Forespørsel fra Roy Eilertsen (SV) vedrørende luftforurensning og finkornet svevestøv.

FO 1/2026 Forespørsel fra Roy Eilertsen (SV) vedrørende luftforurensning og finkornet svevestøv. Kommunestyrets behandling av saken i møte den 22.01.2026:

I kommunestyremøte som ble avholdt 30.0ktober 2025 så stilte undertegnede to spørsmål til RS 32/25 «Folkehelse profil for 2025».

Saken omhandlet Luftforurensing og finkornet svevestøv.

I saksfremlegget vi fikk viste en tabell at innbyggerne i Halden er mer eksponert for svevestøv enn innbyggerne i resten av landet som helhet.

De to spørsmålene jeg stilte i møtet var som følger :

1. Hva er årsaken til det ?

2. Hva gjøres for å få bukt med dette ?

Hverken ordføreren eller administrasjon kunne gi noe fullgodt svar på direkten , men svarte at de ville komme tilbake med svar i et senere møte.

Mitt spørsmål til ordføreren er helt enkelt : Har ordfører eller administrasjon fått tid til å sett på denne saken ?

Jeg synes at Haldens befolkning bør få vite svarene på disse spørsmålene som er fremmet.

Ordfører svarte:

Fint svevestøv kommer hovedsakelig fra forbrenning, og består av partikler som er mindre enn 2,5 μm (mikrometer) store. Det er satt et luftkvalitetskriterie på 5 μg/m3 for fint svevestøv, en helsefaglig anbefaling som beskriver hvilke nivåer av luftforurensning som anses trygge for befolkningen. Friske mennesker kan bli utsatt for mye høyere nivåer uten å få helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene er fastsatt av Folkehelseinstituttet (1), og er ikke juridisk bindende, men gir et ambisjonsnivå som kommuner bør strekke seg etter for å sikre god helse. Grenseverdier er lovpålagte krav i forurensningsforskriften kapittel 7 (2) . Beregninger fra Miljødirektoratet viser at befolkningen i Halden i dag ikke eksponeres for fint svevestøv over grenseverdiene for PM2,5. Figur 1 Andel av befolkningen som er eksponert for finkornet svevestøv. Helsedirektoratet (3)

I 2023 viser tallene fra folkehelseprofilen at 68 % av Haldens befolkning var eksponert for finkornet svevestøv (PM2,5). I hele Østfold var tallet 76 %, mens det i Norge var på 50 %. Vi bor tettere enn i Norge generelt. Nesten 2/3 av Haldens befolkning bor innenfor en radius på 3 km fra sentrum. Det er mer konsentrert vedfyring i sentrum og tettbygde strøk, noe som fører til at de som er bosatt her kan bli mer eksponert for luftforurensning enn de som bor mer spredt. I Halden har vi også en topografi som kan føre til at luftforurensning samles i sentrumsgryta ved kaldt og lite vindfullt vær.

Noen kommuner vil observere at andelen eksponerte varierer mye fra år til år. Grensen på 5 μg/m3 er et nivå som ikke er særlig mye høyere enn bakgrunnsnivået fra langtransportert luftforurensning, og konsentrasjonen på bakgrunnsnivået vil derfor ha mye å si. Trenden vi ser i andel eksponerte i figur 1 sammenfaller godt med konsentrasjonen på bakgrunnsnivået i Halden. Andre kilder til variasjon, som eksempelvis ulikt vær og mengden vedfyring, kan medføre at nivåene beveger seg over/under grensenivået fra år til år, og dermed gi store utslag i andelen eksponerte. Figuren under som viser de ulike kildene til PM2,5 i Halden: bakgrunnsnivå, eller langtransportert luftforurensning utgjør ca. 60 % av PM2,5 i Halden. Figur 2 Kildebidrag til PM2,5 i Halden i perioden 2020-2024. Miljødirektoratet (4).

Den største utslippskilden lokalt er vedfyring og utgjør omtrent 30 %. Prosjektet med pipesensorer har inneholdt et mål om å gi befolkningen bedre innsikt i sin egen vedfyring og veiledning for best mulig fyring, noe som kan bidra til lavere utslipp. Å opplyse befolkningen om korrekt fyringsteknikk kan være et mulig tiltak. Andre kommuner har innført støtteordninger for utskifting av gamle vedovner for å bedre luftkvaliteten. Å redusere det lokale utslippet av fint svevestøv, vil kunne bidra til at færre eksponeres for konsentrasjoner over luftkvalitetskriteriet. Figur 3 Kilder til PM2,5 i Halden. Miljødirektoratet.

__________________________________________________________________________________

Kildehenvisning:

(1) Håndbok for uteluft – luftkvalitetskriterier,

Folkehelseinstituttet, https://www.fhi.no/kl/luftforurensninger/luftkvalitet/

(2) Fourensningsforskriften, kapittel 7, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01- 931/kap7#kap7 (3) Folkehelsestatistikken til Helsedirektoratet, https://statistikk.fhi.no/nokkel/9qz65M3otBzCe8VdB6XnOlDem-SWfU-o_ocEFn5BoAs?GEO=0,31,3101&AAR=2016_2016,2017_2017,2018_2018,2019_2019,2020_2020,2 021_2021,2022_2022,2023_2023,2024_2024,2025_2025&MEASURE_TYPE=RATE&DIAGRAM_TY PE=line (4) Beregnet luftkvalitet, en tjeneste fra Luftsamarbeidet. Miljødirektoratet, https://luftkvalitetsdata.miljodirektoratet.no/beregnet/?kommune=3101 __________________________________________________________________________________

Svar avgitt.