Interpellasjoner og spørsmål til kommunestyret 20. mars 2025

Ordfører Britt Kristoffersen Løksa innleder og informerer om at det i tillegg til interpellasjoner og spørsmål fra Fred-Eddy Dahlberg er kommet inn et spørsmål fra Sverre Christian Eriksen. Innkomne interpellasjoner og spørsmål med svar fra ordfører er som følger.

Interpellasjon fra Fred-Eddy Dahlberg (FRP): Reglement for folkevalgte organer Bakgrunn Protokoll fra Kommunestyret 11. februar presiserer; Interpellasjon fra Fred-Eddy Dahlberg som er for sent innkommet, behandles under RS-, og FO saker. Dagsorden godkjennes. Kommunestyret 12. desember 24 Spørsmål fra Fred-Eddy Dahlberg (Frp): «Status reglement for folkevalgte organer» Hamarøy FrP fremsendte 22. mars vårt innspill til reglementet. Hva er status i behandlingen av innspill og når skal reglementet til politisk behandling i kommunestyret?

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa: Kommunestyret behandlet sak 6/2024 Reglement for folkevalgte organer 2024 – 2027 i møte den 14.02.2024, med følgende vedtak i saken:

Utkast reglement for folkevalgte organer 2024-2027 sendes på høring til de politiske partier. Som spørsmålsstiller er inne på gikk høringen ut, men så vidt ordfører har klart å registrere var det kun Frp og V som svarte med innspill. Til slutt vil ordfører presisere at kommunestyret ikke mangler reglement, selv om det omtalte forslaget ikke er behandlet. Det foreligger et reglement utarbeidet av fellesnemnda som ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode, og som ligger til grunn inntil nytt vedtak er gjort. På kommunens hjemmeside finnes reglement for kommunestyret 2019 – 2023, med tidsfrister 2 og 7 dager, henholdsvis for spørsmål og interpellasjon. Utkastet til reglement fra fellesnemnda fra 2018 – 2 og 7 dager tidsfrister. Hvilket dokument refererer ordfører til ift 3 og 10 dagers frister? Til refererte høringsutkast? Det er beklagelig at kommunestyret, etter snart to års virke, ikke har et reglement som står seg ift et omforent rammeverk for rutiner og regler. Det haster med å utforme og vedta nytt reglement. Hamarøy kommunestyre har ikke tid til å vente på ytterligere høringsrunder. FrP utfordrer kommunestyret til å vedta nytt reglement med innspillene fra Venstre og FrP. En påfølgende rullering kan gjennomføres i løpet av dette året!

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører forholder seg til fristene på 2 dager for spørsmål og 7 dager for interpellasjoner i det gjeldende reglement, som ligger på kommunens hjemmeside. Disse fristene har ordfører forstått som antall døgn før møtet. Den presise ordlyden i reglementet er imidlertid for interpellasjoner: Interpellasjoner må innleveres skriftlig til ordføreren senest kl. 10.00 - 7 virkedager - før kommunestyrets første møte

Og for spørsmål: Spørsmål må leveres skriftlig til ordføreren senest kl. 10.00 - 2 dager før møtedag.

Ordfører har ikke vært oppmerksom på at klokkeslett er angitt i reglementet, og har lagt til grunn at starttidspunktet for møtet var styrende for beregningen av fristen 2 eller 7 dager før møtestart. Altså kl. 0900 to eller syv døgn før, ettersom våre møter vanligvis starter kl. 0900. Ordfører antar at fristen kl. 10.00 som er angitt i reglementet har sammenheng med at møtestart den gang reglementet ble utformet også var kl. 10.00. Ordfører tar likevel tidspunktet ad nota inntil dette eventuelt endres i et nytt reglement.

For interpellasjoner er det verdt å merke seg at begrepet virkedager er brukt. Virkedager forstås som arbeidsdager, med eller uten lørdager. I en kommuneadministrasjon er det naturlig å se bort fra lørdager, i og med at det ikke er vanlig arbeidsdag. I alle fall er det unntak for søndager, og eventuelle andre røde dager i kalenderen. Det betyr at fristen for interpellasjoner normalt er 1-2 dager lengre enn de 7 døgn som ordfører har lagt til grunn, og at potensielt enda lengre der det er bevegelige helligdager.

For spørsmål står det ikke virkedager, kun dager.

Ordfører mottok interpellasjon fra Dahlberg den 4. februar kl. 16.55, til kommunestyrets møte

11. februar. Det var for sent innkommet ifølge reglementet, men den ble likevel besvart, siden det lot seg gjøre å forberede svar. Fristen som ordfører la til grunn var da samme dag kl. 0900 (eller kl. 1000 som i reglementet), mens interpellasjonen kom ca. kl. 17, etter endt arbeidsdag. Med det som står i reglementet om 7 virkedager, er det vel slik at fristen faktisk var 31. januar kl. 10.00.

Det skjer fra tid til annen at spørsmål eller interpellasjoner leveres senere enn frist, og ordfører prøver likevel å besvare disse når det er mulig. Det er samtidig et poeng at frister må respekteres, med hensyn til nødvendig forberedelsestid. For interpellasjoner bør disse være innkommet slik at de kan tas med i møteinnkalling, siden det er rom for at alle representanter kan delta i debatt. Når det gjelder nytt reglement, er ordfører enig i at saken snart må til behandling. Da saken var til behandling i fjor, vedtok formannskapet både endringsforslag og bestilling til kommunedirektør om tilrettelegging for behandlingen i kommunestyret. Bestillingen ble grunnet et nylig avblåst kommunehustak ikke utført, og kommunestyret sendte i stedet forslaget på høring som nevnt.

Ordfører vil at en merknadsbehandlet sak, med formannskapets vedtak fra forrige behandling samt innkomne høringsinnspill, settes opp til behandling i neste møterunde, som er i mai. Det betyr også at dersom flere av partiene vil komme med innspill i forkant, er det fortsatt tid til å levere det før saken forberedes, uten at det utsetter behandlingen. Saken vil uansett bli satt opp.

Interpellasjon fra Fred-Eddy Dahlberg (FRP): Vinmonopolutsalg i Hamarøy kommune!

Vi ser av Vinmonopolets søkerliste for etablering av utsalgssted, at Hamarøy kommune er oppført som registrert søker per 1.mars 2024. Vi ble ikke tilrådd Vinmonopolutsalg i kommunen høsten 2024!

Slik vi forstår det må interesserte kommuner årlig fornye sin søknad om å oppnå status for eget utsalg. Vinmonopolets styre vurderer hver høst (oktober – desember) - om kandidatene innfrir kriteriene for tildeling av lokalt utsalg.

Denne interpellasjonen har til hensikt å sette søkelyset på de samfunnsmessige og funksjonelle konsekvenser forbundet med et Vinmonopolutsalg i kommunen:

Dette er en oppfordring til kommunestyrets delaktighet til fornyelse av søknad for 2025 vedrørende tildeling av Vinmonopolutsalg i kommunen.

Etablering av Vinmonopolutsalg i Norge har økt kraftig og i perioden 2000-2019 åpnet vinmonopolet 220 nye butikker. Det er nå over 350 utsalgssteder i Norge. Mer enn 95% av befolkningen bor i en kommune med egen Vinmonopolbutikk!

Med en mer liberal alkoholpolitikk og med kontinentale vaner er tilgjengelighet av vin, sterkøl og øvrige drikkevare en tilnærmet selvfølgelighet. Som utkant kommune ønsker vi vekst, verdiskapning, tilflytting og trivsel - bedre tilgjengelighet av et Vinmonopolutsalg i kommunen kan ha et bidrag i denne sammenheng!

Slik vi forstår det er kriteriene for å få tildelt et utsalgssted i kommunen tuftet på kommersielle betingelser for Vinmonopolet samt at avstand til nærmeste pol er mer en 30km. Andre nøkkelfaktorer er lokal kjøpekraft basert på detaljhandelsstatistikk fra SSB. Kjøpekraften i kommunen avspeiler bosetning inkl. bosettingsutvikling, tradisjonelt handelstedsenter, gjennomfart og turisme.

Da Hamarøy kommune så langt, ikke har lyktes med å få lokalisert Vinmonopol til kommunen, er det også naturlig å be om en redegjørelse om et nytt avslag skulle foreligge – dette for å forstå grunnlaget for avslaget! Slik vi ser det har også Vinmonopolet en viss indirekte innflytelse på regional- og distriktspolitisk utvikling!

Vi kjenner til at Vinmonopolet tidligere har hatt befaring i kommunen. Det nye forretningsbygget på Oppeid er blant annet forberedt for å møte Vinmonopolets krav til utsalg! Kommunesenteret er dermed et naturlig valg for denne aktiviteten!

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører kan bekrefte at Hamarøy kommune er registrert som aktiv søker hos Vinmonopolet. Det er ikke nødvendig å fornye søknaden hvert år for å fortsette som aktiv søker. Dersom kommunestyret ønsker å få ei slik sak, er det likevel aktuelt for å bekrefte at tidligere søknad opprettholdes, og på den måten gi økt oppmerksomhet og påtrykk til saken. Her kan en også ta med aktuell ny informasjon om kommunen som en vurderer er relevant.

Ordfører har fått følgende oppsummering av kommunens kontakt med Vinmonopolet de siste årene, samt informasjon om kriterier, fra kommunedirektøren v/næringssjefen:

Hamarøy kommune er en av 76 aktive kommuner (søkere) uten pol. Søknaden stammer sannsynligvis tilbake fra 2009 og gamle Hamarøy kommune, da kommunestyret fattet vedtak om å søke om etablering av pol.

Sommeren 2023 ble det gjennomført et møte med representanter fra Vinmonopolet og Hamarøy kommune ved næringssjef og ordfører om status på kommunens søknad. I dette møtet fremgikk det at det er behov for oppdaterte analyser av handel, aktivitet og utvikling i kommunen. Sommeren 2024 var Vinmonopolet på eget initiativ på befaring i Hamarøy kommune. I den forbindelse ble det også gjennomført et kort statusmøte. Utover dette har ikke kommunedirektøren vært i dialog med Vinmonopolet.

Vinmonopolet ga i begge disse møtene uttrykk for at det er flere forhold som gjør det aktuelt å etablere pol i Hamarøy kommune og at vi er en høyst aktuell kandidat. Samtidig ga Vinmonopolet uttrykk for at deres datagrunnlag og analyser vil ligge til grunn for butikkens eventuelle plassering i Hamarøy kommune.

Etableringskriteriene Etablering av de nye butikkene er basert på en samlet vurdering av geografisk dekning og kravet til lønnsom drift av Vinmonopolets butikker. De viktigste enkeltkriteriene som er lagt til grunn for etableringene er:

• Detaljhandel, antall millioner kroner i omsetning og hvilke bransjer som er representert på kommunens største tettsted

• Andre faktorer som påvirker aktiviteten på stedet (arbeidsplasser, tjenestetilbud, turisme, forbipasserende, etc.)

• Befolkningsgrunnlag og bosettingsmønster i kommunen

• Avstand til en eksisterende Vinmonopol-butikk

• At nyetableringen dekker sine egne kostnader

Detaljhandel er viktigste variabel. Det er en lineær sammenheng mellom omfang av detaljhandel i kroner i stort, og antall liter solgt i pol. Jo større detaljhandel, desto større salg på polet. Polutsalgene nærmest Hamarøy ligger i Leinesfjord (102km fra Oppeid) og Fauske (158km). Med andre ord betydelig over Vinmonopolets minstekrav på 30km avstand til nærmeste pol.

I 2024-2026 ligger det an til etablering ca. 2-4 nye butikker årlig. Hvorav 1-2 kan være kategori 1 årlig. For Hamarøy sin del er det en kategori 1-butikk som er aktuelt. Det innebærer en butikkstørrelse på omtrent 40m2, tre dagers åpningstid a fire timer per dag, drevet som filial og omtrent 300-400 produkter. I en kategori 1-butikk bør det selges 30 000 liter per år.

Spørsmål fra Fred-Eddy Dahlberg (FRP): Oppgradering av Fyrveien Driver av Tranøy Fyr har over år utvidet tilbudet, fra drift sommersesong til nå nærmest helårsdrift. Fyrveien blir brukt av gjester til Fyret men også i utstrakt grad av befolkningen i Hamarøy, muligens som en av de mest brukte turstier i Hamarøy. Den kommunale veien ble oppgradert med asfalt og møteplasser for noen år siden, mens siste del ble neglisjert. Denne delen er nå nærmest ikke kjørbar verken for besøkende eller for gods. Hva vil kommunen gjøre med denne veien, sett i lys av Fyrets posisjon som trekkplaster for turister, besøkende og lokalbefolkning?

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører har fått følgende fra kommunedirektøren v/kommunalleder for teknisk drift og samfunn:

Da saken om asfaltering av Tranøyveien var til behandling våren 2022, ble det vedtatt å ikke asfaltere den siste delen pga. dens beskaffenhet. Deler av siste strekningen må erosjonssikres, stedvis breddeutvides og sikres for avrenning før det er forsvarlig å asfaltere den. Det er ikke avsatt midler i årets budsjett for å gjøre tiltak på denne veien. Den vil imidlertid bli fulgt opp på vanlig måte med nødvendig vedlikehold for normal ferdsel.

Ordfører vil tilføye at veien nylig var overflødd av sjøvann på den gjenstående delen, noe som bekrefter det som var tilstanden i 2022, men også påførte veien skade nå. Det ble lagt ut informasjon på kommunens hjemmeside om denne hendelsen. Veien har fått et betydelig løft som følge av asfalteringen, tross den korte veibiten som gjenstår. Det var godt begrunnet at denne delen ikke kunne tas samtidig. Kommunen fikk asfaltert til en god pris fordi det skjedde i forbindelse med at fylket fikk utført asfaltering av Tranøyveien. Det var ikke tid til å gjennomføre tiltak for siste del av veien, da kommunen ble oppmerksom på at det var planlagt asfaltering og vedtaket ble gjort. Denne prioriteringen gjorde kommunestyret.

Dersom det er ønske om å prioritere dette kan det fremmes forslag om å fullføre utbedring av veien når veiplanen kommer til ny behandling i løpet av året, og i kommende budsjettarbeid.

Spørsmål fra Sverre Christian Eriksen (Sp):

Kommunestyret vedtok i desember 2023, sak 113/2023, Årsbudsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027, å sette av midler til: Kommunale veier, investeringstiltak etter prioriteringer i veiplan, finansiert ved låneopptak. Det ble satt av kr 5.000.000 årlig, i 2024 og hvert år i resten av planperioden. Juni 2024 behandlet kommunestyret sak 46/2024 Hovedplan for vei 2024-2031. I vedtakets punkt 3 står det:

3.Det bevilges kr. 5 000 000,- i h.t. budsjettvedtak for:

a. oppgradering av ca. 200 meter av Sommerselveien (Vei07). Masseutskifting, grøfting og stikkrenne. Kr. 200 000,-

b. asfaltering av industrivei på Innhavet, ca. 250 meter (del av Finnøyveien). Kr. 400 000,-

c. asfaltering av Halsen. Kr. 2 500 000,-

d. oppgradering av Nordnesveien. Fjerning av eks. dekke, avretting og ny asfalt. Kr. 1 900 000,-. Klassifisering BKT 8 av Nordnesveien opprettholdes.

Disse ble valgt etter kommunedirektørens anbefaling, med hensyn til kort prosjekteringstid, og at dette var tiltak som kunne gjennomføres i budsjettåret 2024 slik det var satt av midler til. I slutten av februar sto det å lese i Avisa Nordland at «Skolebussen nekter å kjøre». En bussjåfør står frem og nekter å kjøre på veien av hensyn både til egen helse og kjøretøyet, før kommunen har utbedret den. Veien beskrives som gjørmete, sporete og full av hull. En beboer på Sommersel står frem og forteller at familien har fått ødelagt forstillingen på bilen to ganger i løpet av to år som følge av å kjøre på strekningen.

En annen vei som det også er kjent har en svært dårlig standard er Kaldvågveien. Her har både post og drosje tidvis nektet å kjøre de siste årene. Denne veien er prioritert for investeringstiltak i budsjett 2025. Kommunestyret har bevilget kr 6 millioner eks. mva. til denne veien, i tillegg til de årlige 5 millioner som i 2025 skal gå til Rørvikveien, Granittveien, Øvre Nausthågen og evt. Nedre Nausthågen. Se sak 97/2024 i kommunestyret, november 2024.

Spørsmål:

1. Ble de planlagte investeringstiltak på kommunale veier i 2024 utført?

2. Hvilke andre tiltak er gjort på Sommerselveien de siste årene, i form av eventuelle utbedringer, strakstiltak med mer?

3. Hva gjenstår av tiltak på Sommerselveien for å oppgradere hele veien til en akseptabel kjørbar standard?

4. Er årets investeringstiltak planlagt og prosjektert slik at de er klare for oppstart, og når forventes det oppstart på disse?

5. Hvilke rutiner har kommunen for å overvåke tilstanden på kommunale veier og vurdere behovet for løpende driftstiltak for å holde veier i kjørbar stand?

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører har fått svar fra kommunedirektøren v/ kommunalleder for teknisk drift og samfunn:

1. Alle de planlagte investeringstiltakene ble gjennomført i løpet av sommeren og høsten 2024. Administrasjonen ser i ettertid at det kan være formålstjenlig å rapportere særskilt på vedtatte tiltak innenfor denne rammen ved årets slutt.

2. Sommerselveien (Vei 07) er 2,26 km lang og av stedvis dårlig forfatning. Det gjelder spesielt i vårløsninga, hvor overflatevann ikke blir ledet bort fra veioverflaten i tilstrekkelig grad, sånn at overflaten blir gjørmete eller vaskes vekk. Det gjøres akuttiltak mot dette hver vår, samt andre tiltak som fylling av hull i vei, skraping og salting.

3. Tiltaket som ble gjort i 2024 var kun utbedring en mindre del av veien, ca. 200 m, som var spesielt ille i vårløsninga for et år siden. En tilsvarende masseutskifting og utskifting av ødelagte stikkrenner på resten av veien vil i flg. veiplanen beløpe seg til ca. kr. 1,1 mill. Grøfting, som er nødvendig på store deler av traseen, kommer i tillegg.

4. Årets investeringstiltak er under planlegging for prosjektering og gjennomføring i løpet av sommersesongen. Asfaltering planlegges sammen med andre asfaltarbeider som skal gjøres i kommunen. Administrasjonen kan komme med en konkret tidsplan i kommunestyret 22. mai.

5. Kommunen har ingen systematisk overvåking av tilstanden på de kommunale veiene. Noe registreres ved selvsyn siden driftsavdelingen har andre oppdrag i store deler av kommunen, men det aller viktigste bidraget er tilbakemelding fra publikum. Det er en egen portal hvor administrator til enhver tid har oversikt over alle innmeldte avvik, og progresjon for lukking av disse. Det fungerer veldig bra, og publikum er flinke til å melde ifra.