Høring av NOU 2026:1 En bærekraftig kommunesektor

1.Kommunestyret i Bø kommune vedtar vedlagte forslag til høringsuttalelse til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor :

Høringsuttalelse fra Bø kommune: NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor

1. Innledning

Bø kommune takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Utredningen tar opp spørsmål som er helt sentrale for små kommuner som vår.

Bø kommune har om lag 2 600 innbyggere. Som liten og relativt usentral kommune merker vi tydelig de utfordringene som beskrives i NOU-en: strammere økonomisk handlingsrom, økende andel eldre, knapphet på arbeidskraft og et samlet styringstrykk som begrenser det lokale handlingsrommet.

Vi støtter i hovedsak kommisjonens problemforståelse og deler vurderingen av at summen av statlig detaljstyring i dag er krevende for kommunesektoren – og særlig for små kommuner.

2. Konkrete innspill til forslag i NOU 1

Avvikling eller endring av lærernormen

Bø kommune mener at dagens lærernorm kan flyttes fra hovedtrinn på hver skole til kommunenivå.

Vi støtter ikke at den avvikles. Avvikling av lærernormen kan medføre større ulikheter mellom kommunene. Det mener Bø kommune er uheldig. Det forutsettes at kommunenes rammefinansiering ikke endres som følge av dette

Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten

Bø kommune støtter at de formelle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 oppheves.

Å fjerne kompetansekravene er ikke nødvendigvis en stor endring. Kommunene må uansett oppfylle kravet om forsvarlige tjenester, og vurdere hvilken kompetanse de behøver ut fra lokale behov og forutsetninger.

Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd

Bø kommune støtter i hovedsak en betydelig reduksjon i antall øremerkede tilskudd og innlemming i rammetilskuddet.

For en liten kommune med begrenset administrativ kapasitet er dagens tilskuddssystem utfordrende:

• Mange små og søknadsbaserte ordninger

• Krav om rapportering og dokumentasjon

• Egenfinansieringskrav som kan være krevende å oppfylle

• Risiko for at vi ikke søker på ordninger på grunn av kapasitet

Økt rammefinansiering vil:

• Redusere administrative kostnader

• Gi bedre prioriteringseffektivitet

• Styrke lokaldemokratiet

Samtidig vil vi understreke at enkelte målrettede tilskudd kan være viktige for distriktskommuner, særlig der ordningene kompenserer for reelle strukturelle ulemper. Veterinærtilskuddet er et slikt eksempel.

Veterinærtilskuddet Kommunekommisjonen foreslår i sin rapport (NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor – Kommunekommisjonens første delutredning) å overføre øremerkede midler til veterinærvakt og stimuleringstilskudd til kommunene sin generelle rammeoverføring.

Den kommunale veterinærvakta er førstelinjeberedskapen for å sikre veterinærhjelp til produksjonsdyr og kjæledyr hele døgnet i hele landet. Veterinærene har en kritisk samfunnsfunksjon. De er den viktigste beredskapen vi har for å oppdage alvorlige smittsame dyresjukdommer, samt zoonoser - sjukdommer som smitter fra dyr til menneske. God veterinærberedskap er helt nødvendig for å sikre god dyrevelferd og trygg mat, og den enkelte bonde/dyreeier er helt avhengig av døgnkontinuerlig tilgang på veterinærtjenester for å kunne drive et forsvarlig dyrehold.

Dersom øremerkinga av midler til veterinærberedskap forsvinner, vil det føre til flere store utfordringer:

- Midlene vil være til fri bruk i kommunene, og veterinærvakt og veterinærdekning vil måtte konkurrere med andre nødvendige tjenester som helse og skole.

- Dersom midlene blir delt ut som generelle rammeoverføringer vil folkerike kommuner og byer få mesteparten av midlene og små og næringssvake kommunar med lite/spredd landbruk vil komme katastrofalt dårlig ut.

- Den velfungerende nasjonale inndelingen i 160 vaktdistrikt vil smuldre bort, og hver enkelt kommune vil måtte organisere og finansiere en veterinærtjeneste helt selv. Dette vil være svært uklokt i en tid der vi står midt i en veterinærkrise.

- Dette igjen vil kunne ramme dyrevelferd, dyrehelse og smitteberedskap, mattrygghet og folkehelse, landbrukets produksjonssikkerhet, nasjonal beredskap og geografisk likeverdighet.

Øremerkingen har vist seg å gi en kostnadseffektiv og målrettet nasjonal vaktordning. Det er forbundet med stor risiko å endre dagens ordning, som blir tildelt gjennom Landbruksdirektoratet. Dette er i realiteten den eneste forvaltningsmessige støtten kommunene har for å utføre sin lovpålagte plikt. Uten øremerket tildeling blir det ingen vaktdistrikt, ingen organisering, og ingen forskrifter eller rundskriv som regulerer dette.

Bø kommunestyre mener det vil vere ein katastrofe for svært mange vaktområder om øremerkingen av midler faller bort. Dette vil kunne føre til kollaps i den kommunale veterinærvakta.

Avvikling av grunnskoletilskuddet

Bø kommuner mener at grunnskoletilskuddet bør avvikles, og at beløpet fordeles til kommunene etter ordinære kostnadsnøkler i inntektssystemet.

Bø kommune er enig i at en viktig egenskap ved inntektssystemet er at det ikke skal gi insentiver til kommunene om å innrette seg på en bestemt måte. Slik tilskuddet virker i dag er det tvert imot et økonomisk insentiv som påvirker hvordan kommunene organiserer tjenestetilbudet. Det er uheldig i en tid der endring av skolestruktur er avgjørende for mange kommuner sett i lys av utviklingen av elevtall.

Forenkling av investeringstilskudd i omsorgssektoren

Bø kommune støtter forenklinger og reduksjon i detaljkrav knyttet til investeringstilskudd. I små kommuner kan omfattende søknads- og plankrav:

• Binde betydelige administrative ressurser

• Forsinke nødvendige investeringer

• Skape unødig kompleksitet

De viktigste utfordringene knytter seg til:

• Krav om heldøgns bemanning.

• Rigid håndheving av antall plasser i bofellesskap og sykehjem.

• Tilbakebetaling av tilskudd dersom beboersammensetningen endres, som begrenser fleksibilitet.

Plankravene gjør prosjekter dyrere og vanskeligere å drifte, spesielt med små boenheter. Små enheter krever flere ansatte på vakt, og tilskuddet dekker ofte mindre enn 50 % av faktiske kostnader, særlig ettersom byggekostnadene har økt betydelig mer enn maksimal tilskuddssats.

Søknads- og rapporteringsprosesser krever mye administrativt arbeid og bør forenkles. Krav som ikke følger direkte av lovverk bør fjernes, slik at kommunene får større handlingsrom i bruken av midlene.

Boliger som ikke krever heldøgns omsorg bør vurderes innlemmet i ordningen.

Forventinger til NOU 2

Bø kommuner slutter seg til de forventninger KS har meldt inn i sitt høringssvar til NOU 1 slik de fremkommer i Kapittel 3. KS forventninger til NOU 2.

Det er et stort behov for å få ned styringstrykket på kommunene. Som en del av dette bør statens organisering også være tema. Dette henger tett sammen.

Der er mange eksempler på hvordan dette styringstrykket, og kompleksiteten påvirker en liten kommune. Omfanget og utredningskravene har økt voldsomt de senere årene blant annet knyttet til plansaker og byggesaker. I vår kommune har vi nettopp erfart at et mindre boligprosjekt i et område som allerede er regulert for formålet, og hvor politisk nivå gir dispensasjon, utløste klage fra Statsforvalteren med krav om revidering av plan. Dette blir nesten umulig å forsvare overfor utbyggere og oppleves urimelig. Et annet eksempel er at vi er blitt pålagt å revidere planverk for å sette opp en liten lekepark. Dette er saker der statsforvalteren kunne utøvd et annet skjønn eller hvor lovverket kunne vært annerledes.

En liten kommune har ikke ressurser nok til planarbeid i utgangspunktet, og når forventningen oppleves som urimelige skaper det stor frustrasjon. Det bremser viktig utvikling, boligbygging og næringsutvikling.

Bø kommune støtter kommisjonens forslag om tiltak for å frigjøre kapasitet til oppdatering av overordnede arealplaner, blant annet forenklinger knyttet til planstrategi, planprogram for samfunnsdelen, og prosesskrav ved mindre og moderate endringer i gjeldende planer. Kommisjonen bør også vurdere dagens organisering av statlig og kommunal planmyndighet, samt behovet for endringer i plan- og bygningsloven som kan redusere antall innsigelser, særlig når reguleringene er i tråd med oppdatert overordnet arealplan.

Ref. innstillingen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (17-0)