Høring av NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping

Vedtaket lyder som følgende:

Steigen kommunestyre har følgende innspill :

1) Steigen kommunestyre viser til at Steigen er en av største kystkommuner med en kystlinje på 1367 km og et sjøareal på ca. 3500 km2. Steigen er nå en av de største havbrukskommunene i Nordland, med hele verdikjeden fra stamfisk til filet. Med lokal kystsoneplanlegging har Steigen fått svært god utvikling for havbruksnæringen i kommunen:

• Akvakultur, dvs primært Cermaq, men også andre bedrifter som driver service for næringen, er blitt hjørnesteinsbedrifter med svært stor betydning for Steigen

• Steigen har fortsatt rike og viktige fiskeriressurser og interesser.

• Steigen har også en unik natur med en kystsone og skjærgård med naturkvaliteter av nasjonal betydning og med et rikt biologisk mangfold både på land og i sjø.

Steigen kommune har gjennom 3 kystsoneplaner gjennomført omfattende prosesser med berørte næringer og andre interesser. Oppbyggingen av akvakulturnæringen i Steigen har foregått med få konflikter mellom akvakultur og andre interesser som fiskeri, natur, friluftsliv, boligområder, hyttefelt etc. Vi mener dette skyldes grundige lokale planprosesser der Steigen kommune siden år 2005 har praktisert en planinnretning der arealer til akvakultur skal avklares i plan, og primært avsettes som eksklusive akvakulturområder, eventuelt mindre og klart avgrensede flerbruksområder der plassering av oppdrettsanlegget innenfor området avklares i forhold til fiskerinæringen og farleder/hvitsektor i søknadsprosessen.

Vi vil også peke på konstruktive lokale parter representert ved bl.a. Steigen Fiskarlag og Cermaq som har vært opptatt av å finne gode løsninger for begge parter. Det at interessemotsetninger er avklart i plan gir forutsigbarhet for alle og kommunen har også brukt dispensasjoner fra planene med varsomhet og næringen har heller ikke søkt om dispensasjon utover mindre justering av eksisterende områder. Gjennom planene er det åpnet for vekst ved å ha avsatt gode akvakulturlokaliteter, men kystsonen er allikevel planlagt med varsomhet noe som ved framtidige rulleringer av kystsoneplanen kan gi rom for nye lokaliteter jfr. en teknologisk utvikling med akvakultur med mindre miljøavtrykk, samt bruk av mer eksponerte områder.

2) Steigen kommunestyre støtter forslaget om bedre og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og en større satsing på kystsoneplanlegging fra statlige myndigheter

3) Steigen kommunestyre er positiv til tematiske arealoversikter for akvakultur i definerte områder som en metode for å samle og tilgjengeliggjøre relevant kunnskap for kommunene som arealplanmyndighet.

4) Steigen kommunestyre går imot forslaget om statlige arealplaner i sjø som skal være bindende for kommunene fordi det svekker mulighet til å planlegge land og sjø i sammenheng, svekker lokal medvirkning og innflytelse, og vil kunne medføre at akvakulturnæringen sin legitimitet både i lokalsamfunn og samfunnet som helhet svekkes. Å flytte planansvaret i kystsonen vekk fra kommunestyret vil etter vår oppfatning utarme de gode lokale prosessene som er gjennomført i kommuner som Steigen og vi tror det vil øke konfliktnivået. Istedenfor en ide om å flytte planansvaret vekk fra kommunestyret der det fungerer dårlig bør heller fokus være på hvordan disse kommunene kan gjennomføre planprosesser slik det er gjort i kommuner som Steigen.

5) Steigen kommunestyre ønsker velkommen en tydelig statlig strategi for hvordan kystkommuner kan settes i stand til å uføre en løpende arealplanlegging i sjø som fanger opp de endringer i arealbehov akvakulturnæringens utvikling fordrer. Slik at kommunene har tilstrekkelige ressurser og god kompetanse innen kystsoneplanlegging, og slik at fylkeskommunen og statlig regionalt nivå har fokus på sine roller som veiledere og kunnskapsformidlere til kommunene i forhold til planlegging og arealforvaltning i sjø, både i forhold til akvakultur og andre viktige interesser i kystsonen.

6) Steigen kommunestyre viser til at vi har mange ulike særtillatelser som er knyttet til ulike lokaliteter i kommunen. Dette gjelder både visningstillatelse, grønne tillatelser, utviklingstillatelser, slaktermerd, stamfisktillatelser og forskningstillatelser. Tillatelsene er tilknyttet selskapene Cermaq Norway, AquaGen og Folla Alger. I sum er det ingen tvil at disse særtillatelsene har bidratt til et stort antall arbeidsplasser i Steigen det siste tiåret.

7) Steigen kommunestyre mener det er svært viktig at selskapene får konvertert tillatelsene sine, hvis det blir besluttet å avvikle noen av disse særtillatelsene. Det vil bidra til at produksjon og slaktevolumer kan opprettholdes i Steigen og i regionen.

8) Steigen kommunestyre mener det er viktig at også at utdanning innenfor akvakultur får nødvendig støtte, slik mange andre kommuner har fått gjennom sine utdanningstillatelser. Men det må legges mer til rette for økt desentralisert utdanning innen havbruk. Også fagbrev gjennom Steigenmodellen (0+4) burde få støtte og det burde ikke være slik at kun noen utdanningstilbud innen akvakultur har ekstra store midler til å drive utdanning. Hvis utdanningstillatelsene fortsetter ønsker Steigen kommunestyre å ta initiativ til, i samarbeid med Cermaq og Nordland Fylkeskommune, og få en utdanningskonsesjon til Steigen.

9) Steigen kommunestyre ser særlig positivt på hvordan særtillatelsene som bidrar til å gjøre havbruksnæringen grønnere med mindre lus og utslipp. Vi ser særlig positivt på utvikling og prøving av teknologi, slik som Ifarm i regi av Cermaq Norway, som er et resultat av utviklingstillatelser. Vi er enige med at det må gjøres mer for å redusere miljøpåvirkningen fra akvakultur og at incentivene til å bidra til bedre miljøtilstand må styrkes. I likhet med NFKK (nettverket for fjord og kystkommuner), mener vi det må legges bedre til rette for utvikling og bruk av utslippsreduserende teknologi.

10) Samtidig mener Steigen kommunestyre mener det er viktig at inntektene fra havbruksnæringen tilfaller vertskommunene. Ettersom det etter dagens regime er en klar sammenheng mellom utfall på auksjonene og kommunenes inntekter fra havbruksfondet er det er derfor viktig at mye av volumet faktisk er gjenstand for auksjon.

Alternativt forslag fra Aase Refsnes, SV på vegne av SV, AP og Rødt Steigen kommunestyre har følgende innspill :

1) Steigen kommunestyre viser til at Steigen er en av største kystkommuner med en kystlinje på 1367 km og et sjøareal på ca. 3500 km2. Steigen er nå en av de største havbrukskommunene i Nordland, med hele verdikjeden fra stamfisk til filet. Med lokal kystsoneplanlegging har Steigen fått svært god utvikling for havbruksnæringen i kommunen:

• Akvakultur, dvs primært Cermaq, men også andre bedrifter som driver service for næringen, er blitt hjørnesteinsbedrifter med svært stor betydning for Steigen

• Steigen har fortsatt rike og viktige fiskeriressurser og interesser.

• Steigen har også en unik natur med en kystsone og skjærgård med naturkvaliteter av nasjonal betydning og med et rikt biologisk mangfold både på land og i sjø. Steigen kommune har gjennom 3 kystsoneplaner gjennomført omfattende prosesser med berørte næringer og andre interesser. Oppbyggingen av akvakulturnæringen i Steigen har foregått med få konflikter mellom akvakultur og andre interesser som fiskeri, natur, friluftsliv, boligområder, hyttefelt etc. Vi mener dette skyldes grundige lokale planprosesser der Steigen kommune siden år 2005 har praktisert en planinnretning der arealer til akvakultur skal avklares i plan, og primært avsettes som eksklusive akvakulturområder, eventuelt mindre og klart avgrensede flerbruksområder der plassering av oppdrettsanlegget innenfor området avklares i forhold til fiskerinæringen og farleder/hvitsektor i søknadsprosessen. Vi vil også peke på konstruktive lokale parter representert ved bl.a. Steigen Fiskarlag og Cermaq som har vært opptatt av å finne gode løsninger for begge parter. Det at interessemotsetninger er avklart i plan gir forutsigbarhet for alle og kommunen har også brukt dispensasjoner fra planene med varsomhet og næringen har heller ikke søkt om dispensasjon utover mindre justering av eksisterende områder. Gjennom planene er det åpnet for vekst ved å ha avsatt gode akvakulturlokaliteter, men kystsonen er allikevel planlagt med varsomhet noe som ved framtidige rulleringer av kystsoneplanen kan gi rom for nye lokaliteter jfr. en teknologisk utvikling med akvakultur med mindre miljøavtrykk, samt bruk av mer eksponerte områder.

2) Steigen kommunestyre støtter forslaget om bedre og lettere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og en større satsing på kystsoneplanlegging fra statlige myndigheter

3) Steigen kommunestyre er positiv til tematiske arealoversikter for akvakultur i definerte områder som en metode for å samle og tilgjengeliggjøre relevant kunnskap for kommunene som arealplanmyndighet.

4) Steigen kommunestyre går imot forslaget om statlige arealplaner i sjø som skal være bindende for kommunene fordi det svekker mulighet til å planlegge land og sjø i sammenheng, svekker lokal medvirkning og innflytelse, og vil kunne medføre at akvakulturnæringen sin legitimitet både i lokalsamfunn og samfunnet som helhet svekkes. Å flytte planansvaret i kystsonen vekk fra kommunestyret vil etter vår oppfatning utarme de gode lokale prosessene som er gjennomført i kommuner som Steigen og vi tror det vil øke konfliktnivået. Istedenfor en ide om å flytte planansvaret vekk fra kommunestyret der det fungerer dårlig bør heller fokus være på hvordan disse kommunene kan gjennomføre planprosesser slik det er gjort i kommuner som Steigen.

5) Steigen kommunestyre ønsker velkommen en tydelig statlig strategi for hvordan kystkommuner kan settes i stand til å uføre en løpende arealplanlegging i sjø som fanger opp de endringer i arealbehov akvakulturnæringens utvikling fordrer. Slik at kommunene har tilstrekkelige ressurser og god kompetanse innen kystsoneplanlegging, og slik at fylkeskommunen og statlig regionalt nivå har fokus på sine roller som veiledere og kunnskapsformidlere til kommunene i forhold til planlegging og arealforvaltning i sjø, både i forhold til akvakultur og andre viktige interesser i kystsonen.

6) Steigen kommunestyre viser til at vi har mange ulike særtillatelser som er knyttet til ulike lokaliteter i kommunen. Dette gjelder både visningstillatelse, grønne tillatelser, utviklingstillatelser, slaktermerd, stamfisktillatelser og forskningstillatelser. Tillatelsene er tilknyttet selskapene Cermaq Norway, AquaGen og Folla Alger. I sum er det ingen tvil at disse særtillatelsene har bidratt til et stort antall arbeidsplasser i Steigen det siste tiåret.

7) Steigen kommunestyre mener det er svært viktig at selskapene får konvertert tillatelsene sine, hvis det blir besluttet å avvikle noen av disse særtillatelsene. Det vil bidra til at produksjon og slaktevolumer kan opprettholdes i Steigen og i regionen.

8) Steigen kommunestyre mener det er viktig at også at utdanning innenfor akvakultur får nødvendig støtte, slik mange andre kommuner har fått gjennom sine utdanningstillatelser. Men det må legges mer til rette for økt desentralisert utdanning innen havbruk. Også fagbrev gjennom Steigenmodellen (0+4) burde få støtte og det burde ikke være slik at kun noen utdanningstilbud innen akvakultur har ekstra store midler til å drive utdanning. Hvis utdanningstillatelsene fortsetter ønsker Steigen kommunestyre å ta initiativ til, i samarbeid med Cermaq og Nordland Fylkeskommune, og få en utdanningskonsesjon til Steigen.

9) Steigen kommunestyre ser særlig positivt på hvordan særtillatelsene som bidrar til å gjøre havbruksnæringen grønnere med mindre lus og utslipp. Vi ser særlig positivt på utvikling og prøving av teknologi, slik som Ifarm i regi av Cermaq Norway, som er et resultat av utviklingstillatelser. Vi er enige med at det må gjøres mer for å redusere miljøpåvirkningen fra akvakultur og at incentivene til å bidra til bedre miljøtilstand må styrkes. I likhet med NFKK (nettverket for fjord og kystkommuner), mener vi det må legges bedre til rette for utvikling og bruk av utslippsreduserende teknologi.

10) Samtidig mener Steigen kommunestyre mener det er viktig at inntektene fra havbruksnæringen tilfaller vertskommunene. Ettersom det etter dagens regime er en klar sammenheng mellom utfall på auksjonene og kommunenes inntekter fra havbruksfondet er det er derfor viktig at mye av volumet faktisk er gjenstand for auksjon. Alternativt forslag fra SV, AP og Rødt ble satt opp mot Formannskapets innstilling og ble enstemmig vedtatt.