Forespørsel fra Sara Langbråten (Rødt) vedrørende det politisk ansvaret til BPA i kommunen.

FO 6/2026 Forespørsel fra Sara Langbråten (Rødt) vedrørende det politisk ansvaret til BPA i kommunen. Kommunestyrets behandling av saken i møte den 26.03.2026:

Om det politiske ansvar.

Innbyggere og politikkere har den siste tiden blitt bedre kjent med BPA, brukerstyrt personlig assistanse. En lovpålagt tjeneste for mennesker med varig, ofte livsvarig funksjonsnedsettelse. Kommunen har valgt å utlyse disse tjenester ved anbud til private aktører. Her finnes det aktører som er kommersielle med interesse for gevinst til eierne eller ideelle som bruker alle midlene til sin virksomhet.

For tiden er det omtrent 40 personer som har BPA i Halden og halvparten får sine tjenester av en ideell bedrift som eies av brukerne. Dette system med fritt valg av godkjente bedrifter har ifølge kommunen fungert meget godt og denne form er politisk vedtatt fortsette på denne måte.

Men hva som ikke har vært formål for politisk behandling er innholdet i den nye konsesjonen om ny kontrakt fra 1 mai i år. Kommunens administrasjon har valgt sette ned satsene sammenlignet med pågående kontrakt. Her har man lagt seg under nabokommunene og under landsgjennomsnittet. Dette har ført til at den ideelle bedriften som er eid av brukerne ikke kan finansiere fortsatt virksomhet i Halden. Ett tyvetall brukere her må fremover velge en ny bedrift som de ikke er kjent med, og få nye assistenter som de ikke er kjent med. Hva vil dette si for den enkelte? Utrygghet, usikkerhet, utsatthet. Kontinuitet og kvalitet svikter. Den nye konsesjonen er kommunestyret ansvarlig for, uten å ha fått behandle og vedta innholdet.

Mener ordfører at dette er en uunngåelig konsekvens av markedstenkningen innen offentlige tjenester?

Eller mener ordfører at dette er en utilsiktet og uheldig konsekvens som må gjøres noe med? Her og nå?

Ordfører svarte:

Nå vil denne saken få en behørig behandling i kommunestyremøte den 16. april, men jeg vil allikevel gi det svaret jeg hadde forberedt. Jeg vil ikke si at det er en konsekvens av markedstenkning. Ei heller en utilsiktet og uheldig konsekvens. Avtalen for BPA-tjenester er i ferd med å utløpe. Den må fornyes. I slike avtaler må vi vurdere både lovkrav og ressurser. Det er også slik at avtalen er av en størrelse som gjør at lovverket om offentlige anskaffelser må følges. Dette er det førende og ikke enkeltaktører. Ingen enkelttilbydere kan tilgodeses spesielt i utarbeidelsen av anbudet.

Det førende er lovkravet til innhold i tjenester og rammene for offentlige anbud. I anbudet er det et selvfølgelig krav at reglene for arbeidslivet følges for eksempel gjennom tariffavtale.

Hva gjelder trygghet for enkelte så gir konsesjonen rom individuelle tilpasninger for brukere av BPA-tjenester, for eksempel gjennom spesielle kompetansekrav.

Vi har også erfaringer med at assistenter følger sine arbeidsgivere også ved bytte av tjenesteleverandør. Det har skjedd også i denne konsesjonsperioden. Dersom en aktør har trukket seg ut, har assistenten fulgt over til ny leverandør. Kommunen bistår da i slike overføringer. Det er altså ikke nødvendigvis slik at tryggheten og stabiliteten forsvinner ved bytte av leverandør.

Jeg vil også si at saken har vært til politisk behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som ga innspill til det videre arbeidet. Det samme gjelder hovedutvalg for helse-omsorg- og mestring.

Jeg skal ikke si at jeg skjønner at denne prosessen skaper usikkerhet og utrygghet. Jeg har vært heldig og er nesten helt funksjonsfrisk. Det ville vært dypt respektløst og si at jeg forstår. Men jeg er medmenneske nok til å erkjenne at det fører til usikkerhet og uttrygghet. For disse innbyggerne tror jeg også at dette er tilfellet i enda større grad enn hos de andre i Halden som blir berørt av de endringene vi gjennomfører uansett område eller sektor.

Vi skal allikevel etterstrebe å sørge for at kontinuitet og opplevd trygghet opprettholdes så langt som mulig i de endringene som gjennomføres.

Svar avgitt.