Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Skiptvet · Saker

Høringsuttalelse til Kommunekommisjonen – Del 1 «En bærekraftig kommunesektor»

Sak 26/036 · Kommunestyret 24. mars 2026 · Behandlet

Vedtak

1. Innledning

Skiptvet kommune takker for muligheten til å gi innspill til Kommunekommisjonens første utredning (NOU 1). Som en distriktskommune med i underkant av 4000 innbyggere (3. kvartal 2025) er vi helt avhengige av et styringssystem som gir rom for lokal tilpasning.

I høringen støtter Skiptvet kommune KS’ hoved vurderinger og vil særlig understreke at reduserte statlige detaljkrav er avgjørende for mindre kommuners evne til å levere bærekraftige tjenester.

2. Overordnede betraktninger

2.1 Behovet for reelt lokalt handlingsrom

Skiptvet er en kommune hvor det stilles høye krav til fleksibilitet i organiseringen. Folketallet har over tid økt , og det forventes en fortsatt økning i folketallet. Skiptvet kommune er i nasjonal sammenheng en del av Oslo- regionen.

Dette betyr at statlige normer og rigide krav har større negativ effekt hos oss enn i større kommuner.

2.2 Demografi

Befolkningssammensetningen i Skiptvet viser en tydelig økning av aldrende befolkning som vi ser i store deler av resten i landet.

3. Kommentarer til kommisjonens forslag i NOU 1

3.1 Bemanningsnormer og kompetansekrav

Vi støtter KS i at statlige normer er lite egnet i kommuner med sårbar personellsituasjon. Skiptvet opplever mange av utfordringene Helsedirektoratet beskriver for distriktskommuner: tilgang på kvalifisert helsepersonell, flere ansatte uten formell utdanning og høyt sykefravær. Vi har og ser rekrutteringsutfordringer til helse- og sosialfag.

3.3 Oppheving av kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten –

Rettighetskrav knyttet til bestemte smale profesjoner er lite hensiktsmessig i en kommune som sliter med grunnleggende tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Tjenestene må kunne organiseres med tilgjengelig personell for å sikre forsvarlighet i mindre fagmiljøer, og som åpner for at spesielt mindre kommuner kan samarbeide og eller kjøpe tjenester de ikke selv klarer å etablere. Økt fleksibilitet gir mer frihet til å vurdere hvilken kompetanse som trenges for å oppfylle krav som selvsagt skal sikre forsvarlige tjenester. Vi mener det er uheldig å omtale tiltaket som «avvikling av kompetansekrav». Det er mer presist å omtale det som «profesjonsnøytral helse- og omsorgslov» eller «oppheving av personell-/profesjonskrav i § 3-2 andre ledd».

3.4 Innlemming av øremerkede tilskudd Skiptvet kommune støtter KS og kommisjonens forslag om innlemming av øremerkede tilskudd, men understreker viktigheten av å videreføre veterinærtilskudd.

3.5 Avvikling av grunnskoletilskuddet

Skiptvet kommune støtter ikke at grunnskoletilskuddet avvikles, fordi det er et viktig regionalpolitisk tilskudd med en særskilt begrunnelse på samme måte som flere slike tilskudd i inntektssystemet. (Storbytilskudd, veksttilskudd, distriktstilskudd osv). Denne typen endringer i inntektssystemet bør vurderes ved neste gjennomgang av hele systemet. Forslaget fra kommisjonen har store omfordelingsvirkninger.

3.6 Forenkling av investeringstilskudd til sykehjem og bofellesskap

Husbankens detaljerte krav er krevende for små kommuner. Skiptvet har erfart at krav om små enheter gir betydelig høyere driftskostnader og mindre fleksible løsninger.

4.1 Tilsyn, rapportering og klagebehandling

Begrenses til vesentlige saker – terskelen for at Statsforvalter skal gå inn å omgjøre vedtak må være mye høyere enn i dag. Dette gjelder også utbygging/utvidelse av infrastruktur. Lokale hensyn må ivaretas. Statens politikk på dette området må differensiere mellom pressområdene og fraflyttingsområdene.

Dette understreker behovet for å bruke ressursene helhetlig og fleksibelt.

Kommentarer til kommisjonens vurderinger og forslag

Små kommuner og helhetlige tjenester

Utredningen fra kommunekommisjonen har i kapittel 6.3 «Størrelse og sentralitet teller» en svært ensidig og etter vårt syn misvisende tilnærming til mindre kommuner:

"Små organisasjoner er ikke bare en utfordring på tjenestenivå. Rammestyringsprinsippet, med stor kommunal handlefrihet, forutsetter kommuner som har en organisasjon som er i stand til å drive et kontinuerlig omstillingsarbeid i tillegg til å ivareta den daglige driften. Mens geografien ligger fast, så kan størrelse påvirkes gjennom ulike typer samarbeid og kommunesammenslåing. Det blir ikke flere fagfolk tilgjengelig totalt av dette, men større fagmiljøer gir bedre forutsetninger for å gjøre komplekse vurderinger i tillegg til å redusere sårbarhet. Større organisasjoner vil jevnt over ha bedre forutsetninger for å drive godt omstillingsarbeid."

Små og mindre kommuner har ikke i samme grad som store kommuner svært spesialiserte fagmiljøer. Dette er ikke nødvendigvis et problem. Forskning viser at de små kommunene organiserer seg bredere og mer tverrfaglige miljøer og at dette i mange sammenhenger bidrar til et helhetssyn og samarbeid på tvers av fag. Det blir vanskeligere med ansvarsskyving mellom mer spesialiserte etater. Alle kommuner er avhengige av dedikert og god kompetanse i ledelse, og god faglig forvaltning i kommunale tjenester. Dette kravet ligger som et fundament hos alle landets kommuner.

I arbeidet med ny helsereform er sammenhengende og integrerte helsetjenester et prioritert område som sammen med andre prioriterte områder skal fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten.

Alle mottakere av helse- og velferdstjenester i Norge har behov for sammenhengende tjenester. Når det blir brudd på sammenheng og kontinuitet så kan det få flere uheldige konsekvenser for den det gjelder. Det kan være at uttalte helsebehov ikke blir møtt, sånn at behandlingen ikke fører til bedring, eller det kan sette pasientsikkerheten på spill. For mennesker med flere komplekse og sammensatte behov er sammenheng og kontinuitet ekstra viktig.

Når det er mange behov som skal møtes samtidig av flere aktører innenfor tjenestene så viser forskning og konkrete eksempler fra praksis at sammenhengen ofte svekkes. Det betyr at disse menneskene er ekstra utsatt for ineffektiv behandling og brudd på pasientsikkerheten.

Rammer for andre delutredning

Kommisjonen nevner en rekke ganger kommunestrukturen og kommunesammenslåing i sin rapport. Utvalgsmedlemmet Vabo uttalte da rapporten ble lagt fram at spørsmålet om endringer i kommunestrukturen «selvfølgelig vil være en del av diskusjonen» i den neste rapporten fra utvalget og henviste også til generalistkommuneutvalgets beskrivelse av dette.

Skiptvet kommune har merket seg at finansminister Stoltenberg ved den anledning uttalte at:

«det er viktig at vi nå ikke gjør hele fornyelse av kommunesektoren til et spørsmål om antall kommuner ….. Det er synd om alt som ligger her og i andre rapporter, og eventuelt neste rapport også, blir parkert som en stor debatt om antall kommuner. Det er mange ting som går langt utover det, og det er det vi diskuterer nå»

Debatt om kommunestrukturen har nå pågått siden «kommunereformen» i 2013, og resultatene av denne reformen har enda ikke blitt evaluert. Dette bør skje nå. Kommunereformen har ikke bidratt hverken til mindre detaljstyring eller til mer effektiv bruk av begrensede ressurser i kommunene.

Ny forskning blant annet fra Danmark viser at kommunesammenslåing har dramatiske virkninger på lokalsamfunnene som mister sine kommunehus, som følge av en intern sentralisering i den nye kommunen. Det fører blant annet til et svekket lokalt arbeidsmarked, fraflytting og et kraftig fall i eiendomsverdiene. Effekten karakteriseres som en «dominoeffekt». Ettersom kommunekommisjonen ber om innspill til kommisjonens videre arbeid vil vi anbefale at kommisjonen også tar opp de samfunnsmessige konsekvensene for lokalsamfunnene av statens styring av kommunesektoren i form av slike dominoeffekter. Det er dessverre slik at statens styring i sterk grad fremmer en sentralisering som vanskeliggjør kommunenes løsning av sine oppgaver.

Statens omfattende detaljstyring av kommunenes virksomhet er utgangspunktet for at kommisjonen ble opprettet. Det er imidlertid også slik at statens egen organisering av sin virksomhet har stor betydning for kommunenes mulighet for å løse viktige oppgaver. Særlig den svært sterke sentraliseringen av statlig virksomhet og statlige arbeidsplasser har stor betydning. Dette er omtalt både av distriktsnæringsutvalget (NOU 2020: 15 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn) og demografiutvalget (NOU 2020: 12 Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene).

Demografiutvalget skriver for eksempel:

«I og med at inntektene til kommunene følger av antall innbyggere, vil nedgang i folketallet gi nedgang i inntektene. En slik nedgang vil kunne utfordre strukturen og kvaliteten i det eksisterende tjenestetilbudet. (…)

Distriktskommuner mottar i tillegg egne regionalpolitiske tilskudd og drar fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Mange har også inntekter fra naturressurser, og dette er inntekter som i begrenset grad blir omfordelt mellom kommunene. De aller fleste distriktskommuner har på grunn av dette et høyere inntektsnivå enn øvrige kommuner, også når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Det relativt høye inntektsnivået per innbygger gir dermed et godt økonomisk utgangspunkt for å levere gode tjenester til innbyggerne. Men det er også rimelig å anta at kommunene må ta et større ansvar for flere oppgaver i distriktene som følge av mangel på velfungerende markeder, for eksempel knyttet til utvikling av lokalsamfunnet, boligmarkedet, bygging av infrastruktur (for eksempel bredbånd), samordne tilbud og etterspørsel etter utdanning og kompetanseutvikling mv.»

Skiptvet kommune støtter vurderingene fra de to distriktspolitiske utvalgene som ble oppnevnt av Solberg-regjeringen og er overrasket og skuffet over at Kommunekommisjonen tilsynelatende ikke baserer seg på de samme vurderingene.

5. Konklusjon

Skiptvet kommune støtter hovedinnretningen i KS’ høringssvar. For å sikre bærekraftige tjenester under krevende demografiske og geografiske forhold, må statens styring i større grad bygge på tillit, rammestyring og lokal tilpasningsevne.

Skiptvet kommunes prioriterte budskap til staten

  1. Gi kommunene reelt handlingsrom – ikke flere normer og detaljerte krav.
  2. Reduser rapporteringsbyrden betydelig – mindre kommuner bruker uforholdsmessig mye tid på dokumentasjon som virker lite hensiktsmessig.
  3. Styrk rammestyringen – enklere, forutsigbare økonomiske rammer.
  4. Respekter lokalt skjønn i tilsyn og klagebehandling – dagens praksis er for detaljstyrende.

Skiptvet Kommune mener at lærernormen ikke er en del av detaljstyring av norske kommuner. Den setter et "gulv" for lærernærvær for elever i skolen samtidig som den gir skolene mulighet til å disponere lærerressursene godt. Vi tenker også at det er viktig å beholde kravet om en minimum gjennomsnittlig lærerbemanning pr. trinn i skolen. Siden den sier gjennomsnittlig er det rom for å kunne justere noe etter behov.

Vi tenker at lærernormen er en viktig beskranking, spesielt i økonomiske utfordrende tider for norske kommuner hvor det er fristende å kutte også i lærer ressursene.

Vi tenker også at en slik endring i så fall må komme som en del av en større gjennomgang av hvordan vi skal drive utdanning i Norge.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Svein Olav Agnalt (Ap) ba om gruppemøte.
Etter gruppemøte hadde følgende ordet: Svein Olav Agnalt (Ap), Herman Foss (Frp), Thomas Graff (Krf), Ann Kristin Solli Borgersen (H), Kaja Svenneby (Sp), Jan Ivar Lorentzen (Ap)

Votering:

Forslag fra Arbeiderpartiet fikk 13 stemmer (7 Ap, 5 Sp, 1 Krf) og ble vedtatt
Forslag fra Thomas Graff (Krf) fikk 13 stemmer (7 Ap, 3 Frp, 2 Sp, 1 Krf) og ble vedtatt

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 24. mars 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Skiptvet →

Kilde: kommunens møteportal (Acos), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.