Spørsmål og interpellasjon til kommunestyret 24. oktober 2024

Interpellasjon i kommunestyret 24. oktober 2024 for Frp v/Fred-Eddy Dahlberg – Mulige tiltak for boligbygging i Hamarøy kommune

Bakgrunn Hamarøy erfarer en sterk positiv trend i forhold til nærings- og samfunnsutvikling. Vi ser at tilflytting til kommunen øker og gledelig gjelder dette også utflyttede Hamarøy væringer. Vi ser samtidig en større andel innpendling som nødvendigvis ikke bidrar på inntektssiden i kommunen.

Hvor trykker skoen? Nærmest alle bygdene og tettstedene i kommunen er berørt, og spesielt til fraværet av ledige boliger. Hus og leiligheter omsettes kontinuerlig og gjerne før de legges ut på markedet. Mangel på boliger kan på sikt gi en større utfordring for kommunen dersom innflytting avtar med utflytting som resultat.

Mulige tiltak Hamarøy FrP inviterer kommunestyret til felles løft for å kunne tilrettelegge for en økt og forsert boligbygging. I kommunestyret 17. september møtet ble det kategorisk slått fast av flertallet, at hele kommunen skal være åpen for nyetableringer uavhengig av avstands utfordringer til kommunesentra.

Konkret foreslår vi at kommunedirektøren gis i oppdrag å utrede mulige tiltak for økt boligbygging i hele kommunen. Både Hamarøy modellen og senere Tilvisningsordning gjennom husbanken, bør være mulige kandidater. Regulering av nye tomter for boligbygging, tilrettelegging for å utvide / fortette boligområder bør også vurderes. Gjennomgangsboliger i regi av kommunen selv, kan også bidra?

Kommunaldirektøren bes samtidig om å se nærmere på potensialet til boligstiftelsene i kommunen som også bør vurderes opp mot et tettere samarbeid feks med Indre Salten Boligbyggerlag (Fauske), en større aktør med økonomisk ryggrad. Siste større aktør (Nobl) er Bodø basert og kan også være en mulig partner.

En siste mulige vurdering kan være å utfordre tidligere ferdigregulerte prosjekter som fremdeles ikke er realisert. På Tranøy finnes 10+ boenheter regulert gjennom Tranøyosen Storhaugen og ett leilighetskompleks regulert sentralt Tranøy med 6 leiligheter som venter på kapital og muskler for gjennomføring. Alternativet Uten en forsert tilnærming til utfordringene og uten snarlige løsninger kan vi lett miste kompetent og viktig arbeidskraft, se en økning i fraflytting, redusert folketall og stadig flere pendlere. Ønsker vi en slik utvikling? Vi ber om at kommunestyret bifaller denne vinklingen og at oppdraget gis til administrasjonen.

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Følgende tilbakemelding er gitt fra kommunedirektør/kommunalleder for teknisk drift og samfunn: Det er ingen tvil om at boligsituasjonen i kommunen er utfordrende. Det er etterspørsel etter boliger, spesielt på Drag og Oppeid, og tilgangen på ledige boliger er dessverre betydelig lavere enn etterspørselen.

Nyetablering av boliger krever, foruten økonomisk ryggrad hos utbyggere, tilgjengelige arealer som er regulert til boligformål. I dag hindres utbygging i flere regulerte boligarealer på Drag og Oppeid av eksisterende flyttlei for rein. For Drag er søknad om stenging av flyttlei gjennom sentrum til behandling i Landbruks- og matdepartementet, og for Oppeid har dialogen med Reinbeitedistriktet startet. Det fokuseres på tilrettelegging for boligbygging i arbeidet med både kommunedelplan for Drag, kommunedelplan for Oppeid/Presteid og kommuneplanens arealdel.

For å støtte opp om boligbygging har kommunen en tilskuddsordning som fortsatt er gjeldende. Husbanken har ulike finansieringsordninger, bl.a. tilvisningsavtale hvor det kommer ny utlysning i regi av kommunen nå snart, i h.t. tidligere vedtak i kommunestyret.

Kommunen har også hatt dialog med Ofoten Midt-Troms Boligbyggelag i Narvik om muligheten for prosjekter i Hamarøy.

Det er som sagt høyt fokus på tilrettelegging for boligbygging. Enkelte tiltak med flere boenheter er byggeklare på Drag og Oppeid, men det må arbeides videre med å aktualisere flere muligheter. Dialog med utbyggere er en vesentlig del av det arbeidet.

Så langt informasjonen fra kommunedirektøren, videre noen punkter ordfører vil legge til:

Husbanken ble invitert inn for en tid tilbake for å orientere til kommunestyret i dag. Dette for å sikre bedre kjennskap til deres virkemidler. Det opplever jeg var svært nyttig. Plan og utvikling, samt næring i kommunen har planlagt en temakveld for boligbyggere i Hamarøy, dette vil skje i nær fremtid. Programmet er allerede ute på kommunens hjemmeside. Her blir det noen innledere, og det legges opp til erfaringsutveksling og dialog.

I styringsgruppa til utviklingsprosjektet tas boligutvikling jevnlig opp som tema, og næringsnettverket i Salten der kommunen er representert ser på muligheter for å ta felles tak i boligbygging der man også vurderer dialog med vanlige banker.

Under arbeidsverksted for planstrategi i dag ble boligbygging og boligutvikling løftet frem som en av de største, kanskje den største, utfordringen vi har i kommunen i dag. Vi opplever befolkningsvekst, sysselsettingsvekst og et næringsliv som skyter fart flere steder i kommunen. Her blir tilgangen på boliger en bremsekloss. Det har kommunen identifisert og arbeidet med lenge, fra ulike vinkler. Det arbeidet pågår, og fortsetter, basert på tidligere vedtatte føringer og prioriteringer i samfunnsdelen og i spesifikke saker bl.a. kommunens boligtilskuddsordning, ønske om å inngå tilvisningsavtaler, med mer, og selvfølgelig arealplanlegginga. Gjennom arbeidet med planstrategien i dag håper jeg vi kommer frem til at en boligpolitisk plan må settes høyt på prioriteringslista.

Mer konkret til forslag som nevnes i interpellasjonen, er ordførers vurdering, også etter Husbankens orientering i dag, at Hamarøymodellen slik den var praktisert, ikke lengre er aktuell, men at tilvisningsavtaler er mulig å iverksette. For å regulere tomter må det skje gjennom arealplanlegging, og der pågår det jo store arbeider. Videre prioritering av nye arealplaner for andre steder bør komme i planstrategi. Boligstiftelsene kommer ordfører tilbake til i eget spørsmål som tas opp i dagens møte.

Spørsmål fra Fred Eddy Dahlberg (Frp): Godtgjørelse for folkevalgte i Hamarøy

Hamarøy FrP viser til to dokumenter:

• Reglement Godtgjørelse til folkevalgte i nye Hamarøy, ikrafttreden fra og med det konstituerende kommunestyremøte høsten 2019. Reglementet skal evalueres det siste året i kommunestyreperioden – mao sommer/tidlig høst 2023

• Forskrift om folkevalgtes rett til godtgjøring i Hamarøy kommune, vedtatt i kommunestyret

18. juni 2020 Betyr dette at sistnevnte forskrift erstatter reglementet?

Forskriften mangler en paragraf for rullering og spesielt etterlyses det hvilken innretning som skal justere satsene, konsumprisindeks eller annet, og en presisering om hvor ansvaret ligger? Kanskje mest naturlig hos kommunestyret selv! Satsene er ikke justert siden kommunestyreperioden 2015 – 2019, muligens før denne tid.

FrP anbefaler at rullering og justering av godtgjørelse gjennomføres i løpet av dette året!

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

I spørsmålet blir det vist til to dokumenter, reglement og forskrift. Følgende informasjon er hentet fra saksfremlegget i juni 2020 da forskriften ble vedtatt:

I brev fra kommunaldepartementet 4. desember 2019 fastslås det at ny kommunelov sier at regler om folkevalgtes rett til dekning av utgifter og økonomiske tap (§8-3), arbeidsgodtgjøring (§8-4), ettergodtgjøring (§8-6) og permisjoner (§8-10) skal være i forskrift form. De folkevalgtes økonomiske rettigheter kan ikke lenger reguleres i reglementer som har en løsere ramme når det gjelder saksbehandling og utforming. Det er også nytt at kommunestyret eller fylkestinget selv skal gi forskrifter om ettergodtgjøring og permisjoner.

Forvaltningsloven stiller krav til hvordan forskriften skal utformes.

Forskriften var utformet i følge disse kravene. Gjengir ikke mer fra saksfremlegget.

Til det som spørres om forskriften har erstattet reglementet, ja definitivt. Det er som regel slik når et slikt vedtak fattes at det erstatter noe eldre. Det var det som skjedde i denne saken, at reglementet som ble forberedt av fellesnemnda antagelig ble utformet slik fordi man ikke var obs den nye kommunelovens krav til forskrift, fordi det kom i omtrent samme tidsperiode. Derav ble det at det nye kommunestyret ganske tidlig tok opp reglementet og vedtok en forskrift i stedet. Tror de fleste bestemmelsene var lik, men utformingen ulik.

Kommuneloven kapittel 8 regulerer både rettigheter og plikter for folkevalgte – som sier at vi skal ha en forskrift. Jeg kan ha oversett en bestemmelse om krav til rullering. Imidlertid er det vel en vanlig, eller ønsket praksis, at de rulleres en gang i perioden. Før var det gjerne slik at det avtroppende kommunestyret rullerer disse bestemmelsene for det påtroppende kommunestyret. Jeg er ikke sikker på at det blir helt korrekt, for kommuneloven sier jo at det er kommunestyret selv som gjør dette, og da må det kanskje være det sittende kommunestyret som gjør det. Dette blir noe teknisk, men i hvert fall er det slik at forskriften ikke har vært revidert etter den ble vedtatt i 2020.

Vi hadde en sak i begynnelsen av dette året, der ordfører orienterte kommunestyret i februar om at det hadde vært en uenighet mellom en vararepresentant og kommunen, om tolkning av forskriften. Da redegjorde ordfører for kommunens tolkning, og ordfører var tydelig på at i den grad forskriften ikke er klar nok på dette punktet, så er det slik at kommunens tolkning er riktig, og da må vi gjøre noe for at det skal komme klart fram. Så jeg tok allerede i februar til orde for at det er behov for å rullere forskriften for å være presis. Skal man rullere forskriften kan man da diskutere å ta inn en bestemmelse om regelmessig rullering.

Det etterlyses hvilken innretning som skal justere satsene. Det er helt riktig som det beskrives at når det gjelder møtegodtgjørelser pr møte til representantene er ikke det regulert siden 2015 og kanskje enda tidligere. Jeg støtter at det bør man se på. Om man greier å finne en innretning som gjør at de regulerer seg av seg selv, kan det være gunstig. Altså at i løpet av en fireårsperiode har man årlig økning slik det vanligvis er med lønn. Lønns- og prisvekst skjer hvert år. 800 kr pr møte var verdt noe helt annet i 2015 enn det er i dag, så jeg synes det er en legitim diskusjon å ta. De fleste folkevalgte deltar med sin fritid som innsats. Man får frikjøp fra jobb, men man bruker mye fritid på å forberede seg til møter, så de 800 kr er nok moden for regulering.

Den gode nyheten er at kommunedirektør er klar for å ta saken frem til kommunestyret og har vært klar for det lenge. I og med at det har vært varslet i februar, er det altså flere behov som tilsier at forskriften skal opp til ny vurdering og mest sannsynlig kommer denne saken i november.

Spørsmål fra Kristin Tidemann Sandnes (H): Status - Avvikling av Hamarøy boligstiftelse

Hamarøy Høyre viser til «Eierskapsmelding Hábmera suohkan - Hamarøy kommune» vedtatt av kommunestyret 02.05.2024.

I eierskapsmeldingen står følgende opplysninger ad. Hamarøy Boligstiftelse

Formål: Bygging og/eller kjøp av boliger for innskuddsløs utleie til vanskeligstilte grupper/personer.

Eierstrategi: Hamarøy kommune ønsker å avvikle Hamarøy kommunale boligstiftelse med bakgrunn i Lov om endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner) Det er fritak for dokumentavgift i forbindelse med overføring av boligmassen til kommunen. Spørsmål:

Har kommunen iverksatt tiltak for å følge opp den vedtatte strategien med å avvikle stiftelsen, og når vil dette være effektuert?

Bakgrunn for spørsmålet er at man er blitt kjent med at det er mangler/feil, samt manglende vedlikehold for en del av boligmassen som ikke blir fulgt opp. Videre synes det som stiftelsen ikke har en egen plan for å utvikle sin boligmasse med sikte på at alle stiftelsen utleieboliger tilfredsstiller hva man kan forvente av standard til utleieboliger i dagens leiemarked.

Svar fra ordfører Britt Kristoffersen Løksa:

Har fått følgende svar fra kommunedirektør/kommunalleder for teknisk drift og samfunn:

Som det fremgår av eierskapsmeldingen er det en vedtatt strategi at kommunen ønsker å avvikle Hamarøy kommunale boligstiftelse. Kommunedirektøren kommer til å legge en sak fram til politisk behandling i kommunestyret om avvikling av begge de kommunale boligstiftelsene. Det er jo to som er omtalt i eierskapsmelding, den andre er Austre Hamarøy boligstiftelse.

Prosessen er påbegynt og aller først må det utarbeides en rapport som bl.a. redegjør for stiftelsens eiendeler og hvordan kommunen skal forvalte disse og en plan for opphevelsen, deretter skal rapporten fremlegges for styret i hver stiftelse for uttalelse, før saken går videre til politisk vedtak.

Når saken kommer opp til politisk behandling er ikke klart, men det tas sikte på i løpet av første kvartal 2025.

Legger til at allerede før ordfører mottok spørsmålet snakket jeg tilfeldigvis om dette med noen i administrasjonen og fikk høre at man har jobbet over tid med å sette seg inn i kravene som er til gjennomføring, og oppfattet at de var i en god prosess rundt det. Det er viktig at man gjør ting på rett måte når det først skal gjennomføres.

Ordfører vil avstå fra å kommentere så mye rundt manglende vedlikehold med mer, da jeg tror det er mer komplisert enn som så, og at historikken rundt ansvarsdeling mellom stiftelse og kommune kanskje har endret seg over tid.