Økonomiplan 2026 - 2029

Introduksjon Samarbeidspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har siden valget jobbet målrettet for å skape balanse i økonomien til Halden kommune, samtidig som kommunen skal driftes og tilby innbyggerne gode tjenester. Dette arbeidet medfører at det gjøres endringer i hvordan tjenester utføres og hvor de utføres. Da kan det oppstå det vi gjerne kaller et forventningsgap.

Forventningsgapet handler om forskjellen mellom hva innbyggerne og politikerne forventer av tjenester, og hva kommunen faktisk har mulighet til å levere – både økonomisk og bemanningsmessig. Det er ikke et spørsmål om dårlig styring, men om at forutsetningene har endret seg.

Vi jobber for at forventningsgapet skal bli så lite som mulig, og forsøker derfor å bruke de pengene vi har til rådighet så godt som mulig, slik at flest mulig opplever at de fortsatt vil få gode tjenester i Halden kommune.

Arbeidet vi har lagt ned har også gitt økonomiske resultater, Halden kommune er nærmere økonomisk balanse nå enn da vi startet samarbeidet og vi har fortsatt økonomisk balanse som en viktig målsetning for denne perioden. Fundamentet for alle kommunale tjenester er en sunn økonomi og en organisasjon som har kompetanse og kraft til å levere. Derfor skal vi også de neste årene jobbe for å gi Halden kommune mulighet til å utvikle seg videre i en positiv retning. Kommunedirektøren har lagt frem et godt forslag til økonomiplanen og vi stiller oss bak denne. I tillegg ønsker vi å peke på noen områder vi vil ha mer fokus på.

Helse Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene.

Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder. I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid.

NAV Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Skole Arbeidet med skolestruktur videreføres. Det skal i løpet av høsten 2025 legges frem en utredning om skolene Låby, Hjortsberg og Gimle. Antallet barneskoler i Halden skal da reduseres med minst én skole, utover Prestebakke skole som legges ned fra og med høsten 2025. Vi vil også jobbe videre med å finne en god organisering av ungdomsskoler i Halden. Bakgrunnen for nedleggelsene er synkende elevtall som medfører reduserte overføringer fra staten. Dette medfører at vil må ha færre driftsenheter i skolen For samarbeidspartiene er det viktig at vi bruker skolebudsjettet slik at vi sikrer en skole med gode læremiljøer med høy trivsel, godt kvalifiserte ansatte og at elevene har tilgang på oppdaterte læremidler. Kommunedirektørens forslag til økonomiplan for perioden 2026-2029 skal både forklare dagens situasjon og de nærmeste årenes utfordringer og samtidig ivareta et livsløpsperspektiv. Vi deler synet på at vi må tilpasse kommunale tjenester til de endringene vi ser vil komme. Tiltak og tjenester rettet mot barn og unge skal være et satsingsområde i planen. Antall barn vil i perioden og årene etter det synke. Det blir nødvendig å fordele annerledes, men fremover vil det fortsatt være behov for tidlig innsats overfor barn og unge. Når vi samtidig vet at antallet unge som vil ha behov for omfattende helse- og omsorgstjenester hele livet vil kunne øke, er vi er bekymret for om de foreslåtte reduksjoner i bevilgning til tiltak som nettopp kan bidra til at barn og unge skal kunne klare seg selv som voksne vil skape økt behov for kostbare kommunale tjenester i fremtiden. Vi vil derfor følge opp kommunedirektøren på dette punktet.

Teknisk Innenfor VA-området er vi opptatt av at kommunen opprettholder en kostnadseffektiv beredskap som sikrer trygg og stabil vanntilførsel og håndtering av avløpsvann gjennom hele året. Kommunens VA-tjenester finansieres direkte av innbyggerne gjennom avgifter. Det er derfor viktig for samarbeidspartiene at vi klarer å holde disse avgiftene så lave som mulig, samtidig som vi leverer trygge og stabile tjenester.

Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp. Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen. Det er et mål å gjøre det enkelt å igangsette flere boligprosjekter i kommunen. Dette fordrer at revideringen av arealplanen tar utgangspunkt i områder hvor det er en tydelig evne til å starte prosjekter, samt legge bedre til rette for et mer levende bysentrum. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot øvrige mål i samfunnsplanen. I en slik prosess vil det være målkonflikter som må håndteres på en respektfull måte, men for KrF, Arbeiderpartiet og Høyre er økt takt i boligbyggingen et mål.

Dagens arealplan ble vedtatt i 2023 rett før kommunevalget. Det førte til at det ikke var naturlig å se på arealplanen i planstrategien, men arealplanen bør vurderes hvert fjerde år. Samarbeidsavtalen mellom posisjonspartiene prioriterte sentrumsplanen. Dette arbeidet pågår nå og det er derfor naturlig å peke på arealplanen som neste steg i økonomiplanen som skal stake ut den strategiske kursen de neste fire årene. Planstrategien åpner også for endringer i inneværende periode dersom det er forslagsstillere som ønsker å komme i betraktning, eller det er svakheter som bør rettes opp tidligere.

Investeringsramme for Hovedplan vann og avløp vedtas endelig i budsjett 2026. Det er stor usikkerhet knyttet til investering i nitrogenrensing av avløp. Vi kommer tilbake til investeringsramme for dette når det foreligger konkret forslag til prosjekt og hvordan kostnadene skal fordeles mellom staten og kommunene. Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting. Kommunens bygg og infrastruktur har behov for mer vedlikehold. Vi vil jobbe for å skape rom for mer vedlikehold senere i planperioden.

Kultur og idrett Samarbeidspartiene ønsker å satse videre på Halden som kulturby. De store profesjonelle kulturtilbyderne, DNBE og Opera Østfold, videreføres i neste periode. Vi imøteser kommunedirektørens forsøk på å redusere kommunens andel av kostnaden for å drifte de to institusjonene. Selv om de kulturelle bidragene de tilfører kommunen vår er viktige, krever det utfordrende prioriteringer i kommunebudsjettet å sette av tilstrekkelige midler til formålet. Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang. Økonomi Samarbeidspartiene støtter kommunedirektøren i målsetningen om å bygge opp disposisjonsfondene til 8 % av driftsinntektene. De to foregående årene har vist hvor viktig det har vært å ha disposisjonsfond når man står i vanskelige økonomiske tider. Vi ønsker videre å få en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Noen kommuner har intervaller, i stedet for et tall som regler. Dette kan ses i lys av i hvor stor grad bruk av midler bidrar til å styrke driftsbudsjettet senere i form av reduserte kostnader eller økte inntekter. Kommunedirektøren bes legge fram en sak som drøfter bruken av slike handlingsregler, samt endelig forslag til slike regler, våren 2026.

Verbalforslag

Helse Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene. Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder. I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid. NAV Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Teknisk Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp. Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen. Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting.

Kultur Kommunen viderefører avtalene med DNBE og Opera Østfold.

Idrett Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang.

Økonomi Kommunedirektøren utreder og legger frem en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Vedlegg Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

PS 72/2025 Økonomiplan 2026 - 2029

Kommunestyrets behandling av saken i møte den 17.06.2025:

Formannskapets innstilling:

Introduksjon Samarbeidspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har siden valget jobbet målrettet for å skape balanse i økonomien til Halden kommune, samtidig som kommunen skal driftes og tilby innbyggerne gode tjenester. Dette arbeidet medfører at det gjøres endringer i hvordan tjenester utføres og hvor de utføres. Da kan det oppstå det vi gjerne kaller et forventningsgap.

Forventningsgapet handler om forskjellen mellom hva innbyggerne og politikerne forventer av tjenester, og hva kommunen faktisk har mulighet til å levere – både økonomisk og bemanningsmessig. Det er ikke et spørsmål om dårlig styring, men om at forutsetningene har endret seg.

Vi jobber for at forventningsgapet skal bli så lite som mulig, og forsøker derfor å bruke de pengene vi har til rådighet så godt som mulig, slik at flest mulig opplever at de fortsatt vil få gode tjenester i Halden kommune.

Arbeidet vi har lagt ned har også gitt økonomiske resultater, Halden kommune er nærmere økonomisk balanse nå enn da vi startet samarbeidet og vi har fortsatt økonomisk balanse som en viktig målsetning for denne perioden. Fundamentet for alle kommunale tjenester er en sunn økonomi og en organisasjon som har kompetanse og kraft til å levere. Derfor skal vi også de neste årene jobbe for å gi Halden kommune mulighet til å utvikle seg videre i en positiv retning. Kommunedirektøren har lagt frem et godt forslag til økonomiplanen og vi stiller oss bak denne. I tillegg ønsker vi å peke på noen områder vi vil ha mer fokus på.

Helse Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene.

Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder. I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid.

NAV Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Skole Arbeidet med skolestruktur videreføres. Det skal i løpet av høsten 2025 legges frem en utredning om skolene Låby, Hjortsberg og Gimle. Antallet barneskoler i Halden skal da reduseres med minst én skole, utover Prestebakke skole som legges ned fra og med høsten 2025. Vi vil også jobbe videre med å finne en god organisering av ungdomsskoler i Halden. Bakgrunnen for nedleggelsene er synkende elevtall som medfører reduserte overføringer fra staten. Dette medfører at vil må ha færre driftsenheter i skolen For samarbeidspartiene er det viktig at vi bruker skolebudsjettet slik at vi sikrer en skole med gode læremiljøer med høy trivsel, godt kvalifiserte ansatte og at elevene har tilgang på oppdaterte læremidler. Kommunedirektørens forslag til økonomiplan for perioden 2026-2029 skal både forklare dagens situasjon og de nærmeste årenes utfordringer og samtidig ivareta et livsløpsperspektiv. Vi deler synet på at vi må tilpasse kommunale tjenester til de endringene vi ser vil komme. Tiltak og tjenester rettet mot barn og unge skal være et satsingsområde i planen. Antall barn vil i perioden og årene etter det synke. Det blir nødvendig å fordele annerledes, men fremover vil det fortsatt være behov for tidlig innsats overfor barn og unge. Når vi samtidig vet at antallet unge som vil ha behov for omfattende helse- og omsorgstjenester hele livet vil kunne øke, er vi er bekymret for om de foreslåtte reduksjoner i bevilgning til tiltak som nettopp kan bidra til at barn og unge skal kunne klare seg selv som voksne vil skape økt behov for kostbare kommunale tjenester i fremtiden. Vi vil derfor følge opp kommunedirektøren på dette punktet.

Teknisk Innenfor VA-området er vi opptatt av at kommunen opprettholder en kostnadseffektiv beredskap som sikrer trygg og stabil vanntilførsel og håndtering av avløpsvann gjennom hele året. Kommunens VA-tjenester finansieres direkte av innbyggerne gjennom avgifter. Det er derfor viktig for samarbeidspartiene at vi klarer å holde disse avgiftene så lave som mulig, samtidig som vi leverer trygge og stabile tjenester.

Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp. Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen. Det er et mål å gjøre det enkelt å igangsette flere boligprosjekter i kommunen. Dette fordrer at revideringen av arealplanen tar utgangspunkt i områder hvor det er en tydelig evne til å starte prosjekter, samt legge bedre til rette for et mer levende bysentrum. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot øvrige mål i samfunnsplanen. I en slik prosess vil det være målkonflikter som må håndteres på en respektfull måte, men for KrF, Arbeiderpartiet og Høyre er økt takt i boligbyggingen et mål.

Dagens arealplan ble vedtatt i 2023 rett før kommunevalget. Det førte til at det ikke var naturlig å se på arealplanen i planstrategien, men arealplanen bør vurderes hvert fjerde år. Samarbeidsavtalen mellom posisjonspartiene prioriterte sentrumsplanen. Dette arbeidet pågår nå og det er derfor naturlig å peke på arealplanen som neste steg i økonomiplanen som skal stake ut den strategiske kursen de neste fire årene. Planstrategien åpner også for endringer i inneværende periode dersom det er forslagsstillere som ønsker å komme i betraktning, eller det er svakheter som bør rettes opp tidligere.

Investeringsramme for Hovedplan vann og avløp vedtas endelig i budsjett 2026. Det er stor usikkerhet knyttet til investering i nitrogenrensing av avløp. Vi kommer tilbake til investeringsramme for dette når det foreligger konkret forslag til prosjekt og hvordan kostnadene skal fordeles mellom staten og kommunene. Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting. Kommunens bygg og infrastruktur har behov for mer vedlikehold. Vi vil jobbe for å skape rom for mer vedlikehold senere i planperioden.

Kultur og idrett Samarbeidspartiene ønsker å satse videre på Halden som kulturby. De store profesjonelle kulturtilbyderne, DNBE og Opera Østfold, videreføres i neste periode. Vi imøteser kommunedirektørens forsøk på å redusere kommunens andel av kostnaden for å drifte de to institusjonene. Selv om de kulturelle bidragene de tilfører kommunen vår er viktige, krever det utfordrende prioriteringer i kommunebudsjettet å sette av tilstrekkelige midler til formålet. Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang. Økonomi Samarbeidspartiene støtter kommunedirektøren i målsetningen om å bygge opp disposisjonsfondene til 8 % av driftsinntektene. De to foregående årene har vist hvor viktig det har vært å ha disposisjonsfond når man står i vanskelige økonomiske tider. Vi ønsker videre å få en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Noen kommuner har intervaller, i stedet for et tall som regler. Dette kan ses i lys av i hvor stor grad bruk av midler bidrar til å styrke driftsbudsjettet senere i form av reduserte kostnader eller økte inntekter. Kommunedirektøren bes legge fram en sak som drøfter bruken av slike handlingsregler, samt endelig forslag til slike regler, våren 2026.

Verbalforslag

Helse Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene. Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder. I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid. NAV Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Teknisk Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp. Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen. Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting.

Kultur Kommunen viderefører avtalene med DNBE og Opera Østfold.

Idrett Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang.

Økonomi Kommunedirektøren utreder og legger frem en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Vedlegg Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd Solveig Vitanza (Ap) fikk innvilget permisjon fra kl. 10:50, og hadde fratrådt møtet. John Østensvig

(Ap) tiltrådte som vara for henne.

Lena Marie Westlin Kristiansen (Fremskrittspartiet) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - Fremskrittspartiet Introduksjon Vi i Halden FrP innser at den økonomiske situasjonen ikke har rom for særlige tiltak, i denne perioden. De få grep vi nå har gjort er kun for å vise at Halden ikke skal bruke penger på to orkester når kommunen sliter med å drifte både sykehjem og må legge ned skoler.

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Politisk vedtak

Avslutte avtale 0 0 0 0 −7 000 −7 00 0 −11 00 −11 00 0 −11 00 −11 00

med Opera Østfold 0 0 0 0 0

og DNBE

Nedbetaling av 0 0 0 0 1 100 1 100 0 8 000 8 000 0 8 000 8 000

gjeld

Sum 0 0 0 0 −5 900 −5 90 0 −3 000 −3 000 0 −3 000 −3 000

Sentraladministra 0

sjon

Politisk vedtak

Erfaringskonsulent 0 0 0 0 1 500 1 500 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000

er

Varmtvannsbasse 0 0 0 0 4 400 4 400 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000

ng

Sum 0 0 0 0 5 900 5 900 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000

Kommunalavdelin g Helse og mestring

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjettet Avslutte avtale med Opera Østfold og DNBE Endringsbeskrivelse Halden kommune er en by på ca 33000 innbyggere og holde to store orkester i livet med kommunale midler, skattebetalernes penger, er alt for råflott. Kommunen skal prioritere de lovpålagte oppgavene først og fremst. Når så kommunen legger ned et sykehjem har prioriteringen av midler feilet. Vi vil ikke se full effekt på dette før i 2028 (antakeligvis)

Erfaringskonsulenter Endringsbeskrivelse Erfaringskonsulenter bør kunne brukes til hjelp for eldre som mottar helsetjenester som nå skal bli digitalisert. Som erfaringkonsulenter kan det brukes pensjonister og studenter som skal lønnes som støttekontakter.

Varmtvannsbasseng Endringsbeskrivelse Vi bør prioritere å få i gang varmtvannsbassenget på helsehuset i 2027, det investeres 5.5 mill og mottar 1.1mill i mva komp.

Vedlegg Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Rammetilskudd −1 391 0 −1 391 −1 403 0 −1 403 −1 414 0 −1 414 −1 425 0 −1 425

902 902 319 319 751 751 319 319

Inntekts- og −1 083 0 −1 083 −1 088 0 −1 088 −1 094 0 −1 094 −1 099 0 −1 099

formuesskatt 353 353 401 401 078 078 810 810

Eiendomsskatt −104 74 0 −104 74 −105 94 0 −105 94 −107 14 0 −107 14 −107 14 0 −107 14

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 0 −2 581 −2 599 0 −2 599 −2 617 0 −2 617 −2 634 0 −2 634

driftsinntekter 752 752 417 417 726 726 026 026

Korrigert sum 2 177 4 0 2 177 4 2 182 9 0 2 182 9 2 198 6 0 2 198 6 2 206 5 0 2 206 5

bevilgninger drift, 32 32 81 81 89 89 50 50

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 0 2 378 7 2 384 2 0 2 384 2 2 400 0 0 2 400 0 2 407 8 0 2 407 8

driftsutgifter 44 44 93 93 01 01 62 62

Brutto −203 00 0 −203 00 −215 12 0 −215 12 −217 72 0 −217 72 −226 16 0 −226 16

driftsresultat 8 8 4 4 5 5 4 4

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 0 211 383 194 893 0 194 893 192 324 0 192 324

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 0 229 471 248 962 0 248 962 263 070 0 263 070

Netto finansutgifter 371 652 0 371 652 377 694 0 377 694 386 695 0 386 695 403 447 0 403 447

Motpost −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31

avskrivninger 2 2 2 2 2 2 2 2

Netto driftsresultat −32 667 0 −32 667 −38 741 0 −38 741 −32 341 0 −32 341 −24 028 0 −24 028

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 0 26 096 32 170 0 32 170 25 770 0 25 770 17 457 0 17 457

disposisjonsfond

Bruk av −20 450 0 −20 450 −15 575 0 −15 575 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 515

disposisjonsfond

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 0 32 668 38 742 0 38 742 32 342 0 32 342 24 029 0 24 029

eller dekning av netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Fellesområder −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150

Sentraladministr 362 044 0 362 04 365 844 −5 90 359 94 367 671 −3 00 364 67 368 871 −3 00 365 87

asjon 4 0 4 0 1 0 1

Kommunalavdeli 866 612 0 866 61 842 469 0 842 46 841 009 0 841 00 837 783 0 837 78

ng Undervisning 2 9 9 3

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 0 881 51 905 258 5 900 911 15 919 232 3 000 922 23 927 619 3 000 930 61

ng Helse og 6 8 2 9

mestring

Kommunalavdeli 173 116 0 173 11 174 616 0 174 61 176 270 0 176 27 177 770 0 177 77

ng Teknisk 6 6 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 0 −33 27 −32 620 0 −32 62 −32 907 0 −32 90 −32 907 0 −32 90

0 0 7 7

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 0 2 177 4 2 182 9 0 2 182 9 2 198 6 0 2 198 6 2 206 5 0 2 206 5

bevilgninger drift, 32 32 81 81 89 89 50 50

netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

varige 0 0 0 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 0 150 75 126 500 0 126 50 93 450 0 93 45 183 575 0 183 57

investeringsutgift 0 0 0 5

er

Kompensasjon −18 950 0 −18 95 −14 100 0 −14 10 −7 090 0 −7 09 −24 515 0 −24 51

for 0 0 0 5

merverdiavgift

Bruk av lån −107 35 0 −107 3 −92 825 0 −92 82 −75 820 0 −75 8 −134 54 0 −134 5

0 50 5 20 5 45

Sum −126 30 0 −126 3 −106 92 0 −106 9 −82 910 0 −82 9 −159 06 0 −159 0

investeringsinnte 0 00 5 25 10 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 00 55 000 0 55 000

0

Sentraladministra 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

sjon

Kommunalavdelin 42 150 0 42 150 33 500 0 33 500 12 250 0 12 25 75 750 0 75 750

g Teknisk 0

Kommunalavdelin 50 400 0 50 400 35 300 0 35 300 21 000 0 21 00 40 000 0 40 000

g Helse og 0

mestring

Sum Investeringer 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

0 0 0 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Jens Bakke (Senterpartiet) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - Senterpartiet Introduksjon I Halden Senterpartis forslag til økonomiplan 2026 - 2029 ønsker vi å sette søkelys på tre forhold som er viktige for Halden:

1. Inntektsutjamningssystemet mellom kommunene.

Her har vi lagt inn 10 millioner i året for å synliggjøre den viktigste inntektsutfordringen for Halden i årene som kommer. Halden er en lavinntektskommune: Gjennomsnittshaldenseren tjener mindre enn en gjennomsnittsnordmann, noe som medfører at kommunen får vesentlig mindre skatteinngang enn gjennomsnittskommunen. Staten har derfor en inntektsutjamningsordning der Halden får overført ekstra midler fra staten. SP-AP-regjeringen fikk i forfjor endret noe på denne ordningen så de fattigste kommunene fikk noen mer av den totale skattepotten, for Halden ga det en netto inntektsvekst på ca. 25 millioner. For at Halden - og andre fattige kommuner - skal kunne tilby samme tjenestetilbud som mer inntektssterke kommuner, mener vi at det er avgjørende å forsere arbeidet med å redusere forskjellene mellom i kommunene i Norge. Det er et spørsmål om å gi innbyggerne like rettigheter, uavhengig hvor de bor i Norge. Ulikhetene i dag framstår som resultat av historiske anakronismer, i praksis hvordan skatteinnkrevingen var oppbygd for generasjoner siden. Dette er en viktig kamp som det ikke er politisk enighet om mellom partiene - tvert i mot har talspersoner for Høyre på Stortinget uttalt at de ønsker å tilbakeføre de allerede gjennomførte endringene så de rikeste kommunene får beholde mer av skatteinntektene, med et tilsvarende tap for Halden.

2. Skole. Senterpartiet har kjempet for opprettholdelse av Prestebakke skole. Siden skolen fortsatt er i drift, legger vi inn midler i skolebudsjettet for videre drift av denne skolen.

3. Helse. Halden trenger å øke antall sykehjemsplasser i årene framover. Senterpartiet har kjempet for å beholde drift på Iddebo sykehjem. Vi ønsker allerede nå å starte arbeidet med å gjenåpne Iddebo sykehjem.

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Politisk vedtak

Opprettholde 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000

Prestebakke skole

Sum 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000 0 6 000 6 000

Kommunalavd eling Undervisning & Oppvekst

Politisk vedtak

Styrke 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000

sykehjem

Sum 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000

Kommunalavd eling Helse og mestring

Sentrale poster

Inntekts- og −1 083 3 −10 0 −1 093 3 −1 088 4 −10 0 −1 098 4 −1 094 0 −10 0 −1 104 0 −1 099 8 −10 0 −1 109 8

formuesskatt 53 00 53 01 00 01 78 00 78 10 00 10

Sum Sentrale −1 083 3 −10 0 −1 093 3 −1 088 4 −10 0 −1 098 4 −1 094 0 −10 0 −1 104 0 −1 099 8 −10 0 −1 109 8

poster 53 00 53 01 00 01 78 00 78 10 00 10

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjette t

Opprettholde Prestebakke skole Endringsbeskrivelse Senterpartiet ønsker fortsatt drift av Prestebakke skole.

Styrke sykehjem Endringsbeskrivelse Senterpartiet ønsker å gjennoppta drift på Iddebo sykehjem.

Vedlegg Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng g forsla

g

Rammetilskudd −1 391 0 −1 391 −1 403 0 −1 403 −1 414 0 −1 414 −1 425 0 −1 425

902 902 319 319 751 751 319 319

Inntekts- og −1 083 −10 0 −1 093 −1 088 −10 0 −1 098 −1 094 −10 0 −1 104 −1 099 −10 0 −1 109

formuesskatt 353 00 353 401 00 401 078 00 078 810 00 810

Eiendomsskatt −104 74 0 −104 74 −105 94 0 −105 94 −107 14 0 −107 14 −107 14 0 −107 14

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 −10 0 −2 591 −2 599 −10 0 −2 609 −2 617 −10 0 −2 627 −2 634 −10 0 −2 644

driftsinntekter 752 00 752 417 00 417 726 00 726 026 00 026

Korrigert sum 2 177 4 10 00 2 187 4 2 182 9 10 00 2 192 9 2 198 6 10 00 2 208 6 2 206 5 10 00 2 216 5

bevilgninger drift, 32 0 32 81 0 81 89 0 89 50 0 50

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 10 00 2 388 7 2 384 2 10 00 2 394 2 2 400 0 10 00 2 410 0 2 407 8 10 00 2 417 8

driftsutgifter 44 0 44 93 0 93 01 0 01 62 0 62

Brutto −203 00 0 −203 00 −215 12 0 −215 12 −217 72 0 −217 72 −226 16 0 −226 16

driftsresultat 8 8 4 4 5 5 4 4

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 0 211 383 194 893 0 194 893 192 324 0 192 324

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 0 229 471 248 962 0 248 962 263 070 0 263 070

Netto finansutgifter 371 652 0 371 652 377 694 0 377 694 386 695 0 386 695 403 447 0 403 447

Motpost −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31

avskrivninger 2 2 2 2 2 2 2 2

Netto driftsresultat −32 667 0 −32 667 −38 741 0 −38 741 −32 341 0 −32 341 −24 028 0 −24 028

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 0 26 096 32 170 0 32 170 25 770 0 25 770 17 457 0 17 457

disposisjonsfond

Bruk av −20 450 0 −20 450 −15 575 0 −15 575 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 515

disposisjonsfond

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 0 32 668 38 742 0 38 742 32 342 0 32 342 24 029 0 24 029

eller dekning av netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Inntekts- og formuesskatt

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Fellesområder −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150

Sentraladministr 362 044 0 362 04 365 844 0 365 84 367 671 0 367 67 368 871 0 368 87

asjon 4 4 1 1

Kommunalavdeli 866 612 6 000 872 61 842 469 6 000 848 46 841 009 6 000 847 00 837 783 6 000 843 78

ng Undervisning 2 9 9 3

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 4 000 885 51 905 258 4 000 909 25 919 232 4 000 923 23 927 619 4 000 931 61

ng Helse og 6 8 2 9

mestring

Kommunalavdeli 173 116 0 173 11 174 616 0 174 61 176 270 0 176 27 177 770 0 177 77

ng Teknisk 6 6 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 0 −33 27 −32 620 0 −32 62 −32 907 0 −32 90 −32 907 0 −32 90

0 0 7 7

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 10 00 2 187 4 2 182 9 10 00 2 192 9 2 198 6 10 00 2 208 6 2 206 5 10 00 2 216 5

bevilgninger drift, 32 0 32 81 0 81 89 0 89 50 0 50

netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

varige 0 0 0 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 0 150 75 126 500 0 126 50 93 450 0 93 45 183 575 0 183 57

investeringsutgift 0 0 0 5

er

Kompensasjon −18 950 0 −18 95 −14 100 0 −14 10 −7 090 0 −7 09 −24 515 0 −24 51

for 0 0 0 5

merverdiavgift

Bruk av lån −107 35 0 −107 3 −92 825 0 −92 82 −75 820 0 −75 8 −134 54 0 −134 5

0 50 5 20 5 45

Sum −126 30 0 −126 3 −106 92 0 −106 9 −82 910 0 −82 9 −159 06 0 −159 0

investeringsinnte 0 00 5 25 10 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 00 55 000 0 55 000

0

Sentraladministra 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

sjon

Kommunalavdelin 42 150 0 42 150 33 500 0 33 500 12 250 0 12 25 75 750 0 75 750

g Teknisk 0

Kommunalavdelin 50 400 0 50 400 35 300 0 35 300 21 000 0 21 00 40 000 0 40 000

g Helse og 0

mestring

Sum Investeringer 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

0 0 0 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Johan Johansen (Miljøpartiet De Grønne) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - De Grønne

Introduksjon De Grønne legger med dette frem vår økonomiplan for 2026-2029. Kommunedirektøren sitt forslag ligger til grunn og vi har notert våre endringer.

Hovedlinjene i forslaget til kommunedirektøren videreføres. Omstilling av tjenester er nødvendig for å møte endret demografi, utfordring med å få nok kvalifisert arbeidskraft, møte klima- og naturkrisene, og å holde seg innenfor økonomisk rammer. Videre må kommunen og samfunnet for øvrig tilpasse seg digital og teknologisk utvikling. Gjeldsgraden til kommunen er høy og det er derfor svært positivt at økonomiplanperioden legger opp til nedbetaling av lån. Med dette som utgangspunkt har vi i hovedsak fokusert på skole, svømmehall, klima, natur, korttidsplasser, varmtvannsbasseng og vedlikehold. Felles for alle være forslag er forebygging. I en periode med omstilling og nedbetaling av lån må det være en målsetning om at dette skal videreføres fremover.

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forsla ng ng forsla ng ng forsla ng ng forsla

g g g g

Politisk vedtak

Endring i 0 −950 −950 0 −950 −950 0 −950 −950 0 −950 −950

godtgjøringsregle ment

Gjenbruk av brukt 0 −2 000 −2 00 0 −2 000 −2 00 0 −2 000 −2 00 0 −2 000 −2 00

IT utstyr 0 0 0 0

Klimatiltak 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000

Restaurering av 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000

økosystemer

Sum 0 2 050 2 050 0 2 050 2 050 0 2 050 2 050 0 2 050 2 050

Fellesområder

Politisk vedtak

Mer bøker og 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000

praktisk utstyr til 1-3 klasse

Tiltak for bedre 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000

resultater i Haldenskolen

Nye tiltak

Innkjøp Ipad og PC 5 638 −1 000 4 638 3 836 −1 000 2 836 3 693 −1 000 2 693 3 931 −1 000 2 931

Styrkning Berg 1 000 0 1 000 1 000 −500 500 1 000 −1 000 0 1 000 −1 000 0

skole

Sum 6 638 5 000 11 63 4 836 4 500 9 336 4 693 4 000 8 693 4 931 4 000 8 931

Kommunalavdelin 8

g Undervisning & Oppvekst

Politisk vedtak

Gatesosionom 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000

Iddebo og 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000

Helsehuset

Innkjøp av stor bil 0 500 500 0 500 500 0 500 500 0 500 500

St Joseph og Konglelund

Varmtvannsbassen 0 4 363 4 363 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000

g Helsehuset

Sum 0 10 863 10 86 0 7 500 7 500 0 7 500 7 500 0 7 500 7 500

Kommunalavdelin 3

g Helse og mestring

Politisk vedtak

Vedlikehold av 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000

bygg

Sum 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000 0 7 000 7 000

Kommunalavdelin g Teknisk

Sentrale poster

Renteutgifter 226 342 0 226 3 211 383 256 211 6 194 893 438 195 3 192 324 550 192 8

42 39 31 74

Avdrag på lån 214 470 0 214 4 229 471 291 229 7 248 962 582 249 5 263 070 873 263 9

70 62 44 43

Avsetninger til 26 096 −24 91 1 183 32 170 −21 59 10 57 25 770 −21 57 4 200 17 457 −21 97 −4 51

disposisjonsfond 3 7 3 0 3 6

Sum Sentrale 466 908 −24 91 441 9 473 024 −21 05 451 9 469 625 −20 55 449 0 472 851 −20 55 452 3

poster 3 95 0 74 0 75 0 01

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjettet

Endring i godtgjøringsreglement Endringsbeskrivelse Vi setter ordfører sin lønn til 8G. Videre vil vi at beregningsgrunnlaget settes til 80% av ordfører sin lønn. Varaordfører skal ha et frikjøp på 60%. Det vil si at lønnen til varaordfører blir 60% av beregningsgrunnlaget som er 80% av 8G. En endring av beregningsgrunnlaget vil på virke all godtgjøring til folkevalgte.

Gjenbruk av brukt IT utstyr Endringsbeskrivelse Halden skal kjøpe brukt IT-utstyr så langt det lar seg gjøre. Gjenbruk, reparasjoner og oppgradering av produkter må alltid går foran bruk-og-kast. Vi estimerer en besparelse på 2 millioner. Indre Østfold kommune og Sør-Varanger kommune er eksempler på kommuner som har gått bort fra å kjøpe nytt IT-utstyr, som PC-er og skjermer, nettbrett, mobiltelefoner, multifunksjonsmaskiner og AV-utstyr. Sør-Varanger opplevde en besparelse på 67 % per enhet (680.000 årlig), og 75 % reduksjon i utslipp knyttet til IT-utstyr. Indre Østfold kommune sparte 200.000 i 2020 bare ved å reparere pc-er istedenfor å kjøpe nytt.

Klimatiltak Endringsbeskrivelse Midler til klimatiltak.

Restaurering av økosystemer Endringsbeskrivelse Midler til restaurering og reetablering av natur. Fjerning av svartelistede og skolehager kan inngå i dette.

Mer bøker og praktisk utstyr til 1-3 klasse Endringsbeskrivelse Vi ønsker at 1-3 klasse ikke skal ha egen digital enhet. Samtidig så styrker vi budsjettet til 1-3 trinn med 1 million til bøker og annet praktisk utstyr. Tiltak for bedre resultater i Haldenskolen Endringsbeskrivelse Halden har over langt tid hatt resultater under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Videre står det i bl.a. Helse og Oppvekstplanen at det er en utfordring med statig flere unge som er utenfor utdanning og arbeid. Dette må vi snu. Skal dette snues vil det koste. Vi viser at vi vil prioritere dette. Først må administrasjonen lage en sak med hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres for å nå målet om bedre resultater og lavere frafall i Haldenskolen. Kostnad for de forskjellige tiltakene skal fremkomme. Deretter blir det opp til politisk nivå å bestemme hvor mye mange tiltak og hvor mye vi vil bruke på å styrke skolen. Endel av bakgrunn er også at når vi får lavere FDV kostnad gjennom skolestruktur så skal noe av dette gå til andre tiltak for elevene.

Innkjøp Ipad og PC Tiltaksbeskrivelse Innfasing av digitale enheter i grunnskolene har vært finansiert via investeringer. Nå som alle elever har egen enhet, skal innkjøp inn i driftsbudsjettet. Før 2023 var ordningen slik:

• 1.-3. trinn: Ipad med beskyttelsesdeksel

• 4.-7. trinn: PC

• 8.-10. trinn: PC

Det har vært sett på ordninger som gir færre innkjøp. Fra høsten 2023 er dette ordningen:

• 1-3. trinn: Ipad med beskyttelsesdeksel

• 4.-6. trinn: Ipad med deksel med tastatur

• 7.-10 trinn: PC

For 2026 vil det måtte kjøpes PC til både 7. og 8. trinn for å sette den nye ordningen helt i drift. Det vil i tiden fremover se på om det er andre enheter som kan benyttes til en lavere kostnad. Det er viktig at eventuelle andre enheter dekker behovene til skolene.

Endringsbeskrivelse 1-3 klasse skal i Haldenskolen ikke ha egen I-pad. Vi stryker derfor 1 million årlig. Siden 1-3 trinn fortsatt skal ha tilgang til klassesett strykes ikke en større sum.

Styrkning Berg skole Tiltaksbeskrivelse I kommunestyret mars 2025 ble det vedtatt å opprettholde Berg skole. Berg skole vil i årene fremover som følge av lavt elevtall, ha en lærertetthet som er høyere enn lærenormen tilsier. Det betyr at ved tildeling av midler, vil skolen ha behov for mer midler pr. elev enn de skolene som vil være på lærenorm. Når man ikke får tilført elever til skolen på grunn av beliggenheten og nærskoleprinsippet, vil man ikke kunne øke elevtallet slik at man får en mer optimal kapasitetsutnyttelse og drift. Endringsbeskrivelse Berg skole legges ned sommeren 2027.

Gatesosionom Endringsbeskrivelse Halden kommune etablerer tjenesten gatesosionom. En gatesosionom er et gratis tilbud som blant annet bistår med råd og veiledning knyttet til arbeid, økonomi, utdanning og sosiale forhold. Siden Kirkens bymisjon allerede er godt etablert i Halden og har et etablert forhold til mange innen målgruppen mener vi det er hensiktsmessig å kjøpe tjenesten av dem. Dette vil styrke det arbeidet som allerede gjøres, og de/den ansatte gatesosionomen(e) vil være del av et større miljø. Ordningen har en årlig ramme på 1 million.

Iddebo og Helsehuset Endringsbeskrivelse Det opprettholdes 8 langtidsplasser på Iddebo og 8 langtidsplassene på Helsehuset blir igjen korttidsplasser.

Innkjøp av stor bil St Joseph og Konglelund Endringsbeskrivelse Aktivitetssenteret på St. Joseph og boligene på Konglelund er viktige tilbud for mennesker med rusutfordringer og andre som har havnet utenfor samfunnet. Det er av avgjørende betydning at brukerne gis transportmuligheter som vil underbygge nødvendig sosial trening og aktivitet. Tidligere har disse enhetene disponert en stor bil, som gjorde det mulig for de ansatte å ta med brukerne på turer. På Konglelund kunne brukerne før i tiden sammen med ansatt f.eks. dra på fisketur og handle sammen. På St. Joseph har de i dag kun små biler, som ikke er egnet for turer med brukerne. Vi ønsker derfor å sette av 500.000 til innkjøp av en (brukt) stor bil med mange seter, men som ikke er minibuss (på grunn av sårbarhet mtp. personal og tilgjengelighet). Enheten skal ellers velge egnet bil selv, ut ifra behovet. Bilen skal være på deling mellom St. Joseph og Konglelund, da St. Joseph kun er åpent i ukedagene på dagtid, mens Konglelund har størst behov senere på dagen og i helgene.

Varmtvannsbasseng Helsehuset Endringsbeskrivelse Vi setter av midler til igangsetting og drift av varmtvannsbassenget på Helsehuset. Dette er et viktig tiltak for rehabilitering, forebygging og lindring for et stort antall mennesker i Halden. Vedlikehold av bygg Endringsbeskrivelse I en periode hvor investeringene er lave og det nedbetales mye gjeld er det viktig med vedlikehold. Nå har vi muligheten til å legge et grunnlag for at fremtidens investeringer ikke blir unødvendig store. Videre er det allerede er stort etterslep.

Driftsendringer oppsummert Vi i De Grønne vil i denne perioden prioritere vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Til dette har vi satt av 7 millioner kroner årlig. I tillegg er det satt av 5 millioner årlig fra 2026-2028 for ekstra tiltak ved Rødsberg ungdomsskole. Kombinert med midlene som kommunedirektøren allerede har avsatt til ENØK tiltak mener vi at dette skal bidra til at kommunen på lang sikt skal klare seg med eksisterende bygg.

I alle planer sies det at vi må heve nivået i Haldenskolen og å få flere til å fullføre vgs. For å nå dette målet setter vi av 5 millioner årlig til dette. Admininstrasjonen skal sammen med skolene og andre kunnskapsmiljøer identifisere hvilke ekstra tiltak som vil være viktigst for å nå målene. Disse skal legges frem til politisk behandling sammen med kostnad. Vi setter av 1 million årlig til bøker og praktisk utstyr i Haldenskolen. Videre vil vi avslutte ordningen med egen I-pad fra 1-3 klasse. Vi følger også kommunedirektøren sin anbefaling når det kommer til skolestruktur og dermed legges Berg skole ned fra sommeren 2027. Deretter vil de resterende barneskolene bestå.

Når det gjelder helsesektoren har vi i hovedsak 2 grep. Det ene er å tilbakeføre 8 av langtidsplassene på Helsehuset til korttidsplasser. Samtidig vil 8 langtidsplasser opprettes på Iddebo. Bakgrunnen er at vi mener nedtrekket i langtidsplasser og korttidsplasser har vært for stort. I tillegg setter vi av midler til istandsetting og drift av varmtvannsbassenget ved Helsehuset.

Vi setter også av mer midler til klimatiltak og til restaurering av natur.

Forslaget vært om Gatesosionom i samarbeid med Kirkens Bymisjon er også lagt inn.

Investeringer med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Investering Godkjennings Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt

vedtak ing ng forsla ing ng forsla ing ng forsl ing ng forsla

g g ag g

Fellesområder

Svømmehall 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 66 00 66 00

0 0

Investeringer i 0 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000

lekeplasser, næridrettsanle gg, skolegårder, hundepark og mer

Sum 0 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 69 00 69 00

Fellesområder 0 0

Kommunalavd eling Undervisning & Oppvekst

Rødsberg 0 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 0 0

ungdomsskole

Sum 0 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 0 0

Kommunalavd eling Undervisning & Oppvekst

Kommunalavd eling Teknisk

Berg skole 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 66 000 −66 0 0

00

Sum 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 66 000 −66 0 0

Kommunalavd 00

eling Teknisk

Finansiering og øvrige poster

Kompensasjon 0 −18 95 −1 60 −20 5 −14 10 −1 60 −15 7 −7 090 −1 60 −8 69 −24 51 −600 −25 1

for 0 0 50 0 0 00 0 0 5 15

merverdiavgift

Bruk av lån 0 −107 3 −6 40 −113 −92 82 −6 40 −99 2 −75 82 −6 40 −82 2 −134 5 −2 40 −136

50 0 750 5 0 25 0 0 20 45 0 945

Sum - −126 3 −8 00 −134 −106 9 −8 00 −114 −82 91 −8 00 −90 9 −159 0 −3 00 −162

Finansiering og 00 0 300 25 0 925 0 0 10 60 0 060

øvrige poster

Total sum - - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i investeringsbu dsjettet

Svømmehall Endringsbeskrivelse Prosjektering og begynne å bygge svømmehall i slutten av perioden. Viser det seg mulig å begynne raskere i økonomiplanperioden er det positivt.

Investeringer i lekeplasser, næridrettsanlegg, skolegårder, hundepark og mer Endringsbeskrivelse Det er utrolig viktig for kommunens innbyggere at kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet og møteplasser ute. Derfor vil vi sette av en årlig sum til slike tiltak. En viktig del av dette arbeidet er å utvikle uteområdene til våre grunnskoler slik at de innbyr til aktivitet i og utenfor skoletiden. I tillegg er det andre typer møteplasser som for eksempel hundepark som vil treffe andre deler av befolkningen.

Rødsberg ungdomsskole Endringsbeskrivelse Det settes av midler til å tette avvik og til noe oppgradering av Rødsberg.

Berg skole Endringsbeskrivelse Kommunedirektøren har i to politiske saker anbefalt å legge ned Berg skole. Eksterne rapport støtter dette. I denne økonomiplanen viser også kommunedirektøren av det å drifte Berg er dyrere enn alternativene på grunn av elevtallet. Det medfører at Berg trenger 1 million ekstra.

Summen av dette gjør at vi igjen støtter oss til kommunedirektørens anbefaling om at Berg skole legges ned. Investeringsendringer oppsummert I hovedsak viderefører vi den forsiktige investeringstakten som kommunedirektøren har lagt opp til.

Av endringer har vi strøket Berg skole siden vi følger kommunedirektøren sin anbefaling når det gjelder skolestruktur. Samtidig har vi lagt inn 66 millioner i slutten av perioden til svømmebasseng. Svømmehallen på Remmen er på overtid og det er en investering vi vet kommer. Så snart det er et konkret prosjekt å forholdet seg til vil sum og fremdriftsplan oppdateres i økonomiplan.

Vi har lagt inn totalt 15 million til vedlikehold / oppgradering av Rødsberg ungdomsskole.

Det er også lagt inn 3 millioner årlig til lekeplasser, næridrettsanlegg, skolegårder, hundepark og mer.

Verbalforslag Arealpositivitet Kommunen skal bli en arealpositiv kommune. I de situasjonene natur må bygges ned må tiltakshaver ha en tydelig og forpliktende plan for hvordan minst tilsvarende areal skal tilbakestilles eller reetableres et annet sted.

Nei til sol- og vindkraft i Halden naturen Halden kommune skal si nei til sol- og vindkraft i Haldennaturen. Forslag på allerede nedbygde områder vil vurderes.

Gjøre ombruk lønnsomt for håndverkere Halden kommune vil gjøre ombruk lønnsomt for håndverkere i egne prosjekter etter inspirasjon fra Trondheim kommune (https://anskaffelser.no/verktoy/eksempelbanken/trondheim-kommune-gjor-ombruk-lonnsomt-handverkerne). Dette kan bl.a. skje ved at møbelprosjektet ved Asak utvikles til også å involvere brukte byggematerialer.

Arbeid med elever med nevroutviklingsforstyrrelser Antall elever med nevroutviklingsforstyrrelser øker i grunnskolen. Dette er en svært variert gruppe og det finnes ikke en løsning eller tilnærming. Samtidig ønsker vi at kommunedirektøren utreder en sak rundt hvordan grunnskolen skal jobbe med denne elevgruppen. Skal alle være med vanlig klasse? Er det noen som kan ha fordel av undervisning på et tilpasset sted med færre mennesker og sanseinntrykk? I denne elevgruppen kan mange bidra med mye i samfunnet, men det kreves ofte tilpasninger, også i grunnskolen. Dette vil vi at Haldenskolen skal utrede. Sykefravær For å lykkes med å få ned sykefraværet i kommunen, må det jobbes mer målrettet på hvordan det kan reduseres. Kommunedirektøren skal ha mer detaljerte rapporter knyttet til sykefravær i de kommunalavdelingene der det er for høyt. Det skal redegjøres for hvilke tiltak det jobbes med, og hvilke tiltak man vurderer fremover. Kommunedirektøren skal også rapportere på hvordan dagens regelverk, særlig knyttet til langtidsfravær kan utfordres. Dette blir da en del av sykefraværsrapporteringene som allerede kommer til politisk nivå, men der rapporteringen når ut til flere utvalg og der man viser mer tydelig retning.

Vedlegg

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Rammetilskudd −1 391 0 −1 391 −1 403 0 −1 403 −1 414 0 −1 414 −1 425 0 −1 425

902 902 319 319 751 751 319 319

Inntekts- og −1 083 0 −1 083 −1 088 0 −1 088 −1 094 0 −1 094 −1 099 0 −1 099

formuesskatt 353 353 401 401 078 078 810 810

Eiendomsskatt −104 74 0 −104 74 −105 94 0 −105 94 −107 14 0 −107 14 −107 14 0 −107 14

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 0 −2 581 −2 599 0 −2 599 −2 617 0 −2 617 −2 634 0 −2 634

driftsinntekter 752 752 417 417 726 726 026 026

Korrigert sum 2 177 4 24 91 2 202 3 2 182 9 21 05 2 204 0 2 198 6 20 55 2 219 2 2 206 5 20 55 2 227 1

bevilgninger drift, 32 3 45 81 0 31 89 0 39 50 0 00

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 24 91 2 403 6 2 384 2 21 05 2 405 3 2 400 0 20 55 2 420 5 2 407 8 20 55 2 428 4

driftsutgifter 44 3 57 93 0 43 01 0 51 62 0 12

Brutto −203 00 24 91 −178 09 −215 12 21 05 −194 07 −217 72 20 55 −197 17 −226 16 20 55 −205 61

driftsresultat 8 3 5 4 0 4 5 0 5 4 0 4

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 256 211 639 194 893 438 195 331 192 324 550 192 874

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 291 229 762 248 962 582 249 544 263 070 873 263 943

Netto finansutgifter 371 652 0 371 652 377 694 547 378 241 386 695 1 020 387 715 403 447 1 423 404 870

Motpost −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31

avskrivninger 2 2 2 2 2 2 2 2

Netto driftsresultat −32 667 24 91 −7 754 −38 741 21 59 −17 144 −32 341 21 57 −10 771 −24 028 21 97 −2 055

3 7 0 3

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 −24 9 1 183 32 170 −21 5 10 573 25 770 −21 5 4 200 17 457 −21 9 −4 516

disposisjonsfond 13 97 70 73

Bruk av −20 450 0 −20 450 −15 575 0 −15 575 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 515

disposisjonsfond

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 −24 9 7 755 38 742 −21 5 17 145 32 342 −21 5 10 772 24 029 −21 9 2 056

eller dekning av 13 97 70 73

netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Avsetninger til disposisjonsfond Vi ønsker å jobbe forebyggende, når det er rom for det.

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Fellesområder −150 2 050 1 900 −150 2 050 1 900 −150 2 050 1 900 −150 2 050 1 900

Sentraladministr 362 044 0 362 04 365 844 0 365 84 367 671 0 367 67 368 871 0 368 87

asjon 4 4 1 1

Kommunalavdeli 866 612 5 000 871 61 842 469 4 500 846 96 841 009 4 000 845 00 837 783 4 000 841 78

ng Undervisning 2 9 9 3

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 10 86 892 37 905 258 7 500 912 75 919 232 7 500 926 73 927 619 7 500 935 11

ng Helse og 3 9 8 2 9

mestring

Kommunalavdeli 173 116 7 000 180 11 174 616 7 000 181 61 176 270 7 000 183 27 177 770 7 000 184 77

ng Teknisk 6 6 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 0 −33 27 −32 620 0 −32 62 −32 907 0 −32 90 −32 907 0 −32 90

0 0 7 7

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 24 91 2 202 3 2 182 9 21 05 2 204 0 2 198 6 20 55 2 219 2 2 206 5 20 55 2 227 1

bevilgninger drift, 32 3 45 81 0 31 89 0 39 50 0 00

netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 8 000 152 75 120 500 8 000 128 50 87 450 8 000 95 45 177 575 3 000 180 57

varige 0 0 0 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 8 000 158 75 126 500 8 000 134 50 93 450 8 000 101 4 183 575 3 000 186 57

investeringsutgift 0 0 50 5

er

Kompensasjon −18 950 −1 600 −20 55 −14 100 −1 600 −15 70 −7 090 −1 600 −8 69 −24 515 −600 −25 11

for 0 0 0 5

merverdiavgift

Bruk av lån −107 35 −6 400 −113 7 −92 825 −6 400 −99 22 −75 820 −6 400 −82 2 −134 54 −2 400 −136 9

0 50 5 20 5 45

Sum −126 30 −8 000 −134 3 −106 92 −8 000 −114 9 −82 910 −8 000 −90 9 −159 06 −3 000 −162 0

investeringsinnte 0 00 5 25 10 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd

Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Fellesområder 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 69 000 69 000

Kommunalavdelin 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 5 000 5 000 0 0 0

g Undervisning & Oppvekst

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 00 55 000 0 55 000

0

Sentraladministra 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

sjon

Kommunalavdelin 42 150 0 42 150 33 500 0 33 500 12 250 0 12 25 75 750 −66 00 9 750

g Teknisk 0 0

Kommunalavdelin 50 400 0 50 400 35 300 0 35 300 21 000 0 21 00 40 000 0 40 000

g Helse og 0

mestring

Sum Investeringer 144 750 8 000 152 75 120 500 8 000 128 50 87 450 8 000 95 45 177 575 3 000 180 57

0 0 0 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Sara Kristina Langbråten (Rødt) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - Rødt

Introduksjon Med dette dokumentet legger Rødt Halden frem sitt forslag til økonomiplan for 2026-2029.

Det er mulig å lese under hvert tiltak hvordan vi ønsker endringer fra kommunedirektørens forslag.

I likhet med nesten halvparten av landets kommuner er også Halden i ferd med å få velferdsordninger rasert i stadig økende tempo.

Norge består av en rik stat og mange fattige fylkeskommuner, kommuner og bydeler som får stadig flere oppgaver uten at budsjettene økes tilstrekkelig. Når kommuneøkonomien er dårlig, er det fordi staten henter inn det aller meste av skatteinntekter og overfører for lite tilbake til kommunene hvor verdiskapinga faktisk skjer. Rødt vil at kommunene skal fortsette å ha ansvar for store og viktige deler av velferdssamfunnet fordi lokaldemokrati og lokale løsninger er viktig. Da må en større del av skatteinntektene tilbake til kommunene, og de må samtidig ha mulighet til å hente inn egne inntekter og få større handlingsrom. Inntektssystemet til kommunene og fylkeskommunene må endres slik at de får tilstrekkelig med midler til å kunne gjennomføre oppgavene sine på en måte som sikrer desentrale tilbud med forsvarlig bemannede tjenester.

Sektorene helse og undervisning/oppvekst er særlig utsatt, og slik vi ser det får ikke folk lenger de lovpålagte tjeneste de har krav på. Per i dag er det urealistiske forventninger til hva en kommune skal få til med de gitte midlene.

Rødt legger inn i vårt forslag en økning i rammetilskudd fra staten de neste fire årene, dette ser vi som en nødvendig satsning fra staten for at Norges kommuner skal ha muligheten til å gi et likeverdig tilbud.

Vi finner også midler ved å kutte innkjøp av konsulenttjenester, minske politikergodtgjørelsene, samt redusert bruk av hva vi setter av til sparing. Dette vil bidra til å øke handlingsrommet vårt de neste 4 årene. Samtidig må det fortsette å jobbes mot tidligere nevnt økt statelig finansiering slik at kommunen kan ivareta de lovpålagte oppgavene.

I vårt forslag til neste 4 årsperiode legger vi til grunn at de største utfordringene vil være knyttet til sektorene helse og undervisning.

Det er mange andre, mindre tiltak som er knyttet mot viktige arenaer for folkehelse, feks bibliotek og frivillighetssentralen, disse vil få økt fokus i de årlige budsjettene.

Helse

Stedlig bemanning på Vaterland/Hagegata. Her går det for fort frem med tanke på hva som er realistisk ved omstilling til bolig-pluss konseptet.

Rødt mener at kommunedirektørens forslag til budsjett innenfor helse ikke vil være gjennomførbart. Det er altfor mange økonomiske usikkerhetsmomenter i de kuttene som foreslås. Spesielt der hvor det foreslås å spare inn på helse ved å implementere digitale løsninger. Digitale løsninger kan brukes der det er et ønske fra pasienten, men ikke i hovedsak og kan aldri erstatte menneskelig omsorg.

I årene fremover vil det være spesielt viktig å ha en personalpolitikk som gjør at folk ønsker å jobbe i Halden kommune. Usikkerhetsmomenter som trusler om nedleggelser, stadig omorganisering, og mindre autonomi i arbeids hverdagen gir ikke gode arbeidsforhold. Det må jobbes enda mer for å få flere i hele, faste stillinger.

Prosesser må i større grad gjennomføres og sluttføres før det settes i gang nye i sektoren.

Vi ser at etter nedleggelse av Iddebo har trykket på hjemmesykepleien og pårørende økt. Vi ønsker derfor å legge inn flere sykehjemsplasser fra 2026.

Tiltak som Rødt Halden prioriterer i planperioden

• Beholde stedlig bemanning på Vaterland.

• Minske digitalisering, øke menneskelig omsorg.

• Styrke hjemmesykepleien.

• Øke antall sykehjemsplasser

Undervisning og oppvekst

Rødt ønsker at nåværende skolestruktur skal fortsette slik den er i dag. Vi ønsker å ha mindre klasser i skolene. Når elevtallet går ned ønsker vi derfor ikke at elevene skal presses sammen i store klasser. Mindre klasser vil gi et tryggere og bedre læringsmiljø. I noen tilfeller vil det også gi mindre behov for spesialpedagogisk støtte. Det vil koste mer i lærertetthet, men samtidig vil det slå positivt ut i barnas skolehverdag og på den måten støtte at flere barn kommer seg gjennom utdanningsløpet.

Vi ser at barnevernstjenestenhar vært underfinansiert de siste årene. Selv om barnetallet nå muligens reduseres, vil Rødt beholde barnevernstjenesten på dagens nivå. Dette for å følge opp eksisterende vedtak i like stor grad, samt gi barnevernstjenesten muligheten til å jobbe enda mer forebyggende.

Alternativ opplæringsarena er lagt sent i økonomiplanperioden. Rødt ønsker at alternativ opplæringsarena skal starte i 2026. Dette trenger i førsteomgang ikke gjøres så stort, men for de elevene som trenger dette tilbudet kan det være avgjørende for om man kommer seg gjennom skolegangen eller ikke.

Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rødt ønsker vi å styrke helsestasjonens kompetanse, da spesielt rettet mot kursing av skoleansatte, slik at skolen kan være med og bidra til aktivt holdningsendrende arbeid slik at alle barn kan vokse opp med trygghet og frihet til å være seg selv.

Hva ønsker Rødt å prioritere i planperioden

• Mindre klasser

• Barnevernstjenesten

• Alternativ opplæringsarena

• Helsestasjon

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Politisk vedtak

Reduksjon av 0 −1 50 −1 500 0 −1 50 −1 500 0 −1 50 −1 500 0 −1 50 −1 500

politikergodtgjø 0 0 0 0

relse

Reduksjon 0 −2 50 −2 500 0 −2 50 −2 500 0 −2 50 −2 500 0 −2 50 −2 500

lønnskostnader 0 0 0 0

sentral adm

Redusere 0 −5 00 −5 000 0 −5 00 −5 000 0 −5 00 −5 000 0 −5 00 −5 000

konsulenter og 0 0 0 0

privat innleie

Sum 0 −9 00 −9 000 0 −9 00 −9 000 0 −9 00 −9 000 0 −9 00 −9 000

Sentraladministr 0 0 0 0

asjon

Innsparingstilta k

Nedgang elevtall −2 913 2 065 −848 −4 065 2 065 −2 000 −4 978 2 065 −2 913 −7 314 2 065 −5 249

Reduksjon −1 000 1 000 0 −2 000 2 000 0 −2 000 2 000 0 −2 000 2 000 0

barnevern

Reduksjon 0 1 000 1 000 −1 000 0 −1 000 −1 000 0 −1 000 −1 000 0 −1 000

helsestasjon

Nye tiltak

Alternativ 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000 0 3 000 3 000

opplæringsaren a

Sum −7 522 7 065 −457 −10 674 7 065 −3 609 −11 587 7 065 −4 522 −13 923 7 065 −6 858

Kommunalavdel ing Undervisning & Oppvekst

Politisk vedtak

Styrke 0 7 000 7 000 0 5 425 5 425 0 0 0 0 0 0

hjemmesykeplei en

Øke antall 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 0 0

sykehjemsplasse 0 0 0

r Innsparingstilta k

Bruk av −6 607 3 000 −3 607 −18 400 10 00 −8 400 −22 105 17 00 −5 105 −45 530 38 00 −7 530

teknologi i alle 0 0 0

tjenester

DG mot 1,3% 0 0 0 −7 000 7 000 0 −28 000 28 00 0 −28 000 28 00 0

bemannet bolig 0 0

(Ambulant ved Vaterland)

Sum −6 607 20 00 13 393 −25 400 32 42 7 025 −50 105 55 00 4 895 −73 530 66 00 −7 530

Kommunalavdel 0 5 0 0

ing Helse og mestring

Sentrale poster

Rammetilskudd −1 391 −5 06 −1 396 −1 403 −5 04 −1 408 −1 414 −11 9 −1 426 −1 425 −32 9 −1 458

902 5 967 319 9 368 751 82 733 319 88 307

Inntekts- og −1 083 −3 00 −1 086 −1 088 −3 00 −1 091 −1 094 −3 00 −1 097 −1 099 −3 00 −1 102

formuesskatt 353 0 353 401 0 401 078 0 078 810 0 810

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 −8 211 375 194 893 −36 194 857 192 324 −30 192 294

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 −9 229 462 248 962 −47 248 915 263 070 −47 263 023

Avsetninger til 26 096 −20 0 6 096 32 170 −28 0 4 170 25 770 −20 0 5 770 17 457 −17 4 0

disposisjonsfon 00 00 00 57

d

Bruk av −20 450 10 00 −10 450 −15 575 5 575 −10 000 −7 590 −18 0 −25 590 −24 515 −10 5 −35 058

disposisjonsfon 0 00 43

d

Sum Sentrale −2 028 −18 0 −2 046 −2 034 −30 4 −2 064 −2 046 −53 0 −2 099 −2 076 −64 0 −2 140

poster 797 65 862 271 90 762 794 65 859 793 65 858

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjettet

Reduksjon av politikergodtgjørelse Endringsbeskrivelse Dette er i tråd med våre tidligere forslag om å redusere politikergodtgjørelsene. Reduksjon lønnskostnader sentral adm Endringsbeskrivelse Når det kuttes i resten av kommunen istillinger, er dette er grep som også må gjelde sentraladministrasjonen.

Redusere konsulenter og privat innleie Endringsbeskrivelse Eksterne rapporter og utredninger utgjør store summer, mange ganger uten de fører noe med seg. Her må kommunen i større grad bruke egne ansatte.

Nedgang elevtall Tiltaksbeskrivelse Hver enhet må tilpasse sin drift og budsjett i forhold til forventet barnetall. Ved nedgang i elevtall må driften ved kommunens skoler tilpasse seg det nye elevtallet. Det kan bety færre læretimer for å være på lærenorm, færre miljøarbeidere for å dekke vedtak, færre ansatte i SFO, færre timer til funksjoner, færre timer til ledelse o.l. Selv om man går ned på disse forholdene, opprettholder man det samme tjenestenivået. Det er sammenheng med at når man har færre å gi tjenester til, bruker man færre ressurser for å opprettholde det samme tjenestenivået.

Uten å gjøre strukturelle endringer vil man ikke få full effekt av tilpasningene. Dette har sammenheng med:

• Elevtallet på de ulike trinnene gjør at flere skoler har utfordringer med at f.eks. to klasser blir for store grupper, mens tre klasser blir for små grupper i forhold til lærenormen. Det er primært på mellomtrinnet at Halden kommune har høyere lærertetthet enn det normen krever. Når lærertettheten er høyere enn det normen tilsier, vil det være dyrere å drifte klassene enn det man får midler til i statsbudsjettet.

• Ledelse og administrasjon som opprettholdes med et lavere elevtall.

Effektene som er lagt inn er det som forventes med den strukturen kommunen har i dag.

Endringsbeskrivelse Rødt mener at det bør være mindre klasser i skolene. Dette vil føre til et læremiljø som vil være bedre for alle. At elevantallet minsker, vil ikke si at det er klokt å presse sammen elever i større klasser. -ø

Reduksjon barnevern Tiltaksbeskrivelse Endringen i barnetallet har i de to siste økonomiplanene ikke påvirket hvilke rammer tjenestene i familiens hus får, med unntak av PPT hvor det er lagt inn en styrking på 2 årsverk fra 2025. Når man har opprettholdt de samme rammene i disse tjenestene mens barnetallet går ned, har det vært sett på som en liten styrking av tjenestene. Med den nedgangen som er i barnetallet, vil det nå også påvirke tjenestene innenfor familiens hus. I planperioden er det forventet en nedgang i antall innbyggere i alderen 0-24 år med i underkant av 300 barn i perioden. I økonomiplan 2026-2029 er det innarbeidet en nedjustering i rammene til barnevern.

Endringsbeskrivelse Rødt ønsker ikke redusere kapasiteten i barnevernstjenesten selv om barnetallet skulle gå ned. Mennesker som har behov, i kortere eller lenger perioder, av støtte fra barnevernstjenesten i kommunen er stor. Vi anser at dette også er en forebyggende enhet som kan sørge for at flere foreldre og barn får den støtten de trenger.

Reduksjon helsestasjon Tiltaksbeskrivelse Endringen i barnetallet har i de to siste økonomiplanene ikke påvirket hvilke rammer tjenestene i familiens hus får, med unntak av PPT hvor det er lagt inn en styrking på 2 årsverk fra 2025. Når man har opprettholdt de samme rammene i disse tjenestene mens barnetallet går ned, har det vært sett på som en liten styrking av tjenestene. Med den nedgangen som er i barnetallet, vil det nå også påvirke tjenestene innenfor familiens hus. I økonomiplan 2026-2029 er det innarbeidet en nedjustering i rammene til helsestasjon.

Alternativ opplæringsarena Tiltaksbeskrivelse Desember 2024 ble PS 58/2024 alternativ opplæringsarena behandlet i kommunestyret. Vedtaket ble:

1. Det er behov for en alternativ opplæringsarena slik det skisseres i saken, men denne må innarbeidet i kommunens planer og budsjetter på sikt.

2. Behovet for en alternativ opplæringsarena må ses i sammenheng med forhold som berører hele organiseringen i sektoren: Ny skolestruktur, andre kostnadskrevende nødvendige tiltak og nasjonale satsinger.

3. Saken settes opp i forbindelse med budsjett 2026, når ny skolestruktur er vedtatt.

I saken om skolestruktur som var oppe i mars 2025 ble det ikke vedtatt endringer i skolestrukturen. Det er derfor ikke funnet handlingsrom til å innarbeide alternativ opplæringsarena i økonomiplanen

Endringsbeskrivelse Rødt mener det er lenge for de elevene som trenger det å vente til 2026. Vi legger inn en sum for oppstart allerede i 2026. Dette er en arena som kan virke forebyggende, og bidra til at færre faller av skoleløpet. Styrke hjemmesykepleien Endringsbeskrivelse På grunn av manglende sykehjemsplasser er det et økt trykk på hjemmesykepleien og pårørende. Vi ønsker å legge inn mer ressurser til hjemmesykepleien den perioden vi mangler mest sykehjemsplasser.

Øke antall sykehjemsplasser Endringsbeskrivelse Etter at Iddebo ble lagt ned er det utfordringer med lange ventelister, samt at det ved tilfeller har blitt plassert to personer på samme rom. Hjemmesykepleien og pårørende opplever et økt trykk. Rødt mener vi ikke kan vente til 2029 med å bygge opp antall sykehjemsplasser igjen, og ønsker derfor å starte dette arbeidet allerede i 2026.

Bruk av teknologi i alle tjenester Tiltaksbeskrivelse En videreføring av dagens tjenesteleveranse med samme omfang, kvalitet og personellintensitet som i dag, vil medføre at kommunen ikke klarer å opprettholde et bærekraftig tjenestenivå totalt sett. For at kommunen skal kunne levere forsvarlige tjenester til innbyggerne innenfor sannsynlige budsjettrammer er det behov for å endre i måten kommunalavdelingen både tildeler og yter tjenester på. Vi må også bli mye mer tydelige på forventningsavklaringer i dialog med våre innbyggere; hva skal kommunen levere av tjenester og hva kan ikke leveres av tjenester fremover.

Helse og mestring har drevet et omfattende omstillings- og innovasjonsarbeid de siste årene og arbeid er forankret i strategien med følgende visjon: «Sammen om et godt liv».

Økonomiplanen 2026 – 2029 legger til rette for:

1. Styrke innbyggere: Tidlig innsats, aktivitet, trivsel, sosiale møteplasser, planlegge bosituasjon, styrke digitale ferdigheter.

2. Bedre hjemme: utvide hjemmetjenesten, tilrettelegge i bolig, øke dagtilbud og avlastning, rehabilitering, flere korttidstilbud, bruk av e-helse og teknologi, Virtuell helse avdeling.

3. Tjeneste- og organisasjonsutvikling: Beholde og rekruttere medarbeidere, lederutvikling, endrings- og innovasjonskultur.

4. Generasjonsvennlig samfunn: Samfunns- by- og bydelsutvikling, boligbygging i generasjonsperspektiv, aldersvennlig Halden på vinterstid, frivillighet, samskiping, arena for aktiviteter og møter mellom generasjoner.

Konsekvensbeskrivelse

Målet er å styrke hjemmebaserte løsninger med særlig fokus på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Dette er avgjørende for å møte fremtidige utfordringer innen demografi, økonomi, rekruttering og det økende behovet for tjenester i eldreomsorgen. For å møte utfordringene knyttet til demografi, økonomi og rekruttering må kommunen øke innsatsen på de lavere trinnene i innsatstrappen. En styrket satsing på forebyggende og tidlige tiltak vil bidra til at innbyggerne kan bo lenger hjemme og motta nødvendige tjenester der.

Det er også et stort behov for forutsigbar og regelmessig avlastning for pårørende med omfattende omsorgsansvar. Økt satsing på dagtilbud og tidsbestemte avlastningsopphold er nødvendig og vil være avgjørende for å lykkes med å tilpasse tjenestene til fremtidens behov.

For å lykkes må kommunen utnytte digitale muligheter. Digitale løsninger kan forbedre og effektivisere tjenestene for både fagfolk, pasienter, pårørende og innbyggere. Halden kommune må ligge langt fremme i bruken av teknologi som integrert del av helse- og omsorgstjenester.

Velferdsteknologi og e-helseløsninger gir bedre ressursutnyttelse, økt trygghet og mestring for brukere og pårørende, samt høyere kvalitet og sikkerhet i tjenestene. Denne strategiske satsingen vil være sentral for å håndtere økende etterspørsel etter helsetjenester og legge til rette for mer hjemmebaserte løsninger.

Fremover vil det legges vekt på:

• Digital hjemmeoppfølging og digital innbyggerdialog for bedre kommunikasjon og trygghet.

• AI-løsninger for beslutningsstøtte og predikering, som kan bidra til effektivisering uten å gå på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet.

I budsjett- og økonomiplan for 2026–2029 er det satt av midler til å anskaffe ny teknologi.

Det behov for å øke satsningen på områder som tidlig innsats, aktivisering, hverdagsrehabilitering, demensomsorg, tverrfaglighet og koordinering av ulike tjenester. Dette innebærer et behov for økt tilrettelegging for samskapning innad i kommunen, med frivillige, ideelle organisasjoner og private foretak. I tillegg er det behov for å styrke helsekompetansen hos innbyggerne, og for å rette fokus på aktiv deltakelse i egen helse.

Endringsbeskrivelse Slik Rødt ser det, er dette tall som er umulige og forutse. Digitalisering kan absolutt være et hjelpemiddel for de som ønsker det. Men det kan aldri erstatte menneskelig omsorg, og heller kan det ikke tvinges på pasienter som ikke føler seg rustet til å ta i bruk midlene. Vi har heller ingen anelse hvor mye det vil koste av opplæring, kompetanseheving og oppfølging av utstyr.

DG mot 1,3% bemannet bolig (Ambulant ved Vaterland) Tiltaksbeskrivelse Halden kommune har per i dag to bemannede omsorgsboliger — Søsterveien og Vaterland — som til sammen utgjør en dekningsgrad på 5,8% i befolkningen over 67 år. Det foreslås en gradvis nedtrapping av stedlig bemanning ved Vaterland.

Det bør bemerkes at det foreligger to alternativer for framtidig bruk av Vaterland:

1. Alternativ A: Omgjøring til ordinære tilrettelagte boliger med punktvis oppfølging fra hjemmetjenesten, uten stedlig bemanning (dette tiltaket)

2. Alternativ B: Omgjøring til bolig+ konsept med husvert, som beskrevet i tiltaket "Bolig+ konsept Vaterland og Hagegata"

Dette tiltaket (Alternativ A) innebærer at Vaterland over tid fases ut som bemannet bolig, og i stedet inngår i kommunens portefølje av boliger der brukerne mottar tjenester etter individuelle vedtak, på linje med andre ordinære boformer. Målet er å bringe dekningsgraden for bemannede omsorgsboliger ned mot 1,3%, i tråd med langsiktige bærekraftsvurderinger i kommunens omsorgsstruktur.

Det vil være nødvendig å gjøre et tydelig valg mellom disse alternativene i den videre planleggingen, da de representerer to ulike retninger for utviklingen av botilbudet ved Vaterland.

Konsekvensbeskrivelse Omleggingen vil medføre at brukere som i dag får bistand fra stedlig bemanning ved Vaterland, i fremtiden må ivaretas av hjemmebaserte tjenester. Dette forutsetter en styrking og tilpasning av hjemmesykepleien, både med hensyn til bemanning, kompetanse og organisering, for å sikre at brukerne fortsatt mottar nødvendige og forsvarlige tjenester.

Tiltaket vil kunne gi en innsparing i bemanningskostnader knyttet til døgnkontinuerlig tilstedeværelse, men vil samtidig kreve investering i oppfølgingstjenester for å unngå tjenestesvikt og sikre overgang til en mer selvstendig boform. Risikoen for økt opplevelse av utrygghet blant beboerne må håndteres gjennom gode overganger, tett dialog og tilstedeværelse via punktbistand.

Tiltaket er en del av en større omstilling mot differensierte boformer og mer bærekraftig ressursbruk i kommunens helse- og omsorgstjenester.

Endringsbeskrivelse Rødt ønsker å beholde stedelig bemanning ved Hagegata.

Investeringer med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Investering Godkjennings Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt Innstill Endri Mitt

vedtak ing ng forsla ing ng forsla ing ng forsl ing ng forsla

g g ag g

Kommunalavd eling Helse og mestring

Dagsenter rus 0 0 2 000 2 000 2 000 −2 00 0 0 0 0 0 0 0

0

Øke 12 plasser 0 0 640 640 500 0 500 0 0 0 0 0 0

dagsenter, møbler og plasser

Velferdsteknol 0 8 800 −4 80 4 000 8 800 −4 80 4 000 5 000 −2 50 2 500 0 0 0

ogi - 0 0 0

Digitalisering i helse

Sum 0 8 800 −2 16 6 640 11 300 −6 80 4 500 5 000 −2 50 2 500 0 0 0

Kommunalavd 0 0 0

eling Helse og mestring

Kommunalavd eling Teknisk

Berg skole 0 0 1 500 1 500 0 1 500 1 500 0 1 500 1 500 66 000 0 66 00

0

Varmtvannsbas 0 0 422 422 0 4 240 4 240 0 998 998 0 0 0

seng på Helsehuset

Sum 0 0 1 922 1 922 0 5 740 5 740 0 2 498 2 498 66 000 0 66 00

Kommunalavd 0

eling Teknisk

Finansiering og øvrige poster

Kompensasjon 0 −18 95 48 −18 9 −14 10 212 −13 8 −7 090 0 −7 09 −24 51 0 −24 5

for 0 02 0 88 0 5 15

merverdiavgift

Bruk av lån 0 −107 3 190 −107 −92 82 848 −91 9 −75 82 2 −75 8 −134 5 0 −134

50 160 5 77 0 18 45 545

Sum - −126 3 238 −126 −106 9 1 060 −105 −82 91 2 −82 9 −159 0 0 −159

Finansiering og 00 062 25 865 0 08 60 060

øvrige poster

Total sum - - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i investeringsbu dsjettet Varmtvannsbasseng på Helsehuset Endringsbeskrivelse Rødt ønsker å sette igang varmtvannsbassenget på helsehuset igjen. Det er mange som har et stort behov for å benytte seg av denne tjenesten.

Investeringsendringer oppsummert Rødt har gjort små endringer i investeringer. Vi har lagt inn noe midler til vedlikehold på Berg skole.

Vi legger inn en sum til varmtvannsbassenget på helsehuset for å kunne åpne denne i løpet av planperioden.

Vedlegg

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Rammetilskudd −1 391 −5 06 −1 396 −1 403 −5 04 −1 408 −1 414 −11 9 −1 426 −1 425 −32 9 −1 458

902 5 967 319 9 368 751 82 733 319 88 307

Inntekts- og −1 083 −3 00 −1 086 −1 088 −3 00 −1 091 −1 094 −3 00 −1 097 −1 099 −3 00 −1 102

formuesskatt 353 0 353 401 0 401 078 0 078 810 0 810

Eiendomsskatt −104 74 0 −104 74 −105 94 0 −105 94 −107 14 0 −107 14 −107 14 0 −107 14

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 −8 06 −2 589 −2 599 −8 04 −2 607 −2 617 −14 9 −2 632 −2 634 −35 9 −2 670

driftsinntekter 752 5 817 417 9 466 726 82 708 026 88 014

Korrigert sum 2 177 4 18 06 2 195 4 2 182 9 30 49 2 213 4 2 198 6 53 06 2 251 7 2 206 5 64 06 2 270 6

bevilgninger drift, 32 5 97 81 0 71 89 5 54 50 5 15

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 18 06 2 396 8 2 384 2 30 49 2 414 7 2 400 0 53 06 2 453 0 2 407 8 64 06 2 471 9

driftsutgifter 44 5 09 93 0 83 01 5 66 62 5 27

Brutto −203 00 10 00 −193 00 −215 12 22 44 −192 68 −217 72 38 08 −179 64 −226 16 28 07 −198 08

driftsresultat 8 0 8 4 1 3 5 3 2 4 7 7

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 −8 211 375 194 893 −36 194 857 192 324 −30 192 294

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 −9 229 462 248 962 −47 248 915 263 070 −47 263 023

Netto finansutgifter 371 652 0 371 652 377 694 −16 377 678 386 695 −83 386 612 403 447 −77 403 370

Motpost −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31

avskrivninger 2 2 2 2 2 2 2 2

Netto driftsresultat −32 667 10 00 −22 667 −38 741 22 42 −16 316 −32 341 38 00 5 659 −24 028 28 00 3 972

0 5 0 0

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 −20 0 6 096 32 170 −28 0 4 170 25 770 −20 0 5 770 17 457 −17 4 0

disposisjonsfond 00 00 00 57

Bruk av −20 450 10 00 −10 450 −15 575 5 575 −10 000 −7 590 −18 0 −25 590 −24 515 −10 5 −35 058

disposisjonsfond 0 00 43

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 −10 0 22 668 38 742 −22 4 16 317 32 342 −38 0 −5 658 24 029 −28 0 −3 971

eller dekning av 00 25 00 00

netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Rammetilskudd

Det er helt nødvendig at det statelilge tilskuddet øker i årene som kommer. Skjer ikke dette, vil ikke kommunene være i stand til å ivareta de lovpålagte tjeneste.

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Fellesområder −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150

Sentraladministr 362 044 −9 00 353 04 365 844 −9 00 356 84 367 671 −9 00 358 67 368 871 −9 00 359 87

asjon 0 4 0 4 0 1 0 1

Kommunalavdeli 866 612 7 065 873 67 842 469 7 065 849 53 841 009 7 065 848 07 837 783 7 065 844 84

ng Undervisning 7 4 4 8

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 20 00 901 51 905 258 32 42 937 68 919 232 55 00 974 23 927 619 66 00 993 61

ng Helse og 0 6 5 3 0 2 0 9

mestring

Kommunalavdeli 173 116 0 173 11 174 616 0 174 61 176 270 0 176 27 177 770 0 177 77

ng Teknisk 6 6 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 0 −33 27 −32 620 0 −32 62 −32 907 0 −32 90 −32 907 0 −32 90

0 0 7 7

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 18 06 2 195 4 2 182 9 30 49 2 213 4 2 198 6 53 06 2 251 7 2 206 5 64 06 2 270 6

bevilgninger drift, 32 5 97 81 0 71 89 5 54 50 5 15

netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 −238 144 51 120 500 −1 060 119 44 87 450 −2 87 44 177 575 0 177 57

varige 2 0 8 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 −238 150 51 126 500 −1 060 125 44 93 450 −2 93 44 183 575 0 183 57

investeringsutgift 2 0 8 5

er

Kompensasjon −18 950 48 −18 90 −14 100 212 −13 88 −7 090 0 −7 09 −24 515 0 −24 51

for 2 8 0 5

merverdiavgift

Bruk av lån −107 35 190 −107 1 −92 825 848 −91 97 −75 820 2 −75 8 −134 54 0 −134 5

0 60 7 18 5 45

Sum −126 30 238 −126 0 −106 92 1 060 −105 8 −82 910 2 −82 9 −159 06 0 −159 0

investeringsinnte 0 62 5 65 08 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd

Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Kommunalavdelin 42 150 1 922 44 072 33 500 5 740 39 240 12 250 2 498 14 74 75 750 0 75 750

g Teknisk 8

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 00 55 000 0 55 000

0

Sentraladministra 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

sjon

Kommunalavdelin 50 400 −2 160 48 240 35 300 −6 800 28 500 21 000 −2 500 18 50 40 000 0 40 000

g Helse og 0

mestring

Sum Investeringer 144 750 −238 144 51 120 500 −1 060 119 44 87 450 −2 87 44 177 575 0 177 57

2 0 8 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Ole Kristian Sørlie (Industri- og Næringspartiet) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - Industri- og Næringspartiet Introduksjon INP ønsker at Halden igjen skal bli en by av interesse for mennesker, foreninger, næringsliv og andre som ikke nødvendigvis har tilknytning til byen. For å få til dette må Halden ha ulike tilbud for de ulike faser et menneske befinner seg i. Den store hemskoen Halden kommune har for å komme dit INP ønsker, er den enorme gjelden som kommunen har pådratt seg. INP har derfor i sitt budsjettforslag søkelys på å redusere de faste kostnadene på administrasjonssiden i Halden kommune slik at vi finner rom for nytt svømmebasseng, god helse og eldreomsorg, skoletilbud som er tilpasset vår store kommune, samt et effektivt administrasjonsledd som er til byens beste med dertil hørende lave gebyrer, skatter og avgifter

DETTE ER INP SINE PRIORITERINGER I ØKONOMIPLAN 2026-2029

*REDUKSJON AV STILLINGER: Med tung gjeld påført oss av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i årene 2019-2023, mener INP at kommunen får nødvendig pusterom ved å nedbemanne med 50 stillinger i 2026 og 50 stillinger i 2027 totalt 100 stillinger. Dette kommer i tillegg til kommunedirektørens reduksjon på 100 stillinger i 2025.

Nedbemanningen kan kutte i lønnskostnader med 35 millioner allerede 2026 år, og effekten av nedbemanningen i økonomiplanperioden blir 75 millioner i 2027 og for de påfølgende to årene 100 millioner per år.

*EKSTRAMIDLER FRA STATEN: I oktober i år ga Støre-regjeringen 5 milliarder ekstra til sulteforede norske kommuner (som går underskudd med 10-15 milliarder i 2024) for inneværende års budsjett, som i samme moment ble lovet å skulle være et fast beløp. Ekstra-tilskuddet fra Støre-regjeringen resulterte for Haldens del i 25 millioner kroner, noe INP har lagt inn for økonomiplanperioden til og med 2028.

* IDDEBO: Iddebo ble vedtatt nedlagt i kommunestyret av et politisk flertall INP ikke var en del av i juni i år. Vårt parti ønsker full drift. Det vil si, at vi legger inn 27 millioner for 2026 i og med at prosessen med nedbygging allerede er startet og det ikke er snakk om et fullt driftsår, før vi legger inn full drift i de neste tre årene med 37 millioner.

Med personer fra Iddebo installert på Helsehuset vil antallet sengeplasser til

ovennevnte tjenester i innledningen gå ned. Det er 16 korttidsplasser som reduseres ved Halden helsehus. Kommunen bekrefter i samtaler med INP, at det ikke er gjort noen motregning mot hva det kan koste av merbruk i Hjemmesykepleietjenestem, om utskrivningsklare pasienter fra Kalnes eller andre steder må sendes rett hjem og pleiebehovet øker i pasientenes hjem.

Vi fastholder at nedleggelsen av Iddebo er uheldig for innbyggere med dette behovet i Halden og deres pårørende.

* PRESTEBAKKE: Prestebakke-nedleggelsen var det andre alvorlige slaget det politiske flertallet påførte ”Idde-siden” i Halden i kommunestyret i juni. Ifølge kommunens økonomiavdeling koster det ikke mer enn 4,2 millioner å holde denne skolen i drift.

Prestebakke skal drives ut skoleåret 2025, ifølge vedtaket fra juni. Vi legger inn 1,9 millioner for 2026 og full kommunal drift som førsteprioritet for de neste årene.

Det er ingen fra administrasjonen eller det politiske flertallet som har maktet å fortelle hva mer bussing av elevene til Kongeveien skal koste og om kommunen i det hele tatt vil spare penger på Prestebakke-nedleggelsen.

* TURISME: Turistkontoret i Halden er drevet på stemoderlig vis, om man ser hen til kommunale bevilgninger. INP mener turistvirksomhet er ”en utgift til inntekts ervervelse” og vil øke satsingen radikalt.

I år betaler Halden kommune 800.000 + mva til selskapet Sirius Event for å drifte kommunens turistvirksomhet. I kommunedirektørens budsjett for 2025 kuttes i realiteten satsingen, sett opp mot prisvekst.

Beløpet til Sirius Event, som har kontrakt også for neste år, er i 2025 kr 720.000 + mva. I tillegg kommer ca kr 80.000 for omprogrammering/nye hjemmesider som Visit Østfold har besluttet på vegne av destinasjonsselskapene i Østfold.

Tjenestene Sirius Event skal levere går hovedsakelig på digital markedsføring, markedsføring gjennom media, TV, arrangement, eventer, messer, trykksaker. Videre skal de samarbeide med besøksnæringen lokalt og regionalt (Svinesundkomiteen, Visit Østfold, Regionalparken og destinasjonsselskapene i nabobyer). Sirius Event skal også levere statistikk for bransjen og

stå for opplæring av frontpersonell. Rapport på gjennomførte aktiviteter har vært til politisk

behandling, siste rapport er fra 2024.

Sirius Event dekker med ovennevnte beløp driftskostnader for bruk av Visit-plattformen (hjemmesidene) og alle kostnader til messer, reiser, kampanjer, produksjonskostnader til materiell osv.

Det ligger et ekstremt antall timer dugnad i ovennevnte fra Sirius Events side, og det er en skammelig satsing av Halden kommune. INP vil derfor plusse på 2,2 millioner hvert år i de kommende årene i økonomiplanperioden fram til og med 2028, slik at turistsatsingen årlig løper opp i 3 millioner totalt.

* KULTUR: Økt satsing på kultur. Kulturbudsjettet i Halden kommune var i 2024 på 56 653 283 kr, etter revidering. Kulturbudsjettet kan overordnet inndeles i tre hovedkategorier:

Kommunal kulturdrift - 25 079 589 kr (Remmen svømmehall, Tirsdags/Torsdagsgruppa,

kulturskole, bibliotek, fengselsbibliotek, Black Box, Ungdomshuset/Rockehuset, Brygga

kultursal, administrasjon)

Faste driftsoverføringer - 28 331 694 kr (Halden kirkelige fellesråd, Det norske

blåseensemble, Opera Østfold, Halden frivilligsentral, Østfoldmuseene)

Overføringer til det frie feltet - 3 242 000 kr (søkbare kulturmidler og faste overføringer,

eksempelvis til skolekorps, Ladies Tour of Norway og Halden kulturråd osv.)

INP vil plusse på 3,4 millioner på kommunedirektørens budsjett og øremerke en økning i beløpet til det frie feltet. * BYPARK & HUNDEPARK: Høstens 2023 var det valg i Halden. Mange politiske partier lovte ting som vi i ettertid må konstatere de samme partiene har forlatt sine løfter. INP gikk til valg på blant annet Bypark på Tyska og Hollenderen og Hundepark på et sentrumsnært område.

Vi setter 5 millioner kroner (en investering finansiert fra driften og ikke ytterligere låneopptak) inn i budsjettet til Bypark/ Hundepark. Vi ønsker opprydding på Tyska og Hollenderen, der det er milevis fram til det noen gang kan solgt tomter og bygd hus har det vist seg.

Delvis er områdene svært forurenset av tidligere industrivirksomhet og må saneres. Delvis er saneringen av et slag som krever enorme ressurser for ikke å skade Iddefjorden – vår grensefjord som er vernet av EU – og delvis er det stor usikkerhet knyttet til hvor et fremtidig dobbeltspor skal legges til Halden.

Med 5 millioner kan områdene planeres, det kan settes i stand enkle sportsbaner, grill- og treningsstativ og det kan etableres en inngjerdet hundepark.

Det er allerede lagt vann, strøm og kloakk over området Tyska, som nå eies av kommunen selv, og en bit av Tyska kan avsettes til en bobilpark med alle fasiliteter, inngjerdet og med en bompengeløsning for betaling.

* SVØMMEHALL. INP gikk til valg på nye svømmehall med 50 meters basseng i sentrum eller nært sentrum. Vi ønsker at administrasjonen utreder dette slik at dette er klart til å begynne om Halden skulle få et nytt politisk flertall om 3 år.

* AREALPLAN. INP gikk til valg på rullering av arealplan for Halden kommune. Vi ønsker at administrasjonen utreder dette slik at denne rulleringen er klar til å begynne om Halden skulle få et nytt politisk flertall om 3 år.

* REVERSERE SKOLEKUTT: I 2024 vedtok Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti at det skulle kuttes 10 millioner i skolebudsjettet. Dette kuttet vil INP fra og med 2025 reversere med 10 millioner, og herunder skal det leveres mer direkte støtte til undervisningen. Vi ønsker dessuten en utvidelse av ”nærskole-prosjektet”, som har vært et vellykket fritidsklubbprosjekt på Låby i dette beløpet til andre skoler.

* REVERSERE KUTT I HELSE OG OMSORG: I 2024 vedtok Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti at det skulle kuttes 10 millioner i Helse og omsorg.

Dette kuttet vil INP fra og med 2025 reversere med 10 millioner, og herunder skal det leveres mer direkte støtte til ”de varme hendene” ute i tjenestene. Varmmaten som ble kuttet fra institusjonene skal tilbakeføres.

Det må settes inn mer penger på at de mange i utenforskap her i Halden, som verken er i jobb eller på skole, også får en bedre hverdag. Det betyr ikke mer penger tilført den enkelte, men mer penger tilført ordninger, som bidrar til at flere får innpass i fellesskapet via aktivitet.

* KUTTE I P-AVGIFT: INP mener tiden man skal betale for parkering i byen vår skal kuttes til slik det var, før en ny ordning ble innført tidligere i år. Vi mener parkeringsavgiften skal reduseres med 25%, noe som gir en uttelling på 4,0 millioner per år. Dette er altså et beløp kommunen mister på plussiden.

Samtidig tror vi i INP, at hvis butikker og service i sentrum skal overleve andre steder enn i Tista senteret, må vi legge til rette for at folk kommer til sentrum, får anledning til å parkere og gjøre handel, eventuelt gå til tannlege etc. uten høye P-gebyrer. Dette kan bidra til økt omsetning i næringslivet, som igjen gir et potensial for økte skatteinntekter.

* SALG AV EIENDOM/ SAMLOKALISERING: Salg av eiendommer. Det har gått alt for tregt med salg av kommunale eiendommer, som er fraflyttet og der kommunal virksomhet har opphørt. Noe er utleid og noe står tomt. Øberg er i høst lagt ut for 7 millioner. INP ønsker flere bygg avhendet, og for eksempel Wielegården (der teknisk etat har tilhold per i dag vis a vis Rådhuset) bør selges. INP anslår et slikt salg til å kunne innbringe flere titalls millioner.

Bemanningen i teknisk etat flyttes deretter over i ”den gamle brannstasjonen” på den andre siden av Rådhuset, som Halden kommune allerede betaler leie for, men der lokalene står tomme.

Det er flere slike eiendomsprosjekter kommunen må få farten opp på. Ved salg av slike eiendommer til størrelsesorden 50 millioner kan kommunen ta ned egen gjeld, og dette estimerer vi til 4 millioner kroner i reduserte rentekostnader i vårt budsjett.

Det kan være flere kommunale enheter, som bør samordnes i samme bygg og at bygg som ikke er i bruk selges.

* KUTTE I POLITIKERUTGIFTER: Noe av det første det politiske flertallet; Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, gjorde etter at de fant sammen i bakkant av kommunevalget i Halden 2023, var å øke lønningene for egen innsats. Det var en merkelig operasjon i og med at man samme sommer fikk en kraftig advarsel om en budsjettsprekk på 90 millioner for Helse og omsorg mens valgkampen pågikk.

Varaordføreren fra Arbeiderartiet føk opp i stilling og lønn. I årene fra og med 2019 til og med 2023, mens Senterpartiet hadde ordfører og Arbeiderpartiet hadde varaordfører/ fungerende ordfører, var stillingsprosenten satt til 50.

I årene 2003-2011 vara varaordførerens stilling satt til - 50 prosent, 2011-2015 - 30 prosent og 2015- 2019 - 25 prosent.

En begrunnelse fra det politiske flertallet Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti for å øke varaordførerens stilling til 100% med 80% lønn av 9G var at vedkommende skulle jobbe mye med ”skolestruktur”, der det nevnte flertallet har ønsket å legge ned skoler. Men så viste det seg at varaordføreren i Halden har per i dag var lærer – noe alle har visst i mange år, og vedkommende kunne derfor ikke vie tiden til nettopp skole.

At ordfører og varaordfører figurerer på de samme bildene ved de samme evenementene kan tyde på at begge partier, Høyre med ordfører og Arbeiderpartiet med varaordfører, vil profilere seg mest mulig og det er innbyggerne som betaler.

Pr. 01.05.24 utgjør varaordførers lønn 80 % av 9G = 893.000,- + gruppeledergodtgjørelse, pr. 01.05.24 utgjør dette 83.719,- pr. år (tilsv. 7,5 % stilling). Varaordførerens lønn var i året 2019 på kr. 449.361.-.

Ordfører har pr. 01.05.24 100 % av 9G som tilsvarer en årslønn på 1.116.000,- i 100 %

stilling.

Det politiske flertallet ønsket etter valget i 2023 at posisjonen (tre partier H, Ap og Krf) skulle ha en egen koordinator, som skulle koste 156.275,-, tilsvarende 14 % stilling og en tilsvarende koordinator til samme beløp for opposisjonen ( 6 partier).

Den sistnevnte koordinatoren var opposisjonen ikke interessert i å belaste innbyggerne med, og disse pengene skal ha blitt brukt til å dekke opp merforbruket på andre godtgjørelser, ifølge kommunens administrasjon.

7 gruppeledere i formannskapet mottar per person 83 718,90 per år og 3 gruppeledere i kommunestyret mottar per person kr 39 068,82 årlig. I tillegg kommer utvalgslederne, der kostnadene for HAD og Kontrollutvalget er 117.206, 46 per år mens for de tre utvalgene HUOKI, HHEL og HTEK får utvalgslederne 156.275,28.

På toppen av dette økte det politiske flertallet møtegodtgjørelsen til 1.674,- per møte og per representant.

INP foreslår i 2025-budsjettet at varaordfører settes til 25% og at alle kostnader til politisk arbeid halveres. I vårt budsjett utgjør dette en besparelse på 1,380 millioner per år.

* VARMTBASSENG: Varmtvannsbasseng har vært et samtaleemne i mange år. INP vil at det gjøres en nødvendig investering på 4,3 millioner kroner og at den årlige driften på 700.000,- kroner sikres i 2025-budsjettet.

*KUTT TIL KIRKEN: Innenfor kulturbudsjettet ønsker INP å gjøre omprioriteringer. Vi vil redusere tilskuddet til Halden kirkelige fellesråd per år med 3 millioner kroner. Vi ønsker å omprioritere til økt satsing på blant annet Frivillighetssentralen og annen frivillig aktivitet.

Kirken må selv vurdere om det er riktig innenfor budsjettet de tildeles i 2025 å opprettholde samme antallet kirkelige aktiviteter som tidligere eller om det kan samkjøres f.eks. ved at man gjennomfører gudstjenester på færre steder samtidig. * KIRKENS BYMISJON: Kirkens Bymisjon fikk et kutt i 2025-budsjettet på 400.000,- i kommunedirektørens forslag. Vi ønsker for neste år å reversere beløpet. For de neste årene ønsker INP å gi Kirkens Bymysjon 800.000,-, slik de har hatt til nå (økonomiplanen for de neste årene til og med 2028).

* ASVO: INP opplever at kuttet Arbeid og vekst opplevde i inneværende års budsjett med kr. 250.000,- var feil, og dessverre pakket inn på en slik måte at det ”gikk under radaren” for vårt parti og andre og at skøytebane i Busterudparken ble prioritert før ASVO. For å rette opp i dette setter vi inn 250.000,- allerede fra neste år, slik at ryddegruppa kan gjenoppta arbeidet i full skala.

* KRISESENTER. INP har lagt inn 1,6 mill til videre drift av dette.

* BALLBINGE. INP har lagt inn 100´til investeringer i grunnarbeider ballbinge Kongeveien skole.

* EIENDOMSSKATT: I følge økonomiavdelingen i Halden kommune kan eiendomsskatten økes med maksimalt 1 promille (fra 3 til 4). Dette vil gi en merinntekt på om lag 25 millioner kroner. I tillegg kan bunnfradraget fjernes, noe som vil gi en merinntekt på om lag 22 millioner.

INP konstaterer at også folk i Halden er inne i ”en dyrtid” primært påført oss av en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støttet av SV. Folk i Halden og ellers i landet har blitt fattigere.

Strømprisene har økt, fordi mange av partiene på Stortinget – herunder Høyre og daværende regjeringsmedlemmer Frp, KrF og Venstre, mente det var klokt å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, samt legge kabler til EU-land, som har ødelagt egen energistabilitet og trenger norsk strøm.

Norsk strøm har disse landene fått, og gjennom NordPool handles det nå støm, slik at den strømmen vi kan produsere her i landet for 15 øre per kWh selges for mange kroner per kWh også i Norge. Verken Solberg-regjeringen i årene 2013-2021 eller sittende regjering Støre har ønsket å endre opplegget for energisalg/ eksport, slik at norske husstander og norsk næringsliv skjermes.

Mat-, drivstoff- og service-priser har økt, rentene har økt, kronekursen har falt og kommunale gebyrer har økt.

INP tar inn over seg, at det er helt nødvendig for kommunen å strekke ut en hjelpende hånd. INP vil da gå motsatt vei hva gjelder eiendomsskatt ved å redusere den i de kommende årene ned mot null. Vi starter allerede i 2025, der kuttet vil gi 600.000,- mindre i eiendomsskatt, før det i 2028 har kommet opp i et kutt på 9 millioner kroner. * FONDS: Med ovennevnte nedbemanning av stillinger, ekstra-midler fra Støre samt andre kutt og tillegg er vårt helt konkrete forslag til endringer at det skal være mulig å legge 2,930 millioner mer tilbake i fonds enn det kommunedirektøren foreslår (8 millioner) i 2025 økende i årene fremover, jfr bildet.

Industri- og Næringspartiet i Halden er sikre på, at den beste og mest konkrete løsningen til ”et bedre Halden”, der flere vil ha gleden av å vokse opp og bo og vil ønske å flytte til, er via resolutte endringer, som nevnt ovenfor.

NEDBEMANNINGSPROSESS: Nedbemanning i en kommune har bestemt visse fordeler, spesielt i en tid med økonomiske utfordringer og behov for effektiv ressursbruk. INP kan ikke se at det er riktig å sysselsette ansatte i tider hvor økonomien ikke strekker til og når tilbudene til innbyggerne blir dårligere og dyrere.

I en nedbemanningsprosess er det kommunedirektørens jobb å finne fram til stillinger som kan nedbemannes uten at kvaliteten på tjenestene totalt sett forringes. Vi snakker om effektivisering, omstilling og digitalisering. En slik prosess skal inneholde medvirkning fra tillitsvalgte og involvering av en ”jobbsøker-pool”, samt kontinuerlig kontakt med de berørte.

Her er noen potensielle fordeler ved nedbemanning:

1. Økonomiske besparelser

• Reduserte lønnskostnader: Nedbemanning reduserer kommunens samlede lønnsutgifter, noe som kan være avgjørende for å oppnå budsjettbalanse i perioder med økonomisk press.

• Økt handlingsrom: Lavere faste utgifter kan frigjøre midler som kan omdisponeres til prioriterte tjenester eller investeringer.

2. Effektivisering av drift

• Nedbemanning kan føre til en gjennomgang av kommunale tjenester og struktur, noe som kan identifisere ineffektivitet og unødvendige oppgaver.

• Det kan oppmuntre til bruk av teknologi og digitale løsninger for å håndtere arbeidsoppgaver mer effektivt.

3. Omstilling og modernisering

• En slankere organisasjon kan bli mer tilpasningsdyktig og bedre rustet for å møte nye krav og utfordringer.

• Nedbemanning kan gi rom for å omstrukturere og tilpasse tjenestene til innbyggernes behov.

4. Bedre utnyttelse av ressurser

• Gjennomgang av bemanning kan sikre at de ansatte som er igjen, jobber i stillinger som best mulig samsvarer med deres kompetanse og kommunens behov.

• Ressurser kan omdirigeres fra overbemannede til underbemannede områder, slik at tjenestene blir mer balanserte og effektive.

5. Reduksjon av "stillingsopphopning"

• Over tid kan stillinger bli mindre relevante eller overflødige på grunn av teknologisk utvikling eller endringer i kommunens oppgaver. Nedbemanning kan hjelpe med å rette opp dette.

Mens det kan være fordeler med nedbemanning, er det viktig å balansere dette med potensielle ulemper, som redusert tjenestekvalitet, økt arbeidsbelastning for gjenværende ansatte, og risiko for svekket tillit hos innbyggerne. For å lykkes må prosessen være godt planlagt, rettferdig, og tilpasset kommunens langsiktige mål og behov.

KONKLUSJON Med INP sin økonomiplan vedtatt vil Halden kommune begynne en lenge etterlengtet snuoperasjon for igjen å bli en attraktiv by å bo i, etablere seg i, bli gammel i og en by hvor man kan gjennomgå alle livets faser på en god måte i. INP sitt budsjett er realistisk og peker dessuten på en rekke områder hvor Halden kommune burde ha vært mer aktive på tidligere for å gi innbyggerne tjenester som står i stil med kostnadsnivået man bidrar med inn i kommunen. Det er dermed på høy tid at det tas tak i dette nå slik at ikke enda mer tid går til spille.

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Politisk vedtak

Kirkens bymisjon 0 400 400 0 400 400 0 400 400 0 400 400

Reduksjon av 50 0 −5 50 −5 500 0 −11 0 −11 00 0 −11 0 −11 00 0 −11 0 −11 00

stillinger - 0 00 0 00 0 00 0

Sentraladministrasj onen

Redusere 0 −1 38 −1 380 0 −1 38 −1 380 0 −1 38 −1 380 0 −1 38 −1 380

politikergodtgjørel 0 0 0 0

ser

Redusere tilskudd 0 −3 00 −3 000 0 −3 00 −3 000 0 −3 00 −3 000 0 −3 00 −3 000

til fellesrådet 0 0 0 0

Turistkontor 0 2 200 2 200 0 2 200 2 200 0 2 200 2 200 0 2 200 2 200

Økt satsing på 0 3 400 3 400 0 3 400 3 400 0 3 400 3 400 0 3 400 3 400

kultur

Sum 0 −3 88 −3 880 0 −9 38 −9 380 0 −9 38 −9 380 0 −9 38 −9 380

Sentraladministrasj 0 0 0 0

on

Politisk vedtak

Opprettholde 0 2 500 2 500 0 2 500 2 500 0 2 500 2 500 0 2 500 2 500

Prestebakke skole

Reduksjon av 50 0 −13 5 −13 50 0 −27 0 −27 00 0 −27 0 −27 00 0 −27 0 −27 00

stillinger - 00 0 00 0 00 0 00 0

Undervisning

Tilføring til 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000

undervisning 0 0 0 0

Sum 0 −1 00 −1 000 0 −14 5 −14 50 0 −14 5 −14 50 0 −14 5 −14 50

Kommunalavdeling 0 00 0 00 0 00 0

Undervisning & Oppvekst

Politisk vedtak

Iddebo 0 27 00 27 000 0 31 00 31 000 0 31 00 31 000 0 31 00 31 000

0 0 0 0

Krisesenter 0 1 600 1 600 0 1 600 1 600 0 1 600 1 600 0 1 600 1 600

Reduksjon av 50 0 −13 5 −13 50 0 −27 0 −27 00 0 −27 0 −27 00 0 −27 0 −27 00

stillinger - Helse 00 0 00 0 00 0 00 0

Tilføring helse 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000 0 10 00 10 000

0 0 0 0

Varmtvannsbassen 0 700 700 0 700 700 0 700 700 0 700 700

g

Sum 0 25 80 25 800 0 16 30 16 300 0 16 30 16 300 0 16 30 16 300

Kommunalavdeling 0 0 0 0

Helse og mestring

Politisk vedtak

Arbeid og vekst 0 250 250 0 250 250 0 250 250 0 250 250

Billigere parkering 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000

Bypark og 0 5 000 5 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0

hundepark

Reduksjon av 50 0 −2 50 −2 500 0 −5 00 −5 000 0 −5 00 −5 000 0 −5 00 −5 000

stillinger - Teknisk 0 0 0 0

Salg av eiendom 0 −4 00 −4 000 0 −4 00 −4 000 0 −4 00 −4 000 0 −4 00 −4 000

0 0 0 0

Sum 0 2 750 2 750 0 −4 75 −4 750 0 −4 75 −4 750 0 −4 75 −4 750

Kommunalavdeling 0 0 0

Teknisk

Sentrale poster

Eiendomsskatt −104 74 600 −104 1 −105 94 600 −105 3 −107 14 600 −106 5 −107 14 600 −106 5

7 47 7 47 7 47 7 47

Avsetninger til 26 096 0 26 096 32 170 11 73 43 900 25 770 11 73 37 500 17 457 11 73 29 187

disposisjonsfond 0 0 0

Bruk av −20 450 −24 2 −44 72 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 51

disposisjonsfond 70 0 5 5

Sum Sentrale −99 101 −23 6 −122 7 −89 352 12 33 −77 02 −88 967 12 33 −76 63 −114 20 12 33 −101 8

poster 70 71 0 2 0 7 5 0 75

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjettet

Reduksjon av 50 stillinger - Sentraladministrasjonen Endringsbeskrivelse Sentraladministrasjonen 5,5 mkr Undervisning og oppvekst 13,5 mkr Helse og omsorg 13,5 mkr Teknisk 2,5 mkr

Reduksjon av 50 stillinger - Undervisning Endringsbeskrivelse Sentraladministrasjonen 5,5 mkr Undervisning og oppvekst 13,5 mkr Helse og omsorg 13,5 mkr Teknisk 2,5 mkr Reduksjon av 50 stillinger - Helse Endringsbeskrivelse Sentraladministrasjonen 5,5 mkr Undervisning og oppvekst 13,5 mkr Helse og omsorg 13,5 mkr Teknisk 2,5 mkr

Reduksjon av 50 stillinger - Teknisk Endringsbeskrivelse Sentraladministrasjonen 5,5 mkr Undervisning og oppvekst 13,5 mkr Helse og omsorg 13,5 mkr Teknisk 2,5 mkr

Vedlegg

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Rammetilskudd −1 391 0 −1 391 −1 403 0 −1 403 −1 414 0 −1 414 −1 425 0 −1 425

902 902 319 319 751 751 319 319

Inntekts- og −1 083 0 −1 083 −1 088 0 −1 088 −1 094 0 −1 094 −1 099 0 −1 099

formuesskatt 353 353 401 401 078 078 810 810

Eiendomsskatt −104 74 600 −104 14 −105 94 600 −105 34 −107 14 600 −106 54 −107 14 600 −106 54

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 600 −2 581 −2 599 600 −2 598 −2 617 600 −2 617 −2 634 600 −2 633

driftsinntekter 752 152 417 817 726 126 026 426

Korrigert sum 2 177 4 23 67 2 201 1 2 182 9 −12 3 2 170 6 2 198 6 −12 3 2 186 3 2 206 5 −12 3 2 194 2

bevilgninger drift, 32 0 02 81 30 51 89 30 59 50 30 20

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 23 67 2 402 4 2 384 2 −12 3 2 371 9 2 400 0 −12 3 2 387 6 2 407 8 −12 3 2 395 5

driftsutgifter 44 0 14 93 30 63 01 30 71 62 30 32

Brutto −203 00 24 27 −178 73 −215 12 −11 7 −226 85 −217 72 −11 7 −229 45 −226 16 −11 7 −237 89

driftsresultat 8 0 8 4 30 4 5 30 5 4 30 4

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 0 211 383 194 893 0 194 893 192 324 0 192 324

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 0 229 471 248 962 0 248 962 263 070 0 263 070

Netto finansutgifter 371 652 0 371 652 377 694 0 377 694 386 695 0 386 695 403 447 0 403 447

Motpost −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31 −201 31 0 −201 31

avskrivninger 2 2 2 2 2 2 2 2

Netto driftsresultat −32 667 24 27 −8 397 −38 741 −11 7 −50 471 −32 341 −11 7 −44 071 −24 028 −11 7 −35 758

0 30 30 30

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 0 26 096 32 170 11 73 43 900 25 770 11 73 37 500 17 457 11 73 29 187

disposisjonsfond 0 0 0

Bruk av −20 450 −24 2 −44 720 −15 575 0 −15 575 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 515

disposisjonsfond 70

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 −24 2 8 398 38 742 11 73 50 472 32 342 11 73 44 072 24 029 11 73 35 759

eller dekning av 70 0 0 0

netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Fellesområder −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150

Sentraladministr 362 044 −3 88 358 16 365 844 −9 38 356 46 367 671 −9 38 358 29 368 871 −9 38 359 49

asjon 0 4 0 4 0 1 0 1

Kommunalavdeli 866 612 −1 00 865 61 842 469 −14 5 827 96 841 009 −14 5 826 50 837 783 −14 5 823 28

ng Undervisning 0 2 00 9 00 9 00 3

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 25 80 907 31 905 258 16 30 921 55 919 232 16 30 935 53 927 619 16 30 943 91

ng Helse og 0 6 0 8 0 2 0 9

mestring

Kommunalavdeli 173 116 2 750 175 86 174 616 −4 75 169 86 176 270 −4 75 171 52 177 770 −4 75 173 02

ng Teknisk 6 0 6 0 0 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 0 −33 27 −32 620 0 −32 62 −32 907 0 −32 90 −32 907 0 −32 90

0 0 7 7

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 23 67 2 201 1 2 182 9 −12 3 2 170 6 2 198 6 −12 3 2 186 3 2 206 5 −12 3 2 194 2

bevilgninger drift, 32 0 02 81 30 51 89 30 59 50 30 20

netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

varige 0 0 0 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 0 150 75 126 500 0 126 50 93 450 0 93 45 183 575 0 183 57

investeringsutgift 0 0 0 5

er

Kompensasjon −18 950 0 −18 95 −14 100 0 −14 10 −7 090 0 −7 09 −24 515 0 −24 51

for 0 0 0 5

merverdiavgift

Bruk av lån −107 35 0 −107 3 −92 825 0 −92 82 −75 820 0 −75 8 −134 54 0 −134 5

0 50 5 20 5 45

Sum −126 30 0 −126 3 −106 92 0 −106 9 −82 910 0 −82 9 −159 06 0 −159 0

investeringsinnte 0 00 5 25 10 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd

Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forsla ng ng forsla ng ng forsla ng ng forsla

g g g g

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 000 55 000 0 55 000

Sentraladministrasj 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

on

Kommunalavde 42 150 0 42 15 33 500 0 33 50 12 250 0 12 25 75 750 0 75 75

ling Teknisk 0 0 0 0

Kommunalavdeling 50 400 0 50 400 35 300 0 35 300 21 000 0 21 000 40 000 0 40 000

Helse og mestring

Sum Investeringer 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 450 177 575 0 177 57

0 0 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Per Kristian Dahl (Pensjonistpartiet) fremmet følgende forslag:

Økonomiplan 2026-2029 - Pensjonistpartiet

Introduksjon

• En kommune i stor omstilling, men hvor velferdstilbudene opprettholdes.

• Kommunen går nå fra å være prosjektorientert til utviklingsorientert.

Overordna forhold.

Pensjonistpartiet har funnet det riktig å foreta en overordna gjennomgang av den situasjonen som kommunen nå har kommet i med bakgrunn i den politikken som har vært lagt til grunn og gjennomført gjennom en del år. Grunnlaget for det er at også de siste årenes økonomiske resultater ikke har gått i positiv retning. Det viser nå den situasjon som de store driftsområdene bærer preg av ved at det stadig flere ganger i året må iverksettes omstillinger og nedbemanninger innenfor helt sentrale områder. Det kan ikke fortsette.

Etter at det i noen tid ble brukt "ostehøvel" prinsippet så er det nå gått over til direkte reduksjon /avvikling av helt sentrale funksjoner i den kommunale virksomheten.

For at ikke dette bare skal være påstander som vil bli hengende i løse luften så har det denne gangen blitt nødvendig å foreta en analyse av hvorfor kommunen har kommet dit den nå har gjort. Det skjer gjennom den innledningen som her blir foretatt over hva som har skjedd de siste årene. Det blir også foretatt en gjennomgang når det gjelder den økonomiske politikkens grunnlag som på mange måter medfører at kommunen får vanskeligheter med sin oppgaveløsning i forhold til innbyggerne.

Pensjonistpartiet ser ikke konsekvensene av dette som det her er lagt opp til og vil derfor ikke iverksette noe som kan stride mot lov, regler og forskrifter. Det må derfor omfordeles, tilføres store midler i denne sammenheng. Det viste vi til gjennom vårt forslag til budsjett for 2025, som har med seg et «overheng» fra 2024 på ca. 40 mkr. Det sa vi tydelig ifra når budsjettet ble vedtatt i kommunestyret, uten at det ble hensyntatt. For budsjett 2025 ble det foretatt ytterligere kostnadsreduksjoner på ca. 50 mkr. Slik at samlede kostnadsreduksjoner er nå på ca. 90 mkr.

Administrasjonens analyser og vurderinger

Det er tidligere fra administrasjonen gjort en god analyse av hvilken situasjon kommunen nå står ovenfor i tiden som kommer. Den økonomiske foranalysen som ble lagt fram for kommunestyret i 2020 viste at det var et inndekningsbehov på nærmere 80 millioner i forhold til de tjenester som kommunen skal gi innbyggerne om det skulle opprettholdes. Det forsterket seg ytterligere når økonomiplan for 2023 – 2026 ble behandlet. Det som nå er lagt fram fra administrasjon angående økonomiplan 2026 - 2029 signaliserer at det må foretas sterke prioriteringer om kommunens innbyggere ikke skal komme i den situasjon at de ikke får de tjenester som er nødvendige i årene som kommer. Pensjonistpartiets forslag til budsjett 2025 bygger derfor på at nødvendige tiltak iverksettes slik at innbyggerne får de tjenester de har krav på i henhold til lov, regler og forskrifter. Økonomiplan har hensyntatt dette forholdet for planperioden.

Viktige forhold i budsjettsammenheng

Det er foretatt en grundig gjennomgang av Pensjonistpartiet i denne økonomiplan for 2026 - 2029 som nå er framlagt og til behandling. Der er blant annet understreket hvilke utfordringer kommunen har ved at det nå har blitt vedtatt ny arealplan. Resultatet av dette arbeidet vil ikke fremme vekst og utvikling i kommunen slik vi ser det. Det er viktig at det blir understreket når vi nå skal behandle økonomiplan 2026 - 2029 som er så utfordrende som det nå har blitt. Arealplan er nå vedtatt, og slik det nå ser ut vil den være gjeldende i tiden som kommer. Arealplanen som nå er utarbeidet og som Statsforvalteren hadde i sitt meklingsgrunnlag har ikke hensyntatt de befolkningsanalyser som foreligger når det gjelder tilflytting til kommunen. Alle må nå kunne ta inn over seg at vi i årene som kommer også får store utfordringer når det gjelder alderssammensetningen i kommunen. Vi er nå en kommune på ca. 32000 innbyggere hvor 1/3 av befolkningen er fra 55 år og oppover. Det gir ikke det økonomiske grunnlaget som trengs for at kommunen skal få vekst og utvikling. Det forholdet tar Pensjonistpartiet opp som et meget sentralt forhold i sitt budsjett for 2025. Hva er situasjon i dag?

Halden kommune er nå inne i en utvikling som ikke er bærekraftig over tid. Det viser de tiltak som er iverksatt innenfor de helt sentrale tjenestene som kommunen skal gi til sine innbyggere. Det gjelder i første rekke innenfor helse/mestring, undervisning/oppvekst og NAV. Det har skjedd en omorganisering og nedbygging innenfor disse områdene som har medført at tjenestene som her skal ytes etter lov, regler og forskrifter ikke blir ivaretatt. Det ble varslet fra kommunedirektøren at tjenestene til innbyggerne nå vil bli lagt opp til etter godt nok og at omsorgsbæreevnen var nådd i 2020. Det ble også varslet om at det burde bli satt en «fot i bakken» når det gjaldt å ta opp så mye lån som kommunestyret har lagt opp til. Politisk nivå har ikke på noen måte hensyntatt det forholdet.

I Budsjett for 2025 blir det igjen fremmet fra kommunedirektøren at låneopptakene skal reduseres og skyves ut i tid. Noe som burde ha kommet for lenge siden, og det støtter vi fullt ut. Det vil derfor nå bli foretatt store reduksjoner når det gjelder låneopptak. Grunnlaget for dette er slik vi i Pensjonistpartiet ser det, for å få bedre kontroll over låneutviklingen i kommunen. Det som det her innledningsvis er framført er det helt overordna som politisk nivå må ta stilling til.

Den kursen som de som styrte tidligere kommunevalgperioder og de rødgrønne som hadde det politiske ansvaret for 2019-2023 styrte etter var feil. Den kursen kunne ikke fortsette. Som alle kan se av regnskapstallene så er det noe som ikke hadde økonomisk bæreevne.

Det økonomiske grunnlaget for politikken.

Pensjonistpartiet mener at den politiske kursen som har blitt fulgt av det politiske flertallet kunne ikke fortsette. Det i forhold til at tjenestetilbudet blir svekket og at nivået på kommunale skatter og avgifter har blitt vanskelige å bære for mange av Haldens innbyggere. Som det er fremført utallige ganger de senere årene så får ikke sårbare og vanskeligstilte grupper de tjenester som lov, regel og forskrifter forutsetter. De punktene som her følger, viser grunnlaget for at ikke dette skjer.

• Den ekspansive økonomiske politikken som har vært ført av det politiske flertallet må endres. Det har vært tatt opp lån som de neste 20 til 25 årene vil binde kommunens handlefrihet. Styringsrenten fra Norges Bank var 0 % i 2020. Den er nå økt til 4,5 % i 2025 med de konsekvenser det medfører for kommunens samlede langsiktige lån.

Oppsummering:

• Omsorgsbæreevnen ble nådd i 2021. Den politiske kursen må derfor legges om.

• Vanskeligstilte og sårbare grupper innenfor både helse og mestring, undervisning og oppvekst, og NAV blir ikke ivaretatt slik lovverket krever.

• Skatter og avgifter, samt gebyrer og egenandeler har nådd ett nivå som for mange har blitt mer enn belastende.

• Disposisjonsfond på 236 mkr. som nå er opparbeidet er bare «på papiret», da det er utbetalt til HKP nærmere 537 mkr. i premieavik. Netto premieavik ink. Arbeidsgiveravgift er nå ca. 487 mkr. som må overføres fra balansen til regnskapet de kommende årene. Noe som er en stor belastning for hele driftssituasjon. Hva er så den reelle likviditeten i kommunen hvis fondsmidler trekkes ut av likviditetsoversikten? Streken kan da anslagsvis settes på -300 mill. over tid. Det skjer ikke noe ulovlig her når nevnte forhold går inn i oversikten, men hvis forholdet trekkes ut blir situasjon noe helt annet. Finansrapporten for

1. Tertial 2025 viser at kommunen har ingen finansielle aktiva. Det lånes til ordinære drift.

Driften av kommunen må være i balanse og bærekraftig. Alle utgifter (inklusive avskrivninger og pensjonskostnader) må dekkes over det årlige budsjett. Økningen av driftsutgiftene må skje gjennom omprioriteringer, ikke indirekte gjennom låneopptak. Investeringsprosjekter skal også finansieres med en egenkapital andel, har kommunestyret vedtatt.

De følgende sider viser utviklingen i kommunen på helt sentrale forhold som får avgjørende innvirkning på budsjettene i årene som kommer.

Endringer av kommuneplanens arealdel er et helt overordna forhold som må iverksettes.

Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det ikke vil være mulig å få til økt tilflytting til kommunen som vil skape flere arbeidsplasser hvis ikke det skjer omfattende endringer angående arealplan som nå er vedtatt.

Pensjonistpartiet vil at følgende nå skal skje:

• Det utarbeides en delvis revisjon av gjeldende arealplan. Det må tas kontakt med sentrale politiske myndigheter om forholdet, slik at endring blir gjennomført.

• Innbyggerne som bor i kommunen og de som ønsker å investere for utvikling må bli ivaretatt på en langt bedre måte enn det som det her legges opp til.

Overordna utfordringer

Stort sett er hele det politiske miljøet er enige om hva som er kommunens helt overordna utfordringer. Det er og blir at sysselsettingsgraden over flere år har vært synkende. Fra ca. 64% i 2010 til ca. 57 % i 2020 (Andel sysselsatte i befolkningen mellom 18 – 67 år). Administrasjonen mener at det må være en målsetting om at det i løpet av 2025 skal skapes 500 nye arbeidsplasser i Halden. Det er ikke vanskelig å dele den målsettingen, men det blir helt umulig å nå dette målet med den politikken som nå har blitt ført som Pensjonistpartiet her har pekt på. Det gjelder både den økonomiske og arealmessige disponeringen som nå skal gjennomføres de neste 4 årene. Det som flertallet i kommunestyret nå legger opp til vil medføre at det på mange områder blir en handlingslammelse ved at det blir tredd en "tvangstrøye" ned over de som skal medvirke til at lokalsamfunnet skal vokse og utvikle seg vil stoppe opp. Kommunen får nok med å betale langsiktige låneopptak samt å styre kommunen mot at tilnærmet alt skal skje i sentrumsområdet. Det er en totalt feilslått politikk slik en ser det nå.

Befolkningsanalyse

Med befolkningsanalysen ønsker vi å belyse de viktigste utviklingstrekkene i befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen de neste 10 årene. Det er spesielt interessant i forhold til den forventede «eldrebølgen» som for så vidt allerede har startet, men som treffer oss for fullt den kommende 10-årsperioden. Det er derfor viktig å ha et tydelig bilde på de økonomiske konsekvensene av denne utviklingen med tanke på kommunal tjeneste- og velferdsutvikling i årene fremover, og de beslutninger som er nødvendig å ta i dag for å møte denne utfordringen på best mulig måte. I denne analysen har vi derfor bragt inn et avsnitt som beregner kostnadseffektene av den demografiske utviklingen som ligger i befolkningsprognosene de neste 10 årene. For enklere å se sammenhenger og trender starter analysen med et avsnitt om hvordan utviklingen har vært de foregående 10 årene, og årsakssammenhenger til den utviklingen som allerede har funnet sted. Befolkningsanalyse - historisk utvikling. Befolkningsutviklingen i Halden kommune har samlet sett vist en noenlunde jevn økning på i underkant av 1 prosentpoeng hvert år i perioden 2009 – 2020. Veksten var likevel større i starten av perioden enn den var mot slutten av perioden. Totalt har befolkningen økt med 9 % i løpet av denne 10-års perioden. Helse og mestring

Fremskrevet behov og kostnad.

For 2020 var budsjettert ramme til Helse og mestring kr. 676 000 000,-. I tillegg kommer inntekter fra brukerbetaling og ulike tilskuddsordninger. Dersom vi fremskriver behovene tilsvarende veksten i antall av befolkningen over 80 år, øker behovet for ramme til 1 602 000 000,-. i 2045. En økning i rammen med nesten 250 %.

Framskrivningen viser det enorme omstillingsarbeidet som vi nå er mitt inne i, og hvordan hver krone må brukes på aller beste måte for å sikre tjenester til alle.

Nedenfor er demografi anslaget fordelt innad på de yngre aldersgruppene, og en ser at det hovedsakelig er barn i skolealder som utgjør den største nedgangen. Befolkningsprognosene indikerer at elevtallet i grunnskolen og barnehagene i Halden kommune vil falle med om lag 500 elever de neste 10 årene, hvorav den bratteste kurven kommer fra 2025 og utover antallet 0-åringer forventes å bli noenlunde stabilt, mens kostnader knyttet til barn i barnehagealder vil falle frem mot 2025 for deretter å stige igjen. Oversiktene som her er vist, understreker alvoret som kommunen står ovenfor i årene som kommer:

• Befolkningsutviklingen hadde en forholdsvis jevn utvikling fra 2010 til 2020 totalt for Halden kommune.

• Befolkningsutviklingen nådde i 2020 toppunktet for omsorgsbæreevnen for lokalsamfunnet vårt. Det henger sammen med utviklingen i aldersgruppen 67+.

• Aldersbæreevnen svekkes dermed kraftig (færre yrkesaktive) 25 - 66 år pr. pensjonist. Elevtallet i grunnskolen vil falle i årene som kommer som klart indikerer at dette går feil vei.

• Spørsmålet blir da hvorfor har dette skjedd?

• Etter Pensjonistpartiets oppfatning er det flere forhold til det, men noe av det viktigste er følgende:

Oljealderen går mot slutten og det grønne skiftet vil komme.

Administrasjonen understreket på en god måte hvilke utfordringer som kommunen nå måtte forvente å stå ovenfor i tiden som kommer når budsjettforslaget for 2025 ble lagt fram. Budsjettet har omfattende utredninger og peker på hva som vil skje i årene som kommer.

Her er Perspektivmeldingen for 2023 - 2032 et viktig bidrag. Hvis den politikken som nå har vært ført i kommunen - som kommunestyret med sitt flertall - fortsatt skal være det som er gjeldene politikk de neste 4 årene, så vil ikke det være mulig å nå de målsettinger som her trekkes opp.

Kommuneplanens samfundsdel og kommuneplanens arealdel som beskriver de langsiktige utfordringene, mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon i et lenger tidsperspektiv. Det sammen med budsjett som legger grunnlaget for hvilke økonomiske rammer som blir disponible i tiden som kommer avgjør kommunens utvikling.

Perspektivmeldingen som nå er lagt fram, og som er behandlet i kommunestyret beskriver blant annet hva som kan forventes av økonomiske overføringer til kommune Norge i årene som kommer. Kommuner som ikke greier å tilpasse seg dette forholdet vil ikke kunne gi de tjenester som innbyggerne i kommunen vil ha krav på. Som tidligere nevnt så ligger den økonomiske politikken som har vært ført fortsatt fast slik kommunestyret har vedtatt. Tidligere valgperioder og etter at det ble politisk skifte i 2019 har forsterket fastlagt kurs ytterligere. Blir kursen nå endret etter politisk skifte i 2023 var spørsmålet. Året 2024 har ikke medført noen endring.

HVA KAN MOTVIRKE DET SOM HER HAR FUNNET STED NÅ OVER ET ANTALL ÅR?

1. Politisk ledelse må igjen ta ansvaret for at tomte og boligpolitikken blir gjenreist i kommunen.

2. Politisk ledelse må likeså ta hoved ansvaret for næringspolitikken.

3. Politisk ledelse bruker alt for mye tid på å behandle utredninger, rapporter og analyser som bare konstaterer faktiske forhold.

4. Politisk ledelse har hatt et pengeforbruk som langt overstiger det som er forsvarlig på investeringssiden. Lånegjelden MÅ derfor reduseres betraktelig.

5. Politisk ledelse har til nå ikke innsett at kursen som er fulgt i flere år har stoppet muligheten til å skape de verdier som er nødvendig for ett lokalsamfunn som nå er i stagnasjon. Hva skal til for at denne situasjonen nå blir endret slik at personer og virksomheter flytter til kommunen for at ny vekst kan finne sted? Det må velges et politisk utvalg som har sin hovedoppgave å få ting gjort, slik at en kan gå fra utredninger til handling. Kommunen har nå vært for prosjektorientert og ikke utviklingsorientert. Det er alvorlig.

Kommunen kan ikke bare vente på at ting kan skje for å håpe på det beste. Det skaper ikke utvikling som sårt trengs i Halden.

HELSE OG MESTRING

• Iddebo opprettholdes med sine 40 plasser.

• Antall plasser for demente økes med 10 plasser slik at tilbudet i dag forsterkes.

• Det settes av mer midler til aktivitet for demente.

• Helsehuset får nødvendig bevilgning slik at 5. etage åpnes fullt ut med sykehjemsplasser. Det skal være døgnbemannet 7 dager i uken.

• Digital hjemmehjelp skal være et positivt supplement til de som ønsker det.

• Brukerombud skal opprettholdes.

• Opprettholde avlastningstilbud i helgene.

• Bassenget i Helsehuset åpnes i 2026.

• Det bevilges mer midler til hjemmehjelpsordninger, som det kommer frem i budsjettet

• Det skal være et åpent NAV kontor som er betjent mandag til fredag.

• Det skal velges et politisk utvalg som utgår fra formannskapet på 5 faste medlemmer, etter Lov om sosial støtte i NAV-§ 46. Det innebærer at de som klager på kommunens avgjørelse får sin sak behandlet i kommunen før den sendes til Statsforvalteren.

UNDERVISNING OG OPPVEKST

• Prestebakke skole opprettholdes.

• Kommunalavdeling Undervisning & Oppvekst får tilført mere midler med Pensjonistpartiets budsjettforslag som vises i budsjettskjemaene for de neste fire årene.

• PPT styrkes slik at alle som har behov for tjenester får det uten at «ventelister» blir benyttet. Alle som har behov, skal derfor prioriteres.

• Rehabilitering/oppgradering av Berg skole starter i 2026 ved at det bevilges penger til dette over investeringsbudsjettet.

Sentraladministrasjon

• Investeringsbudsjettet for de neste 4 årene reduseres med millioner. Det vil berøre både investeringene som er knyttet til den ordinære driften, men også til VAR som er selvkost. Hvis den samlede gjelden som bare er knyttet til de ordinære driftsbudsjettene hadde bare vært halvparten av det den er i dag så ville det frigjort mange millioner.

• NAV får tilført nødvendige midler til sosialstøtte. NAV må ha som utgangspunkt for sitt arbeide i forhold til vanskeligstilte og sårbare personer at det ikke er et mål i seg selv å spare økonomiske midler ovenfor disse personene, men tvert imot gi nødvendig støtte slik at lov, regler og forskrifter blir ivaretatt fult ut.

• Halden kirkelige fellesråd får tilført mer midler slik at kirker kan holdes åpne og at kirkegårdene blir ivaretatt.

• Det skal være en styrking av satsning på turisme i 4 års perioden.

• Det utarbeides en avtale med Amcarklubben for bruk av Fiskebrygga onsdager i sommerhalvåret som skal være gratis. Det opprettes en langsiktig avtale.

MILJØTILTAK

• Trafikkløsning i Elvegata, Fylkesvei 220 mot Idd må finne sin løsning i forhold til myke trafikanter. En konsekvens av satsningen på Iddesiden med blant annet nye Kongeveien skole på Risum og utbygging i boligområder er at trafikkmønsteret må endres. Det er et klart ønske og en målsetting å redusere biltrafikken på fylkesvei 220 gjennom Elvegata og Wiels plass i tillegg til å bevare det historiske bymiljøet i Elvegata under festningen. Med økt trafikk mot et utvidet områdesentrum på Risum er det i sentrumsplanen foreslått å bygge tuneller for å få på plass ett ringveisystem i sentrum. Det er også et viktig ledd i å frigjøre areal til økt gang- og sykkelvei samt trygge skoleveier. Utredning foretas i 2026.

• Innfartsveien fra E6 til sentrum må utbygges og trafikksikres bedre, i samarbeid med Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune.

TEKNISK SEKTOR

• Tidligere avviste reguleringsplaner for boligområder tas opp til behandling i kommunestyret uten opphold slik at boligområdene på Oreid, Leiren og Gimle kan bli byggeklare. Det er viktig at dette skjer raskest mulig i kommunestyret.

• Det skal utredes hva som fordeles på selvkost – området og hva som er en kostnad på en generell kvalitetshevning når vann og avløps prosjektene blir gjennomført i sentrumsområdene.

• Det iverksettes planfri krysning ved riksveien på Risum for elevene som har sin skolevei til Kongeveien skole. Det forutsettes at dette prosjektet gjennomføres så raskt som mulig i 2026.

• Det planlegges/reguleres for at veiutbygging blir gjennomført fra Odde Bro over Sollihøyda via Brekkerød til Rokkeveien slik at biltrafikken som i dag belaster store boligområder i sentrum kan avlastes betydelig. Dette har kommunestyret vedtatt i forbindelse med arealplan. Noe som skulle gjennomføres uten opphold.

• Tempoet i utbyggingen/rehabiliteringen av vann og avløpsutbyggingen i kommunen skyves noe ut i tid med blant annet grunnlag i de store avgiftsøkninger som nå blir påført den enkelte boligeier og næringslivet ellers. Det vil derfor foretas en bred gjennomgang hva som er helt nødvendig og hva som kan tas over flere år. Plan for dette utarbeides av hovedutvalget.

• Planene på Remmen med idrettshall/fotballhall og svømmehall skal realiseres i løpet av de neste årene. Det vil styrke Høgskolen i Østfold når det gjelder et større og bredere elevopptak, samt bedre tilbud til lokale innbyggere. Det skal utarbeides ett forprosjekt i 2025.

FINANSPOLITISKE TILTAK SAMT SALG AV EIENDOMMER OG OMORGANISERINGER.

Slik det ser ut i kommunen nå så er det mange forhold som må løses. Grunnleggende forhold er at uten "hjelp" fra HKP så ville premieaviket øke både i 2024 med 56 mill. og i 2025 med 88 mill. og bli til sammen med 537,8 mill. fra tidligere pluss det som her er nevnt til 682,8 mill. Den politikken ble stoppet. Flertallspartiene skjønte til slutt at dette kunne ikke fortsette. Nå er det isteden premiefondet som benyttes som støttehjul i den kommunale driften. Bare i 2024 ble det brukt 123 millioner av dette fondet til å dekke pensjonsinnbetalinger. Kommunen kan ikke basere sin driftssituasjon på det som skjer nå. Derfor arbeides det etter de forholdene som er nevnt utallige ganger fra Pensjonistpartiet.

1. Premiefondet medvirker til at skuta "flyter" inntil videre.

2. Salg av eiendom må bli en vesentlig det av kommunens strategi i tiden som kommer, gjelda må ned.

3. Likviditeten til kommunen MÅ bedres betraktelig.

4. Strukturelle endringer må foretas i kommunens organisering og drift. Det ved at mye av ikke lovpålagte oppgaver avvikles. Mye av dette lå alt i vårt budsjett for 2025 og fortsetter i årene som kommer

De punktene som her er nevnt arbeides det nå etter. Salg for minst 500 mill. må skje i 2026 og tilnærmet det samme i 2027.

Tiltak i driftsbudsjettet med endringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng ng forsla ng g forslag ng g forslag ng g forslag

g

Politisk vedtak

Opprettholde 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200

Prestebakke skole

Sum 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200 0 4 200 4 200

Kommunalavde ling Undervisning & Oppvekst

Politisk vedtak

Basseng 0 14 00 14 00 0 14 000 14 000 0 14 000 14 000 0 14 000 14 000

Helsehuset 0 0

Helsehuset 0 18 00 18 00 0 18 000 18 000 0 18 000 18 000 0 18 000 18 000

0 0

Iddebo 0 36 00 36 00 0 36 000 36 000 0 36 000 36 000 0 36 000 36 000

0 0

Ressurskrevend 0 10 00 10 00 0 10 000 10 000 0 10 000 10 000 0 10 000 10 000

e tjenester 0 0

Sum 0 78 00 78 00 0 78 000 78 000 0 78 000 78 000 0 78 000 78 000

Kommunalavde 0 0

ling Helse og mestring

Politisk vedtak

Rammeendring 0 −8 00 −8 00 0 −8 000 −8 000 0 −8 000 −8 000 0 −8 000 −8 000

teknisk 0 0

Sum 0 −8 00 −8 00 0 −8 000 −8 000 0 −8 000 −8 000 0 −8 000 −8 000

Kommunalavde 0 0

ling Teknisk

Politisk vedtak

Avdrag til lån 0 −20 0 −20 0 0 −40 00 −40 00 0 −40 00 −40 00 0 −40 00 −40 00

00 00 0 0 0 0 0 0

Premiefond 0 0 0 0 −28 00 −28 00 0 −56 00 −56 00 0 −56 00 −56 00

0 0 0 0 0 0

Renteinntekter 0 −20 0 −20 0 0 −20 00 −20 00 0 −20 00 −20 00 0 −20 00 −20 00

00 00 0 0 0 0 0 0

Renter på lån 0 −17 0 −17 0 0 −34 00 −34 00 0 −34 00 −34 00 0 −34 00 −34 00

00 00 0 0 0 0 0 0

Sum 0 −57 0 −57 0 0 −122 0 −122 0 0 −150 0 −150 0 0 −150 0 −150 0

Fellesfunksjone 00 00 00 00 00 00 00 00

r

Sentrale poster

Avsetninger til 26 096 0 26 09 32 170 47 800 79 970 25 770 75 800 101 57 17 457 75 800 93 257

disposisjonsfon 6 0

d

Bruk av −20 450 −17 2 −37 6 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 51

disposisjonsfon 00 50 5 5

d

Sum Sentrale 5 646 −17 2 −11 5 16 595 47 800 64 395 18 180 75 800 93 980 −7 058 75 800 68 742

poster 00 54

Totalsum - 0 - - 0 - - 0 - - 0 -

endringer i driftsbudsjettet

Opprettholde Prestebakke skole Endringsbeskrivelse Prestebakke skole opprettholdes.

Basseng Helsehuset Endringsbeskrivelse Bassenget i Helsehuset åpnes i 2026.

Helsehuset Endringsbeskrivelse Helsehuset får nødvendig bevilgning slik at 5. etage åpnes fullt ut med sykehjemsplasser. Det skal være døgnbemannet 7 dager i uken.

Iddebo Endringsbeskrivelse Iddebo opprettholdes med sine 40 plasser.

Ressurskrevende tjenester Endringsbeskrivelse Refusjonen for ressurskrevende tjenester går ned på grunn av økt bruk av premiefond til pensjonsbetaling.

Rammeendring teknisk Endringsbeskrivelse Nedjustering av ramme for teknisk. Avdrag til lån Endringsbeskrivelse Mindre avdrag til lån pga. innløsing av lån ved salg av eiendommer.

Premiefond Endringsbeskrivelse Økt bruk av premiefond til å betale pensjonskostnader.

Renteinntekter Endringsbeskrivelse Økte renteinntekter som følge av høyere likviditet.

Renter på lån Endringsbeskrivelse Mindre betaling av renter pga. innløsing av lån ved salg av eiendommer.

Vedlegg Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag ng ng forslag

Rammetilskudd −1 391 0 −1 391 −1 403 0 −1 403 −1 414 0 −1 414 −1 425 0 −1 425

902 902 319 319 751 751 319 319

Inntekts- og −1 083 0 −1 083 −1 088 0 −1 088 −1 094 0 −1 094 −1 099 0 −1 099

formuesskatt 353 353 401 401 078 078 810 810

Eiendomsskatt −104 74 0 −104 74 −105 94 0 −105 94 −107 14 0 −107 14 −107 14 0 −107 14

7 7 7 7 7 7 7 7

Andre generelle −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750 −1 750 0 −1 750

driftsinntekter

Sum generelle −2 581 0 −2 581 −2 599 0 −2 599 −2 617 0 −2 617 −2 634 0 −2 634

driftsinntekter 752 752 417 417 726 726 026 026

Korrigert sum 2 177 4 17 20 2 194 6 2 182 9 −47 8 2 135 1 2 198 6 −75 8 2 122 8 2 206 5 −75 8 2 130 7

bevilgninger drift, 32 0 32 81 00 81 89 00 89 50 00 50

netto

Avskrivninger 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312 201 312 0 201 312

Sum netto 2 378 7 17 20 2 395 9 2 384 2 −47 8 2 336 4 2 400 0 −75 8 2 324 2 2 407 8 −75 8 2 332 0

driftsutgifter 44 0 44 93 00 93 01 00 01 62 00 62

Brutto −203 00 17 20 −185 80 −215 12 −47 8 −262 92 −217 72 −75 8 −293 52 −226 16 −75 8 −301 96

driftsresultat 8 0 8 4 00 4 5 00 5 4 00 4

Renteinntekter −59 160 0 −59 160 −53 160 0 −53 160 −47 160 0 −47 160 −41 947 0 −41 947

Utbytter −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000 −10 000 0 −10 000

Gevinster og tap på 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

finansielle omløpsmidler

Renteutgifter 226 342 0 226 342 211 383 0 211 383 194 893 0 194 893 192 324 0 192 324

Avdrag på lån 214 470 0 214 470 229 471 0 229 471 248 962 0 248 962 263 070 0 263 070

Netto 371 652 0 371 652 377 694 0 377 694 386 695 0 386 695 403 447 0 403 447

finansutgifter

Motpost −201 0 −201 −201 0 −201 −201 0 −201 −201 0 −201

avskrivninger 312 312 312 312 312 312 312 312

Netto driftsresultat −32 667 17 20 −15 467 −38 741 −47 8 −86 541 −32 341 −75 8 −108 14 −24 028 −75 8 −99 828

0 00 00 1 00

Overføring til 20 450 0 20 450 15 575 0 15 575 7 590 0 7 590 24 515 0 24 515

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Avsetninger til 26 096 0 26 096 32 170 47 80 79 970 25 770 75 80 101 570 17 457 75 80 93 257

disposisjonsfond 0 0 0

Bruk av −20 450 −17 2 −37 650 −15 575 0 −15 575 −7 590 0 −7 590 −24 515 0 −24 515

disposisjonsfond 00

Dekning av 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

tidligere års merforbruk i driftsregnskapet

Sum disponeringer 32 668 −17 2 15 468 38 742 47 80 86 542 32 342 75 80 108 142 24 029 75 80 99 829

eller dekning av 00 0 0 0

netto driftsresultat

Merforbruk/mindre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

forbruk

Avsetninger til disposisjonsfond Økt overføring til disposisjonsfond i 2027, 2028 og 2029.

Bruk av disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond i 2026.

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 andre ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng ng forslag ng g forslag ng g forslag ng g forslag

Fellesområder −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150 −150 0 −150

Sentraladministr 362 044 0 362 04 365 844 0 365 84 367 671 0 367 67 368 871 0 368 87

asjon 4 4 1 1

Kommunalavdeli 866 612 4 200 870 81 842 469 4 200 846 66 841 009 4 200 845 20 837 783 4 200 841 98

ng Undervisning 2 9 9 3

& Oppvekst

Kommunalavdeli 881 516 78 00 959 51 905 258 78 000 983 25 919 232 78 000 997 23 927 619 78 000 1 005 6

ng Helse og 0 6 8 2 19

mestring

Kommunalavdeli 173 116 −8 00 165 11 174 616 −8 000 166 61 176 270 −8 000 168 27 177 770 −8 000 169 77

ng Teknisk 0 6 6 0 0

Fellesfunksjoner −33 270 −57 0 −90 27 −32 620 −122 0 −154 6 −32 907 −150 0 −182 9 −32 907 −150 0 −182 9

00 0 00 20 00 07 00 07

VAR og Havn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Herav: 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Avskrivinger 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31 201 312 0 201 31

2 2 2 2

Motpost −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3 −201 31 0 −201 3

avskrivninger 2 12 2 12 2 12 2 12

Netto 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795 65 795 0 65 795

renteutgifter og - inntekter

Avdrag på lån 70 0 70 70 0 70 70 0 70 70 0 70

Overføring til 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

investering

Avsetninger til 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078 14 078 0 14 078

bundne driftsfond

Bruk av bundne −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506 −7 506 0 −7 506

driftsfond

Korrigert sum 2 177 4 17 20 2 194 6 2 182 9 −47 80 2 135 1 2 198 6 −75 80 2 122 8 2 206 5 −75 80 2 130 7

bevilgninger 32 0 32 81 0 81 89 0 89 50 0 50

drift, netto

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 første ledd

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt Innstilli Endri Mitt

ng ng forslag ng ng forslag ng ng forsla ng ng forslag

g

Investeringer i 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

varige 0 0 0 5

driftsmidler

Tilskudd til 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

andres investeringer

Investeringer i 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

aksjer og andeler i selskaper

Sum 150 750 0 150 75 126 500 0 126 50 93 450 0 93 45 183 575 0 183 57

investeringsutgif 0 0 0 5

ter

Kompensasjo −18 95 0 −18 9 −14 10 0 −14 1 −7 090 0 −7 0 −24 51 0 −24 5

n for 0 50 0 00 90 5 15

merverdiavgif t

Bruk av lån −107 35 0 −107 3 −92 825 0 −92 82 −75 820 0 −75 8 −134 54 0 −134 5

0 50 5 20 5 45

Sum −126 30 0 −126 3 −106 92 0 −106 9 −82 910 0 −82 9 −159 06 0 −159 0

investeringsinnte 0 00 5 25 10 0 60

kter

Videreutlån 70 000 0 70 000 70 000 0 70 000 70 000 0 70 00 70 000 0 70 000

0

Bruk av lån til −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 00 −70 000 0 −70 0 −70 000 0 −70 00

videreutlån 0 0 00 0

Avdrag på lån til 22 000 0 22 000 22 000 0 22 000 22 000 0 22 00 22 000 0 22 000

videreutlån 0

Mottatte avdrag −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 00 −22 000 0 −22 0 −22 000 0 −22 00

på videreutlån 0 0 00 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

videreutlån

Overføring fra −20 450 0 −20 45 −15 575 0 −15 57 −7 590 0 −7 59 −24 515 0 −24 51

drift 0 5 0 5

Bruk av ubundet −4 000 0 −4 000 −4 000 0 −4 000 −2 950 0 −2 95 0 0 0

investeringsfond 0

Sum overføring −24 450 0 −24 45 −19 575 0 −19 57 −10 540 0 −10 5 −24 515 0 −24 51

fra drift og netto 0 5 40 5

avsetninger

Udekket/udispo 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

nert

Bevilgningsoversikt investering etter § 5-5 andre ledd

Investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

VAR og Havn 50 000 0 50 000 50 000 0 50 000 52 000 0 52 00 55 000 0 55 000

0

Sentraladministra 2 200 0 2 200 1 700 0 1 700 2 200 0 2 200 6 825 0 6 825

sjon

Kommunalavdelin 42 150 0 42 150 33 500 0 33 500 12 250 0 12 25 75 750 0 75 750

g Teknisk 0

Kommunalavdelin 50 400 0 50 400 35 300 0 35 300 21 000 0 21 00 40 000 0 40 000

g Helse og 0

mestring

Sum Investeringer 144 750 0 144 75 120 500 0 120 50 87 450 0 87 45 177 575 0 177 57

0 0 0 5

Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt Innstillin Endrin Mitt

g g forsla g g forsla g g forsla g g forsla

g g g g

Investering 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Halden Kirkelige fellesråd

Sum 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000 2 000 0 2 000

Investering er

Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000

2026 2027 2028 2029

Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt Innstilli Endrin Mitt

ng g forsla ng g forsla ng g forsla ng g forsla

g g g g

Egenkapitalinnsk 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

udd HKP/KLP

Sum Investeringer 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000 4 000 0 4 000

Håvard Tafjord fremmet innstillingen fra Formannskapet:

Økonomiplan 2026-2029 - Samarbeidspartiene (H, Ap, KrF)

Introduksjon Samarbeidspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har siden valget jobbet målrettet for å skape balanse i økonomien til Halden kommune, samtidig som kommunen skal driftes og tilby innbyggerne gode tjenester. Dette arbeidet medfører at det gjøres endringer i hvordan tjenester utføres og hvor de utføres. Da kan det oppstå det vi gjerne kaller et forventningsgap.

Forventningsgapet handler om forskjellen mellom hva innbyggerne og politikerne forventer av tjenester, og hva kommunen faktisk har mulighet til å levere – både økonomisk og bemanningsmessig. Det er ikke et spørsmål om dårlig styring, men om at forutsetningene har endret seg.

Vi jobber for at forventningsgapet skal bli så lite som mulig, og forsøker derfor å bruke de pengene vi har til rådighet så godt som mulig, slik at flest mulig opplever at de fortsatt vil få gode tjenester i Halden kommune.

Arbeidet vi har lagt ned har også gitt økonomiske resultater, Halden kommune er nærmere økonomisk balanse nå enn da vi startet samarbeidet og vi har fortsatt økonomisk balanse som en viktig målsetning for denne perioden.

Fundamentet for alle kommunale tjenester er en sunn økonomi og en organisasjon som har kompetanse og kraft til å levere. Derfor skal vi også de neste årene jobbe for å gi Halden kommune mulighet til å utvikle seg videre i en positiv retning.

Kommunedirektøren har lagt frem et godt forslag til økonomiplanen og vi stiller oss bak denne. I tillegg ønsker vi å peke på noen områder vi vil ha mer fokus på.

Helse

Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene.

Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder.

I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid. NAV

Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Skole

Arbeidet med skolestruktur videreføres. Det skal i løpet av høsten 2025 legges frem en utredning om skolene Låby, Hjortsberg og Gimle. Antallet barneskoler i Halden skal da reduseres med minst én skole, utover Prestebakke skole som legges ned fra og med høsten 2025. Vi vil også jobbe videre med å finne en god organisering av ungdomsskoler i Halden. Bakgrunnen for nedleggelsene er synkende elevtall som medfører reduserte overføringer fra staten. Dette medfører at vil må ha færre driftsenheter i skolen

For samarbeidspartiene er det viktig at vi bruker skolebudsjettet slik at vi sikrer en skole med gode læremiljøer med høy trivsel, godt kvalifiserte ansatte og at elevene har tilgang på oppdaterte læremidler.

Kommunedirektørens forslag til økonomiplan for perioden 2026-2029 skal både forklare dagens situasjon og de nærmeste årenes utfordringer og samtidig ivareta et livsløpsperspektiv.

Vi deler synet på at vi må tilpasse kommunale tjenester til de endringene vi ser vil komme. Tiltak og tjenester rettet mot barn og unge skal være et satsingsområde i planen. Antall barn vil i perioden og årene etter det synke. Det blir nødvendig å fordele annerledes, men fremover vil det fortsatt være behov for tidlig innsats overfor barn og unge. Når vi samtidig vet at antallet unge som vil ha behov for omfattende helse- og omsorgstjenester hele livet vil kunne øke, er vi er bekymret for om de foreslåtte reduksjoner i bevilgning til tiltak som nettopp kan bidra til at barn og unge skal kunne klare seg selv som voksne vil skape økt behov for kostbare kommunale tjenester i fremtiden. Vi vil derfor følge opp kommunedirektøren på dette punktet.

Teknisk

Innenfor VA-området er vi opptatt av at kommunen opprettholder en kostnadseffektiv beredskap som sikrer trygg og stabil vanntilførsel og håndtering av avløpsvann gjennom hele året.

Kommunens VA-tjenester finansieres direkte av innbyggerne gjennom avgifter. Det er derfor viktig for samarbeidspartiene at vi klarer å holde disse avgiftene så lave som mulig, samtidig som vi leverer trygge og stabile tjenester.

Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp. Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen. Det er et mål å gjøre det enkelt å igangsette flere boligprosjekter i kommunen. Dette fordrer at revideringen av arealplanen tar utgangspunkt i områder hvor det er en tydelig evne til å starte prosjekter, samt legge bedre til rette for et mer levende bysentrum. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot øvrige mål i samfunnsplanen. I en slik prosess vil det være målkonflikter som må håndteres på en respektfull måte, men for KrF, Arbeiderpartiet og Høyre er økt takt i boligbyggingen et mål.

Dagens arealplan ble vedtatt i 2023 rett før kommunevalget. Det førte til at det ikke var naturlig å se på arealplanen i planstrategien, men arealplanen bør vurderes hvert fjerde år. Samarbeidsavtalen mellom posisjonspartiene prioriterte sentrumsplanen. Dette arbeidet pågår nå og det er derfor naturlig å peke på arealplanen som neste steg i økonomiplanen som skal stake ut den strategiske kursen de neste fire årene. Planstrategien åpner også for endringer i inneværende periode dersom det er forslagsstillere som ønsker å komme i betraktning, eller det er svakheter som bør rettes opp tidligere.

Investeringsramme for Hovedplan vann og avløp vedtas endelig i budsjett 2026. Det er stor usikkerhet knyttet til investering i nitrogenrensing av avløp. Vi kommer tilbake til investeringsramme for dette når det foreligger konkret forslag til prosjekt og hvordan kostnadene skal fordeles mellom staten og kommunene.

Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting.

Kommunens bygg og infrastruktur har behov for mer vedlikehold. Vi vil jobbe for å skape rom for mer vedlikehold senere i planperioden.

Kultur og idrett

Samarbeidspartiene ønsker å satse videre på Halden som kulturby. De store profesjonelle kulturtilbyderne, DNBE og Opera Østfold, videreføres i neste periode. Vi imøteser kommunedirektørens forsøk på å redusere kommunens andel av kostnaden for å drifte de to institusjonene. Selv om de kulturelle bidragene de tilfører kommunen vår er viktige, krever det utfordrende prioriteringer i kommunebudsjettet å sette av tilstrekkelige midler til formålet.

Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang.

Økonomi

Samarbeidspartiene støtter kommunedirektøren i målsetningen om å bygge opp disposisjonsfondene til 8 % av driftsinntektene. De to foregående årene har vist hvor viktig det har vært å ha disposisjonsfond når man står i vanskelige økonomiske tider. Vi ønsker videre å få en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Noen kommuner har intervaller, i stedet for et tall som regler. Dette kan ses i lys av i hvor stor grad bruk av midler bidrar til å styrke driftsbudsjettet senere i form av reduserte kostnader eller økte inntekter. Kommunedirektøren bes legge fram en sak som drøfter bruken av slike handlingsregler, samt endelig forslag til slike regler, våren 2026.

Verbalforslag

Helse

Innenfor helse og omsorg vil Fremtidsplanen og Boligplanen være viktige for å levere gode og tilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Det vil om ganske få år være behov for å styrke omsorgstjenestene og å skaffe tilstrekkelig med boliger i alle deler av boligtrappa. Dette vil også gjelde de tyngste omsorgstilbudene som gis på sykehjem. Vi vil derfor be kommunedirektøren utrede hvordan vi best mulig organiserer en god tjeneste som en attraktiv arbeidsplass, og som samtidig er økonomisk bærekraftig, effektiv og får utnyttet kompetansen til de ansatte best mulig for de som mottar tjenestene.

Vi ber kommunedirektøren utrede ny struktur for tildelingsleiligheter. Dagens ordning har vist seg å være lite smidig ved eierskifte og leiligheter har ofte stått tomme over lengre perioder.

I helsesektoren er det mange som ikke jobber i fulle stillinger. Dette medfører at mange har lavere inntekt og mer uforutsigbar arbeidstid. Forutsigbarhet og en inntekt man kan leve av er viktig for å gjøre Halden kommune attraktiv i konkurransen om arbeidstakere. Arbeidet for å øke andelen i heltidsstillinger intensiveres. Vi vil derfor be om at andelen heltidsansatte og utviklingen skal rapporteres til HAD, formannskapet og kommunestyret hver måned. Forventningen til og målsetningen med rapporteringen er at andelen heltidsansatte skal bli større, og at vi på sikt ikke skal ha noen ansatte i Halden kommune som jobber ufrivillig deltid.

NAV Fortsatt så står altfor mange på utsiden av arbeidslivet i byen vår. For å følge arbeidet med å få flere i arbeid enda tettere, ber vi om at andelen utenfor arbeidslivet i alderen 18-30 år rapporteres til formannskapet og kommunestyret hver måned.

Teknisk

Kommunedirektøren bes utrede fordeler og ulemper ved å konkurranseutsette alle større prosjekter, for eksempel de som er kostnadsberegnet til kr 2 mill. eller mer, samtidig som man opprettholder dagens beredskap innfor vann- og avløp.

Når arbeidet med sentrumsplanen er sluttført, skal Halden kommune igangsette en gjennomgang av arealplanen.

Kommunedirektøren skal fortsatt ha sterkt fokus på å selge kommunal eiendom som ikke er nødvendige for kommunens primære tjenesteyting.

Kultur

Kommunen viderefører avtalene med DNBE og Opera Østfold.

Idrett

Avtalen med Statsbygg om Remmen Svømmehall utgår i løpet av 2026. Høyre, KrF og Ap mener det er viktig at Haldens innbyggere har et svømmehalltilbud gjennom hele planperioden, og ber kommunedirektøren om å legge frem en sak til behandling når dialogen med Statsbygg er i gang.

Økonomi

Kommunedirektøren utreder og legger frem en sak om de såkalte "handlingsreglene" til behandling. Dette gjelder:

Bruk av premiefond

Oppbygging og bruk av disposisjonsfondet

Krav til egenkapital i investeringer

Målsetningen om maksimalt 100 % gjeldsgrad

Vedlegg

Bevilgningsoversikt drift etter § 5-4 første ledd For forslaget stemte 21: John Østensvig (Ap), Ketil Helmer Rønning (Ap), Lars Pedersen Due (Ap), Linn Laupsa (Ap), Roger Schjerva (Ap), Stein Engen (Ap), Wenche Olsen (Ap), Anita Irene Lunde Warberg (H), Bjørg Kristine Lund (H), Elin Margrethe Lexander (H), Fredrik Holm (H), Håvard Tafjord (H), Jan-Erik Herft (H), Naser Mustafa (H), Ragnhild Hartvigsen Løchen (H), Sandra Elise Desirée Deboska Lexander (H), Terje Martin Lie (H), Truls Breda (H), Dagfinn Stærk (KrF), Hans Jørgen Fagereng (UAVH), Paul Kristiansen (UAVH).