Budsjett 2026 og økonomiplan 2026 - 2029

1. Med hjemmel i kommunelovens §§ 14-4 vedtas Rakkestad kommunes budsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029 med netto driftsrammer fordelt på de enkelte rammeområdene, slik

det framkommer i budsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029. Økonomiplanen vedtas per rammeområde og totalt for perioden 2026-2029 – i henhold til bevillingsoversikt drift etter budsjett- og regnskapsforskriftens § 5-4 første og andre ledd.

2. Kommunedirektøren gis fullmakter iht. bokstav C i kommunedirektøren forslag til vedtak.

3. De kommunale gebyrer, egenbetalinger, avgifter og godtgjørelser fastsettes i samsvar med gebyrlisten med vedlegg 1a, 1b, 1c og vedlegg 2 i budsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029.

4. Det kommunale skattøre fastsettes til maksimalsatsen gitt av Stortinget.

5. Investeringsbudsjettet for 2026 og 2026-2029 (inkl. finansiering), vedtas slik det framgår av budsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029. Økonomiplanen vedtas per prosjekt og totalt for perioden 2026 – 2029 i henhold til bevilgningsoversikt investering etter budsjett og regnskapsforskriftens § 5-5 første og andre ledd – totalt kr 196 897 000 i 2026.

6. Det godkjennes låneopptak på inntil kr. 203 378 000 til finansiering av investeringer og startlån i 2026.

7. Punktene A – F nedenfor vedtas som beskrevet nedenfor.

A. RAMMEOMRÅDER Budsjettet for 2026 gis som netto rammebevilgning innenfor følgende rammeområder:

• Kommunedirektørens team og staber

• Oppvekst og kultur

• Velferd og levekår

• Helse og mestring

• Areal og infrastruktur

• Kirkelig fellesråd

• Fellesutgifter og fellesinntekter

B. SKATTØRE Forskuddstrekk og forskuddsskatt samt formuesskatt for inntektsåret 2026 beregnes i henhold til høyeste skattøre som blir bestemt av Stortinget.

C. FULLMAKTER

1. Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer innenfor hvert rammeområde.

2. Kommunedirektøren gis fullmakt til å fordele pensjonskostnader mellom rammeområdene.

3. Kommunedirektøren gis fullmakt til å fordele budsjettert lønnsoppgjørspott mellom rammeområdene.

4. Kommunedirektøren gis fullmakt til å budsjettere og fordele avskrivninger mellom rammeområdene (nulleffekt for kommunen som helhet).

D. TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIER

a) Gruppestøtten fastsettes til kr 1 462,- (likt kronebeløp per kommunestyregruppe)

b) Representantstøtten fastsettes til kr 3 103,- per kommunestyrerepresentant.

c) Gruppestøtten og representantstøtten justeres hvert år i samsvar med deflator i statsbudsjettet.

E. EIENDOMSSKATT Rakkestad kommunestyre vedtar i medhold av eiendomsskattelovens §§ 2 og 3 - bokstav a - å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen i 2026.

Rakkestad kommunestyre fastsetter den generelle skattesatsen til 4,75 promille (esktl. §13). For bolig-og fritidseiendommer settes satsen til 4,00 promille (esktl. § 11 første ledd andre pkt.).

Eiendomsskatten betales månedlig eller i fire terminer (esktl. § 25).

For utskriving av skatt på boligeiendommer benytter kommunen Skatteetatens formuesgrunnlag for de boliger hvor dette er beregnet (esktl. § 8 C-1).

F. LÅN Rakkestad kommune kan ta opp lån på inntil kr. 173 378 000 til investeringer. Rakkestad kommune kan ta opp lån på inntil kr. 30 000 000 i Husbanken for videreutlån.

Rakkestad kommunes lån avdras iht. kommunelovens § 14-18;

Avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler. Justeringen etter andre punktum skal gjøres ut fra lånegjeldens og anleggsmidlenes bokførte verdi ved inngangen av regnskapsåret.

Kommunedirektøren gis fullmakt til å godkjenne det enkelte låneopptak med lånevilkår innenfor de rammer som kommunestyret har fastsatt i budsjettet.

Med følgende tillegg:

1. Heltidskultur

Heltid er viktig, det gir høyere lønn, bedre pensjon, forutsigbar hverdag og tilgang til boliglån for den enkelte. For kommunen handler det om kvalitet og kompetanse i tjenesten. Derfor må Rakkestad kommune jobbe målrettet med problemstillingen.

Forslag

Det fremmes en sak for Organisasjonsutvalget i første kvartal 2026 om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal arbeide med heltidskultur.

2. Vedlikehold

Det er et stort behov for vedlikehold av Rakkestad kommune sine veier, formålsbygg og boliger. Det utarbeides en oversikt over vedlikeholdsbehovet som legges frem for teknikkutvalget før 01.06.26. Oversikten oppdateres årlig, og legges frem for teknikkutvalget i siste møtet før sommeren hvert år.

Driftsbudsjettet for vedlikehold styrkes med kr 3,9 millioner kroner og fordeles som følger:

Kommunale veier: 1 200 000,-

Kommunale formålsbygg: 1 550 000,-

Kommunale boliger: 750 000,-

Drift og vedlikeholdsfond

Rakkestad kirkelige fellesråd: 400 000,-

De 3,9 millioner kroner tilsvarer de Locked Box-renter som relaterer seg til salget av aksjene i

Rakkestad Energi AS. Disse forutsettes avsatt til disposisjonsfondet i inneværende år, og for

tilsvarende bruk av disposisjonsfondet 2026

3. Innbyggertorg

Kommunestyret ber administrasjonen gjenoppta arbeidet med å se på muligheten for å lage et innbyggertorg i rådhuset. Det må sees på samlokalisering og tverrsektorielt samarbeid på tvers av ulike enheter.

4. Bosetting av flyktninger

Vedtak angående bosetting av flykninger for 2026 i Rakkestad kommune gjøres som et enkeltvedtak før fristen som IMDI har satt for tilbakemelding for sin anmodning.

5. Avtale om ny legevakt

Avtalen med Sarpsborg kommune om kjøp av legevaktstjenester skal forhandles i 2026. I den forbindelse er det ønskelig at Rakkestad kommune tar en bred gjennomgang av legevaktstjenester som leveres til Rakkestad sine innbyggere i dag.

Siden ny avtale om legevakt nå skal reforhandles ber kommunestyret om at det innhentes tilbud på kjøp av legevaktstjeneste både fra Sarpsborg kommune og fra Indre Østfold kommune.

Ny avtale om legevakt for Rakkestad kommune behandles politisk i løpet av første halvår 2026.

6. Fastlegeordningen i Rakkestad kommune

Rakkestad kommunestyret vedtok å etablere «Tromsømodellen» som en del av kommunens fastlegeordning fra 1.1.2023.

Kommunestyret ber administrasjonen vurdere om det fremdeles er grunnlag for å benytte seg av «Tromsø modellen» som avtale for våre fastleger, eller om regjeringens alternative forslag til fastlegeavtaler bør benyttes også i Rakkestad.

Det legges frem en enkeltsak til politisk behandling angående dette i løpet av 2026.

7. Ekstra satsing på bemanning i barnehage

Kommunestyret ønsker en ekstra satsing på bemanning i barnehagene for å se på om det vil kunne ha en effekt både på varslet arbeidspress og på sykefraværet i sektoren.

Kommunestyret ber administrasjonen kommer tilbake med en enkeltsak på hvordan en ønsker å jobbe med problemstillingen i løpet av første halvår 2026. Det settes av 2 millioner kroner til tiltaket. Dette finansieres ved at Rakkestad kommune avslutter tilbudet om lokal rett for barnehageplass. Det er et begrenset antall barn som har benyttet seg av denne ordningen. Kostnaden blir derfor for høy til at det er forsvarlig å videreføre tilbudet.

8. Evaluering av lokal forskrift - Skolefritidsordningen

14.4.2025 ble lokal forskrift – skolefritidsordningen vedtatt. I ettertid har det kommet inn en noen henvendelser fra foreldre om at plassalternativene som foreldrene kan velge mellom er blitt for begrenset.

Velferdsutvalget ønsker at det gjennomføres en evaluering av den lokale forskriften med hensikt å kunne gjøre enkle endringer i forskriften før søknadsfristen for skoleåret 2026/2027 går ut.

9. Ferieavvikling i barnehagene

Det ble i 2025 gjort noen endringer på når de kommunale barnehagene skal holde feriestengt. Velferdsutvalget ønsker en tilbakemelding på hvordan den nye ordningen har fungert og om det eventuelt hadde vært ønskelig å gjøre ytterligere tilpasninger i tilbudet.

10. Sammen fra start Kommunestyret ber kommunedirektøren i økonomiplanperioden 2026 – 2029 å utvikle og gjennomføre satsingen Sammen fra start som en helhetlig og samordnet innsats for å forebygge og redusere utenforskap blant barn og unge. Dette er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel, Oppvekstplanen og Helse- og velferdsplanen.

Arbeidet skal styrke forebyggende arbeid, tidlig innsats, inkludering og koordinert oppfølging på tvers av alle relevante tjenester og tilbud. Målet er at barn og unge som vokser opp i Rakkestad skal ha best mulig forutsetninger for å leve gode og meningsfulle liv.

11. Investeringer / Os skole

1984 – bygget på Os skole trenger oppgradering.

Kommunestyret ber om at det legges frem en sak til politisk behandling innen 01.05.26 som synliggjør mulighetene for å oppgradere Os skole i flere faser. Det er allerede bestilt solskjerming til bygget og det er et sterkt behov for nytt ventilasjonsanlegget samt oppgradering av innvendig overflater og innkjøp av nytt inventar.

Kommunestyret vurderer å omdisponere midler satt av i budsjett til ventilasjonsanlegg i Rådhuset og Rådhusgata 1 til å kunne starte oppgradering av Os skole. Oppgradering av Rådhusveien 1 og Rådhuset iverksettes ikke før man har sett på mulighetene for å kunne bruke disse midlene på Os skole i stedet.

12. Oppgradering av brannstasjon

Opprinnelig tekst ( s 40 ) Nåværende brannstasjon har bygningsmessige avvik. Muligheter i eksisterende lokaler må avklares. Det blir prosess rundt ulike løsningsforslag i 2026.

Tillegg på punkt.

De ulike løsningsforslagene som skisseres for oppgradering av brannsatsjonen legges frem til politisk behandling før investeringsmidler satt av i budsjett 2026 og økonomiplan 2026 – 2029 anvendes.

13. Investeringsbudsjett

Det er behov for et busskur på Kirkeng skole. Elevene står ute i vær og vind mens de venter på skolebussen.

Utrede mulighet og kostnader for etablering av busskur på Kirkeng skole legges inn i teksten på s 39 under «kommunale veier, gatelys, bruer, grøntanlegg».

14. Rudskogen industriområde

Industriområdet på Rudskogen er et strategisk viktig næringsområde for Rakkestad kommune. Området har stort potensial for videre utvikling og etablering av nye arbeidsplasser, men flere utfordringer må løses for at dette potensialet skal kunne realiseres fullt ut.

Utfordringsbildet:

• Begrenset strømforsyning

• Manglende kapasitet på vann- og avløpsnett

• Behov for en bedre intern logistikk og infrastruktur i området, herunder trafikale utfordringer

Dersom disse utfordringene ikke håndteres, risikerer kommunen at utviklingen på Rudskogen stanser opp, med tapte muligheter for både næringsvekst, arbeidsplasser og skatteinntekter som resultat.

Rakkestad kommune eier i dag en råtomt på om lag 200 dekar på Rudskogen som per nå ikke omfattes av en konkret utviklingsplan. Dette arealet representerer en viktig ressurs som kan vurderes i sammenheng med helheten i området.

Kommunestyret ber administrasjonen, i samarbeid med Rakkestad Næringsråd, om å:

1. Utarbeide en samlet oversikt over flaskehalser og utviklingsbehov

2. Foreslå konkrete tiltak og prioriteringer

3. Inkludere vurdering av kommunens egen råtomt i arbeidet

Melding om vedtak sent:

Kommunedirektør med ledergruppe. Kontrollutvalget, Østreviken Kommunerevisjon IKS:

Følgende hadde ordet i saken:

Peder Harlem (Sp), Knut-Magne Bjørnstad (Ap), Kjell Haga (Frp), Thea Støles Nesbekk (H), Iselin Bjørnstad (Krf), Hege Solhaug (R), Gunnar Line (Sp), Dagfinn Søtorp (Sp), Åse Smedshaug (Sp), Susan Mehlum (H), Hege Gjerberg Degnes, Trygve Håvard Gjerberg (Sp), Hans Kristian Bjering Granaas (Sp), Svein Yngve Larsson (H), Lars Vegard Fosser (Sp).

Representanten Kjell Haga (Frp) fremmet følgende forslag på vegen av Fremskrittspartiet:

Privat aktør har siden oktober 2023 vært i dialog med kommunen om muligheten for å etablere en ny privat barnehage i Rakkestad. Vedkommende presenterte prosjektet i velferdsutvalget

27. august 2024.

I møte i kommunestyret 26. september 2024 ble det vedtatt at eksisterende barnehagetilbud primært bør realiseres av private aktører, finansiert med kapitaltilskudd fra Rakkestad kommune.

De eksisterende barnehagebyggene Elle Melle, Fladstad og modulbygget ved Kirkeng er av eldre dato, og står foran et behov for utskiftning eller større oppgraderinger. Det er også tidligere vedtatt at det skal gjennomføres tilsyn for å kartlegge tilstand og driftsmessige forhold ved byggene, som grunnlag for en fremdriftsplan.

Rakkestad kommune har behov for en avklaring rundt hvordan eksisterende barnehagetilbud skal erstattes. Privat aktør som ønsker å bidra trenger et tydelig signal for å kunne planlegge videre arbeid og finansiering.

Vurdering:

En privat, sentrumsnær barnehage vil sikre et fremtidsrettet tilbud, redusere kommunens investeringskostnader og holde driftskostnadene per oppholdstime lave (Agenda Kaupang 2023), samtidig som den erstatter deler av eksisterende tilbud. Tydelig tilbakemelding til aktøren sikrer videre fremdrift.

Rakkestad Frp stiller derfor følgende forslag:

Rakkestad kommunestyre gir prinsipielt tilslutning til at den private aktøren som har presentert barnehageprosjektet kan gå videre med planene om en ny barnehage som erstatter eksisterende tilbud, og ber kommunedirektøren følge opp videre dialog med aktøren.

Ved votering falt Haga sitt forslag med 4 mot 21 stemmer.

Mindretallet besto av Fremskrittspartiet og Rødt. Representanten Susan Mehlum (H) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre:

Sykehjem

1. Det holdes av 14 millioner kroner til å dekke allerede inngåtte avtaler og forpliktelser, men alle øvrige innvesteringer knyttet til byggeprosjektet «nytt sykehjem på Bergenhus» tas ut av investeringsbudsjettet for 2026 og økonomiplanen 2026 til 2029.

2. Det settes av 4 millioner i investeringsbudsjettet for 2026 til umiddelbare tiltak

på Skautun. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfondet.

3. I løpet av tredje kvartal 2026, og i god tid før neste budsjett, legges det frem for kommunestyret en investerings- og vedlikeholdsplan for Skautun, med mål om å ferdigstille de mest nødvendige investeringene innenfor en periode på 6 år. Planen skal inkludere en oversikt over hvilke tiltak som tilfredsstiller tilskudd fra Husbanken, og hvilke investeringer Rakkestad kommune må dekke selv.

Ved votering falt Mehlum sitt forslag med 8 mot 17 stemmer.

Mindretallet besto av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og representanten Hege Gjerberg Degnes fra Senterpartiet.

Representanten Kjell Haga (Frp) fremmet følgende forslag på vegen av Fremskrittspartiet:

Sykehjemsaken

På Skautun er det i dag både sykehjemsplasser og omsorgsplasser, som er en nødvendighet for en mer rasjonell og bedre drift av tilbudet. På det beregnede nye bygget ved Bergenhus kan jeg ikke se at det er tatt høyde for omsorgsplasser. Dette betyr da en nedbygging av muligheten for fleksibilitet på samme sted mellom omsorg og sykehjemsplass i tilbudet til innbyggere i Rakkestad.

Forslag for omsorg og sykehjems tilbud i Rakkestad kommune.

Forslag til vedtak

Rakkestad FrP foreslår at kommunen prioriterer å følge Helsedirektoratet og Husbanken sine føringer for omsorg og sykehjemsplasser. Dette vil si å ruste opp eksisterende plasser for omsorg og sykehjem og at tilbudet utvides senere med flere plasser ved Skautun for å dekke fremtidig behov. Dette mener vi er et bedre alternativ i stedet for nok et nybygg til i flere omganger ved Bergenhus.

Dette vil gi kommunen følgende fordeler.

1. Rehabilitering kan skje i flere trinn i takt med kommunens økonomiske evne og likevel beholde tilbudet med omsorg og sykehjemsplasser på samme sted og på dagens nivå.

2. Brukere vil da fortsatt ha tilgang til fine utearealer som i dag, skjermet for støy fra trafikk og andre institusjoner.

3. Ved fremtidig behov kan resterende plasser ved Skautun opprustes og eventuelt økes til mer enn de 60 som det er i dag. Dette vil gi kommunen mulighet til å fordele investeringene over en lengre periode og et bedre økonomisk handlingsrom. Dette vil kunne føre til reduserte låneopptak og lavere renteutgifter.

4. Tomta ved Bergenhus vil da kunne benyttes til nødvendig utvidelse av kommunens tilbud for barnehage og skole i nær fremtid. Dette vil gi en bedre helhet og logistikk på dette område og et bidrag til bærekraft for fremtidige generasjoner av barn og unge.

5. Det er stadig et behov for vedlikehold av kommunens bygninger. Dette blir da noe redusert da eksisterende sykehjem oppgraderes til fordel for enda et nytt bygg. Ved å ikke bygge et nytt sykehjem ved Bergenhus vil kommunen spare utgifter til vedlikehold og belaste allerede trange budsjetter i årene fremover til enda et nytt bygg.

Økonomisk konsekvens i budsjettet med tilskudd fra Husbanken inkludert.

2026 er det beregnet for å forarbeide og tilpasninger 20 000 000

2027 er det beregnet opprusting av 1. trinn 100 000 000

2028 er det beregnet tilpasning av drift 10 000 000

2029 er det beregnet for 2. trinn 90 000 000

Totalt inkludert tilskudd fra husbanken 220 000 000

Husbankens tilskudd er 45% av totalkostnad for omsorgsplasser innenfor godkjent ramme.

Husbankens tilskudd er 55% av totalkostnad for sykehjem og tekniske installasjoner med fellesarealer innenfor godkjent ramme.

Dette kan tilsvare en kostnad for kommunen samlet sett på ca. 110 000 000 for perioden 2026-2029.

Kostnader er hentet fra tilsvarende bygg fra 1972 med utvidelse i 1992. Det ble foretatt et større prosjekt med opprusting og tilbygg i 2024, med total ramme på 70 000 000.

Det er da gjort justeringer for teknisk løsning på Skautun og prisvekst for perioden med god margin.

Ved votering falt Haga sitt forslag med 4 mot 21 stemmer.

Mindretallet besto av Fremskrittspartiet og Rødt.

Representanten Kjell Haga (Frp) fremmet følgende forslag på vegen av Fremskrittspartiet:

Sykehjem

Med Rakkestad FrP sitt forslag til sykehjem vil budsjettet bli følgende for sykehjem.

2026 2027 2028 2029 Sum 2026-2029

10 000 000 50 000 000 5 000 000 45 000 000 110 000 000

Husbankens ramme for omsorgsplasser er 45%, og for sykehjemsplasser er rammen 55%. Dette vil si at den totale kostnaden er budsjettert til 220 000 000 kroner for opprusting med tilskudd inkludert.

Dette vil gi en innsparing for kommunen på 170 000 000 kroner i økonomiplanen for denne perioden.

Det kan da foretas en reduksjon av renteutgifter tilsvarende redusert låneopptak i budsjettet.

Ved votering falt Haga sitt forslag med 3 mot 22 stemmer.

Mindretallet besto av Fremskrittspartiet.

Representanten Hege Solhaug (R) fremmet følgende forslag:

Husleie

Fryse husleien til kommunale leieboliger. Husleien til Rakkestad Kommunes utleieboliger for de aller mest sårbare av oss økonomisk, må fryses. Vi kan ikke ha det slik i vår kommune at vi raner våre svakeste. Ta en titt innom Finn.no, private utleieboliger ligger opptil flere tusen under kommunens priser på utleie. 50kvm, uten strøm, i dag 12600kr pr mnd i kommunal bolig. F eks nå på Finn, sentrumsnær bolig med garasje, 90kvm, 12000kr pr mnd. Fin leilighet midt i sentrum, 61kvm, 11300kr pr mnd. Flere eksempler ligger på Finn.

Bostøtte som mange tror de lavlønte får, er ikke verdt mye i dag, de aller fleste har noen hundrelapper for mye i inntekt. I tillegg er de som bor på 50kvm, ofte eneboere med all utgift selv. Nå må prisveksten stoppe! Dette er våre aller fattigste og mange med sykdom. Man blir ikke frisk av å være fattig!

Ved votering falt Solhaug sitt forslag med 1 mot 24 stemmer.

Mindretallet besto av Rødt.

Representanten Hege Solhaug (R) fremmet følgende forslag:

Bemanning

I oktober hadde vi møte med Utdanningsforbundet, og bemanning/vikarer ble tatt opp. Vi ble der enige om å sjekke hvor mye vi brukte i vikarer og om det muligens er mer lønnsomt med flere ansatte. Dette mener vi i Rødt at også bør gjelde sykehjemmet. Hvor mye bruker vi på vikarer? Kan det være mer lønnsomt å ansette flere? Ved votering falt forslaget med 5 mot 20 stemmer.

Mindretallet besto av Rødt, Fremskrittspartiet og representanten Susan Mehlum fra Høyre.

Representanten Hege Solhaug (R) fremmet følgende forslag:

Eiendomsskatt

Utrede om det er mulig å fryse eiendomsskatt i 3 år for nye klimavennlige industribygg.

Ved votering falt Solhaug sitt forslag med 7 mot 18 stemmer.

Mindretallet besto av Rødt, Fremskrittspartiet og Høyre.

Representanten Hege Solhaug (R) fremmet følgende forslag:

Minihuspark

Mange tiltrekkes av ideen om et minimalistisk liv med lavere kostnader og mindre miljøavtrykk, men har ingen steder å sette det opp. Nå som kommunen sannsynligvis skal sjekke ut tilstand på kommunens eiendommer, så er det mulighet for at noe bolig er såpass råtten at må rives, om det er litt stor eiendom, f eks 2 mål tomt, 3-4 minihus, så kunne man brukt eksisterende infrastruktur til minihus, vann, kloakk, strøm, og dermed ikke så kostbart å legge til rette for utleie av plass. Kommunen vil ikke tjene så mye på denne utleien, men vi kan få flere innbyggere og innbyggere som vil fortsette å bo i kommunen når de stifter familie. Minihus er også en inngang til boligmarkedet. Sjekk ut Eplehagen i Luster, der har de muligens Norges eneste minihuspark.

Ved votering falt Solhaug sitt forslag med 1 mot 24 stemmer.

Mindretallet besto av Rødt.

Representanten Thea Støles Nesbekk (H) fremmet følgende forslag:

Undervisningsmateriell

Som Høyre var inne på allerede i velferdsutvalget i november, så er vi opptatt av at våre elever skal ha tilgang til fysiske bøker og undervisningsmateriell. De siste ukene har det kommet tydelig frem hvilke konsekvenser våre innsparing har for elevene i Rakkestad-skolen, og da spesielt knyttet til undervisningsmateriell.

Undervisningsmateriell er ikke bare maling, pepperkakedeig og røde blyanter. Det er lisenser, lærebøker, kladdebøker, blyanter, kopier, matvarer til mat-og-helse, og det meste annet som ikke er knyttet til lønn i skolebudsjettet.

I dag kunne vi lese i Rakkestad Avis at Os skole har 1200 kroner tilgjengelig for hver elev, og når vi samtidig vet at en lærebok fort koster 700 til 800 kroner, så sier det seg selv at vi opererer på grensen til det forsvarlige.

Som vi har sett i media, den siste tiden, så må private aktører nå bidra for at elevene skal få grunnleggende undervisningsmateriell. Og dugnad er fint det, men som et supplement. Men grensen mellom hva som er nødvendig og hva som kommer i tillegg er hårfin og vi balanserer på grensen. Men til syvende og sist er det faktisk vi politikere som har ansvaret. Dette er ikke bærekraftig, og det skaper ulikhet mellom elever.

I velferdsutvalget tidligere i høst var alle partier enige med Høyre i at vi må fokusere på læremidler og bøker til skolene.

Kommunen vil få litt økte midler etter budsjettforliket i Stortinget. De midlene har ikke kommunen regnet med og gir oss en mulighet til å sette handling bak ordene uten at det går på bekostning av andre tjenester.

Forslag til vedtak

1. Rakkestad kommune øker bevilgningen til undervisningsmateriell med 1 million kroner for 2026, finansiert gjennom de økte midlene kommunen mottar fra staten.

2. Administrasjonen gis i oppdrag å utarbeide en grundig sak om skolenes reelle behov for undervisningsmateriell og langsiktig finansieringsplan. Saken skal sammenligne vårt nivå med andre sammenlignbare kommuner og behandles i velferdsutvalget innen 31. mars 2026.

Begrunnelse

Dette forslaget sikrer både en løsning på dagens utfordringer og en langsiktig plan basert på faktiske behov. Vi kan ikke fortsette å be private om å finansiere det som er vårt offentlige ansvar.

Som vi har sagt tidligere: Våre barn må kunne navigere i både den digitale og den analoge verden. De trenger både tilgang til moderne teknologi og tradisjonelle læremidler som fysiske bøker. Vi må fokusere på hvordan vi skal gi elevene den undervisningen de har krav på etter opplæringsloven - og det krever tilstrekkelig undervisningsmateriell.

Ved votering falt Nesbekk sitt forslag med 6 mot 19 stemmer.

Mindretallet besto av Høyre og Fremskrittspartiet.

Representanten Svein Yngve Larsson (H) fremmet følgende endringsforslag:

Det er gledelig å observere at etter Høyres initiativ i teknikkutvalget tidligere i høst, så er det flere partier som har blitt opptatt av vedlikehold. Og vi kan jo ikke si annet enn at Arbeiderpartiets forslag om mer midler og en bedre oppfølging av vedlikehold er bra, ikke minst fordi vi hadde et nesten identisk forslag selv i teknikkutvalget som ble nedstemt.

Der er dermed uproblematisk for Høyre å støtte dette, men vi ønsker å foreslå et liten, men viktig endring i teksten. For der hvor Arbeiderpartiet er opptatt av å få en oversikt over vedlikeholdsbehovet i 2026, så er vi opptatt av at dette følges opp hvert år fremover slik vårt opprinnelige forslag la opp til.

Vårt forslag er derfor at setning 2 som lyder:

Det utarbeides en oversikt over vedlikeholdsbehovet som legges frem for teknikkutvalget før 01.06.26.

Byttes ut med følgende tekst:

Det utarbeides en oversikt over vedlikeholdsbehovet som legges frem for teknikkutvalget før 01.06.26. Oversikten oppdateres årlig, og legges frem for teknikkutvalget i siste møtet før sommeren hvert år.

Ved votering ble Larsson sitt endringsforslag enstemmig vedtatt.

Representanten Thea Støles Nesbekk (H) fremmet forslag om at pkt 7 i formannskapets innstilling stemmes over:

7. Ekstra satsing på bemanning i barnehage

Kommunestyret ønsker en ekstra satsing på bemanning i barnehagene for å se på om det vil kunne ha en effekt både på varslet arbeidspress og på sykefraværet i sektoren.

Kommunestyret ber administrasjonen kommer tilbake med en enkeltsak på hvordan en ønsker å jobbe med problemstillingen i løpet av første halvår 2026.

Det settes av 2 millioner kroner til tiltaket. Dette finansieres ved at Rakkestad kommune avslutter tilbudet om lokal rett for barnehageplass. Det er et begrenset antall barn som har benyttet seg av denne ordningen. Kostnaden blir derfor for høy til at det er forsvarlig å videreføre tilbudet.

Ved votering falt Nesbekk sitt forslag med 3 mot 22 stemmer.

Mindretallet besto av Høyre.

Til slutt ble det votert over formannskapets innstilling med vedtatt endringsforslag som helhet.

Budsjett 2026 og Økonomiplan for 2026 – 2028 ble enstemmig vedtatt.