsen og Julie Vaage, Venstre

Økt ufrivillig skolefravær – hva vet vi, og hva gjør vi?

Skolen er den viktigste arenaen for fellesskap, mestring og framtidshåp. Likevel vet vi at for mange barn og unge i Øvre Eiker – særlig etter pandemien – har det blitt vanskeligere å møte opp på skolen. Flere elever strever med ufrivillig skolefravær, lavt nærvær og manglende tilhørighet. Dette er en utvikling vi ikke kan akseptere.

Kommunens egen revisjonsrapport om utenforskap fra desember 2023 peker på at:

• det er en økende sårbarhet i elevgruppen,

• fravær og frafall starter tidlig,

• og at det oppleves knapphet på ressurser i skoletiden, særlig når det gjelder tjenester som helsesykepleier og annen voksenstøtte i skolen.

Rapporten understreker også at mange av tjenestene for barn og unge stopper ved 16 år, og at overganger mellom tjenester og nivåer i utdanningsløpet kan være sårbare. Ungdomsrådet selv peker på at manglende forutsigbarhet i støtteapparatet svekker tilliten og tilgjengeligheten for elevene som trenger hjelp.

Venstre mener at hvert barn har rett til å lykkes, og vi må sikre både forebygging og tidlig innsats. Det betyr å være til stede i skolehverdagen – med trygge voksne som har tid og kompetanse til å møte elevene. Det handler ikke bare om spesialpedagogikk, men om tilgjengelighet, relasjoner og lav terskel for hjelp.

Vi vet at mange lærere og skoleledere i Øvre Eiker jobber tett på denne problematikken hver dag. Deres erfaringer med hva som fungerer – og hva som ikke fungerer – er avgjørende for at kommunen skal lykkes. Disse perspektivene må også løftes frem i det videre arbeidet.

Spørsmål

1. Har kommunen en oppdatert oversikt over hvor mange elever som i dag har utfordringer med ufrivillig skolefravær, lavt nærvær eller vansker med å møte på skolen? 2. Hvordan har utviklingen vært de siste årene – særlig i etterkant av pandemien?

2. Hvordan opplever fraværsteamet, skoleledelse og lærere behovene i skolen

– og hvilke utfordringer møter de i arbeidet med å støtte elever tilbake til hverdagen?

3. Hvilke tiltak vurderer kommunen som nødvendige for å styrke arbeidet med å forebygge og redusere skolefravær, og sikre at alle elever opplever tilhørighet og mestring i skolen?

For Venstre handler dette om frihet: Frihet til å delta, mestre og lykkes. Det krever at fellesskapet stiller opp når barn og unge faller utenfor – ikke med pekefinger, men med tid, trygghet og tilstedeværelse.

Svar på spørsmål til spørretimen om ufrivillig skolefravær

Det er i dag ca 17 elever i barneskolen og 21 elever i ungdomsskolen som har utfordringer med ufrivillig skolefravær, lavt nærvær eller vansker med å møte på skolen. Man ser at fraværet har økt etter pandemien, men om det skyldes pandemien eller endrede holdninger blant foresatte ved at de har en lavere terskel nå en tidligere for å holde barn hjemme er usikkert. Dagens fraværsteam har ikke tilstrekkelig kapasitet selv om mange også blir fulgt opp av FACT ung (fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam). Det jobbes med å se på en annen form på utførelse av dagens fraværsteam.

Skolene forteller om en samfunnsendring hvor foresatte har lavere terskel for å holde elevene hjemme. De opplever at det er viktig at alle instanser jobber sammen for at terskelen for fravær heves.

Tiltak kommunen aktivt jobber med for å styrke arbeidet med å forebygge og redusere skolefravær, sikre mestring og tilhørighet i skolen:

1. Jobber aktivt med å oppfylle lærenorm med å omdisponere andre stillinger i organisasjonen

2. Styrke arbeidet med inkludering av alle i fellesskapet og generelt god tilpasset undervisning på skolene (Alle Med-arbeidet i kommunen).

3. Fortsette universelle tiltak som styrking av lek i skolen

4. Fortsette universelle tiltak som Mitt Valg og Robust Ungdom

5. Videreføre og styrke samarbeidet mellom enheter i oppvekst og helse om disse barna/ungdommene

6. Styrke fraværsteamet, noe som jobbes med

7. Videreføre FACT ung-team (FACT-ung er oppsøkende team for unge som har sammensatte hjelpebehov. Mange av disse ungdommen har ufrivillig skolefravær da de har hatt utfordringer på mange plan over lengre tid.)

8. Tydeliggjøre forventninger til foresatte om viktigheten av at barn og unge møter på skolen

9. Videreføre ulike foreldretilbud i regi av Familiesenteret

10. Mer målrettet arbeid mot de familiene som strever, for eksempel direkte veiledning i hjemmet fra miljøarbeidere. Det jobbes med en veiledningsgruppe på tvers mellom oppvekst og helse/velferd

Med vennlig hilsen

Tina Nordgarden

fagrådgiver skole og sfo

Anne Kristin Svendsen

Kommunalsjef

Spørsmål til spørretimen – fra Geirr Karlsen og Julie Vaage, Venstre

Tryggere skolevei og triveligere uteområde ved Vestfossen ungdomsskole

I snart ti år har FAU ved Vestfossen ungdomsskole, i samarbeid med FAU ved barneskolen og grendeutvalget, jobbet for å skape en tryggere skolevei og et mer funksjonelt og helsefremmende uteområde for ungdommene våre. Visjonen er en helhetlig skolegård og adkomstsone med bordtennis, sykkelparkering under tak, kjøkkenhage, utendørs klasserom, grøntarealer og sosiale møteplasser – i tråd med nasjonale anbefalinger for barn og unges oppvekstmiljø.

Dette handler ikke bare om estetikk og trivsel. Det handler om trafikksikkerhet, psykososialt miljø og læringsvilkår.

I dag er innkjørselen til ungdomsskolen direkte uoversiktlig og risikabel, med to tettliggende avkjørsler fra fylkesvei 35. Biltrafikk, busser, gående og syklende møtes på et trangt og dårlig tilrettelagt område, der det forfalne bygget i Fossgata 3 bidrar til dårlig sikt og fremkommelighet – og skaper et førsteinntrykk som ikke stemmer med kvalitetene vi ønsker at ungdomsskolen skal formidle. Parallelt vet vi nå at trivselen blant elevene på 10. trinn – og særlig på Vestfossen ungdomsskole – er urovekkende lav.

Ifølge Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse ligger Øvre Eiker relativt lavt nasjonalt, og av rundt 920 skoler med 10. trinn i landet ligger Vestfossen ungdomsskole helt nede på 880.-plass. Dette understreker behovet for tiltak som fremmer fellesskap, aktivitet og skoleglede.

Et nøkkelhinder i hele prosjektet har vært festetomten Fossgata 3. Kommunen har i flere år hevdet at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon på festeavtalen, og at uklar eiendomsstruktur gjør det vanskelig å gå videre. Det har ført til stillstand – til tross for politisk vilje og bevilgninger.

FAU har derfor gjort noe helt ekstraordinært. Da kommunen ikke klarte å fremskaffe de nødvendige dokumentene, tok FAUs leder saken i egne hender. Han oppsøkte Riksarkivet i Kongsberg, gransket gamle pantebøker og grunnbøker, og fikk hentet ut over 20 originale dokumenter – mange fra 1800-tallet – som viser at kommunen har en evigvarende festeavtale for tomten. Deretter fikk han alle dokumentene transkribert fra gotisk håndskrift til lesbar tekst, slik at kommunen kunne bruke dem som bevisgrunnlag.

Dokumentasjonen viser blant annet:

1. At tomten 39/33/129 som en evigvarende boligfestetomt kan innløses i henhold til tomtefesteloven, til en lav engangssum (estimert maks 6 000 kr)

2. At den aktuelle tomtefesteavtalen er fra 19.08.1833 og kan kreves innløst hvert 2. år etter 30 år, med andre ord kan denne kreves innløst i år før sommerferien.

3. At det kun er én aktiv festeavtale knyttet til denne tomten, eid av Øvre Eiker Kommune, og at eierskapet er dokumentert i grunnboken, nemlig til eier av 39/33

4. At FAU har gjort et arbeid som normalt ligger til kommunen, og levert både juridiske referanser og forslag til handlingsplan for innløsning og riving

Likevel har FAU kun fått beskjed om at dette "ikke bringer noe nytt", og at dokumentasjonen stilles i tvil fordi den ikke er stemplet av offentlig myndighet – til tross for at FAU har tilbudt å bistå med verifisering og juridisk vurdering. Dette fremstår som passivt, og det risikerer å undergrave både tillit og fremdrift.

Parallelt har fylkeskommunen, etter direkte påtrykk fra FAU, laget nye planer for trafikksikkerhet langs fylkesvei 35. Disse planene samsvarer godt med FAUs forslag, og har fått støtte både fra ØEKE og lokale aktører. Fylkeskommunen viser med dette vilje til handling. Nå må også kommunen vise det samme.

Derfor spør vi:

1. Vil Øvre Eiker kommunale eiendom og administrasjonen – i tråd med tidligere bevilgninger og kommunestyrets intensjoner – straks iverksette innløsning av Fossgata 3, og undersøke om bygget kan rives før skolestart eller undersøke mulighetene for å ta vare på det, og inkludere det i en helhetlig plan for en trivelig skolegård?

2. Vil kommunen samordne seg med fylkeskommunens trafikksikkerhetsplaner og bidra til regulering i tråd med FAUs forslag, som sikrer bilfrie skolegårder, sikker skolevei og gir mulighet for å skape bedre og attraktive uteområder ved skolene?

3. Og dersom det fortsatt er usikkerhet knyttet til dokumentasjonen FAU har lagt frem – vil administrasjonen da snarest hente inn ekstern juridisk ekspertise og gå i dialog med FAU og FAUs arkivgransker og iverksette de nødvendige prosesser, slik at saken kan løses effektivt på et faglig trygt og fremtidsrettet grunnlag?

Vestfossen ungdomsskole trenger en ny start. Det handler om trygghet, trivsel og tillit.

Innbyggerne har levert – nå må kommunen følge opp.

Svar på spørsmål til spørretimen Vestfossen FAU - Geirr Karlsen og Julie Vaage, Venstre

1: Innløsning av Fossgata 3 og undersøke om det er mulig å rive bygget før sommeren

I desember 2021 søkte Øvre Eiker kommunale eiendom KF (ØEKE) om disposisjon til å rive Fossgata 3. Denne søknaden ble behandlet i planutvalget i desember i 2022. Planutvalget vedtok enstemmig å sende saken tilbake og at det skulle utarbeides en reguleringsplan for å løse trafikk utfordringene på Vestfossen skole, samt en avklaring om tomteforhold Fossgata 3.

Etter vedtaket i PS 86/2022, er det jobbet i en tverrfaglig arbeidsgruppe knyttet til å etablere en ny og trafikksikker løsning for Vestfossen skolene. Planene har hele tiden vært å se denne i sammenheng med sentrumsplanen. I og med sentrumsplanen for Vestfossen er forsinket, har prosessen beklageligvis også tatt lengre tid enn forutsatt. Fossgata 3 er et bygg som står på festet grunn.

Vinteren 2024 fikk Øvre Eiker kommunale eiendom oversendt kopier av grunnbokshjemler som FAU ved Vestfossen skole hadde fremskaffet. FAU hevder at festet til Fossgata 3 kan kreves innløst mot en betaling av i størrelsesorden kr 6 000. Resonnementet er at dette er et boligfeste ("festetomt til bustadhus") i tomtefestelovens forstand og derfor kan kreves innløst i samsvar med tomtefesteloven § 32. FAU har fremlagt en del historisk materiale i uoffisiell transskripsjon, med lenker til digitaliserte originaldokumenter. Det er bl.a. pekt på en festekontrakt fra 1833. Det er uklart om det er en transskripsjon av selve kontakten eller av pantebokinnføring av denne.

For å vurdere dokumentene og innholdet i dem har ØEKE bedt kommuneadvokaten sett på saken på nytt.

Kommuneadvokaten konkluderer med at FAU ikke bringer noe nytt til saken sammenliknet med forrige gjennomgang i 2023. Konklusjonen da var at det er et uklart grunnlag for festet til arealet der huset står i dag. De nærmere festevilkårene er ikke kjent. Den konklusjonen bør etter kommuneadvokatens skjønn opprettholdes.

ØEKE har derfor valgt å forholde seg til denne konklusjonen også fremover, i oppfølgingen for å få løst saken. Foretaket ønsker ikke å gå nærmere inn på ytterligere begrunnelser utover dette, av hensyn til våre samtaler knyttet til kjøp/innløsning av eiendommen.

Det er ØEKE sitt ønske å få til en omforent løsning med grunneier om innløsing/kjøp av tomta.

2: Samordning av planer for trafikksikkerhet Vestfossen

På den korte tiden har det ikke vært mulig å gå inn i dette i sin fulle bredde.

Fylkeskommunen har arbeidet med et forprosjekt knyttet til tilrettelegging for myke trafikanter i Vestfossen, som også berører området rundt skolene. I forbindelse med arbeidet ble det rett før påske arrangert en felles befaring mellom fylkeskommunen, arkitekter, ØEKE, tekniske tjenester i kommunen og Eiker energi om planene. Arbeidet blir fulgt opp på egnet måte.

Slik kommuneadministrasjonen har forstått det vil ikke Buskerud Fylkeskommune omregulere eller endre planer, men holde seg innenfor hva som er regulert til vei etter gjeldene reguleringsplaner. Dette har fylkeskommunens representanter bestemt gitt uttrykk for og det har vært en forutsetning for gjennomføring av tiltakene.

3: Innhenting av juridisk kompetanse

Kommuneadvokaten har vært inne i saken både i 2023 og nå i 2024/2025. Kommuneadvokaten har vurdert flere sider av saken, inkludert selve tomtefesteavtalen og de siste dokumentene oversendt fra FAU. ØEKE har ingen planer om å innhente ytterligere juridisk kompetanse utover den kommunen selv besitter.

Det vises også til referatsak: B-sak RS 40/2024 og til PS sak 86/2022 i planutvalget.

Med vennlig hilsen

Laila Gustavsen

daglig leder Øvre Eiker Kommunale Eiendom KF

Spørsmål fra Lasse Haugen (Ap) på vegne av Ap og SV:

1. Vi har en svært driftig og levedyktig frivillighet og idrettsbevegelse på Øvre Eiker. Respektive foreninger tar ofte initiativ til å skape aktivitet og rammer for bevegelseskulturen i kommunen. Av og til ser vi at de tar initiativ og sågar ønsker å bekoste bruer, gapahuker og andre trivselselementer i friluftsarealene våre. Av og til møter de på et regelverk og byråkrati som oppleves å trekke ulike prosjekter ut i tid. Spørsmålet er:

Hva kan vi gjøre for at det skal være enkelt og rimelig for frivilligheten å bidra med folkehelse- og trivselstiltak?

2. Økonomien er presset i kommunen, og det har de siste årene blitt gitt løypemeldinger som handler om vanskelige økonomiske kår for flere av skolene.

Hva er status for skolene i Øvre Eiker nå med tanke på oppfyllelse av lærernorm? Hvordan ligger det an med ansettelser? Er det mange ubesatte stillinger, og hvordan jobbes det med å sikre at skolene har nok kvalifisert arbeidskraft til å møte de rådende behovene på de ulike skolene?

Svar på spørsmål om hva kommunen kan gjøre for at det skal være enkelt og rimelig for frivilligheten å bidra med folkehelse- og trivselstiltak

Frivilligheten i Øvre Eiker bidrar veldig til stedsutvikling igjennom mindre trivselstiltak i våre lokalsamfunn i dag. Kommunen har en del tilskuddsordninger som gjør at frivilligheten kan søke økonomisk bistand til slike tiltak (særlig gjennom grendeutvalgsmidler, og arrangements og prosjekttilskudd). Disse søknadsordningene er forsøkt å gjøre så enkle som mulig slik at det ikke skal gå for mye unødig tid til søknadsprosesser.

Kommunedirektøren med administrasjonen stiller i planleggingsmøter med frivilligheten når det er behov, og vi bistår med rådgivning i eksternt søknadsarbeid.

Når tiltak skal iverksettes er det regelverket til plan- og bygningsloven som regulerer hva som er søknadspliktig tiltak. Det er ikke mulig å skille på forvaltningen av søknadspliktige tiltak selv om søker er en frivillig organisasjon.

Om kommunestyret ønsker å gjøre det enklere med mindre tiltak i LNF områder så kan kommuneplanen være et verktøy for å gi unntak for andre krav enn de som følger av Plan- og bygningsloven.

Med vennlig hilsen

Vegard Knutsen

kommunalsjef