Høring - nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet - uttalelse fra Enebakk kommune

Forslag høringssvar fra Enebakk kommune til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet Enebakk kommune mener forholdet mellom de to statlige planretningslinjene som er på høring samtidig må sees i sammenheng. De statlige retningslinjene må muliggjøre tilstrekkelig regional og kommunal tilpasning. Dette er spesielt viktig gitt de geografiske og demografiske forskjellene i Akershus. Den foreslåtte inndelingen i to soner passer ikke Akershusgeografien. Det er viktig at de nye retningslinjene ikke bare etablerer overordnede rammer, men også gir muligheter for tilpasning som speiler behovene i både urbane og mer landlige deler av regionen. Vi vil understreke viktigheten av medvirkning fra alle berørte kommuner og andre samfunnsaktører, herunder å sikre en effektiv gjennomføring av de nye retningslinjene for å møte de fremtidige utfordringene knyttet til areal og mobilitet. Retningslinjene må gi tydelig rammer og veiledning for hvordan naturmangfoldet kan sikres og styrkes også i vår region.

Enebakk kommune mener samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunene og staten skal balanseres slik at utbyggingsmønstrene sikrer og bevarer viktige friområder, ivaretar natur- og jordvernet og gir rom for vekst for næringslivet. For Enebakk kommune har vi følgende hovedpoenger:

1. Enebakk kommune mener statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet må samordnes bedre med statlige planretningslinjer for klima og energi.

2. Enebakk kommune mener retningslinjene må gi tydelige rammer og veiledning for hvordan naturen og naturmangfoldet kan sikres og styrkes.

3. Enebakk kommune er en del av Osloregionen, men har likevel større likheter med kommunene i regioner med små og mellomstore byer, bygdebyer og småsentre. Ved å legge Enebakk inn i retningslinjenes kapittel 4 som en del av rød sone, vil det være behov for differensiering innad i sonen.

4. Enebakk kommune mener at statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet må gi entydige føringer, slik at det ikke er motsigelser mellom retningslinjene.

5. Hensyn til sosial bærekraft må veie tyngre enn i dag. Allerede i dag ser vi at det er områder i Oslo og kommunene rundt, hvor det er en lite bærekraftig befolkningssammensetning. I områder hvor en overvekt av innbyggerne har en lav sosioøkonomisk status skaper en grobunn for utenforskap og kriminalitet. Hvordan vi utvikler kommunene våre er derfor viktig for å forhindre og motvirke slik ubalanse. Her bør lokale vurderinger i kommunene veie tungt.

6. Retningslinjenes kap. 5 må innarbeides i kap. 3, slik at det blir føringer for hele landet. Det vil være i tråd med nasjonale forventinger til lokal og regional arealforvaltning, som ble sendt ut fra Kommunal- og distriktsdepartementet i juni 2023.

7. Jordvernet må styrkes. Punkt 3.9 endres fra "bør" til "skal", eksempelvis "Jordvern skal være et overordnet hensyn i arealplanleggingen".

8. Retningslinjene må adressere og tilrettelegge for motstrømspendling og en desentralisert og flerkjernet utvikling for å kunne benytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Dette vil også bidra til å løfte bærekraftperspektivet ved desentralisering av arbeidsplasser. Det samme gjelder traséutvikling, der man bør legge til rette for vekst og utvikling langs en hovedtrasé for å verne dyrka mark, eksempelvis i Enebakk.

9. Det bemerkes at Enebakk kommune forstår punkt 3.5 siste setning - slik at mindre enkeltstående bygg bør tillates dersom det tilpasses omgivelsene, og ikke utløser behov for ny infrastruktur. Det bemerkes også at punktet ikke legger øvrige føringer for varig opphold, eller bygningsmessig innhold i slike bygninger.

10. I kapittel 3 er de generelle retningslinjene angitt i 15 ulike punkter. Sett under ett, setter retningslinjene betydelige begrensninger for kommunens selvråderett som lokal planmyndighet. Skal kommunene påføres strenge bestemmelser for vern av ubebygd natur eller dyrket mark, bør de ha større frihet til å transformere allerede bebygde arealer (grå arealer). Derfor bør retningslinjene 3.13 Kulturmiljø og 3.14 Stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet i stor grad ivaretas av den enkelte kommune. Det samme gjelder 3.12 Trafikksikkerhet som kun omfatter lokale tiltak. For disse punktene bør fylkeskommunen og Statsforvalter ha liten eller ingen innsigelsesrett. 11 Det er viktig å sikre at fylkeskommune og kommunene blir reelle samarbeidspartnere. Retningslinjene i kapittel 7 må derfor utformes slik at de forutsetter og muliggjør et reelt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen og Statsforvalter må bare bruke sin innsigelsesrett når kommunale vedtak bryter med svært viktige regionale eller statlige interesser.

12. Rydding i begrepsbruken.

• Begrepet "kompakte" byer og tettsteder (brukes gjentatte ganger). Dette legger til rette for å bygge ned matjord og hindrer boligbygging på hardmark utenfor sentrum.

• Begrepet "større" foran kollektivknutepunkt må fjernes. Dette legger opp til sentralisering også over kommunegrenser, da mange kommuner ikke har et større knutepunkt i sin kommune.

• En innlemming av byvekstbegrepet i retningslinjene, vil bidra til svekket lokal selvråderett gjennom enda sterkere føringer fra staten i arealpolitikken. Begrepene byvekst og avtaleområde må derfor fjernes fra retningslinjene.

• Begrepet "distriktsområder" er et nytt begrep som ikke samsvarer med det nasjonale forventningsbrevet til lokal og regional arealbruk, og ei heller med sentralitetsklassene i SSBs sentralitetsindeks.

13. Vektlegging av lokaldemokrati. Setningen fra de gamle retningslinjenes punkt 6.7, må fortsatt være med: "Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser." De statlige retningslinjene må reflektere behovet for å sikre god oppslutning og tillitt til vårt demokrati samt forhindre politisk polarisering.

Saksprotokoll for Kommunestyret - 17.06.2024

Hans Kristian Solberg SP, fremmet:

Forslag høringssvar fra Enebakk kommune til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet Enebakk kommune mener forholdet mellom de to statlige planretningslinjene som er på høring samtidig må sees i sammenheng. De statlige retningslinjene må muliggjøre tilstrekkelig regional og kommunal tilpasning. Dette er spesielt viktig gitt de geografiske og demografiske forskjellene i Akershus. Den foreslåtte inndelingen i to soner passer ikke Akershusgeografien. Det er viktig at de nye retningslinjene ikke bare etablerer overordnede rammer, men også gir muligheter for tilpasning som speiler behovene i både urbane og mer landlige deler av regionen. Vi vil understreke viktigheten av medvirkning fra alle berørte kommuner og andre samfunnsaktører, herunder å sikre en effektiv gjennomføring av de nye retningslinjene for å møte de fremtidige utfordringene knyttet til areal og mobilitet. Retningslinjene må gi tydelig rammer og veiledning for hvordan naturmangfoldet kan sikres og styrkes også i vår region.

Enebakk kommune mener samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunene og staten skal balanseres slik at utbyggingsmønstrene sikrer og bevarer viktige friområder, ivaretar natur- og jordvernet og gir rom for vekst for næringslivet. For Enebakk kommune har vi følgende hovedpoenger:

1. Enebakk kommune mener statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet må samordnes bedre med statlige planretningslinjer for klima og energi.

2. Enebakk kommune mener retningslinjene må gi tydelige rammer og veiledning for hvordan naturen og naturmangfoldet kan sikres og styrkes.

3. Enebakk kommune er en del av Osloregionen, men har likevel større likheter med kommunene i regioner med små og mellomstore byer, bygdebyer og småsentre og bør derfor flyttes til kommunene som er markert med gult i kartet. Det vil si at Enebakk kommune bør omfattes av retningslinjenes kapittel 5, ikke kapittel 4 som foreslått i høringen.

4. Enebakk kommune mener at statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet må gi entydige føringer, slik at det ikke er motsigelser mellom retningslinjene.

5. Hensyn til sosial bærekraft må veie tyngre enn i dag. Allerede i dag ser vi at det er områder i Oslo og kommunene rundt, hvor det er en lite bærekraftig befolkningssammensetning. I områder hvor en overvekt av innbyggerne har en lav sosioøkonomisk status skaper en grobunn for utenforskap og kriminalitet. Hvordan vi utvikler kommunene våre er derfor viktig for å forhindre og motvirke slik ubalanse. Her bør lokale vurderinger i kommunene veie tungt.

6. Retningslinjenes kap. 5 må innarbeides i kap. 3, slik at det blir føringer for hele landet. Det vil være i tråd med nasjonale forventinger til lokal og regional arealforvaltning, som ble sendt ut fra Kommunal- og distriktsdepartementet i juni 2023.

7. Jordvernet må styrkes. Punkt 3.9 endres fra "bør" til "skal", eksempelvis "Jordvern skal være et overordnet hensyn i arealplanleggingen".

8. Retningslinjene må adressere og tilrettelegge for motstrømspendling og en desentralisert og flerkjernet utvikling for å kunne benytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Dette vil også bidra til å løfte bærekraftperspektivet ved desentralisering av arbeidsplasser. Det samme gjelder traséutvikling, der man bør legge til rette for vekst og utvikling langs en hovedtrasé for å verne dyrka mark, eksempelvis i Enebakk.

9. Det bemerkes at Enebakk kommune forstår punkt 3.5 siste setning - slik at mindre enkeltstående bygg bør tillates dersom det tilpasses omgivelsene, og ikke utløser behov for ny infrastruktur. Det bemerkes også at punktet ikke legger øvrige føringer for varig opphold, eller bygningsmessig innhold i slike bygninger.

10. I kapittel 3 er de generelle retningslinjene angitt i 15 ulike punkter. Sett under ett, setter retningslinjene betydelige begrensninger for kommunens selvråderett som lokal planmyndighet. Skal kommunene påføres strenge bestemmelser for vern av ubebygd natur eller dyrket mark, bør de ha større frihet til å transformere allerede bebygde arealer (grå arealer). Derfor bør retningslinjene 3.13 Kulturmiljø og 3.14 Stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet i stor grad ivaretas av den enkelte kommune. Det samme gjelder 3.12 Trafikksikkerhet som kun omfatter lokale tiltak. For disse punktene bør fylkeskommunen og Statsforvalter ha liten eller ingen innsigelsesrett. 11 Det er viktig å sikre at fylkeskommune og kommunene blir reelle samarbeidspartnere. Retningslinjene i kapittel 7 må derfor utformes slik at de forutsetter og muliggjør et reelt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen og Statsforvalter må bare bruke sin innsigelsesrett når kommunale vedtak bryter med svært viktige regionale eller statlige interesser.

12. Rydding i begrepsbruken.

• Begrepet "kompakte" byer og tettsteder (brukes gjentatte ganger). Dette legger til rette for å bygge ned matjord og hindrer boligbygging på hardmark utenfor sentrum.

• Begrepet "større" foran kollektivknutepunkt må fjernes. Dette legger opp til sentralisering også over kommunegrenser, da mange kommuner ikke har et større knutepunkt i sin kommune.

• En innlemming av byvekstbegrepet i retningslinjene, vil bidra til svekket lokal selvråderett gjennom enda sterkere føringer fra staten i arealpolitikken. Begrepene byvekst og avtaleområde må derfor fjernes fra retningslinjene.

• Begrepet "distriktsområder" er et nytt begrep som ikke samsvarer med det nasjonale forventningsbrevet til lokal og regional arealbruk, og ei heller med sentralitetsklassene i SSBs sentralitetsindeks.

13. Vektlegging av lokaldemokrati. Setningen fra de gamle retningslinjenes punkt 6.7, må fortsatt være med: "Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser." De statlige retningslinjene må reflektere behovet for å sikre god oppslutning og tillitt til vårt demokrati samt forhindre politisk polarisering. Tonje Olsen H, fremmet endring i pkt. 3:

Enebakk kommune er en del av Osloregionen, men har likevel større likheter med kommunene i regioner med små og mellomstore byer, bygdebyer og småsentre. Ved å legge Enebakk inn i retningslinjenes kapittel 4 som en del av rød sone, vil det være behov for differensiering innad i sonen.

Formannskapets innstilling mot Solbergs forslag, unntatt pkt. 3 - enstemmig vedtatt. Solbergs forslag pkt. 3 - for 13 stemmer (4SP, 2SV, 1R, 5FRP, 1KRF) - falt Olsens forslag i pkt. 3 - for 14 stemmer (6AP, 7H, 1V)