Forespørsel

Interpellasjon fra Tone Ellingsen (SV): Kino

Hamarøy kommune kjøper tjeneste av bygdekinoen, for å ha kinotilbud i kommunen.

I den forbindelse så har jeg forstått det slik at Bygdekinoen har siden i høst 2024 ikke har kunnet hatt kino to ggr i måneden (en gang på Drag og en gang på Oppeid), slik som har vært vanlig, men har kjørt kino bare to ggr på Drag det siste halvåret, og hver mnd på Oppeid som alltid.

Dette er gjort uten forsøk på å fordele kinotilbudet mellom de to stedene, og selv etter etterspørsel om dette.

Nå fra januar i år har tilbudet på Drag blitt fjernet helt, og det uten at det er tatt opp politisk. Hva skal vi med politikere hvis det er slik at tilbud bare kan fjernes uten politisk behandling?

Jeg er opptatte av at det er et kinotilbud lett tilgjengelig, og kommer hele befolkningen i kommunen vår til gode, og at tilbudet gjenspeiler hva de folkevalgte ønsker, og jeg går ut fra at jeg har resten av de folkevalgte bak meg når jeg sier at tilbudene vi har skal videreføres som vanlig inntil vi bestemmer noen annet?

Jeg har da følgende spm, hvorfor ønsker ikke kinoadm å finne løsninger slik at de kinoene som er tilgjengelig fordeles likt mellom de to kinostedene, dette er det jo opp til kommunen å si noe om, hvor man vil at kinoen vises.

Slik jeg ser det, er det svært uheldig at vi har en kultur adm som skjevfordeler tilbud i vår kommune, slikt skaper lett splid i befolkningen. Ønsker også svar på hvorfor tilbudet er fjernet uten politisk forankring?

Jeg ønsker at vi får sett på retningslinjer om hvordan vi ønsker at tilbudene generelt blir fordelt i vår kommune, og ber om at vi setter en slik sak på sakskartet. Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører har fått følgende svar fra kommunedirektøren v/ kulturleder:

Hamarøy kommune har et tydelig og uttalt ønske om et godt kulturtilbud for befolkningen i hele kommunen. Dette innebærer at det skal være to spillesteder for kino; Hamsunsenteret og Drag samfunnshus. Føringer for kinodriften i Hábmer-Hamarøy følger av årlige budsjettvedtak.

Publikum Publikumstallene for hele landet har gått ned de siste årene. Imidlertid har vi fått flere gode norske filmer hit som har trukket fint med publikum. Dette er filmer som «Ellos Eatnu -La elva leve», «Kampen om Narvik», «Sulis 1907» og «Sau». De 3 siste filmene med arrangementer i forkant eller etterkant. Da «Kampen om Narvik» ble vist var det foredrag i Cafe Sult med Narviksenteret og servering av krigsmat med hele 71 besøkende.

Besøkstallene viser samtidig at det over år har vært betydelig lavere besøkstall på kinoen på Drag, sett i forhold til Hamsunsenteret. Sistnevnte har også en meget god kinosal, med oppgradert teknisk utstyr.

Avtale om visningssted. Tidligere Tysfjord kommune hadde over år en muntlig avtale om kinovisning på Drag samfunnshus. Kommunen betalte dem kr 10 000 pr. år for denne tjenesten. Fra 2020 ble det administrativt inngått skriftlig avtale med Drag samfunnshus om denne tjenesten med inntil 10 visninger pr år, for en betaling på kr 10 000 pr år.

Drag samfunnshus bad om at denne avtalen skulle reforhandles i 2023. Fra 01.10.23 ble det inngått en ny avtale med kr 3000 pr visning og inntil 10 visninger pr. år. Denne avtalen er Drag samfunnshus gitt forlengelse på ut 2027.

Avtale med Bygdekinoen Bygdekinoen gir Hábmera suohkan-Hamarøy kommune et årlig tilbud om visninger av kino på de to spillestedene, med en spilleplan for hvert halvår. Denne aksepterer kommunen med ulike reguleringer, før visninger gjennomføres.

For 2. halvår 2024 fikk dessverre ikke kommunen fullt tilbud om 5 visninger på Drag, men dessverre bare tre. Årsaken til dette var at Bygdekinoen midlertidig ikke hadde tilstrekkelig personalressurser for kinovisning. Det har etter dette bare vært gjennomført 2 visninger da den ene ble avlyst på grunn av barnehagedrift i lokalene.

For 1. halvår 2025 har dessverre Bygdekinoen kun gitt oss tilbud om 3 visninger for Drag samfunnshus, med samme begrunnelse som i 2024. Vi har tydelig uttrykt overfor Bygdekinoen at dette ikke er i henhold til avtalt leveranse, og bedt dem regulere dette. De har svart at dette kun er midlertidig og at de har fokus på å få tilbake full leveranse innen kort tid. Vi har også muligheter for ekstravisninger underveis i året, dersom vi ønsker det.

Drag samfunnshus har forøvrig enda ikke bekreftet at spilledagene i februar, april og juni passer med deres kalender. Dette vanskeliggjør videre planlegging og gjennomføring av kinodriften.

Statistikk over kinovisninger på de to spillestedene viser følgende:

ÅR Hamsunsenteret Drag samfunnshus

Ant. visninger Ant. publikum Ant.visninger Ant.publikum

2022 10 315 9 135

2023 10 582 10 278*

2024 10 612 6 # 148

* inkl. visning av filmen «Kampen om Narvik», 100 besøkende. # Planlagt 7, men 1 avlyst pga. barnehagedrift i samfunnshuset Så langt svaret fra kulturleder. Ordfører vurderer foreløpig at det virker å være en grei forklaring med årsaker som ligger utenfor kommunens vilje eller kontroll, for ulikhetene i tilbudet i høst og nå på nyåret. Ordfører mener dette ligger til kommunens drift som det er naturlig at kommunedirektøren løser innenfor rammen av budsjettet, men også at det bør foreligge planverk eller annet grunnlag som uttrykker en politisk vilje om nivået på kinotilbudet i kommunen. Ordfører er ikke kjent med om det finnes vedtatte føringer på dette området som gjelder i dag.

Interpellasjon fra Tone Ellingsen (SV): Trafikksikkerhetsutvalget

27.11.24 Sendte jeg følgende spm til kommunen, med påfølgende svar.

Ønsker å få en oppdatering ang vei Luokta/Bukta på Drag.

Innbyggerne og brukerne av veien utrykker stadig sin bekymring pga økt trafikk og smal vei som mangler gode møteplasser og veiskuldre. Saken ble sendt adm. til oppfølging, og jeg ønsker da å vite litt om hva som er gjort i saken, fremdrift?

Vi kan bekrefte at innspillet er mottatt, og at det vil tas med i den kommende rulleringen av hovedplan for veg. (svar)

06.01.25 sendte jeg igjen spm, der jeg henviste til tidligere spm, da jeg mener at dette ikke er riktig oppfølging av saker til trafikksikkerhetsutvalget.

I deres svar (ref 2024/696) sier dere at innspillet er mottatt og vil bli tatt med i rullering av veiplanen. I trafikksikkerhetsutvalget ble det diskutert og tatt opp ev løsninger på sikkerheten i dette området, saken ble så sendt til adm for oppfølging, ikke at den skulle legges inn i rullering av veiplanen. Dette er sikkerhetstiltak og skulle ses på utenom veiplanen.

Hvis det er slik at innspill fra trafikksikkerhetsutvalget ikke blir sett på fortløpende ila året etter hvert møte, må jeg også nå spørre hva med alle de andre sakene som ble tatt opp i utvalget, er heller ikke de fulgt opp? Slik jeg forstår ut fra svaret fra adm, vil ikke saker tatt opp i trafikksikkerhetsutvalget bli fulgt opp, men bli tatt som innspill, hva er da hensikten med å ha et

trafikksikkerhetsutvalg? Og skal vi nå sende alle spm ang vei til kommunestyret i

stedet, for å få bestillinger derfra??

Det ligger heller ikke ute en «skikkelig» protokoll fra møtet, men mere en liste over ev saker som skal diskuteres/ er diskutert.

Jeg tar opp dette som en interpellasjon da jeg mener at vi må se på utvalgets funksjoner, og få struktur på det.

Ber om at dette blir satt på sakslisten.

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører har fått følgende tilbakemelding fra kommunedirektør ved kommunalleder teknisk drift og samfunn:

Trafikksikkerhetsutvalgets mandat er å treffe vedtak i ikke-prinsipielle saker etter motorferdselsloven og forberede saker som angår trafikksikkerhet. Utvalget skal i første rekke være en ressursgruppe for kommunens trafikksikkerhetsarbeid og være en pådriver overfor alle kommunale virksomheter i forhold omkring trafikksikkerhet. Utvalget forvalter ikke noe budsjett og har ingen myndighet til å fatte vedtak som har økonomisk konsekvens, er av prinsipiell karakter eller tiltak som må politisk besluttes i henhold til veitrafikklovens bestemmelser.

Det er liten tvil om at Luokta har trafikksikkerhetsmessige store utfordringer, som krever omfattende tiltak. Det er derfor trafikksikkerhetsutvalgets oppfatning at dette må innarbeides i hovedplan for vei (ordfører bemerker at det kan ha vært sagt, men det er ikke referert fra protokoll og er kanskje en tolkning, eller administrasjonens vurdering) og at finansiering av eventuelle tiltak må vedtas politisk. Rullering av hovedplan for vei gjennomføres i løpet av 2025. Innspillet fra trafikksikkerhetsutvalget ang. Luokta er registrert og skal medtas i planen. Ordfører vil vise til at opprettelse av trafikksikkerhetsutvalget og mandat er behandlet av både hovedutvalg for samfunnsutvikling og kommunestyret. En kan gå tilbake til dette for å se hva utvalget skal jobbe med. Ordfører mener svaret fra kommunedirektøren er riktig om hva utvalget kan avgjøre eller ikke, de er først og fremst en rådgivende ressurs.

Ordfører mener i hvert fall at første del av svaret over er riktig, og at trafikksikkerhetsutvalget ikke kan bestemme hvilken oppfølging Luokta eller andre saker skal få, men at utvalget f.eks. kan anbefale tiltak eller prioriteringer overfor hovedutvalg for samfunnsutvikling i første instans, eventuelt videre til formannskap/kommunestyret for det som har økonomisk konsekvens. Saksbehandler må naturlig nok følge opp at sakene kommer videre dit de skal.

Ordfører synes det er nyttig at dette temaet løftes, og håper det kan bidra til noe mer forventningsavklaring omkring trafikksikkerhetsutvalget. Her har ordfører selv merket seg litt varierende kvalitet på innkalling og saksliste til utvalgets møter. Det var komplett med saksfremlegg slik vi er vant med i vår, men innkalling og saksliste til utvalgets møte i oktober 2024 var nokså «tynn»; det besto i en samlet opplisting av tema uten nærmere beskrivelse av innhold i problemstillinger. Ordfører var til stede i dette møtet i trafikksikkerhetsutvalget, og ser at det kan bli til hinder for et godt arbeid i utvalget når det er så lite saksopplysninger i forkant. Noe mer tilrettelegging for hva utvalget bes uttale seg om eller vurdere i den enkelte sak, som både utvalget selv og publikum kan lese i forkant, og senere se i sammenheng med protokoll fra møtene vil nok gi bedre saksbehandling og ikke minst oversikt.

Innspillet om Luokta ble diskutert i dette møtet, og ifølge protokollen ble det referert fra innspill og diskutert om Luokta og Nordnes, oppsummert med at det er ønske om tiltak på Luokta og Nordnesveien, f.eks. veilys og gang- og sykkelvei, og behov for møteplasser, det er mye tungtrafikk. Det står også protokollert som vedtak at:

Trafikksikkerhetsutvalget ber administrasjonen følge opp situasjonen i Luokta. Ordfører skal ikke være for sikker på hukommelsen, men tror kanskje ikke det var ment slik at oppfølgingen skulle vente på rullering av veiplanen. Ordfører vil likevel understreke at en annen oppfølging enn å vente på veiplanen, trolig må bety en sak til et besluttende organ, og dermed til slutt noe som likevel må ses i sammenheng med veiplanen, da det ikke høres ut som behovene kunne løses gjennom enkle tiltak innenfor driftsbudsjett. Det vet ordfører for lite om. Ordfører mener likevel at «oppfølging av situasjonen i Luokta» kunne vært ivaretatt gjennom å komme tilbake med ei sak der vurdering av behov og mulige tiltak ble gjort, også om konklusjonen skulle bli et forslag om å ta det inn i veiplanen.

Det ville gitt forventningsavklaring – og svare ut vedtaket fra trafikksikkerhetsutvalget.

Samspillet mellom politikk og administrasjon og hvordan saksgang og oppfølging skal være kan vi nok ha ulike syn og forventninger til, og det er ikke sikkert ordfører heller har rett i hvordan denne konkrete saken kunne eller burde blitt løst. Nettopp derfor er det jo bra at vi kan løfte en slik debatt som kan hjelpe oss frem til felles forståelse og forventninger.

Spørsmål fra Fred-Eddy Dahlberg (Frp): Følger administrasjonen vedtak i kommunestyret? Hovedutvalg for Samfunnutvikling behandlet sak 50/2024 – 28. august prinsipper om bygging i spredtområder. Punkt 5 fikk ikke flertall - «Det tilrettelegges ikke for etablering av ny spredt boligbebyggelse i områder som ligger langt fra skole/barnehage/arbeidsplasser». I kommunestyret 17. september i sak PS 73/24 Kommuneplanens arealdel - planvask – områder for spredt bebyggelse - ble det kategorisk slått fast av flertallet, at hele kommunen skal være åpen for nyetableringer uavhengig av avstands utfordringer til kommunesentra. Innstilling fra kommunedirektør faller med 15 stemmer mot (Sp/Ap/Sv/H og Frp) og 1 for (V). Punkt 5 utgår.

17. desember 2024 Utleieboliger søkes Hamarøy kommune ønsker å inngå tilvisingsavtaler med firmaer som har som formål å bygge, eie, forvalte og leie ut boliger, med finansiering gjennom Husbanken I valg mellom prosjekter vil kommunen legge vekt på beskrivelse av utleieselskapet, husleienivå, ferdigstillelsestidspunkt, beliggenhet, nærhet til skole / barnehage, nærhet til god bussforbindelse og plan for forvaltning / bomiljø. Med god vilje – dette samsvarer ikke med vedtak i Hovedutvalg for samfunnsutvikling eller vedtak i kommunestyret! Derfor spørsmålet - Følger administrasjonen vedtak i kommunestyret?

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Ordfører har fått følgende svar fra kommunedirektøren v/ kommunalleder teknisk drift og samfunn: Saken som var oppe til behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling 28. august og videre i kommunestyret 17. september, dreide seg om prinsipper for om områder for spredt bebyggelse skal videreføres i ny kommuneplanens arealdel (KPA) eller ikke.

Kommunedirektøren foreslo bl.a. at områder som ligger langt fra skole, barnehage og arbeidsplasser ikke skal tilrettelegges for ny spredt boligbebyggelse i KPA. Dette punktet ble, som spørsmålsstiller viser, nedstemt i både hovedutvalget og i kommunestyret. Det skal med andre ord ikke være noe kriterie for avsetning av arealer til spredt boligbebyggelse, at det er nærhet til skole, barnehage eller arbeidsplasser.

17. desember 2024 publiserte kommunen at det søkes om boligbyggere for utvikling av boligkomplekser, for å kunne inngå tilvisingsavtaler med finansiering gjennom Husbanken. I denne publiserte søknaden er man åpen for boligbygging i hele kommunen, men bakgrunnen er med grunnlag i den prekære boligmangelen på Drag og Oppeid. Disse boligprosjektene må være i allerede regulerte boligområder, og vil ikke være i konflikt med vedtak som omhandler ny KPA. Ordfører vil gjenta som det allerede er forklart over, at sak 50/24 i hovedutvalget og sak 73/24 i kommunestyret er den samme saken, tittelen var spørsmålsstiller selv inne på:

Kommuneplanens arealdel - planvask – områder for spredt bebyggelse. Saken dreide seg om hvilke prinsipper som skulle legges til grunn i arbeidet med såkalt planvask, gjennomgang av områder for spredt bebyggelse i eksisterende kommuneplanens arealdeler fra hhv Hamarøy (2009) og Tysfjord (2015). Planvask har til hensikt å oppdatere og eventuelt endre, men kan også gi som resultat å videreføre, hva et område skal brukes til eller hvordan det kan bygges i området. Arbeidet med ny kommuneplanens arealdel pågår fortsatt. Ordfører vil minne om at kommunestyret i tillegg til utvalget av prinsipper også vedtok det følgende i samme sak:

Resultatet av gjennomgangen skal presenteres i en oversikt som viser gjeldende arealformål, anvendt prinsipp, og forslag for endring/videreføring/tilbakeføring slik det er tenkt innarbeidet i nytt planforslag, slik at det kommer tydelig frem før planforslag sendes på høring. Videre til utlysning av ønsket om å inngå tilvisningsavtaler. Dette er en gjentatt utlysning etter et vedtak fra kommunestyret i forrige periode, som selvfølgelig ikke alle representantene i dagens kommunestyre kjenner like godt til. Dette var 19. april 2023, der kommunedirektøren fikk fullmakt til å inngå tilvisningsavtaler. Saken var PS 27/2023, «Boligbehov etter boliganalyse - Utleieboliger med tilvisingsavtaler». Fra kommunedirektørens vurdering i saksfremlegget gjengis følgende:

Tilvisingsavtale gir kommunen tilvisingsrett til alle boligene i prosjektene, men avtalen begrenses til maksimalt 40 prosent av boligene til enhver tid. Dersom kommunen ikke har behov, kan boligen leies ut på det åpne marked. Kommunen har ingen forpliktelser i leieforholdene når prosjektene er realiserte. Prosjektledelse, myndighetsutøvelse og samhandling med Husbanken blir kommunens primæroppgaver. Det er huseier som inngår leiekontrakt med den enkelte boligsøker. Kommunedirektøren ønsker primært å inngå tilvisingsavtaler for boligprosjekter på Drag og Oppeid, sekundært på Ulvsvåg og Innhavet. Oppsummert er ordførers svar på spørsmålet at kommunedirektøren følger de vedtak som kommunestyret fatter, og at de to ulike sakene her ikke kan kobles sammen.

Interpellasjon fra Fred-Eddy Dahlberg om totalberedskap «Dialog om status beredskap i Hamarøy og Nord-Salten» Tanker etter totalberedskapmeldingens fremleggelse. Budskapet: «vi må være forberedt på et bredt spekter av beredskaps utfordringer i fremtiden»! Nå situasjonen et norske folk må på utholdenhetstrening med fokus på sikkerhet og beredskap. Dette i en gjennomgående og sentralt koordinert tilnærming i hele statsapparatet via fylker, regioner, kommuner og private aktører. Regjeringen foreslår en lang rekke gode tiltak i meldingen de la frem etter nyttår. Imidlertid, forslagene avdekker også samfunnets sårbarhet. Spørsmålet er - hvor bakpå er vi egentlig?

Samhandling på kommunalt nivå Det handler om totalberedskap, samhandling mellom etater, kommuner og enkeltmennesker samt ulike bedrifter og aktører. Beredskap i samfunnet er ekstremt komplisert. Skal det fungere godt, kreves det et velfundert planfundament og samarbeid på kryss og tvers. Det kreves også en mental modenhet for å takle usikkerhet i tid og rom.

Utfordringer Faren for at Norge blir utsatt for sabotasje er høyere enn før, der de siste hendelser i Østersjøen med hybride aktiviteter er et godt eksempel. Ekstremværet kommer oftere og vi må være forberedt på alle mulige tenkelige trusler og utfordringer. Større ulykker langs kysten vår kan heller ikke utelukkes. Utfordringene kan bli altomfattende og med gjensidig samtidighet for strøm, vann, nett, forsyning av nødvendige varer og medisiner, akutt forurensing, evakueringsplaner, forberedte og alternative forlegninger, kaier og adekvat beredskap for nødetater og sikring av kritisk infrastruktur. Dette i forband med sivilforsvar, heimevern og forsvaret forøvrig.

Ambisjonen Ambisjonen er at langt flere får kunnskap om beredskap, som vi alle kan dra nytte av i alle slags kriser og hendelser. Med unntak av pandemien, er vi idag uprøvd i store nasjonale kriser som kan treffe flere deler av samfunnet samtidig og med geografisk spredning. Ledere som er vant til å jobbe med lange planstyrte prosesser, må da skru om og ta raske beslutninger med andre involverte, enn de er vant til.

Spørsmålene for Hamarøy kommune Særlig viktig er det at etatene og kommunen som har et hovedansvar for å lede gjennom kriser, har et overblikk over mulige scenarier. Det aller viktigste nå er kunnskap og selvinnsikt om et eventuelt trusselbilde, om planer, organisering, ressurser og gjennomføringsevne sammensatt for utholdenhet. Hamarøy FrP foreslår en felles innsats for å sikre troverdighet og redundans – vi deltar gjerne i tverrfaglig og tverrpolitisk dugnad!

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Takker for interpellasjonen, dette er et veldig viktig tema. Ordfører vil vise til det nærmest tilgjengelige, for å svare på det som tas opp, nemlig sak 10/2025 om stadfestelse av planstrategi for Hamarøy kommune, der det er omtale av kommunens beredskapsarbeid i planstrategien på side 15, kapittel 3.12 Samfunnssikkerhet og beredskap.

Stortingsmelding om totalberedskap ble lagt frem av regjeringen 20. januar og ligger nå til komitébehandling i Stortinget. Grunnlaget for stortingsmeldingen finner vi i totalberedskaps-kommisjonens arbeid, NOU 2023:17 – Nå er det alvor, Totalberedskapskommisjonen, som ble levert til regjeringen juni 2023 og deretter lagt på offentlig høring med frist oktober 2023. Helst skulle vi svart på den, men det var nok ikke det beste tidspunktet for kommunene, med høring like før valget. Et høringssvar kunne blitt tatt med i arbeidet med stortingsmeldinga.

Ordfører var til stede på en konferanse i Bodø i høst der en av kommisjonsmedlemmene foreleste om deres arbeid og vurderinger. Dette opplevde ordfører som viktig og relevant, og spurte om det kunne være aktuelt for vedkommende å bli invitert til Hamarøy for å gi kommunestyret en innføring i temaet. Det er fortsatt noe som ordfører ønsker å få til, og som er relevant selv om stortingsmeldinga er fremlagt.

For stortingsmeldingen sin del er det ikke for sent å prøve å påvirke behandlingen, gjennom et evt. skriftlig innspill til komiteen. Salten regionråd har til behandling et forslag til uttalelse i sitt møte denne uka. Sakspapirene til regionrådet kom dessverre veldig sent, slik at det ikke har fått noen lokal forankring. Økte krav til kommunene innenfor beredskapsarbeid må naturlig nok følges av ressurser. Det må settes av mer tid og penger for å levere i takt med behov for en økt årvakenhet og en beredskap der vi skal være beredt for mer enn før. Det er ordførers inntrykk at Hamarøy står seg godt i dag i beredskapssammenheng, og at vi har god kompetanse innomhus på dette, men at det også krever stadig mer tid å følge opp. Dersom stortingsmeldingen med sine anbefalinger blir realitet, er det viktig å formidle til stortinget at dersom kommunene skal pålegges flere oppgaver og større ansvar, må det følges av ressurser. Allerede i dag ser man økende behov for å bruke tid og ha rett kompetanse, til å være oppdatert. Det er kanskje det viktigste tverrpolitisk å følge opp, at kommune-Norge ikke bare kan få flere oppgaver, men også penger til å løse de.

Ordfører mener at det er viktig fremover at kommunestyret får økt sin kunnskap om beredskapsarbeidet i kommunal sektor, og hva en ny sikkerhetspolitisk hverdag betyr for oss, slik at vi kan gjøre de rette prioriteringene. Ordfører ønsker fortsatt å få gjennomført en temadag om dette slik at kommunestyret får større innblikk i og forståelse av hva som kreves.