Tiltakskort for oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Bestilling av sak i utvalg for miljø og plan 24.04.2024. Høringsuttalelse til revidert Oslofjordplan 2026 - 2030

Høringssvar til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026–2030 Lier kommune takker for muligheten til å avgi høringssvar, og er positiv til regjeringens forslag til ny Oslofjordplan. Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og det er nødvendig med kraftigere og mer målrettede tiltak for å snu utviklingen.

Samtidig må staten ta et større ansvar for at tiltakene faktisk lar seg gjennomføre. Oslofjorden er ikke et kommunalt problem, men et nasjonalt miljøproblem som krever nasjonalt lederskap. Det viktigste nå er gjennomføring, og at planer, rapportering og samarbeid bidrar til konkrete tiltak og målbare miljøforbedringer. Staten må derfor ikke bare sette mål og stille krav til kommunene, men også bidra med finansiering, samordning og gode rammebetingelser.

Dette er særlig viktig når kommunene skal gjøre store investeringer i avløpsrensing. Vi bør ikke ende opp med at kommunene hver for seg bruker store summer på løsninger som samlet gir mindre miljøeffekt. Staten må samordne, legge til rette og bidra til at kommunene bygger robuste renseanlegg som kan oppgraderes for å møte nye, fremtidige krav. Samtidig er det urimelig at kostnadene i hovedsak skal bæres av kommunene og deres innbyggere gjennom selvkost og økte gebyrer. Når staten har gjort Oslofjorden til en særskilt nasjonal miljøprioritering, må staten også være med på spleiselaget.

Prinsippet om at forurenser betaler, må også gjelde i Oslofjordarbeidet. Det er vanskelig å forsvare at kommunenes innbyggere skal påføres store kostnader for å redusere belastningen på fjorden, samtidig som andre betydelige utslippskilder ikke møter tilsvarende krav. Dette gjelder også Chemring Nobel på Hurum. Når virksomhet tillates med utslipp til en allerede sårbar fjord, må det stilles tydelige krav til rensing.

Jordbruket må også omfattes av en helhetlig innsats mot avrenning til Oslofjorden. Lier kommune støtter en forsterket innsats mot avrenning fra jordbruket, under forutsetning av at strengere krav må følges av forutsigbare og tilstrekkelige tilskuddsordninger som gjør det mulig å gjennomføre nødvendige tiltak. Lier kommune støtter samtidig sterkere innsats mot utslipp, nedbygging og tap av naturverdier, og mener det bør legges større vekt på naturbaserte løsninger og god arealplanlegging i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Lier kommune mener også det bør legges større vekt på restaurering av naturverdier som en del av Oslofjordarbeidet. Det bør legges til rette for langsiktige og sammenhengende restaureringsprosjekter, blant annet i vassdrag og våtmarksområder, slik at kommuner og andre aktører kan gjennomføre tiltak med varig miljøeffekt.

Lier kommune støtter sterkere miljøkrav og vern av Oslofjorden, men mener samtidig at kommunene må ha et reelt handlingsrom til å finne gode lokale og regionale løsninger. Staten bør sette tydelige mål og krav, sørge for finansiering og koordinering og stille likeverdige krav til alle vesentlige forurensere. Det er samtidig viktig at kravene omfatter kommuner i hele nedbørsfeltet, slik at innsatsen blir helhetlig og ikke begrenses til områdene nærmest fjorden.

Lier kommune forventer derfor at staten følger opp Oslofjordplanen med et større økonomisk ansvar, bedre samordning og ledelse, og en reell tilrettelegging for regionale løsninger og tydelige krav til alle som påvirker fjorden.

Hanne Myhre Gravdal (H) fremmet følgende alternativforslag på vegne av H, FrP, V og KrF:

Høringssvar til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026–2030 Lier kommune takker for muligheten til å avgi høringssvar, og er positiv til regjeringens forslag til ny Oslofjordplan. Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og det er nødvendig med kraftigere og mer målrettede tiltak for å snu utviklingen.

Samtidig må staten ta et større ansvar for at tiltakene faktisk lar seg gjennomføre. Oslofjorden er ikke et kommunalt problem, men et nasjonalt miljøproblem som krever nasjonalt lederskap. Det viktigste nå er gjennomføring, og at planer, rapportering og samarbeid bidrar til konkrete tiltak og målbare miljøforbedringer. Staten må derfor ikke bare sette mål og stille krav til kommunene, men også bidra med finansiering, samordning og gode rammebetingelser.

Dette er særlig viktig når kommunene skal gjøre store investeringer i avløpsrensing. Vi bør ikke ende opp med at kommunene hver for seg bruker store summer på løsninger som samlet gir mindre miljøeffekt. Staten må samordne, legge til rette og bidra til at kommunene bygger robuste renseanlegg som kan oppgraderes for å møte nye, fremtidige krav. Samtidig er det urimelig at kostnadene i hovedsak skal bæres av kommunene og deres innbyggere gjennom selvkost og økte gebyrer. Når staten har gjort Oslofjorden til en særskilt nasjonal miljøprioritering, må staten også være med på spleiselaget.

Prinsippet om at forurenser betaler, må også gjelde i Oslofjordarbeidet. Det er vanskelig å forsvare at kommunenes innbyggere skal påføres store kostnader for å redusere belastningen på fjorden, samtidig som andre betydelige utslippskilder ikke møter tilsvarende krav. Dette gjelder også Chemring Nobel på Hurum. Når virksomhet tillates med utslipp til en allerede sårbar fjord, må det stilles tydelige krav til rensing.

Jordbruket må også omfattes av en helhetlig innsats mot avrenning til Oslofjorden. Lier kommune støtter en forsterket innsats mot avrenning fra jordbruket, under forutsetning av at strengere krav må følges av forutsigbare og tilstrekkelige tilskuddsordninger som gjør det mulig å gjennomføre nødvendige tiltak.

Lier kommune støtter samtidig sterkere innsats mot utslipp, nedbygging og tap av naturverdier, og mener det bør legges større vekt på naturbaserte løsninger og god arealplanlegging i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Lier kommune mener også det bør legges større vekt på restaurering av naturverdier som en del av Oslofjordarbeidet. Det bør legges til rette for langsiktige og sammenhengende restaureringsprosjekter, blant annet i vassdrag og våtmarksområder, slik at kommuner og andre aktører kan gjennomføre tiltak med varig miljøeffekt.

Lier kommune støtter sterkere miljøkrav og vern av Oslofjorden, men mener samtidig at kommunene må ha et reelt handlingsrom til å finne gode lokale og regionale løsninger. Staten bør sette tydelige mål og krav, sørge for finansiering og koordinering og stille likeverdige krav til alle vesentlige forurensere. Det er samtidig viktig at kravene omfatter kommuner i hele nedbørsfeltet, slik at innsatsen blir helhetlig og ikke begrenses til områdene nærmest fjorden.

Lier kommune forventer derfor at staten følger opp Oslofjordplanen med et større økonomisk ansvar, bedre samordning og ledelse, og en reell tilrettelegging for regionale løsninger og tydelige krav til alle som påvirker fjorden.

Janicke Karin Solheim (MDG) fremmet utvalg for miljø og plan sin innstilling:

1. Kommunens tiltak for en ren og rik Oslofjord kommunen tas til orientering. Tiltak som vil innebære økte kostnader for kommunen må vurderes løpende og vedtas av kommunestyret ved behandlingen av handlingsprogram før slike tiltak kan iverksettes.

2. Lier kommune avgir følgende høringsuttalelse til Oslofjordplanen 2026 – 2030;

a. Lier kommune støtter behovet for å videreføre Oslofjordplanen og målene for fjorden for 2026 - 2030. Vi ser at det er et sterkt behov for å øke innsatsen med oppdatert kunnskap og målrettede tiltak for å redusere utslipp fra avløp, jordbruk, forsøpling og forurensning, samt å stanse nedbygging i strandsonen og restaurere naturverdier, sårbare arter, naturtyper og fremme et aktivt friluftsliv.

b. Lier kommune mener det er behov for økt fokus på erosjonssikring og naturbaserte metoder for å sikre mot negativ påvirkning fra bebyggelse, nedbygging av arealer og erosjonssikringsarbeider langs vassdrag. Lier kommune ønsker å komme med et forslag til tiltak for å ivareta dette arbeidet:

• «Økt oppfølging, og streng praktisering, av kravet om vurdering av bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger i kommunal og regional planlegging iht. kap. 5.3 i krav til planprosess og beslutningsgrunnlag i de statlige planretningslinjene i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden».

c. Innsatsområde 3: Stanse nedbygging. I den foreslåtte planen er det satt opp flere tiltak for å stanse nedbygging i strandsonen til vassdrag i nedbørsfeltet og i strandsonen til Oslofjorden. Ingen av tiltakene er rettet mot kommunene. I brev til kommunene fra Klima- og miljødepartementet datert 15. desember 2023 ble kommunene oppfordret til å gjennomføre tiltak som sikrer vannmiljøet gjennom god arealplanlegging og ha en streng praktisering av byggeforbudet i strandsonen, herunder både langs kysten og langs bekker, elver og innsjøer. Lier kommune mener at tiltak T40 om helhetlig planlegging av land- og sjøareal og T59 om streng praktisering av plan- og bygningsloven § 1-8 om byggeforbud i strandsonen, bør videreføres. I tillegg anbefaler Lier kommune at T59 skal inkludere vassdrag i nedbørsfeltet i sin helhet og ikke kun rundt selve Oslofjorden.

Janicke Karin Solheim (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag:

Statens ansvar Oslofjorden er i ferd med å gro igjen på grunn av nitrogenforurensning. Hovedtyngden av nitrogenutslippene stammer fra avrenning fra landbruket fra hele Østlandet, og kommer fra landbruksvirksomhet rundt alle de sentrale vassdragene. Forurensningen kommer derfor fra stort sett alle kommuner på Østlandet, ikke bare fra kommunene som grenser til Oslofjorden.

En andel stammer også fra avløp fra dagens avløpsrenseanlegg. Kommunene rundt Oslofjorden er derfor blitt pålagt å innføre rensing av nitrogen fra avløpet innen 2032. Kostnadene for dette vil med dagens ordning måtte bli dekket inn av gebyrer fra abonnentene, og det er fremskrevet at disse derfor vil øke. For mange år siden holdt Mjøsa på å gro igjen som følge av nitrogenforurensning. Det ble iverksatt et omfattende prosjekt for å redusere utslippene fra landbruket og avløpene fra renseanleggene. Den gang dekket Staten 70% av kostnadene. Gro Harlem Brundtland var miljøminister.

Vi mener at Staten på samme måte som for Mjøsa må ta en vesentlig del av kostnadene. Statens pensjonsfond utland har som formål blant annet å sikre fremtiden til kommende generasjoner. Å redde Oslofjorden må være et eksempel på et slikt tiltak.

Når Staten i tillegg tillater massive nitrogenutslipp fra planlagt sprengstoffabrikk på Hurum, understreker dette ytterligere Statens ansvar.

Kommunestyret sluttet seg til voteringsordenen.

Alternativforslaget fremmet av Hanne Myhre Gravdal (H) ble satt opp mot utvalg for miljø og plan sin innstilling. Alternativforslaget fremmet av Hanne Myhre Gravdal (H) ble vedtatt med 28 stemmer (18 H, 5 FrP, 2 V, 2 SP, 1 KrF) mot 13 stemmer (8 AP, 2 SV, 2 MDG, 1 R).

Tilleggsforslaget fremmet av Janicke Karin Solheim (MDG) falt med 17 stemmer (1 H, 8 AP, 2 SP, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 24 stemmer (17 H, 5 FrP, 2 V).

-----

Svein Marfi (AP) fremmet følgende protokolltilførsel på vegne av AP, SP, MDG, SV og R:

Protokolltilførsel tiltaksforskriften for oppfølging av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden

Høringsuttalelse - ny Oslofjordplan

Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026– 2030

Hovedbudskap Lier kommunestyre mener Gullaughalvøya representerer en sjelden mulighet til å sikre et større, sammenhengende strandsone- og naturområde i indre Drammensfjord for framtiden. Kommunestyret ber staten vurdere om statlig sikring av hele eller deler av området kan være et egnet virkemiddel for å ivareta natur- og friluftslivsverdier og styrke allmennhetens tilgang til sjøen. En slik vurdering må ses i sammenheng med den pågående kommunedelplanprosessen og utredes nærmere i dialog med berørte myndigheter og grunneiere.

Gullaughalvøya – en sjelden mulighet Gullaughalvøya ligger innerst i Drammensfjorden, i direkte tilknytning til Linnesstranda naturreservat. Området rommer jordbruksarealer, tidligere industriområder, vegetasjon, sjøkant og gruntvannsområder, og har samtidig en lang historie knyttet til industri og landbruk. Kommunens fagutredninger viser at området må vurderes ut fra flere hensyn, blant annet naturmangfold, landskap, landbruk, friluftsliv, forurensning og framtidig samfunnsutvikling. Linnesstranda naturreservat er et brakkvannsdelta ved utløpet av Lierelva og er særlig verdifullt som fugleområde. I kommunens konsekvensutredning er det oppgitt at mer enn 200 fuglearter er registrert i reservatet, hvorav over 50 hekkende arter. Kommunens planmateriale viser også registrerte bløtbunnsområder og verdifulle undervannsenger i sjøområdene rundt Gullaugodden. Gullaughalvøya ble i 2021 åpnet for ferdsel i samarbeid med grunneier. Dette inngår i en større sammenheng der Lier kommune over tid har prioritert kyststi og tilgjengelighet langs Drammensfjorden. Lier kommunestyre mener kombinasjonen av beliggenheten ved fjorden, nærheten til Linnesstranda naturreservat, potensialet for friluftsliv og det forhold at framtidig arealbruk ennå ikke er endelig avklart, gjør dette til en sjelden mulighet til å vurdere langsiktig sikring mens handlingsrommet fortsatt er til stede.

Planstatus og videre arealavklaring Framtidig arealbruk på Gullaug er ikke endelig avklart. Kommunedelplanen har vært på offentlig ettersyn med flere alternative planforslag. Kommunestyret vedtok 5. november 2024 å sende alternativ 4 på høring i tillegg til de øvrige alternativene, og høringsfristen for alle alternativene var 20. januar 2025. Kommunedelplanen er fortsatt ikke sluttbehandlet. Planprosessen innebærer avveininger mellom flere legitime hensyn, blant annet bolig- og samfunnsutvikling, landbruk, naturmangfold, strandsone, friluftsliv og tilgjengelighet til sjøen. En vurdering av statlig sikring bør derfor ikke forstås som en forskuttering av kommunedelplanens endelige arealavklaring, men som en anmodning om å undersøke om et statlig virkemiddel kan være aktuelt før muligheten eventuelt faller bort.

Statlig sikring som mulig virkemiddel Forslaget til ny Oslofjordplan peker på statlig sikring av friluftslivsområder som et virkemiddel for å gjøre flere arealer langs fjorden tilgjengelige for allmennheten. Ordningen innebærer at kommuner eller interkommunale friluftsråd kan sikre råderett over områder gjennom kjøp eller langsiktige bruksavtaler med økonomisk medvirkning fra staten. Oslofjordplanen viser til flere nyere eksempler på større strandeiendommer som er sikret, blant annet Djupeklo i Fredrikstad i 2024 og den tidligere forsvarseiendommen på Mågerø i Færder i 2023. Lier kommunestyre mener det er naturlig at også mulighetene i indre Drammensfjord vurderes innenfor dette virkemiddelapparatet. Lier kommunestyre ber derfor staten vurdere om hele eller deler av Gullaughalvøya kan være aktuell for statlig sikring med sikte på langsiktig ivaretakelse av natur- og friluftslivsverdier og allmennhetens tilgang til strandsonen. En eventuell prosess må avklare arealavgrensning, eierskap, økonomi, behov for opprydding og tilrettelegging, samt framtidig drifts- og forvaltningsansvar.

Sammenheng med innsatsområdene i Oslofjordplanen En vurdering av langsiktig sikring av Gullaughalvøya vil være særlig relevant for flere av innsatsområdene i forslaget til ny Oslofjordplan:

• Innsatsområde 3 – Stanse nedbygging: Planen har som mål å stanse videre nedbygging av strandsonen og gruntvannsområder og samtidig sikre allmennheten tilgang og bevare verdifulle økosystemer.

• Innsatsområde 4 – Restaurering av naturverdier: Deler av Gullaughalvøya har tidligere vært benyttet til industri, og enkelte arealer kan ha behov for opprydding eller naturrestaurering. En langsiktig løsning kan gi grunnlag for å vurdere slike tiltak samlet.

• Innsatsområde 6 – Ivareta sårbare arter og verdifulle naturtyper: Nærheten til Linnesstranda naturreservat og registrerte naturverdier i sjø- og strandsonen gjør det relevant å se arealforvaltningen i sammenheng med hensynet til naturmangfold.

• Innsatsområde 7 – Fremme et aktivt friluftsliv: Langsiktig sikring kan styrke muligheten for sammenhengende kyststi, ferdsel og tilgjengelige naturområder ved sjøen for dagens og framtidige innbyggere.

Strandsone og gruntvannsområder Forslaget til Oslofjordplan legger opp til å vurdere sterkere virkemidler for å beskytte strandsonen og verdifulle gruntvannsområder, blant annet mer varig beskyttelse og tiltak knyttet til dispensasjonspraksis. Gullaughalvøya illustrerer samtidig at langsiktige avklaringer ikke bare handler om enkeltvise dispensasjoner, men også om arealplanlegging og hvordan større sammenhengende områder forvaltes over tid. Lier kommunestyre mener derfor at oppfølgingen av Oslofjordplanen bør gi rom for både å motvirke gradvis nedbygging og å vurdere langsiktig sikring av særlig viktige sammenhengende strandsone- og friluftsområder.

Lier kommunestyres innspill Lier kommunestyre ber om at den videre oppfølgingen av Oslofjordplanen:

1. inkluderer en konkret vurdering av statlig sikring av hele eller deler av Gullaughalvøya som mulig virkemiddel for natur, friluftsliv og allmenn tilgang til strandsonen,

2. legger til rette for dialog mellom stat, kommune, grunneiere og andre berørte myndigheter om avgrensning, finansiering, oppryddingsbehov, tilrettelegging og framtidig forvaltning,

3. ser vurderingen i sammenheng med den pågående kommunedelplanprosessen, slik at statlig sikring utredes uten å forskuttere den endelige arealavklaringen, og

4. viderefører arbeidet med langsiktig beskyttelse av viktige strandsone- og gruntvannsområder i Oslofjorden.

Vedlegg: Kartvedlegg – Gullaughalvøya Kartvedlegget følger høringsuttalelsen for å tydeliggjøre arealene og planstatusen på Gullaughalvøya. Kart 1 viser jordbruksarealene som ble skilt ut gjennom konsesjonssaken. Kart 2 viser foreslåtte arealformål i kommunedelplanens alternativ 4. Alternativ 4 er et planforslag som har vært på høring og er ikke en endelig vedtatt kommunedelplan. Vedlegget bidrar dermed til å skille mellom dokumenterte eiendoms- og jordbruksforhold, foreslåtte framtidige arealformål og dagens faktiske natur- og arealtilstand.