Forespørsel fra Lena Marie Westlin Kristiansen (FrP) om status for flyktninger

FO 22/2025 Forespørsel fra Lena Marie Westlin Kristiansen (FrP) om status for flyktninger Kommunestyrets behandling av saken i møte den 30.10.2025:

Spørsmål Jeg lurer på om Halden kommune har mottatt flyktninger som har kommet på familiegjenforening, og i så fall hvor mange de siste to årene? Er de selvforsørgende? Har Halden kommune registrert tilflytting av sekundærflykninger de siste to årene? Hvor mange av dem er selvforsørgende?

Svar Takk for spørsmålet. Jeg lurer på om Halden kommune har mottatt flyktninger som har kommet på familiegjenforening, og i så fall hvor mange de siste to årene? Er de selvforsørgende? Det er personen som søker om familiegjenforening, som er ansvarlig for å melde fra til sin bostedskommune om at vedkommende har søkt om / har fått familiegjenforening. For å få familiegjenforening, må den herboende dokumentere overfor UDi en årlig inntekt på minimum 416.512 kroner. Det er ikke spesifikt registrert antall familiegjenforente i Halden de siste to årene. En årlig inntekt på rundt 400.000 betyr at de det gjelder, har behov for supplerende hjelp. De vil ha rett til barnetrygd, og vurderes også for Husbankens bostøtte. Norske myndigheter arbeider med regelverket for familiegjenforening, da det er ønskelig å stramme inn på vilkårene for å få familiegjenforening. Den enkelte kommune har ikke myndighet til å beslutte om familiegjenforening skal innvilges.

Har Halden kommune registrert tilflytting av sekundærflykninger de siste to årene? Hvor mange av dem er selvforsørgende? Dersom personer med flyktningstatus ønsker å flytte til en annen kommune innen de første 5 årene etter bosetting i første kommune, må det sendes en søknad. Kommer søknaden fra en enkeltperson, skal de ta kontakt med sin nåværende eller opprinnelige bosettingskommune for å få en skriftlig uttalelse om hvorfor det er nødvendig å flytte og eventuelt hvilke tiltak som er gjort der. Som hovedregel avslås slike søknader ettersom vedkommende har rett til tjenester i første bosettingskommune. I noen saker kan det likevel være åpenbart urimelig å henvise tilbake til bosettingskommunen, og det gjøres derfor individuelle tiltak i hver enkelt sak. Dersom en person flytter i løpet av perioden kommunen mottar integreringstilskudd (fem år) og søker om sosiale tjenester i tilflytningskommunen, kan kommunen avslå søknaden med henvisning til at første bosettingskommune har ansvar, med mindre dette er åpenbart urimelig. Eksakt tall på tilflytting til Halden de siste to årene har kommunen ikke registrert spesifikt, eller om de er selvforsørgende. Imidlertid er sekundærtilflytting til Halden en langt mindre utfordring enn det Sarpsborg og Fredrikstad melder om. Det er såpass kjent at ny kommune kan avslå søknad om sosiale ytelser, at de som planlegger å flytte, gjør det først etter fem år. Norsk lov tilsier at etter fem år i Norge, kan personer med flyktningbakgrunn flytte hvor man vil i landet. I likhet med norske statsborgere, må oppholdskommunen kartlegge bakgrunnen for flyttingen, men får først kunnskap om flyttingen etter at personen/familien har etablert seg, meldt barn inn i skole og kuttet bånd til tidligere oppholdskommune. Kommunene er avhengig av at lovverket knyttet til flytting mellom kommuner når man ikke er selvforsørget, reguleres på en bedre måte enn hva som er gjeldende i norsk lov nå. Svar avgitt.