Budsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027

1. Kommunestyret godkjenner det fremlagte forslag til budsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027 for Aremark kommune. Sum bevilgninger drift, netto kr 123 711 102,- for 2024 fordelt på rammeområder i henhold til budsjettskjema, og investeringsbudsjett for 2024 i henhold til bevilgningsoversikt investering med tilhørende skjema for investeringer i varige driftsmidler på totalt kr 24 282 500,-.

2. Kommunestyret godkjenner forslag til budsjett 2024 for skatter, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytter og avsetninger mv. i henhold til bevilgningsoversikt drift.

3. Med hjemmel i Eiendomsskatteloven §§ 2 og 3, utskrives eiendomsskatt i 2024 på faste eiendommer i hele kommunen.

4. Med hjemmel i Eiendomsskatteloven § 13 fastsettes skattesatsen for 2024 til 3 promille.

5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens vedtatte retningslinjer og takstnivå.

6. Grunnlaget for eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger er redusert med en obligatorisk reduksjonsfaktor 30 % ihht Eiendomsskatteloven § 8 A-2.

7. Det skrives ut skatt på et særskilt skattegrunnlag som følge av at produksjonsutstyr og – installasjoner ikke skal medtas i takstgrunnlaget når de tidligere verk og bruk skal takseres og regnes som næringseiendom fra 2019.

8. Det særskilte skattegrunnlaget er differansen mellom ny takst for objektene fra 2019 og skattegrunnlaget i 2018. Grunnlaget skal i 2024 være redusert med seks syvendedeler (jf. overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4 første punktum).

9. Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget skal være 4 promille.

10. Eiendomsskatten skal betales i tilsvarende terminer som øvrige kommunale gebyrer.

11. Kommunedirektøren får fullmakt til å fordele reservert bevilgning lønn på de enkelte ansvarsområder i driftsbudsjettet.

12. Kommunestyret godkjenner endringer i egenbetalinger og kommunale gebyrer mv. slik det fremgår av «Betalingsregulativ gjeldende fra 01.01.2024».

Kommunebudsjettet for Aremark er realistisk, men stramt. Samarbeidspartiene AP, Krf og SP, har likevel tro på at vi kan lage gode planer for en fremtidig utvikling av kommunen i kommende periode.

Det betyr at kommunen må være dynamisk, tilpasningsdyktig og se etter nye løsninger. Det er behov for både effektivisering og innovasjon, og det må være lov til å både prøve og feile.

Budsjettet bruker av disposisjonsfond for å gå i balanse. Samarbeidspartiene forstår behovet for å styrke sektorene pleie og omsorg og barnevern da disse har store utfordringer. Samarbeidspartiene ønsker også å spare skolen for nedskjæringer.

Bruk av disposisjonsfond er ikke bærekraftig over tid, og det krever budsjettdisiplin fra alle virksomheter i 2024. Det er viktig for samarbeidspartiene å understreke det. Samtidig er det forventet at det kommer skjønnsmidler som vil dekke deler av underskuddet knyttet til styrket omsorg.

Samarbeidspartiene fremmer følgende tillegg til Budsjett 2024 og Økonomiplan 2024 – 2027.

1. Aremark skole

I det framlagte budsjett foreslås det å kutte i drift til skolen slik at det ikke vil være klassedeling/styrking i fagene norsk, engelsk og matematikk. Skolen er fremdeles i en omstillingsfase og mange har uttrykt engstelse for ytterligere nedskjæringer. Det legges også til grunn at aldersblandede skoler som regel har større lærertetthet for å kunne drive pedagogisk godt arbeid.

Det bevilges derfor 750 000 kr til skolen som skal gå til lærertimer med styrking i fagene norsk, engelsk og matematikk. Det er viktig å beholde viktig kompetanse og lærertetthet som i 2023.

Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

2. Helse- og omsorgsplan

Fremtidens helsetjenester blir utfordrende også for Aremark. Antall tjenestemottakere øker, og det blir et økt press på tjenestene. Et funksjonelt sykehjem og omsorgstun, riktig arbeidskraft med riktig kompetanse og nye teknologiske muligheter er viktige faktorer for å løse utfordringene som kommer.

Kommunen trenger derfor et strategisk styringsdokument som angir retning for utvikling av helse- og omsorgstilbudene i Aremark.

En helse og omsorgsplan må gi svar på hvilket helse- og omsorgstilbud vi skal gi i Aremark de kommende årene, hvordan virksomheten skal organisere, hvilke tjenester kommunen skal gi, antall sykehjemsplasser, behovet for heldøgns omsorgsboliger og hvilke ansattressurser som trengs. Kommunestyret mener det er viktig at man ser på hvordan tilsvarende kommuner løser denne utfordringen for å lære av best practice.

En helse- og omsorgsplan må være på plass før man gjør store investeringer og endringer. Det er derfor en prioritert oppgave som må løses i 2024.

3. Psykisk helse og rus

I framlagte budsjett og økonomiplan står det at «utviklingen på psykiatriområdet krever mer personalressurs fremover, grunnet at behovet for slike tjenester hos befolkningen er økende».

Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan det kan legges til rette for en opptrapping og prioritering av psykiatriområdet innenfor budsjett og økonomiplan.

4. Ergoterapi

Med et økende antall eldre og syke, må flere være i stand til å klare seg selv. I framlagte budsjett og økonomiplan står det at «Det bør opprettes et team bestående av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier med fokus på rehabilitering og habilitering i hjemmene.»

Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan en økt satsing på ergoterapi kan løses innenfor budsjett og økonomiplan.

5. Samlivskurs

Det bevilges inntil 10.000 til samlivskurs i samarbeid med Helsestasjon, «Solide samliv» og frivillige. Midlene trekkes fra posten politikerlønn som reduseres med et tilsvarende beløp.

6. Fritidskort - forsøksordning Kommunestyret ønsker ordninger som gjør de mulig for alle barn i alderen 6-16 å delta på aktiviteter og som motvirker utenforskap og fremmer inkludering.

Det bevilges inntil 30 000 kr til et forsøk med behovsprøvd fritidskort i 2024. Det er et ønske at det kan gis inntil 3000 kr pr. barn pr. år i alderen 6-16 år som oppfyller kriteriene for tilskudd gjennom fritidskortet. Ordningen administreres gjennom «fritidskoordinator» ut fra søknad og med de samme kriteriene som Halden kommune bruker.

Det kan gis støtte til:

• Betaling av treningsavgift, medlemsavgift eller deltakeravgift i organiserte fritidsaktiviteter deriblant Kulturskolen.

• Utstyrspakke til treningstøy, fotballutstyr eller annet utstyr.

Regjeringen har i statsbudsjettet satt av midler som er øremerket tilskudd til å inkludere barn og unge i idrett og fritidsaktiviteter. Man bør se på muligheten for å finansiere hele eller deler av en slik ordning gjennom disse midlene. Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan en ordning med fritidskort kan etableres.

Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

7. Toppfinansiering for lag og foreninger

Det ble i 2023 bevilget kr 200 000 i et fond til toppfinansiering for lag og foreninger. Ordningen videreføres og det settes av kr 100 000 til ordningen i 2024. Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

8. Gratis adgang til svømmehall

Inntekter for betalende badegjester i svømmehallen var kr 23 898 i 2022. Det er et lavt beløp og kommunestyret ønsker en prøveordning i 2024 med gratis bading for alle.

Det bevilges kr 25 000 til gratis adgang til svømmehallen i åpningstiden. Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

9. Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i budsjettet økt til 3 promille for 2024. Kommunestyret understreker at eiendomsskatten skal settes ned hvis inntektene til kommunen blir høyere enn det som ligger i budsjett.

10. Solcellepark

Aremark kommune skal være en pådriver og tilrettelegger for bruk av fornybar energi. Kommunestyret ønsker å legge til rette for etablering av solcelleparker i kommunen så lenge det ikke skjer på dyrket mark.

11. Folkehelsepark og Skjæra

Kommunestyret ber kommunedirektøren arbeide videre med utviklingen av friluftslivsområdet på Skjæra og folkehelseparken ved Furulund. Aremark trenger gode attraktive møteplasser som viser at Aremark er et godt sted å bo.

Kommunestyret ber kommunedirektøren i samarbeid med AIF og andre frivillige organisasjoner om å utarbeide en utviklings- og vedlikeholdsplan for Furulundområdet med idrettsplass. Planen skal danne grunnlag for å søke om eksterne midler for gjennomføring.

12. Helårs trimløype Helårstrimløypa har vært på dagsordenen i mange år. Kommunestyret ønsker en sak til Drift- og utviklingsutvalget om hvordan en trimløype kan finansieres med tilskudd fra tippemidler og andre eksterne kilder, og hvordan den i ettertid skal vedlikeholdes.

13. Avtaler om kjøp av tjenester

Kommunestyret mener det er viktig at Aremark kommune til enhver tid vurderer kost-nytten av alle avtaler som er inngått med andre kommuner om kjøp av tjenester. Avtaler som ikke tilfredsstiller kommunens forventninger til pris og kvalitet skal avsluttes, så sant man kan kjøpe bedre tjenester hos andre tilbydere, offentlige eller private eller tilby tjenesten selv.

14. Vann og avløp

Kommunestyret er bekymret over avgiftsøkningen på vann og avløp, og ønsker å utsette investeringer som ikke er strengt påkrevde.

Følgende investeringen tas ut av investeringsbudsjettet:

• Vannmålere, 2 millioner

• VA i Strømsfoss, 2 millioner

Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake til kommunestyret med en sak om VA i Strømsfoss når det foreligger konkrete løsninger.

For å dempe avgiftsøkningen ytterligere, ønsker kommunestyret at kommunedirektøren arbeider videre med muligheten for at underskuddet på VA-området kan tilbakebetales over mer enn dagens 5 år. Det vil gi lavere avgifter i en dyrtid.

Investeringsbudsjettet for tjenesteområdet vann, avløp og renovasjon reduseres med 4 millioner 2024.

15. Kanalselskapet

Hvis eierkommunene eller fylkeskommunene reduserer sine bidrag til finansiering av Kanalselskapet, blir Aremark kommune også nødt til å revurdere sine forpliktelser. Kommunestyret må i så fall få en sak om dette. Det er kommunestyrets oppfatning at den primære oppgaven til Kanalselskapet skal være vedlikehold av kanalen som et museum.

16. Markedsføring av næringstomter og boligområder

Industritomtene på Sommerro er snart ferdig planert, og Flatebygrenda er snart opparbeidet med tomter.

Det settes derfor av 50 000 til markedsføring av Aremark som en bo- og næringskommune. Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

17. Finansieringspakker for bolig

Aremark har tilgang på startlån fra Husbanken og kan gi unge kjøpere mulighet for fullfinansiering av ny bolig. Ordningen er lite brukt. Det er også annonsert at Husbanken vil få nye virkemidler for å stimulere husbygging i distriktskommune. Aremark kommune må derfor lage aktuelle finansieringspakker med utgangspunkt i Husbanken og markedsføre disse mot både kjøpere og utbyggere.

18. Strømsfosskiosken

Strømfosskiosken er et godt tiltak og bør videreføres. BUFDIR har det siste året hatt ordninger som finansierer slike tiltak. Aremark kommune bør utnytte slike ordninger i den neste perioden.

19. En JA-kommune

Aremark kommune skal være en Ja-kommune som tar imot alle henvendelser med en positiv holdning slik at innbyggere, og andre som kontakter kommunen, føler seg velkommen og ivaretatt. Avslag på søknader skal så langt det er mulig, følges opp med forslag til alternative løsninger og muligheter.

20. Drift av idrettsanlegg og treningsrom

Aremark idrettsforening har påtatt seg driftsansvaret for stadion og idrettsanlegg på Furulund (fotballbane mm.). I tillegg har de påtatt seg driftsansvar for apparatene i treningsrommet.

Kommunestyret vil at det lages en avtale med AIF hvor AIF får en andel av inntektene ved salg av adgangskort til treningsrommet. Kommunens andel må minimum dekke renhold og oppvarming.

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram et forslag til avtale for behandling i Drift- og utviklingsutvalget.

Kjøp av eiendom:

• Dersom det kommer på tale å kjøpe en eiendom som kommer til salgs i Aremark må kommunestyret i forkant ha bevilget penger til et slikt formål.

• Dersom prisen på en aktuell eiendom gjennom en budrunde kommer høyere enn 20 % over prisantydning, skal det ikke legges inn bud på eiendommen med mindre formannskapet har gitt fullmakt til dette i forkant.

• FORDELING AV FORESLÅTTE MERUTGIFTER I BUDSJETTET:

DRIFT 2024 2025 2026 2027

1 AREMARK SKOLE 750 000

5 SAMLIVSKURS 10 000

6 FRITIDSKORT 30 000

7 TOPPFINANSIERING FOR 100 000

LAG OG FORENINGER

8 GRATIS ADGANG 25 000

SVØMMEHALL

16 MARKEDSFØRING NÆRIG 50 000

OG BOLIG

SUM 965 000

BRUK AV 955 000

DISPOSISJONSFOND

LØNN POLITIKERE - 10 000

REDUKSJON

INNVESTERINGER 2024 2025 2026 2027

14 VANNMÅLERE -2 000 000

14 VA-STRØMSFOSS -2 000 000

ENDRING I LÅNEOPPTAK -4 000 000

Forslag i møte:

S Per Ivar

P Thomas

Tilleggsforslag til budsjett 2024 og Økonomiplan 2024 – 2027 rud

Kommunebudsjettet for Aremark er realistisk, men stramt. Samarbeidspartiene AP, Krf og SP, har likevel tro på at vi kan lage gode planer for en fremtidig utvikling av kommunen i kommende periode.

Det betyr at kommunen må være dynamisk, tilpasningsdyktig og se etter nye løsninger. Det er behov for både effektivisering og innovasjon, og det må være lov til å både prøve og feile.

Budsjettet bruker av disposisjonsfond for å gå i balanse. Samarbeidspartiene forstår behovet for å styrke sektorene pleie og omsorg og barnevern da disse har store utfordringer. Samarbeidspartiene ønsker også å spare skolen for nedskjæringer.

Bruk av disposisjonsfond er ikke bærekraftig over tid, og det krever budsjettdisiplin fra alle virksomheter i 2024. Det er viktig for samarbeidspartiene å understreke det. Samtidig er det forventet at det kommer skjønnsmidler som vil dekke deler av underskuddet knyttet til styrket omsorg.

Samarbeidspartiene fremmer følgende tillegg til Budsjett 2024 og Økonomiplan 2024 – 2027.

1. Aremark skole

I det framlagte budsjett foreslås det å kutte i drift til skolen slik at det ikke vil være klassedeling/styrking i fagene norsk, engelsk og matematikk. Skolen er fremdeles i en omstillingsfase og mange har uttrykt engstelse for ytterligere nedskjæringer. Det legges også til grunn at aldersblandede skoler som regel har større lærertetthet for å kunne drive pedagogisk godt arbeid.

Det bevilges derfor 750 000 kr til skolen som skal gå til lærertimer med styrking i fagene norsk, engelsk og matematikk. Det er viktig å beholde viktig kompetanse og lærertetthet som i 2023.

Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

2. Helse- og omsorgsplan

Fremtidens helsetjenester blir utfordrende også for Aremark. Antall tjenestemottakere øker, og det blir et økt press på tjenestene. Et funksjonelt sykehjem og omsorgstun, riktig arbeidskraft med riktig kompetanse og nye teknologiske muligheter er viktige faktorer for å løse utfordringene som kommer.

Kommunen trenger derfor et strategisk styringsdokument som angir retning for utvikling av helse- og omsorgstilbudene i Aremark. En helse og omsorgsplan må gi svar på hvilket helse- og omsorgstilbud vi skal gi i Aremark de kommende årene, hvordan virksomheten skal organisere, hvilke tjenester kommunen skal gi, antall sykehjemsplasser, behovet for heldøgns omsorgsboliger og hvilke ansattressurser som trengs. Kommunestyret mener det er viktig at man ser på hvordan tilsvarende kommuner løser denne utfordringen for å lære av best practice.

En helse- og omsorgsplan må være på plass før man gjør store investeringer og endringer. Det er derfor en prioritert oppgave som må løses i 2024.

3. Psykisk helse og rus

I framlagte budsjett og økonomiplan står det at «utviklingen på psykiatriområdet krever mer personalressurs fremover, grunnet at behovet for slike tjenester hos befolkningen er økende».

Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan det kan legges til rette for en opptrapping og prioritering av psykiatriområdet innenfor budsjett og økonomiplan.

4. Ergoterapi

Med et økende antall eldre og syke, må flere være i stand til å klare seg selv. I framlagte budsjett og økonomiplan står det at «Det bør opprettes et team bestående av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier med fokus på rehabilitering og habilitering i hjemmene.»

Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan en økt satsing på ergoterapi kan løses innenfor budsjett og økonomiplan.

5. Samlivskurs

Det bevilges inntil 10.000 til samlivskurs i samarbeid med Helsestasjon, «Solide samliv» og frivillige. Midlene trekkes fra posten politikerlønn som reduseres med et tilsvarende beløp.

6. Fritidskort - forsøksordning

Kommunestyret ønsker ordninger som gjør de mulig for alle barn i alderen 6-16 å delta på aktiviteter og som motvirker utenforskap og fremmer inkludering.

Det bevilges inntil 30 000 kr til et forsøk med behovsprøvd fritidskort i 2024. Det er et ønske at det kan gis inntil 3000 kr pr. barn pr. år i alderen 6-16 år som oppfyller kriteriene for tilskudd gjennom fritidskortet. Ordningen administreres gjennom «fritidskoordinator» ut fra søknad og med de samme kriteriene som Halden kommune bruker.

Det kan gis støtte til:

• Betaling av treningsavgift, medlemsavgift eller deltakeravgift i organiserte fritidsaktiviteter deriblant Kulturskolen.

• Utstyrspakke til treningstøy, fotballutstyr eller annet utstyr.

Regjeringen har i statsbudsjettet satt av midler som er øremerket tilskudd til å inkludere barn og unge i idrett og fritidsaktiviteter. Man bør se på muligheten for å finansiere hele eller deler av en slik ordning gjennom disse midlene. Kommunestyret ber kommunedirektøren presentere i en sak for Levekårsutvalget hvordan en ordning med fritidskort kan etableres.

Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

7. Toppfinansiering for lag og foreninger

Det ble i 2023 bevilget kr 200 000 i et fond til toppfinansiering for lag og foreninger. Ordningen videreføres og det settes av kr 100 000 til ordningen i 2024. Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

8. Gratis adgang til svømmehall

Inntekter for betalende badegjester i svømmehallen var kr 23 898 i 2022. Det er et lavt beløp og kommunestyret ønsker en prøveordning i 2024 med gratis bading for alle.

Det bevilges kr 25 000 til gratis adgang til svømmehallen i åpningstiden. Beløpet dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

9. Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i budsjettet økt til 3 promille for 2024. Kommunestyret understreker at eiendomsskatten skal settes ned hvis inntektene til kommunen blir høyere enn det som ligger i budsjett.

10. Solcellepark

Aremark kommune skal være en pådriver og tilrettelegger for bruk av fornybar energi. Kommunestyret ønsker å legge til rette for etablering av solcelleparker i kommunen så lenge det ikke skjer på dyrket mark.

11. Folkehelsepark og Skjæra

Kommunestyret ber kommunedirektøren arbeide videre med utviklingen av friluftslivsområdet på Skjæra og folkehelseparken ved Furulund. Aremark trenger gode attraktive møteplasser som viser at Aremark er et godt sted å bo.

Kommunestyret ber kommunedirektøren i samarbeid med AIF og andre frivillige organisasjoner om å utarbeide en utviklings- og vedlikeholdsplan for Furulundområdet med idrettsplass. Planen skal danne grunnlag for å søke om eksterne midler for gjennomføring.

12. Helårs trimløype

Helårstrimløypa har vært på dagsordenen i mange år. Kommunestyret ønsker en sak til Drift- og utviklingsutvalget om hvordan en trimløype kan finansieres med tilskudd fra tippemidler og andre eksterne kilder, og hvordan den i ettertid skal vedlikeholdes.

13. Avtaler om kjøp av tjenester

Kommunestyret mener det er viktig at Aremark kommune til enhver tid vurderer kost-nytten av alle avtaler som er inngått med andre kommuner om kjøp av tjenester. Avtaler som ikke tilfredsstiller kommunens forventninger til pris og kvalitet skal avsluttes, så sant man kan kjøpe bedre tjenester hos andre tilbydere, offentlige eller private eller tilby tjenesten selv.

14. Vann og avløp Kommunestyret er bekymret over avgiftsøkningen på vann og avløp, og ønsker å utsette investeringer som ikke er strengt påkrevde.

Følgende investeringen tas ut av investeringsbudsjettet:

• Vannmålere, 2 millioner

• VA i Strømsfoss, 2 millioner

Kommunestyret ber kommunedirektøren komme tilbake til kommunestyret med en sak om VA i Strømsfoss når det foreligger konkrete løsninger.

For å dempe avgiftsøkningen ytterligere, ønsker kommunestyret at kommunedirektøren arbeider videre med muligheten for at underskuddet på VA-området kan tilbakebetales over mer enn dagens 5 år. Det vil gi lavere avgifter i en dyrtid.

Investeringsbudsjettet for tjenesteområdet vann, avløp og renovasjon reduseres med 4 millioner 2024.

15. Kanalselskapet

Hvis eierkommunene eller fylkeskommunene reduserer sine bidrag til finansiering av Kanalselskapet, blir Aremark kommune også nødt til å revurdere sine forpliktelser. Kommunestyret må i så fall få en sak om dette. Det er kommunestyrets oppfatning at den primære oppgaven til Kanalselskapet skal være vedlikehold av kanalen som et museum.

16. Markedsføring av næringstomter og boligområder

Industritomtene på Sommerro er snart ferdig planert, og Flatebygrenda er snart opparbeidet med tomter.

Det settes derfor av 50 000 til markedsføring av Aremark som en bo- og næringskommune. Midlene dekkes inn med bruk av disposisjonsfond.

17. Finansieringspakker for bolig

Aremark har tilgang på startlån fra Husbanken og kan gi unge kjøpere mulighet for fullfinansiering av ny bolig. Ordningen er lite brukt. Det er også annonsert at Husbanken vil få nye virkemidler for å stimulere husbygging i distriktskommune. Aremark kommune må derfor lage aktuelle finansieringspakker med utgangspunkt i Husbanken og markedsføre disse mot både kjøpere og utbyggere.

18. Strømsfosskiosken

Strømfosskiosken er et godt tiltak og bør videreføres. BUFDIR har det siste året hatt ordninger som finansierer slike tiltak. Aremark kommune bør utnytte slike ordninger i den neste perioden.

19. En JA-kommune

Aremark kommune skal være en Ja-kommune som tar imot alle henvendelser med en positiv holdning slik at innbyggere, og andre som kontakter kommunen, føler seg velkommen og ivaretatt. Avslag på søknader skal så langt det er mulig, følges opp med forslag til alternative løsninger og muligheter.

20. Drift av idrettsanlegg og treningsrom

Aremark idrettsforening har påtatt seg driftsansvaret for stadion og idrettsanlegg på Furulund (fotballbane mm.). I tillegg har de påtatt seg driftsansvar for apparatene i treningsrommet.

Kommunestyret vil at det lages en avtale med AIF hvor AIF får en andel av inntektene ved salg av adgangskort til treningsrommet. Kommunens andel må minimum dekke renhold og oppvarming.

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram et forslag til avtale for behandling i Drift- og utviklingsutvalget.

21. FORDELING AV FORESLÅTTE MERUTGIFTER I BUDSJETTET:

H Martin Alternativt forslag til budsjett 24 og økonomiplan 25-27

Engeset Innledning

Aremark kommune har satt seg i en krevende økonomisk situasjon med trange økonomiske rammer og store utfordringer knyttet til driften av de viktigste kommunale tjenestene de kommende år. I en slik situasjon er det avgjørende viktig at man «setter tæring etter næring» og ikke har høyere ambisjoner i form av nye utgifter og investeringer, enn hva kommunens økonomi og innbyggernes betalingsevne tillater.

Aremarks hovedutfordring er å innrette seg slik at kommunen fremstår som en attraktiv kommune som flere velger å flytte til og færre velger å flytte fra – altså at vi får en reell vekst i innbyggertallet. Gjennom det vil kommunen få en mer robust økonomi i form av høyere rammetilskudd fra staten og nye inntekts- og formuesskatteinntekter. Det er bare det som kan gi grunnlag for en bærekraftig vekst og utvikling i Aremarksamfunnet. Å tro at Aremark kommune gjennom stadig høyere skatter, gebyrer og kommunale avgifter skal kunne skattlegge seg til vekst og utvikling er ikke en farbar vei.

Aremark Høyre ønsker å endre retningen i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2024 og økonomiplan for 2025-27 og vil spesielt rette fokus på:

• For første gang budsjetteres det med et underskudd hvor utgiftene er større enn inntektene (Netto driftsresultat er budsjettert med – 1,5 %, mens det vedtatte målet er satt til et overskudd på 2,5 %)

• Flere av utgiftspostene i det foreslåtte budsjettet fremstår som usikre eller urealistiske

• Investeringsnivået og opptak av nye lån ligger på et for høyt nivå og det er svært lav egenkapitalandel i investeringsprosjektene

• Det er ikke riktig å pålegge innbyggerne og næringslivet økte skatter og avgifter for å dekke inn økte kostnader, i stedet for å tilpasse kommunens drift og pengebruk til tilgjengelige økonomiske ressurser

I stedet for et budsjettert underskudd på kr 2,735 millioner fremmer Aremark Høyre i sitt alternative budsjettforslag et samlet økonomisk opplegg som gir et overskudd på kr 1,230 millioner.

Politisk styring og sentraladministrasjon

Etter forslaget til budsjett vil Aremark kommune bruke om lag 13,7 % av sine driftsutgifter på politisk styring og sentraladministrasjonen. Dette er mer enn hva som brukes på hele Aremark skole/SFO. Aremark Høyre mener dette ikke er bærekraftig og foreslår derfor å kutte både i utgiftene til politisk styring og utgiftene til sentraladministrasjonen.

Innenfor politisk styring foreslår vi at utgiftene reduseres med 50 % ved at godtgjørelsen til politikerne halveres. I dette ligger at vi mener Aremark som en av landets aller minste kommuner i folketall fint bør kunne greie seg med ordfører i halv stilling, slik som var praksis for ikke veldig mange år siden.

Aremark skole

Aremark Høyre er bekymret for kommunedirektørens forslag til skolebudsjett hvor det foreslås ytterligere nedskjæringer i lærerressursene gjennom større grupper og mindre lærertetthet.

All skoleforskning peker på èn avgjørende innsatsfaktor som skaper en kvalitativt god skole hvor elevene opplever mestring og har et stort læringsutbytte: God dekning av kompetente og engasjerte lærere. Vi foreslår derfor å styrke skolens budsjett med kr 750.000 slik at lærertettheten kan opprettholdes som i dag i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk.

Pleie og omsorg

Aremark kommune står foran en høyst nødvendig rehabilitering og modernisering av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Det må derfor utarbeides en helhetlig plan for omsorgstjenesten som svarer på hva som bør gjøres, om det skal rehabiliteres eller bygges nytt, hvor mange sykehjemsplasser vi faktisk trenger, om det bør satses på omsorgsboliger og hvor alternative drifts- og eierformer vurderes. En slik prosess krever folkevalgt medvirkning slik tanken var da det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av politikere og administrasjonen, gjennom et enstemmig vedtak i kommunestyret 13. april 2023 (Sak 18/23), som skulle utrede hva som skulle skje på Fosbykollen og hvordan pleie- og omsorgstilbudet for de eldre skulle videreutvikles i årene fremover.

Vedtaket lød slik:

«Orienteringen tas til etterretning og det opprettes en arbeidsgruppe bestående av politikere og representanter fra helse- og omsorgsavdelingen og teknisk avdeling, for en videreføring av arbeidet og lage en konkret fremdriftsplan. Arbeidsgruppen bør bestå av 2 representanter fra Levekårsutvalget, og et enstemmig utvalg foreslår at Camilla Glimsdal og Gunhild Svebestad Toverud deltar som politikere i arbeidsgruppen. Kommunedirektøren gis i oppdrag å utpeke øvrige gruppemedlemmer. Det forutsettes at representanter fra vernetjenesten og tillitsvalgte inngår som medlemmer i arbeidsgruppa. Det forutsettes videre at arbeidsgruppen starter arbeidet relativt umiddelbart, og målsettingen må være å ferdigstille arbeidet slik at det kan legges fram for behandling i Kommunestyret i god tid før neste års budsjettbehandling. Arbeidsgruppa skal i sitt arbeid:

1. Benytte Agenda Kaupang sin rapport fra 2017 og rapporten fra den tidligere partssammensatte komiteen fra 2019 som grunnlag for arbeidet

2. Få utarbeidet en oppdatert framskrivning av antall eldre og deres behov som gir grunnlag for hvordan tjenester i kommunen skal tilpasses og skaleres, både med tanke på kapasitet og bemanning.

3. Vurdere alternative løsninger hvor nybygg/ombygging av sykehjemmet i kombinasjon med heldøgns omsorgsboliger belyses

4. Fremme alternative forslag for hvordan pleie- og omsorgstilbudet i Aremark kommune kan driftes, f.eks. i samarbeid med andre kommuner, private aktører osv. Jørgen Grønlund foreslås som medlem av arbeidsgruppa.»

Forventningen fra et enstemmig kommunestyre var altså at denne arbeidsgruppen skulle starte sitt arbeid relativt umiddelbart slik at arbeidet kunne legges frem for behandling i kommunestyret i god tid før neste budsjettbehandling. Vi kan ikke se at vi er blitt forelagt arbeidsgruppens innstilling.

Aremark Høyre finner det derfor ikke riktig å ta stilling til foreslåtte investeringsbeløp (herunder forslag om modernisering av hovedkjøkkenet på Fosbykollen) og forslag om økning i driftsutgifter til dette, før en slik helhetlig plan foreligger. Det må i dette arbeidet også vurderes om det er hensiktsmessig med andre driftsformer som for eksempel fellesdrift med kjøkkenet på Furulund, innkjøp av mat fra Marker eller Halden kommune eller ved å kjøpe ferdiglaget mat hos en profesjonell leverandør.

Ved så store og viktige beslutninger som Aremark kommune nå står overfor innen pleie og omsorg må man sikre gode prosesser, god forankring og gjennomtenkning – for å unngå å komme i skade for å fatte ukloke og irreversible beslutninger.

Inntil en slik helhetlig plan for utvikling av pleie- og omsorgstjenestene foreligger i løpet av 2024, tar vi ut alle investeringene på sykehjemmet inntil dette er avklart.

Kommunale avgifter I sitt forslag til budsjett for 2024 fremmer kommunedirektøren forslag om dramatiske økninger i de kommunale avgiftene. Allerede før disse forslagene ligger Aremark helt i Norgestoppen hva gjelder nivået på kommunale avgifter, bare slått av kommunene Tolga, Flesberg, Sigdal, Sør-Aurdal og Rendalen.

Utviklingen i de kommunale avgiftene (inklusive eiendomsskatt) i Aremark har vært slik (Normalgebyr):

• 2022: kr 21.293

• 2023: « 31.875 (+ 49,7 % fra 2022)

• 2024: « 40.280 (+ 26,4 % fra 2023)

Dersom forslaget til budsjett for 2024 blir vedtatt vil de kommunale avgiftene ha øket med 89 % på to år, en avgiftsøkning på kr 4.747 i kvartalet for en gjennomsnittlig husholdning i Aremark. Dette er en meget skummel utvikling som aktivt bidrar til å tvinge folk bort fra Aremark, det stikk motsatte av hva vi må få til. Aremark Høyre ønsker derfor å fryse disse avgiftene på dagens nivå gjennom 2024, dels ved å ta ut flere av de foreslåtte investeringene (se spesifikasjon nedenfor), dels ved å skyve noe på nedbetalingen av opparbeidet underskudd og ved å bruke noe av disposisjonsfondet.

Årsbudsjettet for 2024

Forslag til reduserte utgifter/merinntekter

• Politisk styring og sentraladministrasjonen - reduseres

med kr 2.000.000

• Reduserte godtgjørelser og sosiale utgifter

politikerne kr 1.070.000

• Lønn sentraladministrasjonen

« 930.000

Hovedkjøkkenet

Den foreslåtte ekstra stillingen tilknyttet hovedkjøkkenet utgår i påvente

av en helhetlig plan for pleie- og omsorgstjenesten i

Aremark kr 708.000

Sykepengerefusjoner fra NAV

Kommunedirektøren skriver at «Det er budsjettert for korttidsfravær i Aremark kommune. Det er ikke budsjettert for utgifter ifm langtidssykefravær eller inntekter i form av refusjon sykepenger.» Vi vet at enkelte virksomheter erfaringsmessig vil ha fravær uten inntak av vikar. I noen tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å leie inn vikar og andre tilfeller vil det ikke være mulig å få tak i.

Påregnelig merinntekt føres opp med

anslagsvis kr 500.000

Vann og avløp - vannmålere

I sitt budsjettforslag foreslår kommunedirektøren å avsette kr 2,0 millioner til innkjøp av vannmålere som tenkes finansiert gjennom økning i de kommunale VA-gebyrene til Aremarks innbyggere. Gjennom mange år har praksis vært at abonnentene i Aremark selv bekoster innkjøp av vannmålere og leser av vannmåleren med innrapportering en gang årlig til kommunen. Vi finner det derfor urimelig at de som allerede selv har kjøpt og betalt for egen vannmåler nå skal måtte oppleve at de må betale på nytt for en ny vannmåler gjennom økte kommunale avgifter fordi kommunen ønsker å kunne fjernavlese alle vannmålerne i kommunen

Kjøp av vannmålere

utgår « 2.000

.000

VA-Strømsfoss utgår. Forutsettes betalt av brukerne og belastes ikke

fellesskapet

« 2.000.000

Redusert eiendomsskatt

Kommunedirektørens forslag til økning av eiendomsskatten reverseres.

Eiendomsskatten holdes på samme nivå som 2023 – reduseres

med kr 599.000

Reduserte investeringer 2024

Investeringsprosjekter

På side 36-37 i Økonomiplanen viser kommunedirektøren hvilke investeringsprosjekter han foreslår i 2024, totalt kr 24,6 millioner. Dette er fordelt med kr 14,6 millioner på ordinær drift og med om lag kr 10 millioner innenfor Vann- og avløp. Disse prosjekter foreslås delvis finansiert ved opptak av nye lån på kr 21,8 millioner.

Aremark Høyre foreslår å redusere de samlede investeringene slik, med henvisning til vedlagte oppstilling:

Ordinær drift - reduseres

med kr 10,9 mill.

Selvkost VA - reduseres

med « 4,0 mill.

Sum:

kr 14,90 mill.

Verbalforslag:

A. Kjøp av eiendom

Kommunestyret viser til sitt tidligere vedtak i forbindelse med budsjettet for 2022:

"Kommunestyret ber kommunedirektøren til enhver tid å vurdere hvorvidt eiendommer som kommer til salgs i Aremark, bør være en del av kommunens bolig- og stedsutvikling."

Kommunestyret viser til dette og vil presisere følgende:

1. Dersom det kommer på tale å kjøpe en eiendom som kommer til salgs i Aremark må kommunestyret i forkant ha bevilget penger til et slikt formål.

2. Dersom prisen på en aktuell eiendom gjennom en budrunde kommer høyere enn 10 % over prisantydning, skal det ikke legges inn bud på eiendommen med mindre formannskapet har gitt fullmakt til dette i forkant.

3. Dersom det legges inn bud på en eiendom må budet legges inn med forbehold om formannskapets godkjennelse.

4. Saksbehandlingen i forbindelse med all kjøp av eiendom skal være skriftlig og etterprøvbar og ikke basert på at ordføreren ringer rundt til enkeltmedlemmer av formannskapet.

B. Anbudsprosess for tjenestepensjonen

Tjenestepensjon er kommunens største innkjøp. Det er flere leverandører og konkurranse i det kommunale tjenepensjonsmarkedet og kommunen bør i 2024 gjennomføre en innkjøpskonkurranse for å finne beste leverandør. Ansattes rettigheter og ytelser er tariffbestemte og identiske uavhengig av leverandør.

Kommunedirektøren gis fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den kommunale tjenestepensjonsordningen i 2024. Et eventuelt skifte av leverandør kan da skje 1.1.2025. Tillitsvalgte involveres i prosessen slik tariffavtalen krever.

Endelig vedtak om valg av fremtidig pensjonsleverandør skal fremlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse senest 1.desember 2024."

C. Bryggeanlegget i Flatebyåsen

Det vises til tidligere behandling av denne saken i kommunestyret i forbindelse med en interpellasjon fra Stig Aarbu og det oppdrag som der ble gitt til administrasjonen. Kommunestyret ber om at det legges opp til en løsning i tråd med det som ble skissert av boligeierne på Flatebyåsen i en e-post til Aremark kommune 13. oktober hvor de foreslår at tomten skilles ut og at de stifter et realsameie (kopi også sendt kommunestyrets representanter). Kommunestyret ser det ikke som en kommunal oppgave å bruke penger på et bryggeanlegg hvor beboerne selv ønsker å ta ansvar for drift og vedlikehold. De foreslåtte investeringsmidler i budsjettet tas derfor ut.

Kommunestyret ber om at denne saken nå sluttføreres uten ugrunnet opphold.

D. Det skal gjennomføres en utredning av å flytte administrasjonen fra dagens Rådhus til Bankbygget

Det har i flere år vært diskutert å vurdere dagens Rådhus til boliger og flytte administrasjonen til Bankbygget samtidig med at det kunne vært utviklet et mindre konsept for kortidsutleie av kontorer for potensielle næringsdrivende/nyetablerere i tilknytning til administrasjonen og utnytte noen fellestjenester for kommunens kontorpendlere.

Det avsettes 500.000 i budsjettet for 2023 til bruk av eksterne tjeneste for å gjennomføre en mulighetsstudie rundt dette, herunder en vurdering av alternativ bruk av dagens rådhus (for eksempel ombygging til seksjonerte selveierleiligheter).

E. Godtgjørelse til kommunale folkevalgte i Aremark

Kommunedirektøren bes fremme en sak om endring i «Reglement for godtgjørelse til kommunale folkevalgte i Aremark» (forskrift) til politisk behandling i formannskap og kommunestyre i første møte på nyåret slik at de foreslåtte endringer i godtgjørelse kan tre i kraft uten ugrunnet opphold.

F. Økonomistyring

I den krevende økonomiske situasjon som Aremark kommune befinner seg i er det helt nødvendig med en bedre styring, kontroll og oppfølging. Gjennom 2023 har kommunedirektøren overskredet utgiftsbudsjettene med mange millioner i flere virksomheter. Dette er ikke god økonomistyring og det er derfor nødvendig å stramme inn kommunedirektørens fullmakter:

Kommunedirektøren kan ikke uten forutgående fullmakt fra kommunestyret overskride virksomhetenes budsjettrammer med mer enn 1 % målt årlig, uten å fremme sak til kommunestyret og foreslå økning i rammene med tilhørende forslag til innsparing inndekning.

G. Regnskapsrapportering

Dagens system med tertialrapportering på økonomi er ikke tilfredsstillende i den krevende økonomiske situasjonen som kommunen befinner seg i. Kommunestyret vil derfor be om at kommunedirektøren fremlegger regnskapsrapporter med større hyppighet til formannskapet, for eksempel slik:

• Perioden januar og februar – formannskapet i mars.

• Perioden januar til og med april – formannskapet i mai.

• Perioden januar til og med juni (halvårsrapport) – formannskapet i august

• Perioden januar til og med september – formannskapet i oktober

A Stig Kjøp av eindom

P Aarbu

• Dersom det kommer på tale å kjøpe en eiendom som kommer til salgs i Aremark må kommunestyret i forkant ha bevilget penger til et slikt formål.

• Dersom prisen på en aktuell eiendom gjennom en budrunde kommer høyere enn 20 % over prisantydning, skal det ikke legges inn bud på eiendommen med mindre formannskapet har gitt fullmakt til dette i forkant. Formannskapets innstilling med tillegg fremmet av Engeset (H) fikk 4 stemmer og falt.

Verbalforslaget til Engeset pkt A fikk 4 stemmer og falt.

Verbalforslaget til Aarbu ble enstemmig vedtatt.

Verbalforslagene til Engeset pkt B,C, F og G fikk 4 stemmer og falt.

Verbalforslagene til Engeset pkt D og E utgår da de oppfattes å ha en økonomisk konsekvens.

Formannskapets innstilling med tillegg fremmet av Thomasrud (Sp) fikk 13 stemmer og ble vedtatt.