Behandling av KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte

Saken er drøftet og følgende innspill gis:

I det videre følger kommunedirektørens forslag til innspill på de tre spørsmålene som framkommer i debattheftet.

Taktskifte for bærekraftig velferd

4. Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd? Halden kommune er enig i de områdene KS peker på som viktige områder for å kunne øke endringstakten. Dette er ikke ukjent og kommunen er i gang med flere tiltak allerede, men ser behov for en økt endringshastighet for å fortsatt kunne gi nødvendig tjenester. For å bygge opp under og forenkle kommunens arbeid med økt taktskifte, er kommunen også i behov av støtte og bistand fra sentrale aktører. I det videre gir vi en oversikt over hvilke aktiviteter kommunen bør prioritere og utføre selv, og hvilke utfordringer og områder kommunen har behov for bidrag fra sentralt, politisk, statlig og fra KS, for å øke endringstakten. Prioriterte områder i kommunen

• Økt endringstakt forutsetter klare politiske prioriteringer og at politikerne fatter nødvendige vedtak for at kommunen skal opprettholde en nødvendig endringstakt.

• Halden kommune må styrke graden av gjennomføring. Overordnede komplekse strategier og problemstillinger må brytes ned i enkelthandlinger lokalt, med klar styring og oppfølging.

• Halden kommune må i enda større grad søke samarbeid, både politisk og administrativt, på tvers av kommunegrensene for å på sikt sikre en bærekraftig velferd i regionen.

• Halden kommune må jobbe for en bærekraftig boligpolitikk som svarer til fremtidsbehovene, både opp mot endringen i befolkningssammensetningen og endringene i tjenestebehovet, men også opp mot at det blir redusert tilgang på arbeidskraft.

• Kompetanse og bemanning er to nøkkelord. Halden kommune må videreføre og intensivere arbeidet med oppgavefordeling (TØRN) og bærekraftige bemanningsløsninger. Tilgangen på arbeidskraft gjør det nødvendig å tenke nytt om hvordan kompetanse brukes og utvikles. Mer fleksible stillingsstrukturer, tverrfaglig samarbeid og målrettet kompetanseutvikling vil være sentrale virkemidler for å sikre bærekraftige tjenester. Halden kommune må ha fokus på omstilling framfor vekst i bemanning.

• Arbeidet med digitalisering og forbedring av arbeidsprosesser må intensiveres. Kommunen har allerede tatt i bruk flere digitale løsninger, men det er et potensiale for bedre utnyttelse. Forenkling av arbeidsprosesser og reduksjon av manuelle oppgaver vil kunne frigjøre tid til direkte tjenesteyting.

• Halden kommune skal fortsatt jobbe med forebygging og tidlig innsats. Satsing på forebygging og tidlig innsats vurderes som avgjørende for å redusere framtidig behov for ressurskrevende tjenester. Dette krever langsiktighet og tverrsektorielt samarbeid, økt samhandling og mer helhetlige tjenester.

• Halden kommune skal samarbeid med innbyggere og samfunn. Halden kommune har et aktivt lokalsamfunn med frivillige organisasjoner, næringsliv og regionale kunnskapsmiljøer som kan bidra i utviklingen av framtidens velferdstjenester.

• Halden kommune skal fortsatt ha en åpen og faktabasert kommunikasjon med innbyggeren rundt endringsbehovet.

• Halden kommune skal gjennomføre endringer basert på medbestemmelse og godt partssamarbeid. Omstilling i den størrelsesorden som kommunen er i behov av, forutsetter et godt og tillitsbasert samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.

5. Hvordan kan vi i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene bruke og mobilisere de arbeidskraftressursene vi har best mulig for å løse samfunnsoppdraget vårt?

Halden kommune har i dag et sammensatt arbeidskraftbilde. Kommunen har overtallighet innen deler av skolesektoren, samtidig som helse og mestring har høy andel deltidsstillinger og betydelig behov for arbeidskraft. Dette illustrerer at utfordringen ikke bare handler om mangel på arbeidskraft, men om hvordan tilgjengelige ressurser organiseres, mobiliseres og brukes på tvers av tjenester. Det vurderes som avgjørende at kommunen først ivaretar og tar i bruk egen arbeidskraft bedre gjennom omstilling, kompetanseutvikling og mer helhetlig bemanningsplanlegging.

Samtidig er det av stor samfunnsmessig betydning at flest mulig innbyggere deltar i arbeidslivet. Høy yrkesdeltakelse er avgjørende både for velferdsutviklingen og for kommunens økonomiske bærekraft. Halden kommune tar allerede et betydelig ansvar gjennom læreplasser, praksisplasser, tilrettelagt arbeid og andre inkluderende tiltak. For å lykkes framover er det imidlertid nødvendig at også næringslivet og andre arbeidsgivere bidrar aktivt til å få flere i arbeid.

I det videre belyses hvordan Halden kommune kan styrke og mobilisere eksisterende arbeidskraft gjennom bedre organisering, økt nærvær, høyere heltidsandel, inkludering av flere i arbeid og mer effektiv bruk av kompetanse og teknologi. Videre utvikling kan ikke løses med økt bemanning eller økte budsjetter alene. Det er behov for omstilling, nye arbeidsformer og tydelige prioriteringer.

Prioriterte områder i kommunen

• Kommunen skal i første rekke ivareta og mobilisere eksisterende arbeidskraft, blant annet gjennom omstilling mellom tjenester, økt heltidsandel og bedre bruk av kompetanse.

• Halden kommune skal videreføre et godt systematisk HMS arbeid. Sykefravær og tidlig frafall fra arbeidslivet medfører tap av verdifulle arbeidskraftressurser. Et systematisk og langsiktig arbeid med arbeidsmiljø, ledelse, tilrettelegging og forebygging viktig for å øke nærværet og beholde ansatte lenger i arbeid. Halden kommune vil søke å øke kompetansen på forebygging og håndtering av vold og trusler, samt emosjonell belastning, da vi ser dette er økende i flere av kommunens tjenesteområder.

• Halden kommune vil videreføre og intensivere arbeidet med oppgavedeling (TØRN). For å få mer ut av tilgjengelig arbeidskraft må ansatte i større grad bruke kompetansen sin på riktige oppgaver. Tydeligere oppgavedeling, økt bruk av kompetansemiks og støttefunksjoner kan frigjøre kapasitet hos fagpersonell i pressede tjenester.

• Halden kommune skal fortsette sitt arbeid med å bruke teknologi som arbeidskraftforsterker. Digitalisering og velferdsteknologi må i større grad tas i bruk som støtte for ansatte i arbeidshverdagen, slik at tid kan flyttes fra administrative oppgaver til direkte tjenesteyting.

Arbeidskraft er i ferd med å bli den mest kritiske innsatsfaktoren for kommunens evne til å levere tjenester. For Halden kommune betyr dette at framtidige behov ikke kan løses gjennom flere stillinger alene. Kommunen må ta bedre i bruk den arbeidskraften som allerede finnes – samtidig som flest mulig innbyggere deltar i arbeidslivet.

Dette er avgjørende både for velferdstjenestene, kommuneøkonomien og den samlede samfunnsutviklingen i Halden.

Behov for støtte og bistand

For at kommunen skal lykkes med å få til en økt endringstakt og å mobilisere arbeidskraft, har kommunen behov for støtte og bidrag fra sentralt hold, gjennom politiskere, statlig organer og KS. I det videre framkommer noen områder hvor det er behov for støtte og bistand for at kommunen skal lykkes i sitt arbeid.

• Sentrale politikere må støtte lokalpolitikere i de krevende valgene som må tas. Det må kommuniseres at omstilling er nødvendig og legitimt, også når det innebærer vanskelige prioriteringer.

• KS må fortsette arbeide med å gi kommunene større lokalt handlingsrom og mindre statlig detaljstyring. Det må være et mål å redusere omfanget av detaljert statlig styring, dokumentasjons og rapportering. Rapportering må i større grad digitaliseres gjennom felles løsninger.

• KS, og partene sentralt, må jobbe videre med å få på plass sentrale avtaler som bygger oppunder en mer fleksibel bruk av arbeidskraften, også på tvers av sektorene.

• Kommuneøkonomien er stram, og det er behov for økonomiske ordninger som understøtter mobilitet av ansatte mellom sektorer, f.eks. skole ↔ helse. Dette for å kunne dreie kompetansen hos egne ansatte fra en sektor til en annen. Dette kan innebære hele omskoleringsløp av ansatte som vil sikre en kritisk kompetanse til kommunen og samtidig ivare ta ansatte som fortsatt vil være sikret jobb i kommunen. Dette vil også ha innvirkning på om man velger å bli (innbygger) i kommunen eller flytte ut.

• Halden kommune oppfordrer KS til å være en tydelig stemme for at arbeidskraft og inkludering er et felles samfunnsansvar, og til å bidra til samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Halden kommune er innstilt på å ta ansvar for nødvendig omstilling og bedre bruk av arbeidskraft. For å lykkes er vi avhengige av at KS fortsetter og forsterker sin rolle som pådriver for større kommunalt handlingsrom, mer tillitsbasert styring og bedre nasjonale rammebetingelser.

Taktskifte for skjerpet beredskap

6. Hva må vi prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet?

Halden kommune er enig i de overordnede anbefalingene fra KS, og mener dette er viktige områder kommunen må prioritere for å styrke egen beredskapsevne. Vi peker samtidig på at flere av anbefalingene er noe generelle og prinsipielle for at de skal kunne gi reell effekt i kommunal praksis. Kommunen har blant annet behov for flere rolle-/-ansvars- og forventningsavklaringer, ressurssetting og finansiering for å være i stand til å kunne ivareta dette, som også KS fremhever i Debatthefte 2026.

I det videre gir vi en oversikt over hvilke aktiviteter kommunen bør prioritere og utføre selv, og hvilke utfordringer og områder kommuner og fylkeskommuner har et behov for nasjonale tiltak, og bidrag fra KS, til å utføre.

Prioriterte områder i kommuner og fylkeskommuner Halden kommune mener kommunen bør prioritere følgende i arbeidet med å styrke egen beredskapsevne og i møte med totalforsvaret og Totalforsvarsåret 2026:

• Prioritere å ha en oppdatert ROS-analyse med handlingsplan, og sikre at tiltakene faktisk blir vurdert og implementert.

• Bidra til å styrke egenberedskapen hos innbyggere og internt i egen virksomhet, med fokus på vann, varme og matforsyning, spesielt ovenfor sårbare grupper.

• Ta en tydelig rolle i den årlige egenberedskapskampanjen og bidra med informasjonsformidling, kompetanseheving og samarbeid om felles kampanjer og tiltak lokalt og regionalt.

Et robust og motstandsdyktig lokalsamfunn med en styrket egenberedskap er avgjørende for kommunenes samlede beredskapsevne, vårt felles totalforsvar og evnen til å kunne ivareta de som trenger det mest. Oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser med konkrete tiltaksplaner vil bidra til å redusere egne sårbarheter, redusere konsekvenser av uønskede hendelser, styrke egen beredskapsevne og sikkerhets- og beredskapskultur.

Halden kommune mener KS vil kunne være en viktig bidragsyter til kommunenes og fylkeskommunens arbeid med dette, og i arbeidet med risikoanalyser og egenberedskap. Dette kan for eksempel være å bidra med kompetanseheving, øvelser, samhandling, malverk og veiledningsmateriell. Identifiserte gap og forslag til nasjonale tiltak En forutsetning for evnen til å styrke egen beredskapsevne er tydelige forventinger fra nasjonale myndigheter, og kriterier for hvilke prioriteringer kommunen må gjøre, særlig i det øvre krisespekteret. Det er et behov for nasjonale tiltak som virker regionalt og lokalt, og for systemer og rutiner som bidrar til å styrke den samlede beredskapsevnen i kommunesektoren.

Under oppsummeres noen konkrete områder med behov for nasjonale tiltak, og hvor KS kan bidra med å støtte kommunesektoren i dette:

1. Kommuner og fylkeskommuner har ulik organisering og ledelse for sin krisehåndtering,

– det er behov for enhetlig ledelsessystem for krisehåndtering i kommunene. Det bør etableres et felles rammeverk for krisehåndtering (tilsvarende brannvesenets ELS eller politiets PBS) på tvers av sektorer for å sikre likt språk og bedre samhandling i kriser.

2. Samfunnskritiske funksjoner – Behov for en tydeliggjøring av kommunenes ansvar, særlig innen styring og kriseledelse, digital sikkerhet i sivil sektor, helse og omsorg og transport. Dette inkluderer også forventninger knyttet til opprettholdelse av skoledrift og opplæringstilbud og avklaringer innen sivil transportberedskap (pågående arbeid med revisjon av forskrift og verdikartlegging)

3. Myndighet ved regional prioritering – behov for rolle- og ansvarsavklaring ved behov for prioriteringer innen forsyningssikkerhet (kraft, drivstoff osv)

4. Sivil arbeidsplikt og samfunnskritiske funksjoner – Behov for avklaring på hvordan arbeidsplikten skal hensynta kommunens behov for personell til ivaretakelsen av samfunnskritiske funksjoner, og prioriteringen av disse.

5. Krisefullmakter – Behov for tydelige prioriteringer og fullmakter, særlig innen helseberedskapen (fastleger, tannhelse, legemidler, kritisk infrastruktur ol).

6. Styrkedisponerte og fritakskordningen – behov for felles system for innhenting og vedlikehold av styrkedisponerte, og en tydelig hjemmel til å kunne kartlegge dette for arbeidsgiver for å kunne søke fritak (i fredstid)

7. Reserveløsninger ved bortfall av EKOM – Behov for nasjonal satsing og felles løsninger som Nødnett, VHF/Sikringsradio/satellittbasert internett osv og klare føringer for hvilke tjenester og funksjoner som må ha reserveløsninger.

8. Graderte systemer for deling av informasjon/oppdragsløsning –

9. Tydelig involvering av regionalt og lokalt nivå i nasjonale øvelser, veiledere og planverk.

10. Det må sikres tilstrekkelig finansiering og ressurser for å kunne gjennomføre lovpålagte og forventede beredskapstiltak, og det bør jobbes for øremerkede midler. Som et minimum bør dette vær et lovfestet krav om minst én 100 % stilling innen beredskap i kommunene, og en systematisk kompetanseheving innen tilfluktsromstjeneste. Oppsummert innspill til KS Den viktigste prioriteringen for kommunen, som også KS viser til, er å følge opp egne helhetlige risiko – og sårbarhetsanalyser med de tiltak som er identifisert. På denne måten vil kommuner og fylkeskommunen bidra til å redusere sårbarhet og risiko innenfor egne tjenesteområder, og styrke egen beredskapsevne.

Halden kommune er videre enig i de overordnede områdene KS peker på som kommunene og fylkeskommunen må styrke, men viser samtidig til behovet for tydelige avklaringer og behov for nasjonale tiltak for å kunne ivareta dette, særlig i det øvre krisespekteret. Nasjonale føringer og satsinger må i tillegg utformes slik at de gir konkret verdi og er gjennomførbart lokalt, ikke bare prinsipielle anbefalinger.

Halden kommune mener at KS kan bistå kommunene og fylkeskommunen med å fremme behov for nasjonale tiltak som virker lokalt. Dette handler blant annet om å standardisere rammeverk for beredskap, satsing på nasjonal reservekommunikasjon, klare nasjonale prioriteringer og forventninger til kommunene og fylkeskommunen. Listen gjengitt over er ikke uttømmende, men kan være et godt bidrag for økt motstandsevne på lokalt nivå.

Halden kommune mener også KS vil kunne fungere som en viktig bidragsyter til kommunenes og fylkeskommunens samlede innsats på dette området, og med kompetanseheving, veiledere, malverk, scenarioutvikling og øvelser

PS 7/2026 Behandling av KS debatthefte 2026 - Tid for taktskifte

Kommunestyrets behandling av saken i møte den 22.01.2026:

Kommunedirektørens innstilling:

Saken er drøftet og følgende innspill gis:

I det videre følger kommunedirektørens forslag til innspill på de tre spørsmålene som framkommer i debattheftet.

Taktskifte for bærekraftig velferd

1. Hva må vi gjøre i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene for å øke endringstakten for bærekraftig velferd? Halden kommune er enig i de områdene KS peker på som viktige områder for å kunne øke endringstakten. Dette er ikke ukjent og kommunen er i gang med flere tiltak allerede, men ser behov for en økt endringshastighet for å fortsatt kunne gi nødvendig tjenester. For å bygge opp under og forenkle kommunens arbeid med økt taktskifte, er kommunen også i behov av støtte og bistand fra sentrale aktører. I det videre gir vi en oversikt over hvilke aktiviteter kommunen bør prioritere og utføre selv, og hvilke utfordringer og områder kommunen har behov for bidrag fra sentralt, politisk, statlig og fra KS, for å øke endringstakten. Prioriterte områder i kommunen

• Økt endringstakt forutsetter klare politiske prioriteringer og at politikerne fatter nødvendige vedtak for at kommunen skal opprettholde en nødvendig endringstakt.

• Halden kommune må styrke graden av gjennomføring. Overordnede komplekse strategier og problemstillinger må brytes ned i enkelthandlinger lokalt, med klar styring og oppfølging.

• Halden kommune må i enda større grad søke samarbeid, både politisk og administrativt, på tvers av kommunegrensene for å på sikt sikre en bærekraftig velferd i regionen.

• Halden kommune må jobbe for en bærekraftig boligpolitikk som svarer til fremtidsbehovene, både opp mot endringen i befolkningssammensetningen og endringene i tjenestebehovet, men også opp mot at det blir redusert tilgang på arbeidskraft.

• Kompetanse og bemanning er to nøkkelord. Halden kommune må videreføre og intensivere arbeidet med oppgavefordeling (TØRN) og bærekraftige bemanningsløsninger. Tilgangen på arbeidskraft gjør det nødvendig å tenke nytt om hvordan kompetanse brukes og utvikles. Mer fleksible stillingsstrukturer, tverrfaglig samarbeid og målrettet kompetanseutvikling vil være sentrale virkemidler for å sikre bærekraftige tjenester. Halden kommune må ha fokus på omstilling framfor vekst i bemanning.

• Arbeidet med digitalisering og forbedring av arbeidsprosesser må intensiveres. Kommunen har allerede tatt i bruk flere digitale løsninger, men det er et potensiale for bedre utnyttelse. Forenkling av arbeidsprosesser og reduksjon av manuelle oppgaver vil kunne frigjøre tid til direkte tjenesteyting.

• Halden kommune skal fortsatt jobbe med forebygging og tidlig innsats. Satsing på forebygging og tidlig innsats vurderes som avgjørende for å redusere framtidig behov for ressurskrevende tjenester. Dette krever langsiktighet og tverrsektorielt samarbeid, økt samhandling og mer helhetlige tjenester.

• Halden kommune skal samarbeid med innbyggere og samfunn. Halden kommune har et aktivt lokalsamfunn med frivillige organisasjoner, næringsliv og regionale kunnskapsmiljøer som kan bidra i utviklingen av framtidens velferdstjenester.

• Halden kommune skal fortsatt ha en åpen og faktabasert kommunikasjon med innbyggeren rundt endringsbehovet.

• Halden kommune skal gjennomføre endringer basert på medbestemmelse og godt partssamarbeid. Omstilling i den størrelsesorden som kommunen er i behov av, forutsetter et godt og tillitsbasert samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.

2. Hvordan kan vi i vår kommune/fylkeskommune de neste to årene bruke og mobilisere de arbeidskraftressursene vi har best mulig for å løse samfunnsoppdraget vårt?

Halden kommune har i dag et sammensatt arbeidskraftbilde. Kommunen har overtallighet innen deler av skolesektoren, samtidig som helse og mestring har høy andel deltidsstillinger og betydelig behov for arbeidskraft. Dette illustrerer at utfordringen ikke bare handler om mangel på arbeidskraft, men om hvordan tilgjengelige ressurser organiseres, mobiliseres og brukes på tvers av tjenester. Det vurderes som avgjørende at kommunen først ivaretar og tar i bruk egen arbeidskraft bedre gjennom omstilling, kompetanseutvikling og mer helhetlig bemanningsplanlegging.

Samtidig er det av stor samfunnsmessig betydning at flest mulig innbyggere deltar i arbeidslivet. Høy yrkesdeltakelse er avgjørende både for velferdsutviklingen og for kommunens økonomiske bærekraft. Halden kommune tar allerede et betydelig ansvar gjennom læreplasser, praksisplasser, tilrettelagt arbeid og andre inkluderende tiltak. For å lykkes framover er det imidlertid nødvendig at også næringslivet og andre arbeidsgivere bidrar aktivt til å få flere i arbeid.

I det videre belyses hvordan Halden kommune kan styrke og mobilisere eksisterende arbeidskraft gjennom bedre organisering, økt nærvær, høyere heltidsandel, inkludering av flere i arbeid og mer effektiv bruk av kompetanse og teknologi. Videre utvikling kan ikke løses med økt bemanning eller økte budsjetter alene. Det er behov for omstilling, nye arbeidsformer og tydelige prioriteringer. Prioriterte områder i kommunen

• Kommunen skal i første rekke ivareta og mobilisere eksisterende arbeidskraft, blant annet gjennom omstilling mellom tjenester, økt heltidsandel og bedre bruk av kompetanse.

• Halden kommune skal videreføre et godt systematisk HMS arbeid. Sykefravær og tidlig frafall fra arbeidslivet medfører tap av verdifulle arbeidskraftressurser. Et systematisk og langsiktig arbeid med arbeidsmiljø, ledelse, tilrettelegging og forebygging viktig for å øke nærværet og beholde ansatte lenger i arbeid. Halden kommune vil søke å øke kompetansen på forebygging og håndtering av vold og trusler, samt emosjonell belastning, da vi ser dette er økende i flere av kommunens tjenesteområder.

• Halden kommune vil videreføre og intensivere arbeidet med oppgavedeling (TØRN). For å få mer ut av tilgjengelig arbeidskraft må ansatte i større grad bruke kompetansen sin på riktige oppgaver. Tydeligere oppgavedeling, økt bruk av kompetansemiks og støttefunksjoner kan frigjøre kapasitet hos fagpersonell i pressede tjenester.

• Halden kommune skal fortsette sitt arbeid med å bruke teknologi som arbeidskraftforsterker. Digitalisering og velferdsteknologi må i større grad tas i bruk som støtte for ansatte i arbeidshverdagen, slik at tid kan flyttes fra administrative oppgaver til direkte tjenesteyting.

Arbeidskraft er i ferd med å bli den mest kritiske innsatsfaktoren for kommunens evne til å levere tjenester. For Halden kommune betyr dette at framtidige behov ikke kan løses gjennom flere stillinger alene. Kommunen må ta bedre i bruk den arbeidskraften som allerede finnes – samtidig som flest mulig innbyggere deltar i arbeidslivet.

Dette er avgjørende både for velferdstjenestene, kommuneøkonomien og den samlede samfunnsutviklingen i Halden.

Behov for støtte og bistand

For at kommunen skal lykkes med å få til en økt endringstakt og å mobilisere arbeidskraft, har kommunen behov for støtte og bidrag fra sentralt hold, gjennom politiskere, statlig organer og KS. I det videre framkommer noen områder hvor det er behov for støtte og bistand for at kommunen skal lykkes i sitt arbeid.

• Sentrale politikere må støtte lokalpolitikere i de krevende valgene som må tas. Det må kommuniseres at omstilling er nødvendig og legitimt, også når det innebærer vanskelige prioriteringer.

• KS må fortsette arbeide med å gi kommunene større lokalt handlingsrom og mindre statlig detaljstyring. Det må være et mål å redusere omfanget av detaljert statlig styring, dokumentasjons og rapportering. Rapportering må i større grad digitaliseres gjennom felles løsninger.

• KS, og partene sentralt, må jobbe videre med å få på plass sentrale avtaler som bygger oppunder en mer fleksibel bruk av arbeidskraften, også på tvers av sektorene.

• Kommuneøkonomien er stram, og det er behov for økonomiske ordninger som understøtter mobilitet av ansatte mellom sektorer, f.eks. skole ↔ helse. Dette for å kunne dreie kompetansen hos egne ansatte fra en sektor til en annen. Dette kan innebære hele omskoleringsløp av ansatte som vil sikre en kritisk kompetanse til kommunen og samtidig ivare ta ansatte som fortsatt vil være sikret jobb i kommunen. Dette vil også ha innvirkning på om man velger å bli (innbygger) i kommunen eller flytte ut.

• Halden kommune oppfordrer KS til å være en tydelig stemme for at arbeidskraft og inkludering er et felles samfunnsansvar, og til å bidra til samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Halden kommune er innstilt på å ta ansvar for nødvendig omstilling og bedre bruk av arbeidskraft. For å lykkes er vi avhengige av at KS fortsetter og forsterker sin rolle som pådriver for større kommunalt handlingsrom, mer tillitsbasert styring og bedre nasjonale rammebetingelser.

Taktskifte for skjerpet beredskap

3. Hva må vi prioritere i vår kommune/fylkeskommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet?

Halden kommune er enig i de overordnede anbefalingene fra KS, og mener dette er viktige områder kommunen må prioritere for å styrke egen beredskapsevne. Vi peker samtidig på at flere av anbefalingene er noe generelle og prinsipielle for at de skal kunne gi reell effekt i kommunal praksis. Kommunen har blant annet behov for flere rolle-/-ansvars- og forventningsavklaringer, ressurssetting og finansiering for å være i stand til å kunne ivareta dette, som også KS fremhever i Debatthefte 2026.

I det videre gir vi en oversikt over hvilke aktiviteter kommunen bør prioritere og utføre selv, og hvilke utfordringer og områder kommuner og fylkeskommuner har et behov for nasjonale tiltak, og bidrag fra KS, til å utføre.

Prioriterte områder i kommuner og fylkeskommuner Halden kommune mener kommunen bør prioritere følgende i arbeidet med å styrke egen beredskapsevne og i møte med totalforsvaret og Totalforsvarsåret 2026:

• Prioritere å ha en oppdatert ROS-analyse med handlingsplan, og sikre at tiltakene faktisk blir vurdert og implementert.

• Bidra til å styrke egenberedskapen hos innbyggere og internt i egen virksomhet, med fokus på vann, varme og matforsyning, spesielt ovenfor sårbare grupper.

• Ta en tydelig rolle i den årlige egenberedskapskampanjen og bidra med informasjonsformidling, kompetanseheving og samarbeid om felles kampanjer og tiltak lokalt og regionalt.

Et robust og motstandsdyktig lokalsamfunn med en styrket egenberedskap er avgjørende for kommunenes samlede beredskapsevne, vårt felles totalforsvar og evnen til å kunne ivareta de som trenger det mest. Oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser med konkrete tiltaksplaner vil bidra til å redusere egne sårbarheter, redusere konsekvenser av uønskede hendelser, styrke egen beredskapsevne og sikkerhets- og beredskapskultur. Halden kommune mener KS vil kunne være en viktig bidragsyter til kommunenes og fylkeskommunens arbeid med dette, og i arbeidet med risikoanalyser og egenberedskap. Dette kan for eksempel være å bidra med kompetanseheving, øvelser, samhandling, malverk og veiledningsmateriell. Identifiserte gap og forslag til nasjonale tiltak En forutsetning for evnen til å styrke egen beredskapsevne er tydelige forventinger fra nasjonale myndigheter, og kriterier for hvilke prioriteringer kommunen må gjøre, særlig i det øvre krisespekteret. Det er et behov for nasjonale tiltak som virker regionalt og lokalt, og for systemer og rutiner som bidrar til å styrke den samlede beredskapsevnen i kommunesektoren.

Under oppsummeres noen konkrete områder med behov for nasjonale tiltak, og hvor KS kan bidra med å støtte kommunesektoren i dette:

1. Kommuner og fylkeskommuner har ulik organisering og ledelse for sin krisehåndtering, – det er behov for enhetlig ledelsessystem for krisehåndtering i kommunene. Det bør etableres et felles rammeverk for krisehåndtering (tilsvarende brannvesenets ELS eller politiets PBS) på tvers av sektorer for å sikre likt språk og bedre samhandling i kriser.

2. Samfunnskritiske funksjoner – Behov for en tydeliggjøring av kommunenes ansvar, særlig innen styring og kriseledelse, digital sikkerhet i sivil sektor, helse og omsorg og transport. Dette inkluderer også forventninger knyttet til opprettholdelse av skoledrift og opplæringstilbud og avklaringer innen sivil transportberedskap (pågående arbeid med revisjon av forskrift og verdikartlegging)

3. Myndighet ved regional prioritering – behov for rolle- og ansvarsavklaring ved behov for prioriteringer innen forsyningssikkerhet (kraft, drivstoff osv)

4. Sivil arbeidsplikt og samfunnskritiske funksjoner – Behov for avklaring på hvordan arbeidsplikten skal hensynta kommunens behov for personell til ivaretakelsen av samfunnskritiske funksjoner, og prioriteringen av disse.

5. Krisefullmakter – Behov for tydelige prioriteringer og fullmakter, særlig innen helseberedskapen (fastleger, tannhelse, legemidler, kritisk infrastruktur ol).

6. Styrkedisponerte og fritakskordningen – behov for felles system for innhenting og vedlikehold av styrkedisponerte, og en tydelig hjemmel til å kunne kartlegge dette for arbeidsgiver for å kunne søke fritak (i fredstid)

7. Reserveløsninger ved bortfall av EKOM – Behov for nasjonal satsing og felles løsninger som Nødnett, VHF/Sikringsradio/satellittbasert internett osv og klare føringer for hvilke tjenester og funksjoner som må ha reserveløsninger.

8. Graderte systemer for deling av informasjon/oppdragsløsning –

9. Tydelig involvering av regionalt og lokalt nivå i nasjonale øvelser, veiledere og planverk.

10. Det må sikres tilstrekkelig finansiering og ressurser for å kunne gjennomføre lovpålagte og forventede beredskapstiltak, og det bør jobbes for øremerkede midler. Som et minimum bør dette vær et lovfestet krav om minst én 100 % stilling innen beredskap i kommunene, og en systematisk kompetanseheving innen tilfluktsromstjeneste. Oppsummert innspill til KS Den viktigste prioriteringen for kommunen, som også KS viser til, er å følge opp egne helhetlige risiko – og sårbarhetsanalyser med de tiltak som er identifisert. På denne måten vil kommuner og fylkeskommunen bidra til å redusere sårbarhet og risiko innenfor egne tjenesteområder, og styrke egen beredskapsevne.

Halden kommune er videre enig i de overordnede områdene KS peker på som kommunene og fylkeskommunen må styrke, men viser samtidig til behovet for tydelige avklaringer og behov for nasjonale tiltak for å kunne ivareta dette, særlig i det øvre krisespekteret. Nasjonale føringer og satsinger må i tillegg utformes slik at de gir konkret verdi og er gjennomførbart lokalt, ikke bare prinsipielle anbefalinger.

Halden kommune mener at KS kan bistå kommunene og fylkeskommunen med å fremme behov for nasjonale tiltak som virker lokalt. Dette handler blant annet om å standardisere rammeverk for beredskap, satsing på nasjonal reservekommunikasjon, klare nasjonale prioriteringer og forventninger til kommunene og fylkeskommunen. Listen gjengitt over er ikke uttømmende, men kan være et godt bidrag for økt motstandsevne på lokalt nivå.

Halden kommune mener også KS vil kunne fungere som en viktig bidragsyter til kommunenes og fylkeskommunens samlede innsats på dette området, og med kompetanseheving, veiledere, malverk, scenarioutvikling og øvelser.

Stein Engen (Ap) fremmet Kommunedirektørens innstilling.

Det ble votert over Kommunedirektørens innstilling.