Forespørsel

Interpellasjon til kommunestyret om treningstilbud for eldre 30.10.2025 fra Tone Ellingsen, SV Treningstilbud for de eldre, er de tilrettelagt på lik linje for alle?

Vi har mange bra tilbud i kommunen som av forskjellige grunner er lokalisert det ene eller andre stedet, for eksempel så har vi stor treningshall hall på Oppeid, der vi også kan klatre, og vi har svømmehaller på Drag og Innhavet. I tillegg til dette så har vi også mange forskjellige tilbud innen annen idrett som drives av idrettslag på de forskjellige stedene. Det meste av dette er tilbud for barn og ungdom, og er kjempebra tilbud, men hva har vi så av tilbud som er tilpasset de eldre spesielt?

For en tid tilbake siden ble jeg oppmerksom på at pensjonistene har fått gratis treningstilbud 1-2 ggr i uken, som er kjempebra. I den forbindelse så trodde jeg at dette gjaldt for alle som hadde tilgang til treningssteder rundt om i kommunen, men sånn var det ikke. Så spm mitt er da hvorfor ikke? Vi kan ikke gjøre forskjeller, der noen må betale flere tusen kroner for å få trene, mens andre får dette gratis. Og da vil jeg legge til at å kjøre eller på annen måte komme seg til treningssenter på Oppeid ikke er gratis eller en mulighet for alle. Så kan man jo også stille spm om det å få «alle» eldre til å ta treningen på Oppeid (Gratis?) er en bra tanke, da dette da vil ødelegge for driften av de treningsmulighetene de har på stedet, slik at de må stenges. Jeg forstår at kommunen «eier» hallen og at det derfor er mulig å gi et gratistilbud her, men vi driver jo hallen, og det koster jo. Jeg ønsker at vi ser på hvordan vi kan få samme tilbudet til alle, og da jeg ikke å fjerne tilbudet som vi har, (for på den måten få likhet)kan en løsning være at man gir et tilskudd/støtte til de andre treningsstedene slik at likt tilbud til alle blir en realitet. Jeg utfordrer med dette kommunestyret til å se på mulige løsninger sammen.

Svar på interpellasjon fra Tone Ellingsen:

Takk for interpellasjonen, som var fremmet til forrige møte. Det er beklagelig at den ikke ble fremmet da, pga interpellantens permisjon. Hadde et svar forberedt som ikke lengre er like aktuelt. Det er mange gode intensjoner og ønsker vi har, som vi av og til ikke kan løse med en gang, men må se i en større sammenheng. Her er det frisklivsentralen sitt tilbud og hvordan vi ønsker at det skal være. Kommunestyret har vedtatt i budsjettsak i går at vi vil se på treningstilbud i hele kommunen. Det var ikke spesifikt sagt tilbud til eldre, men den saken vil trolig hjelpe oss noe med dette. Ordfører har også lenge sagt at jeg mener vi bør ha en sak for å se på helheten i hva frisklivssentralen er og hvordan tilbudet er bygd opp. Vi har også en helse- og mestringsplan på gang, det er da to måter vi kan løse dette – enten en egen sak om frisklivssentralen, eller integrert i helse- og mestringsplanen, jamfør at Agenda Kaupang i orientering til kommunestyret i dag rådet oss til å se mer på forebyggende helsearbeid.

En mulighet er å følge en slags mal fra såkalt «grønn resept», som kommunen har eller har hatt, at det kan være en eldretrim-resept, der man dekker treningsavgift der du velger å trene, eller organisere tilbud, som interpellanten er innom at det har vært tidligere, der fysioterapeut eller lignende fra frisklivsentralen kommer ut, leier treningssenter eller annet egnet lokale og tilbyr treningsveiledning der. Slik at du har veiledning, ikke bare gratis trening, men at det er organisert. Det er mange varianter man kan se for seg for å gi et desentralisert tilbud i kommunen.

Noe av ordførers hensikt med å be om sak om høring av NOU folkehelsearbeid (på sakskartet til kommunestyret), var å sette i gang en diskusjon om hva som forventes nasjonalt, og hva vi vil gjøre lokalt i folkehelsearbeidet. Mener vi må ta tak i disse spørsmålene i forbindelse med helse- og mestringsplanen.

Spørsmål til kommunestyret om status, rutiner og vedlikehold kommunale boliger 11.12.2025 fra Per Elling Braseth-Ellingsen, V Hamarøy kommune har et betydelig antall kommunale boliger som er hjemmet til mange av våre medbygdinger. Følgende spørsmål ønsker å belyse hvordan kommunen jobber med driften av disse boligene.

1. Hvor mange og hvilke typer kommunale boliger eier og forvalter Hamarøy kommune?

2. Hvor mye bruker Hamarøy kommune på drift og vedlikehold av disse boligene pr. år?

3. Hvor stort beregner man at behovet for vedlikehold av boligene er, for å oppnå og opprettholde en akseptabel standard?

4. Hva er rutinene for innmelding og oppfølging av bygningsmessige avvik og ønsker fra beboere? Egnede lokaler for sårbare tjenester Hamarøy kommune leverer flere tjenester som stiller spesifikke krav til lokaler når det gjelder personvern, sikkerhet og utforming - for å sikre god og anonym tilgang for alle brukere - og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Eksempler er lokaler for barnevern, psykiatri, rus, familievernkontor, flyktninger og NAV. Følgende spørsmål ønsker å belyse om Hamarøy kommune har egnede og lovlige lokaler til disse tjenestene.

1. Hvilke tjenester som Hamarøy kommune har ansvar for har særskilte krav om utforming og tilgang til lokaler?

2. Oppfyller Hamarøy kommune disse kravene i dag?

Svar på spørsmål «Status, rutiner og vedlikehold kommunale boliger»

1. Kommunen eier pr. i dag 29 boligbygg, med til sammen 129 boenheter. Dette inkluderer de nye omsorgsboligene på Drag, andre boligbygg innenfor helsesektoren, hybelhus, modulhybler, bofellesskap, spesielt tilrettelagte boliger, mindre leilighetsbygg og eneboliger.

2. Vedlikeholdskostnader i form av tjenestekjøp og kjøp av materialer, utstyr og inventar, beløp seg i 2024 til ca. kr. 854 000. Da er større uforutsette reparasjoner holdt utenom. Driftskostnader som f.eks. renhold, avfallshåndtering, strøm osv. er det ikke utarbeidet noen samleoversikt over for boliger.

3. Den nye FDVU-planen for kommunale bygg sier noe om hvor mye som 2

bør settes av til vedlikehold pr. m bolig pr. år, for å opprettholde en

akseptabel standard. Med andre ord, hva som er nødvendig for å ikke pådra oss vedlikeholdsetterslep. Bransjenorm viser at en gjennomsnittlig 2

avsetning på mellom kr. 150,- og kr. 200,- pr. m pr. år vil være

tilstrekkelig. Dette vil naturlig nok variere noe fra bygg til bygg. Samlet vedlikeholdsetterslep for kommunale boliger (inkl. boliger i omsorgstrappa) er i dag estimert til ca. kr. 7 600 000,-.

4. Kommunen har i dag et FDVU-system for alle kommunale bygg hvor avvik meldes direkte inn. Dette gjelder i utgangspunktet både for boliger og formålsbygg, men beboere i kommunale boligene har ikke tilgang til systemet. Disse melder avvik og ønsker inn til eiendomsforvalter, som så legger dette inn i FDVU-systemet. Kommunen er i dialog med Husbanken om mulig å innføre deres digitale tjeneste for kommunale boliger. I dette fagsystemet kan beboerne ha meldingsdialog med kommunens saksbehandler.

Svar på spørsmål «Egnede lokaler for sårbare tjenester”

1. Hamarøy kommune har i dag enkelte tjenester som har særskilte krav om utforming av lokaler. Det gjelder bl.a. barnevernet, flyktningetjenesten, psykisk helse og rus, og NAV. Kravene kan være definert i Lov om barnevern, forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, samt generelle forskrifter som TEK17 og Arbeidsplassforskriften. Felles for disse tjenestene er at de setter særskilte krav til klientenes integritet og rettssikkerhet, til mulighet for konfidensielle samtaler, sikkerhet for både tjenesteytere og -mottakere og til normerte byggtekniske krav som universell utforming, lyd- og lysforhold og luftkvalitet.

2. NAV-kontoret i Hamarøy kommune tilfredsstiller krav til forsvarlig behandling, basert på formelle offentlige krav, og NAVs egne retningslinjer for utforming av lokaler. Øvrige tjenester av denne typen holder til i kommunal bygningsmasse hvor det er utfordrende å tilfredsstille alle krav. Dette er bygg som er oppført i en tid hvor det ikke var så strenge bygningsmessige krav som nå, og hvor tiltenkte funksjoner var av helt andre arter enn det de er fylt med nå. Brukerne av byggene gjør de driftsmessige tilpasningene som er mulig og nødvendig for å ivareta en forsvarlig drift, og teknisk ved drift og eiendom gjør enkelte tekniske tilpasninger. Det er kanskje spesielt barnevernet som har de største utfordringene med nåværende lokaler, og det prioriteres å finne andre egnede lokaler til denne driften.