KS debatthefte 2025. Fra forventning til virkelighet - Forventningsgapet

Forslag til høringssvar på spørsmål 1

1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Svar: Som folkevalgte kan vi redusere og håndtere forventningsgapet ved å være tydelige i kommunikasjonen med både innbyggere og administrasjon om de økonomiske rammene og de utfordringene vi står overfor. Vi må sikre at vi tar politiske valg som er realistiske og forankret i de ressursene vi har tilgjengelig. Samarbeid med administrasjonen er avgjørende for å finne smarte løsninger på omstilling og effektivisering av tjenestetilbudet uten å gå på bekostning av kvaliteten. Vi må også jobbe for å redusere gapet mellom politiske ambisjoner og realistiske muligheter, både gjennom strukturendringer og ved å prioritere de viktigste tjenestene for innbyggerne, slik at vi kan møte deres forventninger på en bærekraftig måte.

Forslag til høringssvar på spørsmål 2

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune?

Svar: KS kan spille en viktig rolle ved å bistå kommunene og fylkeskommunene med å utvikle langsiktige strategier for omstilling, innovasjon og kompetanseutvikling. Dette kan blant annet gjøres gjennom verktøy for effektivisering og gode praksiser for samarbeid mellom politiske organer og administrasjonen. KS kan også bidra med kompetanseheving for folkevalgte og administrasjon, og tilby støtte i arbeidet med å tilpasse tariffavtaler og arbeidstidsordninger som kan møte framtidens arbeidskraftutfordringer. Ved å styrke kommunikasjonen mellom kommuner, fylkeskommuner og staten kan KS bidra til å redusere forventningsgapet ved å tydeliggjøre realitetene i kommuneøkonomien og velferdstjenestene.

Forslag til høringssvar på spørsmål 3

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

Svar: Som folkevalgte kan vi bidra til å skape forståelse blant innbyggerne ved å være åpne og ærlige om de økonomiske utfordringene vi står overfor. Det er viktig at vi kommuniserer tydelig at de økte kravene til velferdstjenester ikke kan møtes uten å gjøre tøffe prioriteringer. Sammen med innbyggerne må vi skape en forståelse for at prioriteringene ikke nødvendigvis handler om å redusere kvaliteten på tjenestene, men om å finne mer effektive og bærekraftige måter å organisere tjenestene på. Vi kan også bruke alternative løsninger som samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv, samt digitalisering og innovasjon, for å møte utfordringene på en mer fleksibel måte. Forslag til høringssvar på spørsmål 4

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende.

Svar: Det viktigste budskapet til nasjonale myndigheter bør være at kommunene trenger mer handlingsrom for å kunne tilpasse løsningene til lokale behov. Nasjonale krav og detaljstyring fra staten kan gjøre det vanskelig for kommunene å være innovative og effektive. Vi mener at det bør gis større fleksibilitet innenfor lovkrav, forskrifter og kompetansekrav, slik at kommunene kan utvikle løsninger som er bedre tilpasset deres spesifikke behov og ressurser. Eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt kan være for strenge normer for bemanning i helse- og omsorgstjenester, som ikke tar hensyn til lokale forskjeller i befolkningssammensetning eller geografi. Vi ønsker også en debatt om hvordan vi kan redusere byrden av statlig tilsyn og kontroll, slik at kommunene får større frihet til å organisere tjenestene mer effektivt. KS bør også fremme behovet for økt kompetanse- og kapasitetsstøtte til kommunene, slik at vi kan møte de kommende utfordringene, spesielt knyttet til arbeidskraftmangel og demografiske endringer.

Tove Hofstad (V) fremmet følgende alternativforslag på vegne av H, KRF, V:

Forslag til høringssvar på spørsmål 1

1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Svar: Som folkevalgte kan vi redusere og håndtere forventningsgapet ved å være tydelige i kommunikasjonen med både innbyggere og administrasjon om de økonomiske rammene og de utfordringene vi står overfor. Vi må sikre at vi tar politiske valg som er realistiske og forankret i de ressursene vi har tilgjengelig. Samarbeid med administrasjonen er avgjørende for å finne smarte løsninger på omstilling og effektivisering av tjenestetilbudet uten å gå på bekostning av kvaliteten. Vi må også jobbe for å redusere gapet mellom politiske ambisjoner og realistiske muligheter, både gjennom strukturendringer og ved å prioritere de viktigste tjenestene for innbyggerne, slik at vi kan møte deres forventninger på en bærekraftig måte.

Forslag til høringssvar på spørsmål 2

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune? Svar: KS kan spille en viktig rolle ved å bistå kommunene og fylkeskommunene med å utvikle langsiktige strategier for omstilling, innovasjon og kompetanseutvikling. Dette kan blant annet gjøres gjennom verktøy for effektivisering og gode praksiser for samarbeid mellom politiske organer og administrasjonen. KS kan også bidra med kompetanseheving for folkevalgte og administrasjon, og tilby støtte i arbeidet med å tilpasse tariffavtaler og arbeidstidsordninger som kan møte framtidens arbeidskraftutfordringer. Ved å styrke kommunikasjonen mellom kommuner, fylkeskommuner og staten kan KS bidra til å redusere forventningsgapet ved å tydeliggjøre realitetene i kommuneøkonomien og velferdstjenestene.

Forslag til høringssvar på spørsmål 3

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger?

Svar: Som folkevalgte kan vi bidra til å skape forståelse blant innbyggerne ved å være åpne og ærlige om de økonomiske utfordringene vi står overfor. Det er viktig at vi kommuniserer tydelig at de økte kravene til velferdstjenester ikke kan møtes uten å gjøre tøffe prioriteringer. Sammen med innbyggerne må vi skape en forståelse for at prioriteringene ikke nødvendigvis handler om å redusere kvaliteten på tjenestene, men om å finne mer effektive og bærekraftige måter å organisere tjenestene på. Vi kan også bruke alternative løsninger som samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv, samt digitalisering og innovasjon, for å møte utfordringene på en mer fleksibel måte.

Forslag til høringssvar på spørsmål 4

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende.

Svar: Det viktigste budskapet til nasjonale myndigheter bør være at kommunene trenger mer handlingsrom for å kunne tilpasse løsningene til lokale behov. Nasjonale krav og detaljstyring fra staten kan gjøre det vanskelig for kommunene å være innovative og effektive. Vi mener at det bør gis større fleksibilitet innenfor lovkrav, forskrifter og kompetansekrav, slik at kommunene kan utvikle løsninger som er bedre tilpasset deres spesifikke behov og ressurser. Eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt kan være for strenge normer for bemanning i helse- og omsorgstjenester, som ikke tar hensyn til lokale forskjeller i befolkningssammensetning eller geografi. Vi ønsker også en debatt om hvordan vi kan redusere byrden av statlig tilsyn og kontroll, slik at kommunene får større frihet til å organisere tjenestene mer effektivt. KS bør også fremme behovet for økt kompetanse- og kapasitetsstøtte til kommunene, slik at vi kan møte de kommende utfordringene, spesielt knyttet til arbeidskraftmangel og demografiske endringer.

Alternativforslaget fremmet av Tove Hofstad (V) ble vedtatt med 35 stemmer (18H, 5AP, 5FRP, 2SP, 2MDG, 2V, 1KRF) mot 6 stemmer (3AP, 2SV, 1UAVH).