Ny høring av forslag til tre regionale planer og oppheving av gjeldende regionale planer for Østfold.

Halden kommune vedtar høringsuttalelse som det kommer frem av saksframlegget og vedlegg 1 til saksframlegget. Halden kommune ber om at Østfold fylke innarbeider Halden kommunes kommentarer til regional plan.

Tilleggspunkter til Kommunedirektørens innstilling:

· Fjella-landskapet bør ikke ha et særskilt vern fra fylkeskommunens side. Eventuelt ytterligere vern av landskapet bør gjøres i dialog mellom staten, grunneiere og kommunen. Begrensninger knyttet til utvikling skal baseres på strenge statlige føringer. · De regionale planene skal ikke legge opp til begrensninger som er strengere enn de strengeste statlige føringene. · «Bør»-benevnelser i planene skal ikke gi grunnlag for innsigelser fra fylkeskommunen. · Det påpekes at de regionale planene er veiledende, men at det er de kommunale planene som legger de juridiske føringene for arealutviklingen i kommunene.

PS 21/2026 Ny høring av forslag til tre regionale planer og oppheving av gjeldende regionale planer for Østfold.

Kommunestyrets behandling av saken i møte den 26.03.2026:

Kommunedirektørens innstilling:

Halden kommune vedtar høringsuttalelse som det kommer frem av saksframlegget og vedlegg 1 til saksframlegget. Halden kommune ber om at Østfold fylke innarbeider Halden kommunes kommentarer til regional plan.

Johan Johansen (Miljøpartiet De Grønne) fremmet følgende alternative forslag:

Innledning Generelt er MDG svært positive til beskrivelsene av utfordringsbildet vi står i og ønsket vei videre for Østfoldsamfunnet. Vi ønsker å bidra til oppslutning om planenes intensjoner og at de skal kunne fungere som gode verktøy for både fylkeskommunen og kommunene. Utvikling i Halden, Østfold, Norge, Europe og på jordkloden må ta innover seg at både klima- og naturkrisene er menneskeskapte. Vi kan ikke fortsette som vi har gjort og utviklingen fremover må peke i en retning som ikke ødelegger vårt livsgrunnlag. Østfold fylkeskommune sitt planforslag er en forbedring sammenlignet med tidligere planer.

Retningslinjer kontra bestemmelser MDG ønsket å beholde alternativet med juridisk bindene planbestemmelser i det første høringsutkastet, da vi mener særlig areal og natur trenger sterkere vern enn det som den fremlagte planen legger opp til ifølge de eksterne bærekraftsvurderingene. Det ble nedstemt da saken ble lagt ut på ny høring i juni -25. De eksterne bærekraftvurderingene som har fulgt både de to førsteutkastene, og det som nå er på høring viser at det vil bli omfattende nedbygging av naturverdier.

Forholdet til kommunene, og deres selvråderett over egne ressurser Høringsinnspillene etter første runde viste en massiv kritisk tilbakemelding. Den handlet i hovedsak om kritikk mot «fylket som overkommune» særlig i arealbruk, og at kommunene mente de ikke hadde kapasitet til å gjennomføre ambisjonene og påleggene fra fylket, både for «planvask» og utredningsplikter. Vi i MDG mener at den kritikken i stor grad var politisk all den tid de ulike interkommunale rådene fremmet felles høringsinnspill med svært likelydende innhold. Mye av kritikken var også knyttet til kommuners ønske om økt nedbygging av natur som beviselig allerede er for stor. MDG berømmer fylkesadministrasjonens innsats i denne prosessen med andre høringsrunde for å synliggjøre at de regionale planene er ment å skulle vise en felles retning for utviklingen av hele Østfoldsamfunnet, og tilhørende ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen, kommunene, frivilligheten og andre aktører, slik fylkeskommunen er pålagt å legge frem planverk for. MDG mener at Fylkeskommunens mulige rolle som veileder og koordinator ovenfor kommunene i dette arbeidet bør markedsføres og utvikles så godt som mulig innenfor de rammene fylkeskommunen rår over og de formelle rollene. Det vil kunne styrke fylkeskommunens generelle rolle i samfunnet og som tydeligere ressurs ovenfor kommunene. Når kommunene opplever at krav om «planvask», vurderinger for plassering av handel eller innhold i nødvendige prosesser som krevende bør fylkeskommunen være på tilbudssiden, og i en overgangsperiode til kunnskapen om planverket har «satt seg». Slik kan kommunenes kapasitet brukes på det som er spesielt for den enkelte kommune fremfor det som er allmenngyldig og rent forvaltningspreget. Her bør de mindre kommunene oppfordres til å ha tett faglig samarbeid for best mulig utnyttelse av sine fagmiljøer.

MDG ønsker at retningslinjene kan presenteres i eget vedlegg for enklest mulig oversikt. I et tilsvarende vedlegg bør det også fremkomme hvilke nasjonale lover, føringer og andre juridisk bestemmende som styrer kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Dette vedlegget kan med hensikt være dynamisk og tilpasses de til enhver tid gjelde rammene. Intensjonen med et slikt dynamisk vedlegg er at fylkeskommunen her kan kommunisere de rammebetingelsene kommunene må forholde seg til rundt de problemstillingene fylkeskommunen opplever i sin dialog med kommunene.

Planene skal vise helheten i hvordan vi ønsker at Østfoldsamfunnet skal utvikle seg. En slik utvikling skjer best når samspillet mellom stat, fylke og kommune er godt. Ryddige og forutsigbare prosesskrav er en viktig del av samspillet og dialogen mellom kommunene og fylket. Intensjonen er at dette vil bidra til at behov for innsigelser i planprosesser begrenses.

Følgende punkter endres i planforslaget:

•

1. Side 5, endring av punkt 6 Østfold fylkeskommune har som mål å være areal- og naturpositiv i 2040.

•

2. Side 53, legge til nytt kulepunkt Utvikle næringer som bidrar positivt til økosystemet i sjø og til bedring av vannkvalitet, baserte på oppdaterte kartlegginger, for å unngå forringelse av viktige naturverdier i sjø. •

3. Side 63: Ta inn igjen retningslinje «Som del av kommuneplanprosessen skal kommunene gjennomgå eldre reguleringsplaner for å sikre at planporteføljen er oppdatert og i tråd med dagens behov og krav. Planer som ikke er i henhold til dagens behov og krav skal vurderes revideres/oppheves."

•

4. Side 63, under oppramsing av krav i de statlige planretningslinjer:

Endre fra bør til skal i de 2. og 3. kulepunktene så ordlyden blir «skal vurdere» i stedet for «bør vurdere».

•

5. Side 66 og 67 Ta inn to nye kulepunkt:

Utvikle verktøy for økosystemtilnærming og verdisetting av natur for å kunne fastsette økologisk og økonomisk kompensasjon der natur bygges ned.

Videreutvikle arealregnskap, naturregnskap og arealnøytralitet som virkemidler.

•

6. Side 85 om veier i landbruket, og skogbruket, legg til:

Kommunene bør vurdere plankrav i sine arealplaner for nye skogsbilveier og veier tilknyttet landbruket, der det er fare for unødig belastning på viktige naturverdier.

•

7. Side 94: Nytt kulepunkt 4 Utbygging av lokale prosjekter som ikke har stort konfliktpotensial, som solkraftanlegg på tak og grå arealer. •

8. Tillegg til R20 (retningslinje nr 20) Som del av 2. kulepunkt.....vurdert om det kan igangsettes lokale energiproduksjon, alternativt..... solkraft på tak og grå arealer.

•

9. Legg til i prosatekst under “Hvorfor gjør vi dette (s. 95):

-.....særlig viktig å vurdere fjernvarme/-kjøling, termisk energi, småskala solkraft produksjon og bioenergi.

•

10. Når det planlegges større utbyggingsområder skal det vurderes om det kan produseres fornybar, eller fossilfri energi på området. For å begrense den totale nedbyggingen av landbruks- og naturområder bør energitiltak løses ved god kartlegging og kunnskapsgrunnlag for best mulig energiutbytte, i tråd med prinsippene om areal- og naturpositiv arealforvaltning, fortrinnsvis på allerede nedbygde arealer eller i kombinasjon med andre utbyggingsformål.

•

11. Side 95 Nytt kulepunkt Vind- og solkraftanlegg skal ikke bygges i naturen.

•

12. Om regionale næringsområder Side 128: Tabellen tas ut.

Kommunedirektørens innstilling ble satt opp mot forslaget fra Johansen. For Kommunedirektørens innstilling stemte 29: Idris Youssef (Ap), John Østensvig (Ap), Ketil Helmer Rønning (Ap), Lars Pedersen Due (Ap), Linn Laupsa (Ap), Roger Schjerva (Ap), Stein Engen (Ap), Lena Marie Westlin Kristiansen (FrP), Elin Margrethe Lexander (H), Fredrik Holm (H), Jan-Erik Herft (H), Naser Mustafa (H), Ole Marius Staal Torvmark (H), Ragnhild Hartvigsen Løchen (H), Sverre Alexander Møller Øraas (H), Terje Martin Lie (H), Truls Breda (H), Åsmund Hanevik (H), Dagfinn Stærk (KrF), Laila Tajet Andersen (Pp), Lasse André Moen (Pp), Myrna Irene Windahl (Pp), Paul Kristiansen (Pp), Per Kristian Dahl (Pp), Jens Bakke (Sp), Terje Kristiansen (Sp), Hans Jørgen Fagereng (UAVH), Håvard Tafjord (UAVH), Tomm Egil Hammer (UAVH). For forslag fra Johansen stemte 10: Haakon Selmer-Olsen (INP), Knut Harald Kloster Bjørge (INP), Olav Bernhardt Langård (INP), Tom Olav Aardahl (INP), Johan Johansen (MDG), Simen Paulsen (MDG), Linn Elisabeth Rokke Andersen (R), Sara Kristina Langbråten (R), Fridtjof Dahlen (SV), Lyder Bøe Iversen (SV). Dermed ble Kommunedirektørens innstilling vedtatt.

Jan-Erik Herft (Høyre) fremmet følgende tilleggsforslag:

Tilleggspunkter til Kommunedirektørens innstilling:

· Fjella-landskapet bør ikke ha et særskilt vern fra fylkeskommunens side. Eventuelt ytterligere vern av landskapet bør gjøres i dialog mellom staten, grunneiere og kommunen. Begrensninger knyttet til utvikling skal baseres på strenge statlige føringer. · De regionale planene skal ikke legge opp til begrensninger som er strengere enn de strengeste statlige føringene. · «Bør»-benevnelser i planene skal ikke gi grunnlag for innsigelser fra fylkeskommunen. · Det påpekes at de regionale planene er veiledende, men at det er de kommunale planene som legger de juridiske føringene for arealutviklingen i kommunene.