Forespørsel fra Johan Johansen (MDG) vedrørende forsterket avdeling på skoler

FO 15/2025 Forespørsel fra Johan Johansen (MDG) vedrørende forsterket avdeling på skoler Kommunestyrets behandling av saken i møte den 28.08.2025:

I arbeidet med skolestruktur kommer det fram at antall barn med bl.a. nevroutviklingsforstyrrelser vil øke. I tillegg er det ofte i nyhetsbilde at mange barn trenger ekstra tilrettelegging, av forskjellige årsaker.

I Halden har Tistedal skole en forsterket avdeling. Den ble bygget og er dimensjonert for 10 elever, men meg kjent er det i dag 16 elever der. Dagens kapasitet er allerede sprengt, og behovet er økende.

Når det gjelder skolestrukturen, kan jeg ikke huske at dimensjonering av forsterket avdeling er nevnt. Derfor ønsker vi i De Grønne å sette litt fokus på dette.

Hvilke planer har kommunen for å tilpasse antall plasser ved forsterket avdeling etter behov? Er det noen planer om å opprette en forsterket avdeling til, for eksempel ved en annen skole? Er det tatt høyde for at fremtidig arealbehov må inkludere minst en forsterket avdeling til?

Ordfører svarte:

Tusen takk for forespørselen. Denne gangen har jeg måttet lene meg tungt på kommunedirektøren rundt beskrivelsen av nåsituasjonen. Mine tilleggsvurderinger kommer til sist.

Innledningsvis er det viktig å informere om de rammene som regelverket setter for kommunens plikter og barns rettigheter i grunnopplæringen. Alle barn uansett forutsetninger og behov har rett til en plass ved sin nærskole. Det gir en plikt til kommunen å sørge for at skolen gir alle barn som hører til skolen et opplæringstilbud som er forsvarlig og likeverdig. Det innebærer at nærskolen må legge til rette for de ansattressursene, den kompetansen, de hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å få til det.

Halden kommune har valgt å lage et tilbud om en forsterket avdeling for et begrenset antall elever. Elevene kommer fra hele kommunen og har det til felles at de har behov for et helhetlig spesialpedagogisk opplæringstilbud, med behov for faglige, språklige og fysiske tilrettelegginger og tilpasninger. Kommunen har utarbeidet en rutine som angir hvilke elever som er i målgruppen for tilbudet, og hvordan det blir prioritert ved oversøking. Ingen elever i målgruppen har en plikt eller rett til en plass ved dette tilbudet. Det gjelder også for elevene som allerede har Tistedal skole som sin nærskole. I dag og sannsynligvis i årene som kommer, vil vi likevel ha flere søkere til de forsterkede plassene enn hva vi har kapasitet til.

Oppsummert innebærer det at vi ikke kan planlegge for å løse alle behov for et «forsterket opplæringstilbud» ved å ha tilstrekkelig med plasser ved en felles kommunal forsterket avdeling. Den enkelte skole må innrette seg for dagens og framtidens elever og deres behov.

I arbeidet med skolestruktur er ikke forsterkede avdelinger eller alternative opplæringsarenaer lagt inn som premisser i arbeidet. Unntaket er i vurderingene rundt alle gjenstående barneskoler (sak behandlet 27.3.2025 i KS) hvor det i forbindelse med Tistedal skole, er vist til at den har en forsterket avdeling. Arbeidet med forsterket avdeling må først starte når fremtidig skolestruktur er avgjort.

Til vanlig er forsterket avdeling ved Tistedal skole dimensjonert for 12 plasser. Elevene som får plass ved tilbudet, har plass ut 7. trinn dersom foreldrene ønsker det. Skoleåret 2024- 2025 gikk ingen elever ut av forsterket, men tilsøkningen var likt foregående år. Da skolen samtidig hadde ledige klasserom som følge av færre elever på 1. trinn, har administrasjonen midlertidig gjort en utvidelse for inneværende skoleår til 16 elever.

Administrasjonen har de siste årene gjort tiltak for å få bedre og tidligere oversikt over de barn som vil ha behov for et helhetlig spesialpedagogisk/individuelt tilrettelagt opplæringstilbud. På den måten kan skolene bedre tilpasse seg behov for spesialkompetanse og fysisk tilrettelegginger.

Foreløpig foreligger det ingen konkrete planer om å utvide antall plasser i felles kommunale forsterkede avdelinger. Samtidig er et økt fokus på behov for «forsterkede opplæringstilbud» , og de følgene det har for skolene våre og kommunen som samlet. For å møte et økende antall barn innenfor nevroutviklingsforstyrrelser, har det vært gjennomført kompetansehevingstiltak for ansatte i skolene. Her kan spesielt nevnes kursrekke om ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) skoleåret 2022-2023 og kursrekka skolefravær hos elever med nevrotilstander. Begge i regi av Statped. Det er også opprettet et nettverkssamarbeid med andre Østfold-kommuner om forsterkede opplæringsavdelinger. Administrasjonen har også sett på rutiner for å bedre informasjonstilgangen slik at man tidligere får tilstrekkelig informasjon. Tilgang på et støttesystem og større fokus på tverrfaglig samarbeid vil også bidra inn mot skolene med sakkyndige vurderinger, anbefalinger og veiledning. Det er status pr i dag.

Så mitt tillegg:

Kommunedirektøren jobber etter de vedtak som er fattet og for Halden er det det pågående arbeidet med skolestruktur som skal ha størst oppmerksomhet. Vi som kollegium har gått flere runder her etter hvert som saken har utviklet seg.

Forsterkede opplæringstilbud eller alternative opplæringsarenaer har ikke vært en del av arbeidet. Jeg vil advare mot å komme med nye tilleggsbestillinger til dette arbeidet nå. Vi må først lande den tøffe, men nødvendige prosessen vi har startet.

Så er det slik at Halden kommune er en politisk styrt organisasjon og vi trenger ikke å leve med status pr. i dag for evig og alltid. Min helt personlige mening er at jeg er usikker på om den beste løsningen i det lange løp er at hver skole alene skal bære ansvaret for sammensatte lærevansker slik kommunedirektøren skriver.

Jeg ser også at kommunedirektøren skriver at det er nærskolen som har ansvaret for tilrettelegginger uansett elevens forutsetninger.

Her vil jeg komme med en respektfull innvending og si at jeg ikke tolker opplæringsloven like strengt. I den gamle Opplæringslovens §8-1 var dette veldig strengt, men i den nye opplæringsloven av 1.8.24 sin §2-6 står det at man skal legge særlig vekt på hvilken skole som ligger nærmest hjemmet, men at en elev kan tas inn på en annen skole etter søknad.

Jeg regner med at dette er tilfellet ved for eksempel Jeløy skole i Moss og Hurrød skole i Fredrikstad. Dette er egne skoler som legger til rette for elevgruppen du peker på i forespørselen.

Dette er ikke en oppfordring til å etablere et slikt opplæringstilbud i Halden kommune over natten. Det er en påpekning om at det etter min juridiske tolkning er anledning til å gjøre det.

Min pedagogiske grunntese er at pedagogikkens oppdrag er å bidra til at hvert barn når sitt maksimale potensiale. Dette varier fordi vi er forskjellige. For noen er det medfødte årsaker som angir dette potensiale.

Målet er at alle barn i Halden skal bli så selvstendige som overhodet mulig uavhengig av livssituasjon. For noen kan det faktisk være at makspotensialet best kan nås med et mer omfattende tilrettelagt opplæringstilbud. Det er jo nettopp denne erkjennelsen som gjør at vi har etablert kommunale tilbud på Tistedal og Strupe skoler.

Menneskeverdet er uansett konstant! I tråd med utviklingen du skisseres vil det på et tidspunkt bli behov for å diskutere dimensjoneringen og formen på dette tilbudet. Dette må vi gjøre når vi har landet det pågående arbeidet med skolestruktur.

For øvrig vil jeg legge til at spekteret av tilrettelegginger – og behovet for dette – er stort. Den nye opplæringsloven gir friere rammer til organiseringen av tilbudet. Ikke minst er det også flere politiske partier som har økt tilgang på alternative opplæringsarenaer som punkter i sine stortingsvalgprogram.

Mitt engasjement for pedagogisk forankrede alternative opplæringsarenaer er kjent. Dette har jeg jobbet for i ti år. Ikke som «spesialskoler», men som et naturlig supplement til A-4 skolen. Jeg har jobbet lokalt og jeg har fått gjennomslag for det i Høyres stortingsvalgprogram. Arbeiderpartiet har det også med seg i sin beskrivelse av fremtidens skole.

Hjertet mitt ligger fortsatt i å sprenge rammene for hvordan vi tenker skole. Både her i Halden og i landet for øvrig.

Noen må bruke et helt politisk liv på å få gjennomslag for sine hjertebarn. Jeg kommer ikke til å stoppe, jeg vet ikke om jeg vil lykkes, men jeg håper jeg vil få se et slikt tilbud i Halden i min levetid.

Svar avgitt.