Forespørsel fra Sara Langbråten (Rødt) vedrørende opprydding av hogst

FO 17/2026 Forespørsel fra Sara Langbråten (Rødt) vedrørende opprydding av hogst

Kommunestyrets behandling av saken i møte den 07.05.2026:

Rødt Halden og Aremark har blitt kontaktet av flere som benytter seg av friluftslivet og de ulike tilbudene som finnes i nærområdene i Halden. De melder om vansker med fremkommelighet på grunn av manglende opprydding etter hogst i skogen.

Når store mengder greiner, toppved, dype hjulspor etter skogsmaskiner og hogstavfall blir liggende igjen, gjør det stier og nærområder vanskelig tilgjengelige for barnefamilier, eldre og andre som bruker skogen som en del av hverdagsaktiviteten sin. Dette påvirker både framkommelighet, trivsel og folkehelse. For mange er nærskogen det viktigste lavterskeltilbudet for fysisk aktivitet. God opprydding er en enkel måte å sikre at skogsdrift ikke går på bekostning av friluftsliv og folkehelse.

Vi ønsker derfor å få avklart:

1. Hvem har ansvaret for opprydding etter hogst – grunneier, entreprenør, kommunen eller en kombinasjon?

2. Hvilke krav stiller kommunen i dag til opprydding når det gis hogsttillatelser eller når hogst skjer på kommunal grunn, eller på privat grunn? Og hvordan blir dette håndhevet?

Ordfører svarte:

De bynære skogsområdene i Halden fyller en dobbel funksjon: De er viktige rekreasjonsområder og en del av et aktivt, næringsbasert skogbruk. Hogst er en forutsetning for bærekraftig forvaltning, og gjennomføres innenfor rammene av norsk lovverk og sertifiseringskrav. Samtidig kan slik aktivitet medføre ulemper for andre brukere – ulemper som i stor grad må anses som påregnelig ved hogst. Skogbruket reguleres blant annet av skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, som stiller krav til langsiktig og bærekraftig drift. I tillegg er hoveddelen av skogarealene omfattet av sertifisering gjennom Norsk PEFC skogstandard. Denne standarden inneholder krav til miljøhensyn og tilrettelegging for friluftsliv, inkludert hensyn til stier og ferdsel. Det sentrale er imidlertid at disse kravene bygger på avveininger: det skal tas hensyn til bruk, men uten at det går på bekostning av forsvarlig og effektiv drift.

I bynære områder i Halden er omfanget av stier betydelig, og det øker over tid. I tillegg til etablerte og planlagte stier finnes et stort antall uformelle traseer, som oppstår gjennom bruk. Nye stier etableres jevnlig, enten som følge av økt ferdsel eller ved at brukere finner alternative ruter rundt hindringer. Dette gir et dynamisk og til dels uoversiktlig stinett, hvor det i praksis ikke er mulig å ta hensyn til alle ferdselslinjer i forbindelse med hogst. Kvist, greiner og annet hogstavfall blir ofte liggende igjen, også i stier som benyttes av allmennheten, og kan redusere fremkommeligheten og midlertidig forringe opplevelse av området.

Full opprydding i et omfattende og stadig voksende stinett vil i mange tilfeller være uforholdsmessig ressurskrevende, og kan også medføre økt terrengbelastning. Sertifiseringsordningene åpner derfor for prioriteringer, hvor det først og fremst tas hensyn til de mest sentrale ferdselsårene. Øvrige stier må i større grad påregnes å bli påvirket. Kvist i stier, kjørespor og et mer uryddig terreng er ikke nødvendigvis uttrykk for manglende oppfølging, men en del av normal praksis innenfor gjeldende regelverk.

Det er rimelig at det gis informasjon om pågående hogst, og at det tas hensyn der dette er praktisk gjennomførbart. Samtidig bør forventningene være tydelige: Bynære skoger er ikke parker eller fullt tilrettelagte anlegg, men produksjonsområder i aktiv bruk. Når stinettet samtidig er omfattende og i kontinuerlig endring, må en viss grad av ulemper – inkludert kvist i stier – påregnes og aksepteres.

På lengre sikt vil hogsten bidra til en fornyelse av skogen og sikre fortsatt tilgang til varierte og robuste naturområder. De midlertidige ulempene bør derfor ses som en del av en helhetlig og bærekraftig forvaltning av skogressursene.

I Halden har vi ingen meldeplikt ved hogst - kommunen er altså ikke ute og sjekker hogster og hvordan entreprenørene etterlever kravene i sertifisering og lovverk. Når vi får henvendelse om store kjøreskader eller kvist i turveier reiser vi ut og ser på hogsten og tar kontakt med aktuell skogeierforening der det er behov for å rydde opp. Skogeierforeningen tar som regel slike henvendelser alvorlig, og utbedrer avvik umiddelbart.

På tross av relativt store hogster i de bynære områdene siste 5 år - i Høyås- og Ertemarka, på Unneberg, Aspedammen, Venås og Nestangen har det ikke kommet noen klager til kommunen.

Svar avgitt.