Forespørsel fra Rainer Prang (INP) vedrørende "ordfører-oppgjøret"

FO 4/2024 Forespørsel fra Rainer Prang (INP) vedrørende "ordfører-oppgjøret" Kommunestyrets behandling av saken i møte den 08.02.2024:

Ordfører

I desember i fjor etterlyste INP i et innspill i Halden Arbeiderblad hvor det blei av Halden kommunes deltakelse i et varslet «ordfører-opprør». Vi synes det var naturlig å spørre i og med at det lå an til et driftsunderskudd på omtrent 100 millioner kroner og en gjeld på vei mot 6 milliarder for Haldens del.

Etter INPs innspill i HA kom du fort på banen og kunne fortelle, at Halden kommune var med i «ordfører-opprøret».

Halden kommune er, sammen med mange andre norske kommuner, i en vanskelig økonomisk situasjon, for hvor skal man hente pengene fra etter hvert mens renter stiger, lønninger stiger, prisene stiger og utgifter til sosialhjelp øker?

Det er jo merkelig at staten ser ut til å bli rikere og rikere, mens kommuner strever med økonomien og må gjøre kutt i tjenester, øke gebyrer og dermed gjøre kommunene mindre attraktive og samtidig ødelegge hverdagen for folk som blir rammet av dyrtid.

Dårlig kommuneøkonomi har vi hørt om i mange år, og åpenbart er det noe med fordelingspolitikken som er uheldig, når mesteparten av budsjettet går til lovpålagte oppgaver.

Over 300 av landets 356 kommuner mottar utilstrekkelige økonomiske overføringer fra staten, ifølge en pressemelding fra «ordfører-opprøret».

Ordfører har vært i HA og snakket om «et kollaps», som jo er et fryktelig sterkt ord å bruke uansett sammenheng.

Derfor hadde det vært fint å høre hvor står «ordfører-opprøret» nå?

Hvor er opprøret på vei og hvor viktig vil ordfører si det er at «opprøret» lykkes, slik at norske kommuner i langt mindre grad slipper å barbere ned tjenester overfor innbyggerne og øke gebyrer?

Ordfører svarte:

Jeg er en politisk konservativ i Edmund Burkes ånd og er ikke glad i hverken revolusjoner eller opprør. Sånn sett sitter det litt langt inne å bli med på noe som har overskriften «opprør», men i dette tilfellet har selv ikke jeg noe valg.

Opprøret er på vei mot stortinget når kommuneproposisjonen og inntektssystemet skal behandles i nasjonalforsamlingen i mai/juni. Vi venter spent på hva regjeringen vil foreslå.

Kommunaldepartementet legger frem sitt forslag i begynnelsen av mai og da håper jeg at meldingene fra kommunene blir tatt hensyn til og at man legger opp til et varig system som i større grad kompenserer for den prisveksten vi har sett de siste par årene. Forslaget må også ha en helt annen innstilling til hvordan man skal løfte de kommunene som «henger etter».

Dette handler om mer enn bare skatteutjevning. Det handler om kommuner som over år har sosiodemokratiske utfordringer. Forebygging og ekstrainnsats koster penger. Det er umulig å forebygge når rammene knapt er tilstrekkelige til å dekke lovpålagte tjenester.

På veien videre er jeg sikker på at alle som er med på opprøret jobber mot sine partier på stortinget gjennom vinteren og våren for å sørge for at regjeringen tar hensyn til opprøret når de legger frem sitt forslag til nytt inntektssystem.

I eget parti har vi gjennom opprøret klart å tvinge frem en debatt som vi ikke har vært flinke nok til å ta i eget parti. Jeg vil påstå at Høyre-ordførerne i Østfold har vært sterkt delaktige til det. Vi vil fortsette å jobbe opp mot egen stortingsgruppe for at vi svarer godt på regjeringens forslag til nytt system når det foreligger. Jeg håper kommunestyret i Halden vil støtte oss i dette arbeidet slik at vi vinner frem.

Representanten spør om hvor viktig det er at vi lykkes med å få på plass et mer rettferdig system. Jeg vil gå så langt som å si at selve samfunnsveven kan rakne hvis vi ikke lykkes. Jeg frykter et mer ustabilt Norge, mer sosial uro og et fattigere håp for kommende generasjoner. Dette kan knekke oss lenge før klimaendringene gjør det – hvis vi ikke klarer å stoppe disse. Dette er et skikkelig verst tenkelige scenario og jeg er temmelig trygg på at det ikke vil gå så langt, men inntektssystemer den viktigste enkeltfaktoren for å utjevne sosiale forskjeller og sikre et stabilt samfunn.

Jeg må understreke at dette ikke unndrar oss fra ansvaret og jobbe for å drive en kommune innenfor de rammene vi har. Uansett hva vi måtte mene om inntektssystemet må vi jobbe for å tilpasse driften etter de rammene vi har. Dette er vår fordømte plikt som folkevalgte selv om det betyr en tøffere omstilling enn vi liker.