Spørsmål til spørretimen

Det var kommet inn 7 spørsmål til spørretimen.

Spørsmål fra innbygger Anita Bråten:

Hvorfor bruker dere leverandører fra nabokommunen til BUA i ØE? Sport1 på Eikersenteret har ikke engang blitt forespurt budrunde på aktuelle produkter. Det har kommet for mitt øre at samme kjeden, Sport1, Bjørn Myhre i nabokommunen har kontrakt med BUA i Hokksund. Stemmer dette?

Ordfører ga følgende svar:

Øvre Eiker bibliotek drifter utlånstilbudet BUA i Øvre Eiker kommune. Biblioteket er helt avhengig av eksterne midler for å gå til innkjøp av utstyr til BUA. Det betyr igjen at det må søkes prosjektmidler, noe som krever både tid og ressurser. Biblioteket har ingen egen personalressurs knyttet til BUA, og har derfor de siste årene ikke søkt eksterne prosjektmidler, og har dermed ikke gått til noe innkjøp av nytt utstyr. Da BUA ble etablert i 2017, kjøpte biblioteket hovedvekten av utstyret hos XXL, siden BUA-ordningene nasjonalt hadde en felles innkjøpsavtale med denne leverandøren. Det har siden også blitt handlet hos flere andre leverandører, blant annet Bjørn Myhre Sport, men altså ikke de siste årene. Biblioteket har som nevnt ingen egen personalressurs knyttet til BUA, og er derfor fullstendig avhengig av hjelp til vedlikehold og reparasjoner. Bjørn Myhre Sport har eget verksted og har hatt mulighet til å til både hente og levere utstyr som skal fikses. De har også kommet for å foreta enkle reparasjoner av utstyr på biblioteket. Dette gjelder primært sykler og ski (både langrenn og alpin). Valget ble tatt fordi de har kompetanse på området, har verksted og både henter og lever uten tillegg i pris. Biblioteket har ikke låst seg til noen avtale eller kontrakt med en bestemt leverandør. Bibliotekets innkjøp og reparasjoner har i all hovedsak ikke overskredet terskelverdien på kr. 100 000,-, og det har dermed ikke vært aktuelt med anbudsrunder.

Spørsmål fra innbyggerne Britt G. Håkonsen og Line Sofie Warloff:

Viser til brev vedr bortfall av seniortillegg sendt til alle kommunestyremedlemmene.

Ordfører ga følgende svar:

Henvendelsen kommer fra ansatte i kommunen, og gjelder bortfall (opphør) av seniortillegg. Saken ble behandlet i kommunestyret under behandling av budsjettet, den 11. desember 24. Den er også omhandlet i sak 24/2025 i dette møte. Reglement for folkevalgte organer åpner for spørsmål til fra organets medlemmer, og fra innbyggere (innbyggernes halvtime). Selve henvendelsen inneholder ikke spørsmål, men viser til et brev som er sendt til alle i kommunestyret, samt kommunedirektøren. Kommunedirektøren (kd) har besvart det som kd oppfatter at ligger innenfor generalfullmakten og kommuneloven §13-1 syvende ledd (om løpende personalansvar), men ikke det som er direkte stilet til folkevalgte.

Ordfører har likeledes besvart den delen av spørsmålet som omhandler det politiske ved henvendelsen.

Spørsmål fra innbygger Per Bergan:

I 2021 fikk Damåsen Pukkverk og Daglig leder tilsammen Kr.500,000,- ibot for overtredelse av en reguleringsgrensen på ca 10 meter . Det ble hevdet at dette var grov Miljøkriminalitet ref. saksbehandler I samme periode har Ø E Kommune også klarlagt ulovligheter i andre foretak som driver samme virksomhet som Damåsen Pukkverk as gjør ( uttak av fjell og massemotak ) Ø E Kommune har også ilagt et foretak 4- 5 stoppordre for den ulovlige virksomhet , uten at dette har blitt respektert.

1. Hvorfor driver Ø E Kommune en slik forskjellsbehandling ?

2. Hvorfor handlet ØE Kommune i ekspressfart fra de hadde tilsyn til de ga Damåsen Pukkverk as bot , og lar andre foretak fortsette med ulovligheter ?

3. Hvorfor gir Ø E Kommune andre tiltak flere muligheter for å rette det ulovlige ? men Damåsen Pukkverk as ble ilagt bot.

4. Har Ø E Kommune en plan for å forebygge miljøkriminalitet som kan foregå på på dette område ?

Ønsker en mest mulig utfoldende svar på disse spørsmål .

Ordfører ga følgende svar:

Damåsen Pukkverk AS ble ilagt et overtredelsesgebyr på kr. 400 000,-. Kommunen har ikke fulgt opp daglig leder, men foretaket. Bygningsmyndigheten har ikke ilagt et foretak 4-5 stoppordre for en ulovlig virksomhet. Dette er derfor ukjent for oss.

1. Vi kan ikke se at kommunen driver med usaklig forskjellsbehandling. Det er gjennomført tilsyn ved flere pukkverk, hvorav noen av disse er avsluttet, mens andre fremdeles er pågående.

2. Bygningsmyndigheten følger en prioriteringsliste, hvorav hensynet til liv, helse og miljø blir prioritert. Ulovlighetene ved Damåsen Pukkverk AS ble prioritert grunnet alvorligheten i overtredelsene, samt at det var flere offentlige berørte myndigheter involvert.

3. Det medfører ikke riktighet at Damåsen Pukkverk AS ikke har hatt de samme alternativene for å rette de ulovlige forholdene som eventuelt andre foretak.

4. Øvre Eiker kommune har ikke en egen plan for å forebygge miljøkriminalitet.

Mer utfyllende svar vil bli sendt spørsmålsstiller og referert kommunestyret.

Spørsmål fra representanten Julie Vaage (V):

Hva foreslår kommunedirektøren at vår kommune nå gjør/tar initiativ til, alene og/eller sammen med de øvrige berørte kommunene, for å sikre fortsatt vern av nedbørsfeltet til Glitre, før Glitreforskriften blir opphevet?»

Ordfører ga følgende svar:

I svar fra helseminister Jan Christian Vestre vises det til at det er plan og bygningsloven som er rett lovverk å benytte til vern av drikkevannskilder med tilhørende nedslagsfelt. I samme svar vises det til at Mattilsynet foreslår en overgangstid på åtte år fra revidert drikkevannsforskrift vedtas til Glitreforskriften opphører. Dette mener helseministeren gir Glitrevannverket og kommunene rimelig tid til å innarbeide drikkevannshensyn gjennom kommunenes planverk etter plan og bygningsloven. Drammen- og Lier kommune er eierkommuner i Glitrevannverket. Det vil derfor være naturlig at det er en av disse kommunene, i samarbeid med Glitrevannverket, som tar initiativ til samarbeid om interkommunalt plansamarbeid eller likelydende bestemmelser til hensynsone i kommuneplanene. Kommunens administrasjon har en lang og positiv erfaring fra samarbeid med Glitrevannverket.

Spørsmål fra representanten Kim. M. Myhre (Sp):

Parkering og parkeringsstrategier i Hokksund har vært tema ved flere anledninger. Bane Nor startet med parkeringsavgift i 2018 ved Hokksund stasjon. Parkeringsstrategier i Buskerudbyen har vært tema flere ganger og vedtatt. Parkeringsavgift på "branntomta" har nå blitt en realitet. Økende grad av parkeringsplasser med parkeringsavgift øker trykket på plasser uten betaling og kan medføre redusert bruk av lokale butikker og næringsliv. Kan kommunedirektøren si noe om hva som skjer og status med å komme frem til en helhetlig parkeringsstrategi i Hokksund?

Ordfører ga følgende svar:

Øvre Eiker kommune har politisk vedtak om å forhandle videre med aktuelle vertskommuner om parkering, og se på muligheten til å kunne innføre parkeringsregime og kommunal håndhevingsmyndighet. Dette skulle etter planen vært gjort i 2023, men prosjektet har forsinket fremdrift på grunn av begrenset administrativ kapasitet. Øvre Eiker kommune har fått tildelt midler fra Buskerudbyen til prosjektet. Status pr i dag er at det mangler fortsatt mye administrativt arbeide før vi kan søke om å bli en parkeringskommune. Det gjenstår også fysiske tiltak, som blant annet oppmerking av parkeringsarealer. Det er dialog om et mulig samarbeid med Lier kommune. I dialogen fremkommer det imidlertid at for Øvre Eikers del, kan dette ha en større kostnadsside enn hva administrasjonen forventet da arbeidet startet. Det arbeides med en A-sak som vil redegjøre for status for arbeidet med å få håndhevingsmyndighet på kommunale parkeringsplasser og status for planlagt skiltregulering. I saken, som er planlagt fremmet våren 2025, vil det bli redegjort for den økonomiske siden av det å bli parkeringskommune. Det vil også legges frem alternative løsninger for politisk vedtak.

Spørsmål fra representantene Julie Vaage og Geirr Karlsen (V):

Innbyggere i Vestfossen og Hokksund kontakter oss med bekymring for trafikksikkerheten i enkelte deler av kommunen. Særlig i områder der barn og unge ferdes mener vi det er viktig å gjøre nøye vurderinger, trafikkbildet oppleves endret mye bare de senere år. Her har vi samlet spørsmål vi ønsker svar på fra kommunedirektøren.

1. Overgangsfelt i Vestfossen sentrum: Det er mye trafikk i Vestfossen, men få trygge steder å krysse veien. I sentrum finnes det kun to overgangsfelt i samme området: Fabrikkgata ved Onkel Thor og Sjokoladesalongen og i Storgata ved Sjokoladesalongen og Union Pizza. I Jernbanegata er det ingen overgangsfelt før man er på oppsiden av jernbanebroen. Mange, inkludert skolebarn, må krysse veien til stasjonen. Har kommunen vurdert tiltak for å gjøre det tryggere for myke trafikanter å krysse veien i dette området?

2. Fartsgrenser og fartshumper i Røkebergveien: I Røkebergveien overholdes ikke fartsgrensen på 40 km/t rundt svingen til barnehagen. Mange voksne med små barn krysser veien her daglig. Det finnes fartshumper når man kommer ovenfra, men ikke i motsatt retning. Har kommunen vurdert å installere fartshumper også i denne retningen for å redusere farten og øke sikkerheten?

3. Fartsgrenser og fartshumper i Grindaveien: I Grindaveien overskrides fartsgrensen ofte, til tross for at den er høy flere steder. Dette er et område med mange barnefamilier, og det oppleves utrygt å bevege seg langs veien. Ville det vært mulig å redusere hastigheten med nye fartsgrenser og fartshumper? Gang-og sykkelvei ville vært kjærkomment her, men vi kjenner til økonomien i både fylke og kommune. Kan kommunen vurdere rimeligere løsninger enn gang- og sykkelvei for å gjøre strekningen tryggere for myke traffikanter, som reduserte fartsgrenser og fartshumper?

4. Trafikksikkerhet knyttet til nye Hokksund barneskole: I henhold til den siste elevoversikten vi har sett, er det rundt 400 elever som må komme seg til skolen fra andre bydeler i Hokksund som f.eks. Frognes, Gressbanen/Eikersenteret, området rundt Eiker VGS, Gamle Hokksund, Lerberg, Harakollen og Ullern. Det har vært mye fokus på trafikksikkerhet i området rundt selve skolen og for de elevene som kommer fra Loesmoen, men lite for de øvrige elevene. Vi har blitt kontaktet av flere fra disse bydelene som nevner bekymringer knyttet til å la elevene gå eller sykle til skolen blant annet på grunn av:

• Manglende sikring av fortauet ved brua over Vestfosselva langs Drammensveien

• Høy trafikk (og fart) i krysset over Drammensveien ved det gamle lensmannskontoret

• Kryssing av Vestre Brugate ved Strømhauggata (utbedring av dette er også et rekkefølgekrav i reguleringsplanen for barneskolen) Hva vil kommunen gjøre for å forbedre sikkerheten ved disse punktene, slik at flest mulig barn kan gå og sykle til skolen i tråd med kommunens uttalte ambisjoner for dette?

Ordføreren ga følgende svar:

1. Overgangsfelt i Vestfossen sentrum: Jerbanegata er fylkesvei og det er Buskerud fylkeskommune som må svare ut spørsmål. Spørsmålene er videreformidlet til Buskerud fylkeskommune.

2. Fartsgrenser og fartshumper i Røkebergveien: Røkebergveien er fylkesvei og det er Buskerud fylkeskommune som må svare ut spørsmål om etablering av fartsdempende tiltak i denne veien. Spørsmålene er videreformidlet til Buskerud fylkeskommune.

3. Fartsgrenser og fartshumper i Grindaveien: Grindaveien er en fylkesvei og det er Buskerud fylkeskommune som må svare ut spørsmål om etablering av fartsdempende tiltak i denne veien. Spørsmålene er videreformidlet til Buskerud fylkeskommune.

4. Trafikksikkerhet knyttet til nye Hokksund barneskole: Dette er et fortau og ikke en gang- og sykkelvei. Fortau er utformet opphøyd med 0,25m bred skulderkant. Ved bruk av fortau etableres det normalt ikke ytterligere sikringstiltak.

• Høy trafikk (og fart) i krysset over Drammensveien ved det gamle lensmannskontoret:

Krysset Drammensveien-Støperigata / Støagata ble bygd om for ca 8 år siden. Det ble etablert som opphøyd kryss med brostein for å tydeliggjøre at det er sentrumsområde med lav hastighet (fungerer som fartsdemper). Det ble i tilleggetablert gangfelt med tilhørende skilting på alle 4 sidene av dette krysset med forsterket belysning. Krysset har god sikt på alle kanter med tilhørende fortau og gang- og sykkelveiløsning. Drammensveien er en sentrumsgate hvor det må påregnes en større trafikkmengde enn andre bolig- eller adkomstgater. Når det gjelder fartsgrense, er det etablert 30km/t sone i hele sentrum. Dette er den laveste fartsgrensen som lovlig å ha på offentlig vei i Norge.

• Kryssing av Vestre Brugate ved Strømhauggata (utbedring av dette er også et rekkefølgekrav i reguleringsplanen for barneskolen): Det er prosjektert forslag til løsninger for ombygging og regulering av krysset Vestre Brugate – Strømshauggata. Kommunen har gått i dialog med SVV som er veieier av R350 (Vestre Brugata) for videre prosess med dette. Kommunen tar sikte på å lande en omforent løsning sommeren 2025.

Spørsmål fra utdanningsforbundet:

Utdanningsforbundet er svært bekymret for at kommunen ligger under på lærenorm i skolen. GSI-tallene fra i fjor høst, viser at vi ligger ca. 5, 5 stillinger under norm. Med det nye budsjettet er vi redd dette tallet vil stige. Vi mener dette er bekymringsfullt, både med hensyn til kvalitet for elvene, lærernes arbeidsmiljø og sykefraværet. Tall fra SSB viser at 19 % av lærerårsverkene i Øvre Eiker, blir utført av ansatte som ikke har lærerutdanning. Hva tenker ordfører om at Øvre Eiker bryter loven om lærernorm i skole og hva tenker kommunen å gjøre med dette?

Ordfører ga følgende svar:

Kommunedirektøren har nylig sendt et brev til Statsforvalteren, som i praksis er svar på det Utdanningsforbundet spør om. Statsforvalterens har i tilsyn med lærernorm (perioden fra 1.2.2024 til 18.12.2024) påpekt brudd på lærernormen ved flere av kommunens skoler. Avvik er delvis lukket, men er fortsatt åpent ved Hokksund barneskole og Vestfossen ungdomsskole. Det betyr at kommunen ikke innfrir krav til lærernorm ved disse skolene. Det vises til Statsforvalterens brev datert 2.2.2024 og følgende uttalelse:

«Lærenormen sier i seg selv ingenting om forholdene på skolen eller kvaliteten på opplæringen. Dette tilsynet vurderer heller ikke dette». Øvre Eiker kommune anerkjenner at loven pålegger kommunen å følge lærernormen, selv om den ikke i seg selv sier noe om forholdene på skolen eller kvaliteten på opplæringen. Kommunen tilstreber hver dag å oppfylle lovkrav, og drive kommunens tjenester forsvarlig og med kvalitet. Kommunedirektøren vil vise til kommunelovens kapittel 14 om økonomiforvaltning, samt kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Øvre Eiker kommune kommer til å levere et årsregnskap for 2024 med betydelig ubalanse, og kommunestyret har vedtatt budsjett- og økonomiplan for 2025 – 2028 som fastsetter meget stramme økonomiske rammer, og betydelige krav til omstilling. Det foreligger åpenbart en rekke målkonflikter som kommunen må forholde seg til. Selv om det er den helt klare intensjon fra kommunedirektøren å lukke de resterende avvikene så snart som mulig, er det vanskelig å se at det lar seg gjøre umiddelbart. Kommunedirektøren jobber med strategier og tiltak for å kunne lukke avvik, samtidig som det jobbes for å nå målet om økonomisk balanse og omstilling. Strategier og tiltak forankres og vedtas i kommunestyret.