Forespørsel

Interpellasjon boligbygging og utvikling, Hamarøy FrP, ved gruppeleder Fred-Eddy Dahlberg Et gjennomgående tema de siste årene er mangel på boliger for nye ankomne, tilbakeflyttere og for andre som foretrekker hjemkommunen. På kort sikt vil muligens de nye omsorgsboligene avhjelpe situasjonen noe, da de i noen grad, kan/vil frigjøring klientenes nåværende bolig! Som vi alle kjenner til så er det ikke mangel på regulerte områder for boligbygging, men mange av disse kan ikke benyttes da arealene er båndlagt som trekkveier for rein. Dette er tilfelle selv om områdene er regulert for boligbygging for mange år siden. Så vidt oss bekjent er det ikke kommet en offisiell bekreftelse om hvor disse trekkveiene er og skal være og vi stiller spørsmål om hva er status. Spørsmålet vedrørende trekkveier for rein berører ikke bare bygging av boliger men også etablering av arealer for næringsliv. Dette har kommunen blitt konfrontert med, og i konkurransen om framtidig næringsetablering og derav bosetning, vil dette være avgjørende for kommunens fremtid og "overlevelse"! Tilgjengelig boligtilbud og tilrettelegging av næringsarealer som konkurransefaktor må ansees som betydelig! Ettersom vi har bosatt mange ukrainske flyktninger i kommunen så er bolig situasjonen også preget av dette! Vi må håpe og forvente at det blir fred i Ukraina og at mange vil reise hjem! Hva situasjonen er og vil bli for de som er hos oss, kjenner vi kanskje dårlig til?! Det er et privilegium at vi som nasjon både har hjerterom og økonomi til å hjelpe dem og derved oss selv! Hvor vellykket vi har vært med å legge til rette, gitt opplæring og arbeid vil sannsynlig være avgjørende for hvor mange som vil søke fortsatt bosetting. Vi som kommune bør være bevist både vårt ansvar og de muligheter dette gir og sikre oss økt varige bosetting og ved det mer ressurser og flere familier! Vi savner derfor at kommunens administrasjon redegjør med hensyn til status på dette vesentlige området og som i så stor grad har betydning for boligsituasjonen, rekruttering og utvikling av kommunen!

Svar på interpellasjon fra Frp v/ Bengt Westervoll:

Ordfører takker for interpellasjonen, som har overskriften boligbygging og utvikling. Jeg vil vise til at det er lagt frem et kunnskapsgrunnlag i dag for tre planer, næringsplan, boligpolitisk plan og transportplan. Boligpolitisk plan står i planstrategien og vil snart komme i gang. Det oppfattes å være to hovedspørsmål eller tema til besvarelse i interpellasjonen som ordfører har fått bidrag fra kommunedirektøren til å svare på: Flyttleier – og ukrainske flyktninger.

Ordfører har fått følgende svar fra kommunedirektøren, ved kommunalleder om:

Flyttleier for rein

Det er riktig at det er utfordrende å få utnyttet enkelte områder som er regulert til boliger, pga. flyttleier for rein. I pågående og fremtidige planprosesser, er en av de viktigste målsettingene å få definert nye, attraktive områder for bolig- og næringsutvikling.

Flyttleier, oppsamlingsplasser og beiteområder vises på kart som er en del av reindriftens arealbrukskart. De gir en indikasjon på hvor det eksisterer bruksretter som reindriftsutøvere har opparbeidet gjennom alders tids bruk. Dette er rettigheter som har sitt grunnlag i sedvane og ulovfestet rett, og som er lovfestet i reindriftsloven § 4. Reindriftens arealbrukskart er næringens egen illustrasjon på hvordan reindriftsområdene brukes. Reindriftens arealbruk er tilpasset skiftende, naturgitte forhold og også samfunnsmessige endringer. Det lar seg derfor ikke gjøre å kartfeste alle sider ved arealbruken på en helt nøyaktig måte. Kartet er en illustrasjon på hvordan reindrifta i hovedsak og normalt bruker områdene. Kartet er et informasjonskart.

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er geografiske data tilrettelagt for kommunens plan- og byggesaksarbeid. Reindriftskart er en del av DOK, og det betyr at det skal tas hensyn til reindriftens arealbruk i prosesser etter plan– og bygningsloven. Kartene er utarbeidet som oversiktskart. Informasjonen i reindriftskartene må derfor brukes med forbehold om at denne er veiledende. Til konkrete planleggingsoppgaver og saksbehandling i h.t. plan- og bygningsloven, må arealbrukskartenes informasjon suppleres ved at det innhentes nærmere opplysninger hos den aktuelle statsforvalter og reinbeitedistriktene. Informasjon om historikken for når trekkveier/flyttleier og beiteområder er etablert eller dokumentert i kart, arbeides det med i forbindelse med kommunedelplanene for Drag og Oppeid. Administrasjonen har ingen kunnskap om denne historikken, derfor er bistand til dette bedt om av reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren. Reindriftslovens § 22 slår fast at reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Flyttleier kan ikke stenges. Dette samsvarer med bestemmelsen som omhandlet flyttleier i reindriftsloven av 1978, og var gjeldende før vedtak i de aller fleste av kommunens reguleringsplaner. Vurdering om tiltak hindrer flytting av rein, gjøres selvstendig ut fra reindriftsloven. Dette skjer uavhengig av vedtak etter plan- og bygningsloven.

Ut fra gjeldende reguleringsplaner kan den som søker om tiltak, ha rett til å få fradelt boligtomt og innvilget byggetillatelse for en byggesøknad som er i tråd med planen. Dette følger av plan- og bygningslovens § 21-4. Hvis kommunen innvilger byggetillatelser innenfor planområdet, og det er i strid med reindriftslovens § 22, kan det i ytterste konsekvens bety at kommunen blir erstatningspliktig.

Videre har ordfører fått følgende svar fra assisterende kommunedirektør om:

Ukrainske flyktninger

Så langt i 2025 har vi tatt imot 12 ukrainske personer (ikke regnet med EM).

I 2024 tok vi imot 53 personer, alle fra Ukraina.

En utfordring er at det finnes boliger, men mange står tomme, eller er i såpass dårlig stand at de ikke kan benyttes, noe som har gjort at flyktningtjenesten har bistått en del i oppgraderingsarbeid av enkelte boliger (noen eid av boligstiftelsen). For Hamarøy kommune er bosetting av flyktninger, spesielt de med høyere utdanning, en stor fordel da vi mangler ressurser i arbeidslivet samt ønsker flere barnefamilier. Da er det helt essensielt at de raskt lærer seg språket, kommer ut i arbeidspraksis og blir integrert i samfunnet. På den måten blir de ikke bare ressurspersoner i kommunen, men de har grunner til å ville bli i Hamarøy og ikke flytte til andre kommuner som kanskje har større arbeidsmarked og tilbud. Flyktningene er med på å skape flere arbeidstakere, familier og kultur til kommunen, men også aktiviteter og arrangement som kan bidra til bolyst og samfunnsutvikling.

Angående hvordan vi tar imot dem: De får kontaktperson/programveileder i flyktningetjenesten, blir kartlagt utfra utdannelse og arbeidserfaring, og ut fra det lages det en individuell integreringsplan som ligger til grunn for lengde i introduksjons-programmet, arbeidstiltak og målsetninger. Det samarbeides godt med Voksenopplæringen i forhold til utdannelse, men det behøver mer innsats for å møte vilkårene rundt arbeidstiltak (15 timer i uka). Vi har regelmessig dialog med Nav, men grunnet manglende jobblos/arbeidsmarkedsveiledere, har dette arbeidet vært utfordrende.

Det forventes betydelig færre flyktninger som kommer til Norge i 2026 enn det som har vært tilfellet de siste årene. Ny signaler fra regjeringen er at de kommunene som får flyktninger raskt i arbeid vil bli prioritert i bosettingsarbeidet.

Det er aktuelt å legge til rette for mer regelmessig orientering til kommunestyret om bosetting av flyktninger dersom det er ønskelig og hensiktsmessig.