Forespørsel fra Johan Johansen (MDG) vedrørende Israel

FO 20/2024 Forespørsel fra Johan Johansen (MDG) vedrørende Israel Kommunestyrets behandling av saken i møte den 18.04.2024:

Israel har over lengre tid ført en krig på Gaza som bryter menneskerettighetene til innbyggerne på det groveste. Videre er situasjonen for innbyggere på Vestbredden forverret. Det er daglige trefninger med Hizbollah. Det siste er at Israel har angrepet Iran i Syria, med påfølgende svar fra Iran. Hvordan vil Israel igjen eskalere?

Innbyggerne i Gaza har knapt fått forsyninger de siste 6 månedene. Det er hungersnød, mangel på alt av grunnleggende sanitærprodukter og medisiner. Israel har ikke lyttet til utallige anmodninger fra verdenssamfunnet om humanitet.

Med dette som utgangspunkt stiller vi følgende spørsmål:

Vil ordfører sette opp en politisk sak i neste kommunestyremøte hvor vi tar stilling til

1. en felles uttalelse mot overgrepene i Israel-Palestina konflikten

2. ber administrasjonen umiddelbart stoppe innkjøp av varer og tjenester som er produsert i Israel

3. å anmode HKP om å selge seg ut av israelske selskaper

Ordfører svarte:

Takk for forespørselen. Jeg regner med at representanten Johansen vet hva han gjør når han fremmer forespørsler om internasjonal politikk til akkurat denne ordføreren. Så får det være en halvhumoristisk start på et langt svar en forespørsel jeg tar dypt alvorlig.

Det er tilsynelatende korte og konkrete spørsmål som kan svares ut ganske enkelt, men denne materien er for alvorlig til korte og konkrete svar. Mitt korte og brutale svar tunge betraktninger bak seg.

Jeg kommer ikke til å sette opp en sak som behandler Israel.

Jeg vil heller ikke sette opp saker som behandler andre enkeltland. Helt personlig kunne jeg tenkt meg å mene mye om både Kina, Iran, Venezuela og Russland. Ikke minst kunne jeg tenke meg å mene veldig mye om de siste års kupp og avdemokratisering i Burkina Faso, Chad, Niger, Gabon. En kommunestyresal i en norsk kommune er ikke, etter mitt syn, et organ som skal behandle ideologiske synspunkter om ett lands framferd selv om jeg stiller meg 100% bak i at Israel går langt over streken og at det synes åpenbart at de begår daglige menneskerettighetsbrudd. Det er Israel, som den sterkeste part, som bærer det største ansvaret for å bedre situasjonen på Gazastripen og jeg stiller meg bak den norske regjeringens oppfordringer om en våpenhvile på Gazastripen.

Jeg innser at svaret mitt kan virke hardt, og det er nok et stykke på vei helt bevisst. Jeg ville nok vært mer mottakelig for en forespørsel i dette landskapet hvis den hadde tatt utgangspunkt i hele situasjonen og at det er flere parter oppe i dette. Et eksempel på dette kunne vært at man i samme sammenheng oppfordrer Hamas til å frigi gisler.

Så er det noen formaliteter som gjør dette umulig. Israel er en anerkjent nasjonalstat med formelle diplomatiske forbindelser. Hamas er en organisasjon som på en blodig og undertrykkene måte har tatt kontrollen over Palestinerne på Gazastripen og ikke har noen internasjonal anerkjent politisk legitimitet. Offisiell status som terrororganisasjon er på bordet, men uavklart. I alle tilfeller er det formelt riktig at vi kan kreve handling fra Israel på en måte som vi ikke kan av Hamas.

Internasjonalt vanskelige konflikter er dog større enn bare formaliteter etter internasjonale konvensjoner selv om disse alltid må være førende for en nasjonalstats diplomatiske handlinger. Politikk – lokal, nasjonal og internasjonal – handler om folk. Det er riktig å være opptatt av folk og at de skal ha det så godt som overhodet mulig. Vi bør se så mange som mulig. Det betyr også innbyggerne i Israel når det er denne konflikten vi setter søkelyset på.

I likhet med aktører i vindmølledebatten så er ikke Israelere, eller sågar den Israelske regjeringen, demoner, idioter eller avskum som fortjener å dyppes i verbale svovelpøler. De som står ansvarlige for de grusomme ugjerningene på Gazastripen gjør det utifra et ønske om å trygge seg, sitt og sine interesser uten hensyn til den hellige helheten og grunnleggende menneskeverd. Dette gjelder alle de ledende aktørene.

På det rene idéplanet så kan det i så måte trekkes noen paralleller til forrige forespørsel, men da diskuterer vi abstrakte begreper og ikke hvordan disse begrepene får konkrete utslag i våre hverdagsliv. Jeg understreker at jeg ikke på noen måte sammenligner disse to konfliktene. Denne er selvfølgelig uendelig mye mer alvorlig enn en opprivende lokalpolitisk debatt i en norsk kommune.

Men det abstrakte idéplanet er viktig, for det er her vi lager vi de felles sannhetene og spillereglene som danner grunnlaget for en fruktbar og respektfull demokratisk samtale. Jeg gir et eksempel på viktigheten av å behandle begreper som et tema i seg selv uten å sette de i en konkret kontekst: Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 møtte enkelte politiske miljøer kritikk for at de tok til orde for å forstå Putin og rasjonalisere hans handlinger. Kanskje til og med gå så langt som å forstå dem.

Den kritikken mente jeg var ufortjent. Det er alltid riktig å prøve å forstå urett. Dette betyr ikke det samme som å akseptere dem. Det var tøft av disse politiske miljøene å holde hodet såpass kaldt da det kokte på vinteren 2022.

Men for at argumentet om å forstå en motpart skal ha noen vekt i seg selv, så må prinsippet anvendes ved tilsvarende situasjoner andre steder. Hvis ikke blir viktige kompliserte problemer redusert til ideologi og ideologi bør kun være et viktig verktøy i politisk arbeid. Ideologi presenterer ikke en fasit eller et mål i seg selv. Det blir i hvert fall kinkig hvis man bruker hendelser i den virkelige verden for å sementere egne ideologiske standpunkter. Det gjelder uansett om du er selverklært sosialist eller liberalist.

Jeg klarer ikke helt å se at man nå viser den samme viljen til å forstå Netanyahu som man ønsket å forstå Putin. Og så vet jeg at det finnes personer og grupperinger som ikke viste noen nysgjerrighet for Russisk aggresjon, men som er veldig ivrige på å rasjonalisere Israels adferd.

Noen deler av politikken er bedre enn andre for ideologiske diskusjoner. Utenrikspolitikk er i min optikk det desidert dårligste og farligste politikkområdet for ideologiske diskusjoner. Utenrikspolitikk er en svært sammensatt disiplin av historie, filosofisk lære om makt og moral, realpolitikk, begrepsforståelse, etnografi, sosiologi og mye mer.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å ikke ha med seg denne faglige dimensjonen i vanskelige kompliserte saker. Da blir konfliktlinjer veldig fort redusert til «oss og dem». Ingenting er bedre egnet til å forsterke voldelige konflikter. Jeg vil kanskje gå så langt som å si at en enkel inndeling i «oss og dem» er en like viktig forutsetning for en brennende konflikt som oksygen, brennbart materiale og varme er en forutsetning for å tenne et bål.

Helt til slutt vil jeg påpeke at menneskeverdet er konstant. Det er mange aktører i verden som ikke er så opptatt av menneskeverd. I den konflikten som er gjenstand for denne forespørsel er det Israel som bærer det tyngste ansvaret for skru opp volumet på menneskeverdet. Jeg håper de skjerper seg. Jeg håper regjeringen vil fortsette å presse på for en våpenhvile slik at den Palestinske befolkningen på Gaza ikke brenner opp. Det vil også gi Israel og Hamas muligheten til å puste. Da kan forhåpentligvis alle gode krefter slippe til med noen bøtter kaldt vann. Som i forrige forespørsel så skal ikke jeg kneble noen. Kommunestyrets vilje er min vilje. Jeg anser dette som et prinsipielt spørsmål som gjerne kan fremmes som en interpellasjon som jeg skal sørge for blir behandlet på en verdig og skikkelig måte. I tråd med min høyst personlige politiske utredning vil ikke jeg ta initiativ til å behandle en slik sak.

Svar avgitt.