Forslag til integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Høringsuttalelse

1, Vedlagt høringssvar i vedlegg 2 sendes inn med endringene vedtatt i møte.

2. Ny setning som avsnitt 3 på side 1: "For at ordningen skal fungere etter intensjonen, forutsetter Lier kommune at økte oppgaver til kommunene kompenseres fullt ut."

3. Tillegg under punkt 1 Hovedmål: Lier kommune vil understreke at arbeidslinjen er viktig, men ikke tilstrekkelig alene. God integrering forutsetter også livsmestring – evne til å håndtere egen hverdag, helse, foreldrerolle, språk og sosial deltakelse. Dette bør tydeligere anerkjennes i ordningen som en forutsetning for varig tilknytning til arbeidsliv og samfunn.

Silje Kjellesvik Norheim (AP) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av AP, SP, MDG, SV og R:

Samtidig som Lier kommune støtter målet om at flere flyktninger raskere skal bli selvforsørget gjennom arbeid og utdanning må det påpekes at ordningen må utformes slik at den fremmer reell inkludering, reduserer fattigdomsrisiko og sikrer barn og voksne et verdig liv. Slik forslagene i høringsnotatet legges opp, vil en spesifikk gruppe av befolkningen bli fratatt muligheten til å søke om sosialhjelpsstønad og bostøtte, og dette utfordrer grunnleggende likhetsprinsipper i velferdsmodellenes bærekraft og rettferdighet. Bortfall av sosialhjelp og bostøtte uten tilstrekkelig kompenserende satser i integreringsstønaden kan føre til at mange flyktninger og deres barn faller under fattigdomsgrensen. Økonomisk usikkerhet kan svekke integreringen, øke frafall i kvalifiseringsløp og hindre deltakelse i arbeidslivet. Økt barnefattigdom er også en trussel for neste generasjons deltakelse og inkludering i arbeidslivet. Videre legges det opp til et bortfall av en gruppe menneskers individuelle rettighet til saksbehandling som gjelder økonomisk bistand, noe Lier kommune prinsipielt bør påpeke er svært problematisk.

For å lykkes med målene om at flere flyktninger skal raskt inn i arbeid, må andre virkemidler enn innstrammingstiltak i ytelser prioriteres opp, og dette gjelder særlig språkopplæring og utdannings- og kompetansetilbud. Både i, og utenom, introduksjonsprogrammene. Målet må være å sikre stabil og varig deltakelse i arbeidslivet, fremfor hurtigløp presset frem av et lavt ytelsesnivå, som igjen kan presse flere ut i midlertidige og usikre jobber, med en løsere tilknytning til arbeidslivet. Dette kan føre til at flere faller mellom to stoler, mellom ytelser og arbeidsinntekt.

Lier kommune støtter aktivitetsplikt etter endt program som prinsipp, men det må være under forutsetning av at aktivitetene er reelle, arbeidsrettede og mulig å kombinere med omsorgsansvar. I tillegg må kommunene får ressurser til å tilby kvalifiserende tiltak av tilstrekkelig høy kvalitet. Å binde flyktninger til en kommune i fem år, med mindre de er selvforsørget, kan svekke muligheten til å raskere komme i arbeid, vi må sikre muligheter for mobilitet slik at det kommer både arbeidstakere og arbeidsgivere til gode. Stans av hele ytelsen ved 30 timer arbeid eller fulltidsstudier kan virke demotiverende. Det bør innføres inntektsgradert avkortning, ikke timesavkorting. Sanksjoner må brukes varsomt og ikke slå urimelig ut for utsatte grupper.

-----

Carl William Nordby (FrP) fremmet følgende endringsforslag:

Stryke avsnitt 2 og 3 i kommunens innspill til punkt 6

Kommunens Innspill:

Lier kommune støtter forslaget om å endre betegnelsen fra «introduksjonsprogram» til «integreringsprogram», da dette bedre reflekterer bredden og kompleksiteten i det arbeidet kommunene utfører for å sikre god integrering av nyankomne flyktninger. Samtidig er kommunen bekymret for at nivået på integreringsstønaden kan føre til økt behov for nødhjelp, særlig blant barnefamilier. Dette tilsier et betydelig behov for styrket tjeneste med økonomisk råd og veiledning til den enkelte flyktning. Fokus på økonomisk veiledning skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering av egen inntekt og for å unngå betalingsvansker, restanser og risiko for utkastelser.

Lier kommune støtter forslaget om samordning av ytelser, som vil gi målgruppen et mer oversiktlig system. Samtidig ser kommunen at en overføring av ansvar for ytelser som blant annet bostøtte, tiltakspenger, pleiepenger og engangsstønad fra stat til kommune vil medføre økte kostnader som må kompenseres.

-----

Tove Hofstad (V) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V og KrF:

Tillegg under punkt 1 Hovedmål:

Lier kommune vil understreke at arbeidslinjen er viktig, men ikke tilstrekkelig alene. God integrering forutsetter også livsmestring – evne til å håndtere egen hverdag, helse, foreldrerolle, språk og sosial deltakelse. Dette bør tydeligere anerkjennes i ordningen som en forutsetning for varig tilknytning til arbeidsliv og samfunn.

-----

Ragnhild Moslet Egeberg (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av KrF og V:

Tillegg under pkt 7: Plikt til å gå i barnehage bør avgrenses til de to siste årene før skolestart. Mange flyktningebarn har vært gjennom en lang og traumatisk reise. Familien bør derfor i samråd med fagfolk, fåvurdere om de ønsker å ta hånd om barna selv i de aller første leveårene.

-----

Ragnhild Moslet Egeberg (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av KrF og V:

Under punkt 6 Integreringsstønaden: Det er urimelig og vil føre til økt barnefattigdom at barnetillegg bare skal gis fo inntil tre barn.

-----

Brita Sangolt (H) fremmet utvalg for helse, omsorg og velferd sin innstilling:

1, Vedlagt høringssvar i vedlegg 2 sendes inn med endringene vedtatt i møte.

2. Ny setning som avsnitt 3 på side 1: "For at ordningen skal fungere etter intensjonen, forutsetter Lier kommune at økte oppgaver til kommunene kompenseres fullt ut."

-----

Walaa Abuelmagd (AP) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av AP, SP, MDG, SV og R:

Til punkt 8 Kommunestyret mener det er avgjørende at resultatene fra Lier kommunes arbeid i introduksjonsprogrammet tydeliggjøres og utdypes. Det bør ikke bare konstateres at nærmere 80 % av deltakerne har gått videre til arbeid eller utdanning, men også beskrives konkret hvordan disse resultatene er oppnådd, herunder hvilke målrettede tiltak, arbeidsmetoder og samarbeid som har vært avgjørende for den høye overgangsgraden.

-----

Elsbet Pilskog (SV) fremmet følgende endringsforslag på vegne av SV og R:

Vi ønsker at de statlige overføringene skal øremerkes.

-----

Utvalg for helse, omsorg og velferd sin innstilling ble lagt til grunn.

Tilleggsforslaget fremmet av Tove Hofstad (V) ble vedtatt med 23 stemmer (8 AP, 5 FrP, 2 SP, 2 V, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 18 stemmer (18 H).

Tilleggsforslaget til punkt 7 fremmet av Ragnhild Moslet Egeberg (KrF) falt med 5 stemmer (2 V, 2 MDG, 1 KrF) mot 36 stemmer (18 H, 8 AP, 5 FrP, 2 SP, 2 SV, 1 R).

Tilleggsforslaget til punkt 6 fremmet av Ragnhild Moslet Egeberg (KrF) falt med 19 stemmer (1 H, 8 AP, 2 SP, 2 V, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 22 stemmer (17 H, 5 FrP).

Tilleggsforslaget fremmet av Walaa Abuelmagd (AP) falt med 18 stemmer (8 AP,

2 SP, 2 V, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 23 stemmer (18 H, 5 FrP). Tilleggsforslaget fremmet av Silje Kjellesvik Norheim (AP) falt med 18 stemmer (8 AP, 2 SP, 2 V, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 23 stemmer (18 H, 5 FrP).

Endringsforslaget fremmet av Carl William Nordby (FrP) falt med 10 stemmer (5 H, 5 FrP) mot 31 stemmer (13 H, 8 AP, 2 SP, 2 V, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R).

Endringsforslaget fremmet av Elsbet Pilskog (SV) falt med 15 stemmer (7 AP, 2 SP, 2 MDG, 2 SV, 1 KrF, 1 R) mot 26 stemmer (18 H, 1 AP, 5 FrP, 2 V).