Forespørsel

Spørsmål 4/2026 · Kommunestyret 28. mai 2026 · Behandlet

Vedtak

Kommunen publiserer ikke vedtaksteksten for seg. Den står i saksprotokollen ↗.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

FO 5/26: Spørsmål til ordfører - PS 49/26 Innhavet oppvekstsenter - struktur for skolene i Hamarøy Spørsmål til ordfører:

Hamarøy FrP har fulgt fremdriften og utviklingen av ny struktur for skolene i Hamarøy. Vi har gitt innspill på de områder som vi fokuserer på, som tilrettelegging for stedsutvikling, bosetting og tilbud om skole og oppvekstmuligheter. Våre innspill er også begrunnet med forhold knyttet til «barnets beste» i barnehage, oppvekst og skole. Tilsynelatende fraviker administrasjonens vurderinger rundt barnets beste, fra de prinsipper og faktorer som FrP har lagt til grunn, og det beklager vi sterkt! At posisjonen bifaller administrasjonens anbefalinger registrerer vi med beklagelse. Fordi, visjonen fra Intensjonsavtalen mellom Hamarøy og Tysfjord i forkant av etablering av Fellesnemnda uthever følgende; «Det skal legges til rette for å utvikle en kommune med like store muligheter, uten utkanter, men med samarbeidende tettsteder basert på egenart og potensiale». Har vi glemt, eller overser vi settingen fra prosjekt nye Hamarøy? Vi hadde nylig innspill til å beholde Ulvsvåg skole med samme argumentasjon men, uten å få tilslutning fra øvrige kommunestyre?! Vår tilnærming til etablering av nye Hamarøy følger fellesnemndas prioriteringer og konklusjoner – hva med posisjonen i dagens Hamarøy? Fred-E. Dahlberg Leder/Gruppeleder Hamarøy FrP.

Svar fra ordfører:

Takk for spørsmålet. En presisering først, når ordfører som møteleder mottar og svarer på spørsmål, i henhold til kommuneloven og vårt reglement, så svarer møteleder ikke på vegne av en posisjon. Det er egentlig heller ikke en posisjon og en opposisjon i formannskapsmodellen, men det er flertallspartier og mindretallspartier, ofte i samarbeid. Det vises til intensjonsavtalen og visjonen fra Fellesnemnda. Det var en bra visjon, men etter seks og et halvt års drift i en ny kommune, så har denne kommunen både i forrige kommunestyreperiode og den inneværende, vedtatt egne planverk som erstatter arbeidet fra Fellesnemnda. Vi har kommuneplanens samfunnsdel fra 2022 som er det overordnede styringsdokumentet i denne kommunen, og som gjør at visjonen fra Fellesnemnda nå er arkivert og erstattet av kommuneplanens samfunnsdel. Man kan være enig eller uenig, men det er ikke nødvendigvis den samme formuleringa som nå ligger til grunn i samfunnsdelen. Usikker på om det gjelder alle tjenesteområder, men i hvert fall i omtale av tilrettelegging for boligbygging har man trukket frem Oppeid inkl. Presteid, og Drag som de to viktigste bygdesentra, selv om man også skal legge til rette for boligbygging i andre bygder. Om det er overførbart til andre typer tjenester, har jeg ikke nøyaktige opplysninger fra samfunnsdelen nå, jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er ikke nødvendigvis visjonen fra Fellesnemnda som ligger til grunn. Det kan til enhver tid sittende kommunestyre gjøre noe med, ved rullering av samfunnsdelen. Frp spør om – de hadde et innspill om å beholde Ulvsvåg skole med samme argumentasjon som for Innhavet skole, men fikk ikke tilslutning fra øvrig kommunestyre, med et spørsmålstegn. Med referanse til en sak vi har behandlet tidligere i dag, er det vel en utfordring for oss å få pengene til å strekke til. Jeg tror de fleste av oss har god samvittighet for å ikke gjenåpne en skole som har vært midlertidig nedlagt i mange år, siden 2014-15. Men man kan selvfølgelig være uenig i det. Et utgangspunkt for behandling av denne saken er, som kommunalleder allerede var inne på, at administrasjonen har utredet saken (vurdering av Innhavet oppvekstsenter skoledelen) med utgangspunkt i de vedtak kommunestyret selv har gjort. Så vidt ordfører kan vurdere, har administrasjonen svart ut saken på bakgrunn av disse. Ordfører vil også opplyse om at jeg selv er skyld i en forsinkelse. Til forrige kommunestyremøte avviste jeg å sette denne saken på sakskartet, fordi det var min vurdering at den helhetlige struktursaken burde være samtidig, for å få en helhetlig og god behandling av strukturspørsmålene. Men da jeg gikk nærmere gjennom de faktiske vedtak som dette kommunestyret har fattet i fjor høst, om tidsplaner, rekkefølge på utredning osv., så var det klart og tydelig beskrevet i saken, og vedtatt av kommunestyret, at Innhavet oppvekstsenter skulle utredes først, og tas en beslutning om, og deretter resten av saken. Jeg mener det er ugunstig for kommunestyret med hensyn til å se helhetlig på hvilken skolestruktur vi kan ta oss råd til å ha, i en kommune som må bruke mer penger på de eldre, og mindre på oppvekstsektoren. Det er realitetene, selv om man kunne ønske noe annet. Kommunalleder har nettopp redegjort for at høring på alternativene som kommer videre i strukturmeldinga er ute på høring. Jeg har hatt en forventning i henhold til tidsskjema at den saken skulle komme før sommeren, men dette kommunestyret må nok diskutere om vi skal ha «tynn» sak, eller saken så grundig som kommunedirektøren ønsker å legge den frem. Hva er mulig å få til i juni, og hva betyr det for resten av beslutningene, og denne saken i dag. Levekårsutvalget har med fire stemmer mot to, ei innstilling til oss, der man har bedt om ytterligere utredninger. Ordførers vurdering er at den ene utredningen har man kvittert ut allerede, med notatet om trafikksituasjonen. Så er det også et forslag som ikke er utredet og ikke har vært på høring, alternativet med 1.-4. Spørsmålet videre til kommunedirektøren nå, er om det betyr en forskyving med ei ny utredning og høring for hele struktursaken, det må vi få klarhet i, i dag. Skolestruktur er vel noe av det mest krevende vi folkevalgte kan stå i å behandle. Det er ikke lett, det er mye følelser, og man kan ønske å opprettholde tilbud desentralisert, i tråd med å støtte opp om ei god utvikling i alle bygdene våre. Samtidig er det kommunestyret sin plikt å også gå i fakkeltog for helheten. Da er det ikke enkle beslutninger, for den samme kaken skal fordeles på alt, og kaken blir ikke større, men den skal deles på alle våre ansvarsområder. Jeg ønsker oss lykke til med behandlingen.

FO 6/26: Interpellasjon ved Fred-Eddy Dahlberg (FrP) vedrørende folkevalgtes anledning til dialog med kommunens administrasjon Fellesnemndas prosjekt 9.4 Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i nye Hamarøy var virksom nærmest et år og fulgte anbefalinger og veiledere fra KS og departement og utviklet og fikk bekreftet anbefalinger og forslag til hvordan lokaldemokratiet i den nye kommune skulle virke sammen, i samspillet mellom administrasjon og politisk nivå. Den nye kommunen har nå virket i 6 – seks år! I denne perioden, og spesielt i denne kommunestyreperioden er det merkbart og påklagelig hvordan avstanden mellom folkevalgte og administrasjon har blitt større og større?! FrP har i den senere tid forsøkt å få dialog med sektornivåer i administrasjonen men uten å lykkes. Det kommer knapt et negativt svar på henvendelser! Fra prosjektet fremheves spørsmålet; Hvordan organisere og utforme den politiske styringen i den nye kommunen slik at folkevalgte blir satt best mulig i stand til å ivareta mandatet velgerne har gitt dem? Lokaldemokrativeilederen En lokal politisk kultur består blant annet av et felles sett normer og verdier som forteller hvordan uenighet og ulike politiske interesser og skillelinjer skal håndteres. Selv om politiske prosesser blir regulert av lover og regler, er mye opp til kommunen selv! Et viktig aspekt ved demokratiet er samspillet mellom politikk og forvaltning. Selv om dette burde være enkelt, er virkeligheten langt mer komplisert. Vurdering Organisering og utforming av den politiske styringen har flere fasetter. Det er essensielt at alle fire politikerrollene (representasjon, styring, leder og arbeidsgiver), ivaretas og at de i større grad synliggjøres. Dette for å gi et bilde av roller, ansvar og myndighet men også for å løfte politikerens rolle som ombudsmann for den enkelte velger. Dette er et komplisert og sammensatt kart der politikere agerer i forholdet til partiene, til innbyggerne, til lag- og foreninger, til frivillighet, næringsliv og ikke minst til administrasjonen og i samspillet mellom kommunestyret og underlagte råd og utvalg. Administrasjonen via Rådmann Prosjektets tilnærming er at grensesnittet mellom administrasjon og politikere bør mykes opp. Erfaring viser at utvikling av saker blir for rigid, tar tid, og regimet kan beskrives med bildet «vi og de». Prosjektet påpeker at dette ikke er en ønsket situasjon. En oppmykning mellom administrasjon og politikere der saksforberedelser kontinuerlig følges med dialog og der fagansvarlig kan diskutere med politisk nivå i utviklingsprosessen kan være en ønsket tilnærming. Vi er ikke der, ikke i går eller i dag! Ønsker vi å ta de riktige grep eller skal vi la gapet mellom administrasjon og politikere forbli stort og enda større? FrP inviterer til dialog om temaet og imøteser eventuell løsning.

Svar fra ordfører til interpellasjon vedrørende folkevalgtes anledning til dialog med kommunens administrasjon. I svaret fra ordfører ble Departementets tolkningssuttalelse til kommuneloven § 11-2:

Skriftlige spørsmål og svar mellom møter henvist. § 11-2: Skriftlige spørsmål og svar mellom møter - regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-11-2-skriftlige-sporsmal-og-svar-mellom-moter/id2857816/]

Lokaldemokratiprosjektet fra Fellesnemnda Fellesnemnda hadde i oppdrag å forberede sammenslåing av tidligere Hamarøy og halve Tysfjord kommuner. Fra delprosjektet om lokaldemokrati kom det blant annet forslag til flere reglement for folkevalgte organer, og delegeringsreglement. Disse sakene ble tatt opp til behandling tidlig i første kommunestyreperiode for den nye kommunen, før og etter årsskiftet 2019/2020. Videre fikk kommunestyret fremlagt rapport fra delprosjektet høsten 2020 og tok denne til orientering. Det kom imidlertid tidlig frem at en del av arbeidet fra lokaldemokratiprosjektet ikke var i samsvar med ny kommunelov som ble vedtatt i 2018 og i hovedsak ble gjort gjeldende i forbindelse med konstituering av nye kommunestyrer etter valget 2019. Både i første og andre kommunestyreperiode er det uansett gjort nye vedtak om både politisk organisering, reglement for saksbehandling i folkevalgte organer og delegeringsreglement, som erstatter det vi startet med fra Lokaldemokratiprosjektet. Som kjent er det slik at «ethvert vedtak gjelder bare inntil et nytt er fattet». Den nye kommunen har i løpet av seks og et halvt års levetid nå, fått på plass kommuneplanens samfunnsdel med vedtak allerede i 2022. Denne skulle gjerne vært til behandling også i dette kommunestyret, men må i alle fall rulleres neste periode. Videre har vi snart også vedtak om kommuneplanens arealdel. Vi har vedtatt en ny plan for oppvekst og er i gang med ny plan for helse og mestring, som da dekker de to store tjenestesektorene. I tillegg er det behandlet og vedtatt en rekke andre mindre planer. Med andre ord kan vi nå slå fast at vi har lagt bak oss arbeidet som fellesnemnda utførte. Vi er en plan- og vedtaksstyrt kommune som har oppdaterte planverk og reglement, og har forankret våre styringsdokumenter i det øverste folkevalgte organet, kommunestyret. Folkevalgtopplæring Dette kommunestyret har deltatt i folkevalgtopplæring i regi av både KS og andre aktører. KS tilbyr Folkevalgtprogrammet, som vanligvis starter med to dagers opplæring i starten av perioden og som kan følges opp med ytterligere to dager til i løpet av perioden. Folkevalgtprogrammet består av to deler: Første del er basisprogrammet, som legger vekt på folkevalgtes rolle og samspillet mellom politikk og administrasjon, folkevalgte og innbyggere. Å bidra til et godt debattklima og kollegialt samarbeid står også sentralt. Andre del er to skreddersydde temadager. Disse dagene står kommunestyret fritt til å fordype seg i ulike temaer. Det kan være faglig påfyll om kommuneøkonomi, etikk og habilitet, samfunnsplanlegging eller arbeidsgiverpolitikk. Kommunestyret fikk de to første dagene, basisprogrammet om roller og samspill, 20. og 21. november 2023, og prosessveiledere var Ida Pinnerød og Rolf Kåre Jensen. Videre hadde kommunestyret en folkevalgtopplæringsdag 6. desember samme år, for både faste og vara-medlemmer i kommunestyret og faste medlemmer i begge hovedutvalg. Her fikk vi høre nærmere om habilitet, vedtak, klage og lovlighetskontroll, begrunnelse av vedtak, planlegging og innsigelser, dispensasjoner, samt jordvern og reindrift. Denne dagen ble arrangert i samarbeid med Statsforvalteren i Nordland. Vi har hatt ytterligere en folkevalgtopplæringsdag fra KS, der både kommunestyret og kontrollutvalget var deltakere,

14. oktober 2025. Prosessveileder var Dag-Henrik Sandbakken. Blant temaene var på nytt rolleforståelse og samspill, mellom politikerne, mellom politikere og administrasjon, og mellom kontrollutvalg og kommunestyre. Videre hadde vi også om etikk, kommunal beredskap, og oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Vi har fortsatt gjenstående en dag av de fire fra KS. Det ble optimistisk satt opp noen mulige datoer for ny folkevalgtopplæring i vår. Det lot seg imidlertid ikke gjennomføre, men det ses på muligheten for en to dagers samling tidlig i høst som trolig vil få beredskap og samferdsel som tema, i tillegg til gode rammer for praktisk samspill og bygging av gode relasjoner. I tillegg til opplæringsdagene er det mye godt materiell å finne på KS sine nettsider i tilknytning til Folkevalgtprogrammet som anbefales for kommunestyrerepresentantene å ta en kikk på: KS Folkevalgtprogram - Hjem [https://www.ks.no/fagomrader/demokrati-og-styring/folkevalgtprogrammet/]

Tolkningsuttalelse om kommuneloven – fra Kommunal- og distriktsdepartementet Frp spør konkret om samspill mellom politikk og administrasjon i form av henvendelser fra Frps representanter til saksbehandlere i administrasjonen. Her vil ordfører vise til en tolkningsuttalelse fra Kommunaldepartementet i tilknytning til Kommunelovens § 11-2, om:

Spørsmål om folkevalgtes adgang til å sende skriftlige spørsmål til ordfører og kommunedirektør som skal besvares skriftlig mellom møter i folkevalgte organer. Denne vil i sin helhet bli vedlagt protokoll sammen med ordførers svar, men går i korte trekk ut på at det ikke kan forventes at Frp skal kunne sende spørsmål og få svar på den måten jeg oppfatter at Frp mener. Dette kan imidlertid ikke oppfattes som mangelfullt samspill, men tvert om ryddighet fra kommunedirektøren som funksjon. Hva som har vært praksis før den nye kommunen ble etablert skal jeg være forsiktig med å prøve å huske tilbake, men jeg var i likhet med representanten formannskapsmedlem og min oppfatning er at dialog mellom politikk og administrasjon også da i hovedsak foregikk i møtene i de folkevalgte organene, og ellers via ordfører som bindeledd.

Rent formelt er det slik at vi som folkevalgte fører vår dialog med kommunedirektøren i offentlige møter i de folkevalgte organene vi er valgt inn i. Hver enkelt representant har anledning til å fremme synspunkter og stille spørsmål i disse møtene. Det sikrer at både spørsmål og svar fremmes på arenaer der alle kan få lik tilgang til svarene. Vi har også praktisert at spørsmål mellom møtene, i forbindelse med budsjettarbeid, leveres gjennom Framsikt, slik at spørsmål her og svarene på disse, blir tilgjengelig for alle. Formelt er det også slik at bindeleddet mellom kommunestyre og administrasjon går gjennom ordfører og kommunedirektør. I praksis er det samhandling mellom flere, der kommunedirektøren kan forstås som funksjon – og dialogen går mellom andre enn både ordfører og kommunedirektør. Blant annet gjelder det praktiske spørsmål og avklaringer med alle møteledere om sakslister og møtegjennomføring. Ordfører kan også ha annen type dialog, men vil understreke at det er de folkevalgte som kollegium og fellesskap i de folkevalgte organene som utøver styringsrollen, det er der vi styrer kommunen gjennom vedtak. Ikke gjennom «signaler» eller debattinnlegg fra talerstolen, og slett ikke gjennom en dialog mellom noen få utenfor de offentlige rom. Tolkningsuttalelsen må forstås slik at det er nettopp i møtene i de folkevalgte organene at dialogen skal skje. Samtidig som de formelle rammene er viktige, skal vi som Frp tar opp ha et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Og mellom oss folkevalgte uavhengig av parti. Det må man rett og slett arbeide med å få til, og da må alle aktører bidra så godt de kan. God rolleforståelse og gode refleksjoner over dette samspillet, slik vi har jobbet med i folkevalgtopplæringen, og som vi gjerne stadig kan reflektere over, er en viktig del av dette. Og så er det fullt lov for hver enkelt representant å ta kontakt med ordfører for en uformell prat, og jeg vil faktisk si det er både ønskelig og bør foregå mye mer. Det kan både rydde mange spørsmål av veien på enkelt vis, og gi hver enkelt representant en god mulighet til å påvirke hva som står på dagsorden. Det er som kjent ordfører som etter loven setter opp sakslisten til kommunestyret, og et godt forslag fra en representant om et tema man ønsker orientering om eller lignende, kan jo faktisk bli tatt til følge. Ordføreren er også på mange arenaer utenfor kommunen, og er en aktiv brevskriver, der ordet som føres og sakene som tas opp er forankret i vedtatt politikk fra kommunestyret og øvrige organer. Men også ordføreren er avhengig av innspill om hva som rører seg, og hva som kan være dagsaktuelt å løfte opp, enten det er tidligere saker som skal følges opp noe sted, eller nye problemstillinger som trenger en forankring i kommunestyret. Så det er herved gitt en invitasjon til å prøve en positiv og uformell dialog med ordføreren, altså gjennom det bindeleddet som kommunestyret har.

FO 7/26: Spørsmål til kommunestyret fra Kurt Ediassen (Sp) om tilskuddsordning til regulering, bolig- og næringsbygg i Hamarøy kommune Kommunestyret opprettet i februar 2022 en tilskuddsordning for å stimulere til økt boligbygging og næringsaktivitet. Vedtaket i sak 7/22 omfattet retningslinjer i form av en forskrift og tilhørende satser, og en avsetning på 2 millioner kroner fra kraftfondet i 2022. Boligtilskuddsordningen har blitt videreført med 2 millioner kr fra kraftfondet hvert år. Etter flere år med ordningen, ønskes det en rapportering til kommunestyret om den har hatt ønsket effekt og om midlene blir brukt. Spørsmål:

Hvor mange søknader har kommunen mottatt, og hvor mange er behandlet, avslått eller innvilget, hvert år? Hvordan fordeler disse seg på private bolighus, næringsbygg og reguleringsplan (i henhold til forskriften)? Hvor stor del av potten har blitt brukt hvert år? Hva er forventet saksbehandlingstid etter at komplett søknad med nødvendig dokumentasjon er sendt inn? Hvilke rutiner har kommunen for å sikre likeverdig behandling av søkere, som f.eks. rekkefølgen søknader kommer inn?

Ordfører hadde i forkant av møtet bedt kommunedirektøren besvare forespørselen. Kommunalleder for teknisk drift og samfunn Børre M. Johansen besvarte henvendelsen:

Rapportering av tilskuddsordning til regulering, bygging, ombygging og renovering i Hábmera suohkan - Hamarøy kommune Forskrift om tilskudd til regulering, bygging, ombygging og renovering i Hábmera suohkan – Hamarøy kommune, Nordland – FOR-2022-02-10-454, ble vedtatt av kommunestyret i februar 2022 og forskriften trådte i kraft 26.04.2022. Siden ikrafttredelsen har kommunestyret hvert år bevilget kr. 2 000 000,- fra kraftfondet til utbetaling av berettigede tilskudd. Saksbehandlere opplever at det er stor interesse om ordningen og det kommer en god del spørsmål om tiltak er berettiget tilskudd, uten at det kommer en formell søknad. Dette gjelder både for renovering/ombygging av boliger og planinitiativ til regulering av boligområder. Søknader skal saksbehandles fortløpende etter hvert som kommunen mottar de. Tiltak som er berettiget tilskudd får innvilget dette inntil årets avsatte pott er brukt opp. Det har dessverre det siste året tatt vesentlig lenger tid å behandle søknadene, men alle søknader er pt. behandlet. Til tross for stor interesse rundt ordningen har det hvert år blitt utbetalt betydelig mindre samlet beløp enn kommunen har til rådighet.

2022