Regional plan for arealforvaltning, høringsuttalelse

Behandling i Kommunestyret - 22.10.2026:

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Kommunestyret vedtak:

Gildeskål kommune gir følgende høringsuttalelse til regional plan for arealforvaltning:

For kommunene er det viktig at en regional plan gir tydelige føringer; både i forhold til utvikling og verdiskaping og i forhold til nasjonale, regionale og lokale interesser knyttet til reindrift, naturmangfold, friluftsliv, strandsone etc.

Det er nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging, samt et omfattende nasjonalt regelverk med veiledninger innenfor de fleste tema; dette skal kommunene følge opp uavhengig av regional plan for arealforvaltning.

Det er positivt at en er tydelig på kommunens forpliktelser, men vi savner noen delmål, strategier og tiltak som følger av regjeringens forventninger om at kommunene skal sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Regjeringen mener det er viktig at handlingsrommet i plan- og bygningsloven utnyttes for å legge til rette for ønsket utvikling.

I innledningen til planen fremgår det at «Det skal være godt å bo, jobbe og skape noe i hele Nordland». Innledningsvis vil vi påpeke at vi savner dimensjonen som går på tilrettelegging for bosetting og verdiskaping. Her bør planen støtte opp under kommunens rolle som planmyndighet, lokal kunnskap og respekt for kommunalt skjønn.

Vi har følgende merknader til mål, delmål, strategier og tiltak i planen:

Hovedmål 3.1: Nordland har attraktive og inkluderende byer og lokalsamfunn

Under delmål bør det tas med at det i planleggingen skal tas i bruk lokal kunnskap og lokalt skjønn gjennom medvirkning.

Gildeskål kommune gjennomfører gode planprosesser med stor grad av medskaping. Planforslagene er grundig vurdert opp mot andre interesser. Kommunen foretar avveininger av ulike interesser og vurderer alternativer i prosessen. Vi møtes likevel med merknader (og evt. innsigelser); både på grunn av manglende vurderinger/utredninger og konflikt med andre nasjonale hensyn.

Vi ønsker derfor at lokal kunnskap skal tillegges en viss vekt i planleggingen.

Delmål 3.1.1: I Nordland vil vi sikre helhetlig og kunnskapsbasert planlegging

I tiltaksdelen fremgår det at det skal utarbeides regionale og lokale boligbehovsanalyser. Vi har følgende kommentar til dette:

I konkurranse med bosetting i nærliggende byer og større tettsteder ønsker Gildeskål å kunne tilby de som ønsker å bosette seg i distriktet et utvalg av gode og attraktive tomter.

De fleste kommunene i Nordland har stor grad av spredt boligbebyggelse; slik er det også i

Gildeskål. Kommunen prøver å tilrettelegge for spredt boligbygging i de fleste av bygdene

der det bor folk i dag og hvor det er ønskelig å styrke bosettingen. Det betyr at det i kommuneplanens arealdel er lagt ut flere områder for boligbygging enn det strengt tatt er behov for. Det er en stor investering å bygge hus i dag og vi erfarer at det bygges svært få nye hus. Det innebærer at selv om vi har lagt ut mange områder for spredt bygging, vil det i realiteten bli bygd et fåtall boliger, men vi ønsker den fleksibiliteten. Det oppleves positivt for folk at kommunen åpner for spredt boligbygging mange steder, og at det å bygge hus ikke må være en dispensasjonssak. Dispensasjon er negativt ladet. Bygging av nye boliger er sterkt ønskelig og helt nødvendig for at kommunen fortsatt skal være levedyktig.

I vurderingen av områder for utbygging, blir nasjonale interesser vurdert og områdene konsekvensutredet. Det må derfor være mulig å legge til rette for noe mer bebyggelse enn det som er behovet på et gitt tidspunkt. Dette har vi ved flere anledninger prøvd å målbære ovenfor regionale og statlige etater, men det er vanskelig å få gehør for slike lokale behov.

I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel blir det foretatt planvask; det vil si at områder som gjennom flere planperioder ikke er bygget ut, tas ut av planen. Også områder som er i konflikt med viktige nasjonale interesser tas ut når kommuneplanen blir revidert.

Delmål 3.1.2: I Nordland vil vi ivareta lokale kvaliteter og bruke de som grunnlag for stedsutviklingen

Strategi: Besøksforvaltning

Her mener vi strategi ikke helt henger sammen med delmålet. Det er mye fokus på reiseliv og besøksforvaltning. Dette er et viktig tema, men her kan en med fordel løfte frem andre strategier/virkemidler.

Hovedmål 3.2: Nordland har robuste og tilpasningsdyktige samfunn, med en bærekraftig verdiskaping

Vi savner her et delmål som har i seg verdiskaping-dimensjonen.

I forslag til plan heter det: Det skal sikres et variert og tilpasningsdyktig næringsliv som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser. Næringslivets behov skal hensyntas i planleggingen.

Til dette hovedmålet er det følgende strategi: Sikre tilgang til viktige friluftsområder.

Her mener vi strategi med påfølgende tiltak ikke henger sammen med hovedmålet. I distriktskommunene er det rikelig med tilgang til friluftsområder, dette er også et tema som en lokalt er opptatt av å ivareta.

Et eksempel på at delmål, strategi og tiltak henger sammen, er delmål 3.2.2: I Nordland vil vi ha et sikkert og robust kraftsystem.

Hovedmål 3.3: I Nordland vil vi ivareta landbrukets produksjonsarealer Det bør tas med at landbruket også er viktig i en beredskapssammenheng; ikke bare som matprodusenter, men også som innehavere av maskiner og utstyr som kan bli viktige ved ulykker og uønskede hendelser.

Den eneste strategien som er satt opp er å øke kunnskapen om landbrukets produksjonsarealer. Den beste måten å ivareta produksjonsarealene på er gjennom bruk. Utfordringen i mange bygder er at ingen driver landbruk lenger og arealer blir liggende unytta; både slåttemark og beitearealer.

Her bør det være en strategi for å bevare jordbruket i kommunene, med fokus på virkemidler og rekruttering. Hovedmål 3.4: I Nordland vil vi sikre at bruken av naturen ivaretar naturens egenverdi

Også her henger strategi og tiltak sammen på en god måte.

Delmål 3.4.1: i Nordland vil vi ivareta reindriftens naturgrunnlag

Det er positivt at en har som tiltak å kartlegge samlet belastning for reindriften. Dette er kunnskap kommunen har etterspurt og som går på tvers av kommunegrensene.

Hovedmål 3.6: Nordland har en helhetlig forvaltning av kystsonen

Her savner vi en strategi som omfatter fremtidens sjømatproduksjon. Dette er en svært viktig næring med stor verdiskaping og som skaper mange arbeidsplasser. Her er også interessekonflikter.

Et tiltak bør være å få et kunnskapsgrunnlag som sier noe om samlet belastning av næringen på tvers av kommunegrenser. Kommunene vil da ha et bedre grunnlag for å vurdere nye lokaliteter for oppdrett ut fra en vurdering av bl.a. vannmiljø og konsekvensene for fiskebestandene og andre arter som lever i sjøen.

Delmål 3.6.1 I Nordland vil vi sikre verdier og interesser i strandsonen og delmål 3.6.2: I Nordland vil vi sikre at sjø og land sees i sammenheng

Mye av bebyggelsen i Gildeskål kommune (som i mange kystkommuner) ligger innenfor 100- metersbeltet langs sjø. En del dispensasjoner innenfor strandsonen omhandler tiltak på eksisterende bebyggelse og naust, og vi mener at kunnskapsgrunnlaget/antall dispensasjoner i strandsonen kan gi et noe feilaktig blide av at strandsonen bygges ned. Det gjøres grundige vurderinger i dispensasjonssaker i tråd med vilkårene i loven, og det gis (som regel) ikke dispensasjon i områder som vurderes å ha andre nasjonale, regionale eller lokale interesser knyttet til bl.a. jordvern, friluftsliv, naturmangfold etc.

Naust må nødvendigvis ligge innenfor 100-metersbeltet, og selv om det er et mål at naustrområder skal avklares i overordnet plan, så er det ikke alltid vi «treffer» og vi blir bedre for hver revisjon. Båtliv (utfart og fiske) og naust er en viktig del av kystkulturen og friluftslivstradisjonen i kommunen, og en del saker i strandsonen handler om bygging av naust.

Vi mener loven er tydelig på byggeforbud i strandsonen, og ser ikke helt nødvendigheten av de presiseringene som er gjort i planen.

Arealpolitiske retningslinjer

Avvik fra arealpolitiske retningslinjer kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer og enkeltsaker, og det er derfor viktig å gi en tilbakemelding på disse.

Flere retningslinjer vurderes som gode og relevante. Vi har merknader til følgende retningslinjer:

6: Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord skal unngås

Jordvernet er betydelig styrket de siste årene, med mål om å få ned tallene for omdisponering av jord både nasjonalt og regionalt. Også kommunen er opptatt av jordvern, og fører en streng praksis når det gjelder å tillate bygging på jordbruksarealer. Når det er sagt må det også påpekes at ikke all jord er like verdifull. Det er mange små arealer som ligger unytta av ulike årsaker. Dagens drift med stort utstyr medfører blant annet at mindre arealer ikke lar seg høste rasjonelt og ofte blir liggende uhøstet. Det er også eksempel på mindre arealer som ligger mellom eksisterende bebyggelse og hvor det ligger godt til rette for å fortette bebyggelsen.

Å ha en retningslinje hvor det står at omdisponering av jord skal unngås anses å ha liten verdi. Jordvernet er strengt i dag og en slik retningslinje er ikke til nytte for

kommunene. Det vil dukke opp enkeltsaker hvor det er fornuftig å tillate omdisponering; da

sett opp mot andre formål og sett opp mot verdien og beliggenheten av det aktuelle arealet.

10: Grøntområder, parker, gang- og sykkeltraseer og turdrag skal ivaretas

Her fremgår at bl.a. gang- og sykkelveier skal prioriteres. Mye av boligbebyggelsen i Gildeskål kommune ligger langs fylkesvei, bl.a. på Inndyr. Kommunen har vedtatt en reguleringsplan for gang- og sykkelvei gjennom Inndyr sentrum (langs fv. 838). Vi håper at arealpolitiske retningslinjer følges opp gjennom å prioritere utbygging av gang- og sykkelveinett i regional transportplan.

11: Viktige lokale og regionale friluftsområder skal ivaretas

Vi ser her behovet for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.

12: Utbygging av boliger og fritidsboliger skal skje med bakgrunn i dokumenterte behov i kommuneplanens arealdel

Vi stiller spørsmål ved hva det vil si at kommunene må dokumentere et behov. Vi viser her til vår kommentar ovenfor, om boligbehovsanalyse.

Når det gjelder fritidsboliger kan det stilles spørsmål med hvordan dette behovet skal utredes. Hyttebygging kan bidra til lokal verdiskaping og gi kommunen inntekter i form av skatter og avgifter, men kan samtidig gi irreversible inngrep i natur og landskap, få konsekvenser for natur, friluftsliv og andre arealinteresser.

Sett i et bærekraftperspektiv bør det kanskje gjøres en vurdering av hvor mye fritidsbebyggelse som skal tillates.

15: Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg ferdsel og trafikksikker adkomst til lek og annen aktivitet

Det vises her til vår kommentar under retningslinje 10.

19: Naturmangfold og økosystemtjenester skal bevares

Dette ivaretas gjennom naturmangfoldloven. Det er behov for mer kunnskap i kommunene om hvordan synliggjøre verdi og funksjon av økosystemtjenestene.

21: Ny arealbruk og tiltak skal sikres mot naturfare

Det etterlyses fleksibilitet i planverket. I kommuneplanens arealdel legges det hensynssoner på aktsomhetsområder for skred, ras og flom. Kommuneplanens areadel er en statisk plan som må revideres dersom det gjøres endringer. I Gildeskål kommune ønsker vi et system der vi kan friskmelde områder innenfor en planperiode, og det bør være en metode for å vise endringer i plankartet selv om selve planen i sin helhet ikke er revidert. 23: Planer som tilrettelegger for akvakultur, skal sikre næringens behov for tilstrekkelige egnede arealer

Se vår kommentar ovenfor om behov for mer kunnskap om samlede konsekvenser av sjømatnæringen – på tvers av kommunegrenser.

25: Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område

Se vår kommentar om strandsone ovenfor.

Revisjon av kommuneplanens arealdel er en omfattende prosess som krever tid og ressurser. Vi er en stor kommune og må behandle en del saker som dispensasjoner mellom hver kommuneplanrevisjon. Det gjøres, som nevnt ovenfor, en grundig vurdering i hver enkelt sak.

29: Drikkevannskildene med tilsigsområde skal beskyttes for dagens og framtidas behov

Vi stiller spørsmål ved om det ut fra et beredskapsperspektiv (fare for sabotasje) er formålstjenlig å vise drikkevannskilder i kommuneplankartet.

34: Hensynet til lokale bestander av viltarter, anadrom fisk og innlandsfisk, samt deres leveområder skal ivaretas

Dette punktet viser hvor viktig det er med oppdatert kunnskapsgrunnlag på tvers av kommunegrenser.

Annet:

Med de demografiske utfordringene vi har i Nordland, savner vi et mål, strategi(er) og tiltak som går på det å legge til rette for gode bo- og arbeidsregioner. Det vil si at en skal kunne bo på bygda og jobbe i byen (og visa versa). For å opprettholde bosetting i distriktskommuner er det viktig å legge til rette for boligbygging også utenfor by- og tettsteder.

Vi erfarer at det er vanskelig å legge til rette for attraktive nye boligtomter i landbruksbygder på grunn av strenge restriksjoner knyttet til jordvern, strandsone, naturfare og reindrift. Samtidig er det lite fokus på utfordringer knyttet til nedlegging av gårdsbruk og gjengroing.

For å ha gode bo- og arbeidsregioner må det også være et større fokus på samferdsel og kommunikasjon.