Interpellasjoner

Martin Engeset (H) la fram følgende interpellasjon på vegne av Høyres kommunestyregruppe:

Krafttak for Strømsfoss.

Høyre er alvorlig bekymret for utviklingen i Strømsfoss og ønsker med denne interpellasjonen å rette oppmerksomheten mot hva som bør gjøres for å snu en negativ utvikling. Aremark Høyre mener at Strømsfoss er en perle i Aremark som burde ha de beste forutsetninger for å kunne skape reiselivsbaserte arbeidsplasser, aktivitet og trivsel. Men da må forholdene legges til rette for dette. Utviklingen går i feil retning Det har ikke manglet på løfter og signaler om at Strømsfoss skal være et satsningsområde, men lite har skjedd og utviklingen har gått i feil retning gjennom flere år:

• Toalettet ved "Turistenbrygga" er stengt. Publikum går derfor bak huset og later vannet.

• Det er strukket strømkabel i bakken og laget to fundamenter for lysstolper ved siden av nedkjøringen til brygga. Det er ikke satt opp stolper.

• Det var 7 blomsterkasser flere steder ved grusplassen og ved brygga. Tre av disse ble det plantet i sommeren 2023 mens resten var fulle av ugress. I vinter ble flere av disse blomsterkassene påkjørt av snøplogen og det ble flere ganger spurt om disse kunne bli fjernet da de var blitt veldig stygge. Etter mye om og men ble alle kassene fjernet i våres/sommer, men det har ikke blitt satt ut noen nye.

• Det mangler skilting som har vært etterspurt gjennom i flere år, slik at besøkende finner frem til servicehus, Strømsfoss Handel, båtutsett, Kanaltangen, Fløterhytta, Mølla, Møllerens hus m.m. Ingenting skjer.

• Grusplassene er hullete og dårlig vedlikeholdt. Skulle med fordel vært skrapt og hatt på mer grus. Det ble også lovet at det kunne være bobiler på grusplassen, skilter ble laget fra Kanalselskapets side, men når det var klart fikk man ikke ha bobiler der heller.

• I april måned ble det hensatt en krasjet bil på parkeringsplassen til kommunen i Strømsfoss. Det har ved flere anledninger blitt tatt kontakt med kommunen fra flere innbyggere som ønsket å få den fjernet. Det var svært lite ønskelig å ha dette vraket stående der i hele sommer, men opplevelsen var at de ikke fikk gehør for henvendelsene. Den siste som ble kontaktet var ordføreren og han skulle komme å se på det. Da ble bilen tauet litt vekk fra selve "glaninga". Flere av innbyggerne melder at de føler seg lite respektert, at de ikke blir tatt på alvor og ikke blir hørt.

Viktige deler av Strømsfoss-området forfaller, preges av tilbakegang og er i ferd med å dø ut som et attraktivt område. Dette må tas på alvor.

Tapte muligheter

Listen med eksempler på tapte muligheter for Strømsfoss begynner å bli lang:

• I våres ønsket anerkjente Galleri lille Martine å starte opp med kunstutstillinger i Strømsfoss, i det røde uthuset i Gunnenghuset. De opplevde å møte lite velvilje og direkte ufin behandling da de henvendte seg til administrasjonen i Aremark kommune. De valgte derfor å legge planene på is.

• Nylig ble det søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen for å bygge to eneboliger i Strømsfoss. Det var bred støtte politisk og administrativt i Aremark kommune, men hele prosjektet ble stoppet i fylkeskommunen med henvisning til at det var i strid med gjeldende reguleringsplan.

• Tilbudene og aktiviteten rundt Strømsfoss-området har blitt betraktelig dårligere etter at Kanaltangen ble stengt. Det var på gang å få til en fin utvikling i Strømsfoss, med turister og flere besøkende som ga positive ringvirkninger til hele området, men det hele stoppet brått opp etter vedtaket om stengning av Kanaltangen.

• Driverne av Strømsfoss Mølle er i dialog med Aremark kommune angående fornyelse av leiekontrakten som utløper nå. De skal være skeptiske til å fornye kontrakten da besøkstallene har falt betydelig etter at Kanaltangen ble stengt. Dette er noe de kan bekrefte fra besøksprotokollen deres.

Gjennom flere år har det blitt mer og mer åpenbart at den gjeldende reguleringsplanen for Strømsfoss har gått ut på dato og vært til hinder for en god og ønsket utvikling i området. Aremark Høyre har flere ganger tatt opp dette og fremmet forslag om at det burde utarbeides en ny reguleringsplan som kunne gi området et løft og legge grunnlaget for en positiv utvikling. Hver gang har vi blitt møtt med en kald skulder, med ett unntak: Drifts- og utviklingsutvalget vedtok i møte 10. september 2020 at det så raskt som mulig ble igangsatt en ny reguleringsplan og detaljregulering av Strømsfoss. Problemet med dette vedtaket var bare at det enten ble glemt eller oversett av flertallet. Vedtaket ble aldri gjennomført, og nå må vi dessverre konstatere at det er 4 tapte år.

Vårt spørsmål til ordføreren blir dermed: Vil du nå gi full politisk støtte til at arbeidet med en ny reguleringsplan for Strømsfoss-området igangsettes snarest, slik at det kan bli mulig å snu den negative utviklingen for Strømsfoss?

Ordfører Tolsby (Sp) svarte på interpellasjonen:

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen av Strømsfoss i denne interpellasjonen. Jeg har vært flere ganger på Strømsfoss i sommer og jeg er ikke enig i at det bare er en negativ utvikling. Det betyr heller ikke at alt er på stell, lang derifra. Men: … Kommunen tok for 4 år siden det grepet med å kjøpe tilbake deler av Strømsfoss sentrum med Mølla, servicehuset, kraftstasjonen og Turisten-brygga med tilhørende servicebygning. De andre eiendommene på Strømsfoss er enten eid av Kanalselskapet som er et AS eller privatpersoner. Kanalselskapet er hovedeier i Strømsfoss og det er også de som drifter bobilplassene. I sommer har det vært holdt to store utstillinger i Mølla. De har vært godt besøkt og Mølla er et populært lokale for kunstnere. Det er takket være Elisabet og Robby som legger ned et stort arbeid. Videre har det vært arrangert Strømsfossdagen med rundt to tusen besøkende. Og det har vært arrangert pub-kvelder på MS Brekke. Strømsfoss har også fått sin egen badstue, og jeg oppfordrer kommunestyret til å prøve denne. Leder for teknisk har testet privat og anbefaler. Og vi må ikke glemme Møllerens hus, hvor det kommer folk langveis fra for å handle, og Strømsfoss Handel som selger bygdas beste kaffe og som er et levende museum. I tillegg er det slusing av båter og kanoer gjennom hele sommeren. I sommer ble selskapet Strømsfoss Kultur og Eiendom AS etablert, hvor Aremark kommune eier 1/3, og hvor kommunen har skutt inn både eiendom og kapital etter vedtak i kommunestyret. I høst skal taket repareres på Holth bygningen og målet er å etabler i vertshus her. Det kommer til å ta tid, men å hevde at det ikke skjer noe i Strømsfoss er jeg uenig i. Så tilbake til punktene i interpellasjonen. Det kan være en god ide at toalettene ved Turisten-brygga blir tilbudt dem som leier ut bobilplasser og til MS Brekke når det er pubkvelder eller andre arrangementer. Det følges opp. Det er også viktig at de som leier ut bobilplasser har en riktig infrastruktur med godkjente strømpåler. Blomsterkasser uten blomster er også trist. Enten så har vi blomster i kassene ellers så skal vi ikke ha blomsterkasser. Manglende skilting bør også følges opp i samarbeid med Kanalselskapet. Det samme gjelder for vedlikehold av grusplassen. Når det gjelder bilen som ble parkert ved brygga i sommer, fikk kommunen ikke lov til å flytte denne etter dialog med politiet. Galleri lille Martine hadde blitt et trekkplaster i Strømsfoss, og ideen er ikke lagt død så vidt jeg vet. Men slik jeg har forstått det var grunnen til at de slo fra seg tanken om å legge hovedbutikken til Strømsfoss at de var engstelige for at det ikke var nok kunder i vinterhalvåret. Så er det beklagelig hvis de føler at de ikke ble behandlet seriøst av kommunen. Jeg har selv hatt et møte med galleriet og håper at vi kan fortsette den gode dialogen. Og sist jeg snakket med Robby og Elisabeth så var de entusiastisk opptatt med å planlegge neste års utstillinger i Mølla. Jeg deler ikke oppfatningen av at utviklingen av Strømsfoss har stoppet opp på grunn av en reguleringsplan som har gått ut på dato. Det Strømsfoss trenger er grunneiere som vil satse og utvikle. Det var mangel på dette som var årsaken til at kommunen gikk inn som aksjonær i selskapet Strømsfoss Kultur og Eiendom AS. Så betyr ikke det at det ikke behov for å revidere eksisterende reguleringsplan. Men da må det først komme innspill om dette fra grunneiere og tiltakshavere, og det må komme ut fra et faktisk behov og et faktisk ønske om å gjøre en endring i Strømsfoss. Og hvis en regulering også omfatter kommunale eiendommer i Strømsfoss skal selvfølgelig kommunen også være med i en slik prosess. Men først og fremst må det være et ønske fra grunneierne om at Strømsfoss trenger en ny reguleringsplan og en avtale om hvordan kostnadene skal fordeles. Hovedprinsippet er at det er grunneier eller tiltakshaver som igangsetter en reguleringsplan. Og kommer et slikt forslag, regner jeg med at vi får en sak om dette til politisk behandling. Og ja, jeg er positiv til at en slik sak kommer, men den henger på grunneierne i Strømsfoss. Vi kan ikke tvinge dem til å regulere. Og jeg er også sikker på at en plan som skaper utvikling i Strømsfoss vil ha bred politisk støtte.

Hilde Brynildsen Sørum (SP) la fram følgende interpellasjon:

Ordfører,

jeg har lest gjennom møtereferatene fra oppstartmøtet som kommunen har hatt med vindkraftselskapene. 3 Referater på henholdsvis 17, 20 og 22 sider ligger nå på kommunens hjemmeside. Jeg forstår i og for seg teksten avsnitt for avsnitt, men når jeg har kjempet meg gjennom alle sidene lurer jeg på hva det er jeg faktisk har lest. Jeg tenker at jeg ikke alene om å oppleve at referatene har et unødvendig komplisert språk, som muligens er tydelig for saksbehandlere og jurister. Jeg har i denne interpellasjonen konsentrert meg om referatet fra Aremark Øst.

Et eksempel finner jeg på nederste avsnitt på side 13 i dette referatet: «Som et ledd i arbeidet med forslag til plan- og utredningsforslag, vil det bli gjort en kartlegging av utredningsbehovet med utgangspunkt i en vurdering av dagens situasjon og antatte virkninger av tiltaket. Endelig oversikt over aktuelle utredningstemaer fastsettes av kommunen og NVE ved vedtak av plan og utredningsprogrammet. Resultatene av konsekvensutredningen, ROS-analysen og andre utredninger skal legges til grunn for valg av løsninger og vurdering av avbøtende tiltak.» For meg er dette et unødvendig tungt og trettende språk som kan bidra til at folk vegrer seg mot å lese offentlige dokumenter, som jeg mener er et demokratisk problem.

Jeg vil derfor be ordfører gjøre mer for at informasjon i referat som legges ut til publikum angående vindkraft på kommunens hjemmeside bør være på forståelig godt norsk. Språkloven paragraf 9 («klarspråksparagrafen») slår fast at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa.

Ordfører Tolsby (Sp) svarte på interpellasjonen:

Klart språk er viktig for demokratiet. Og alle offentlige organ har en lovfestet plikt til å bruke klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. At språket skal være klart betyr at det skal ha god struktur og sammenheng i teksten, korrekt betyr at det skal følge offisielle krav til rettskrivingen, og at språket skal være «tilpassa målgruppa» vil si at offentlige organer må ordlegge seg annerledes når de henvender seg til vanlige privatpersoner, enn når de skriver til for eksempel jurister og saksbehandlere eller eksperter. Så er det selvfølgelig en utfordring når teksten skrives av personer og virksomheter som ligger utenfor kommunen. Likevel er interpellasjonen en viktig påminnelse til administrasjonen at vi må tilstrebe kravene til Klart Språk både i saksfremlegg og i informasjon til innbyggerne. Og så er det noe vi må hjelpe hverandre med.